Prøve på en sistemann

[SUPERMIRI]

Så herlig med oppdatering, og enda mer herlig med stigende HCG! Hurra! ❤️ Håper du nyter ferien 😃 

[Amatariel]

5+4

En kjapp oppdatering her fra meg på farten. Det går fortsatt bra!! Så det er en lettelse. Må si at hver gang jeg går på toalettet så får jeg en klump i magen i noen sekunder før jeg oppdager at det faktisk ikke er noe blod der. Nå er neste mål og komme seg over torsdagen som også er et tidspunkt jeg har opplevd SA på før. 

Jeg rakk jo å få utskrevet progesteron (cyclogest) rett før jeg dro på ferie. Men oppdaget raskt at en pakke jammen ikke innholdt mange doser, spesielt når jeg skal ta både morgen og kveld. Jeg måtte ringe Medicus for å spørre hvor lenge jeg skal ta dette og svaret var til sv.uke 10. I tillegg er det jo ingen apotek som har denne inne, så må bestilles. Jeg ble nødt til å gjøre litt reseach om hvor jeg var når... Er jo på bilferie og overnatter ingen steder mer enn én natt, så litt utfordring ble det! Men jeg var flink og klarte å ringe et apotek, få dem til å bestille slik at jeg kunne hente det på et sted jeg hadde beregnet å være den dagen 😅 og det uten at reisefølget fattet noe mistanke, hehe. Så litt jobb har det vært (men veeldig takknemlig for at det ikke er EL-testing jeg må holde på med). 

Noe annet cyclogest er, er GRIS. Så er litt kjedelig å holde på med... Bruker jo truseinnlegg, men cyclogesten gjør at det løsner lett! Bah. Her om dagen opplevde jeg faktisk at det var borte (!) litt sånn lettere panikk, men fant det heldigvis langt ned ved foten i buksa 🙈🤣 herregud er det mulig. Hadde bare vært -litt- flaut om det plutselig kom ut og frem blant folk! Så jepp, dette oppsummerer greit mine dager for tiden. Håper alle har en bra sommer! 

[Amatariel]

6+0

I dag tok jeg den siste g-testen jeg har planlagt å ta dette svangerskapet, som er den jeg håpet skulle gi meg svar på at hcg fortsatt øker. Og det gjør det!!

Såå lettet. Dette er jo helt klart det skumleste steget med tanke på SA. I går var samme lengde som jeg opplevde min andre SA på, og med dagens test som viste meg det jeg ville så klarer jeg å slippe skuldrene litt opp. Nå er jeg faktisk ikke så redd for akkurat SA lenger... (bare mange andre ting 🙄)

[Juss-jenta]

Så utrolig kjekt å se at HCG stiger! 💛 Nyt tiden fremover! 

[SUPERMIRI]

Hurraa🤩 Håper ferien nytes og at det har gått fint foreløpig! 

[Noldi]

Ååå❤️ Gratulerer så mye😍

[Amatariel]

Da har jeg opprettet svangerskapsdagbok! Blir kjempeglad om noen har lyst å følge meg videre der. Jeg er fortsatt uendelig takknemlig og overrasket over at denne prøvedagboken ble så kort som den ble. Jeg krysser fingrene hardt for at jeg ikke trenger å komme tilbake hit.

[Amatariel]

CD1

Da kom jeg tilbake hit. Noe jeg virkelig virkelig hadde håpet jeg skulle slippe. Men med tre aborter bak meg så visste jeg jo at det kunne være en sjanse for det, og det stemte. Den fjerde er med i bagasjen, som atter går inn i statistikken som veldig uflaks.

Jeg angrer ikke på at jeg kastet meg ut i svangerskapslivet. Jeg syns det er viktig å nyte det fra dag èn, lage svangerskapsdagbok, melde meg inn i terminklubb på Facebook osv. Jeg løper ikke ut for å kjøpe babyutstyr, men joiner andre nygravide i HÅP om at dette svangerskapet skal gå bra. Så er det selvfølgelig en enormt nedtur når det ikke gjør det. Melde meg ut av klubben igjen, avslutte dagboken osv. Men det er så viktig å ha håp og troen. Selv om det blir knust. Men en dag så går det. Denne gangen var det bare atter igjen uflaks. Og så helt sykt at det som faktisk gikk galt var det jeg var redd for - for ingen grunn! 😳 Altså - jeg hadde en liten stemme helt fra starten av som sa at det var MA jeg skulle være redd for nå. Helt merkelig, for det hadde jeg jo aldri opplevd før. Er vel mer naturlig å være redd ting man har vært igjennom før?? Men helt irrasjonelt så var det noe nytt jeg var redd for. Trodde egentlig ikke det skulle skje, men var denne lille stemmen da... som mente at jeg skulle få oppleve "alt". Så ble helt satt ut da jeg faktisk fikk påvist MA tidlig denne uken, da jeg faktisk skulle vært 9+3. Livet er uberegnelig...

I dag har jeg vært på sykehuset og fått bekreftet av livmoren er tom. Gynekologen bare rensket litt opp i livmorhalsen der det satt igjen litt rester. Mulig det andre kom ut på onsdag, men jeg velger likevel å se meg selv som på syklus dag 1 i dag. En helt ny start. Det er slik det føles. Og jeg er klar!

Håpet nå er at alt går tilbake til normalt så raskt og greit som mulig. Da tenker jeg på at blødningen ikke varer eviglang tid, og at hcg forsvinner. Jeg skal teste jevnlig for å sjekke det. Det er vanskelig å vite hva jeg kan forvente. Mine tidligere erfaringer er litt langt unna denne svangerskapslengden. Jeg har opplevd SA i uke 5 og 6, og begge de var jo så tidlige at hcg var borte bare etter få dager. Mens etter aborten i uke 14 hadde jeg svak g-test i hele 30 dager etterpå.

Jeg er veldig innstilt på å få tak i den første eggløsningen som er mulig! Her er det ikke noe å vente på. Men er innstilt på at det kan bli noe vanskelig. For det første er det ikke så enkelt å EL-teste dersom hcg skal henge igjen en stund. EL-tester slår som kjent ut på hcg... om det er nok mengde av det. Derfor blir disse testene interessante fremover. Men om jeg får f.eks svak g-test om to uker, men EL-testen er negativ så går det heldigvis bra. Da vil jeg kunne stole på en positiv EL-test når den tid kommer. Noe som også er helt i det blå her. Min syklus var jo ikke stabil før denne aborten... I pp1 var den på 38 dager og i pp2 bare 29 dager. Så når EL kommer denne gangen må gudene vite... Men etter den verste blødningen gir seg så er planen å ha temmelig jevnlig sex da, så bør treffe EL uavhengig om jeg klarer å kartlegge den eller ikke.

Er klar over at flere anbefaler å vente èn mens etter abort før prøving, men det er veldig uaktuelt her. Har fått bekreftet fra spesialistgynekolog at dette bare er en generell anbefaling de har sagt i alle år, og som egentlig bare går på kvinnens psyke. At de mener det er greit at vi kommer oss litt før vi prøver igjen. Men fysisk skal det ikke være et problem. For min psyke er det viktig å bli gravid så raskt som mulig igjen, så da kaster jeg ikke bort en syklus, iallefall ikke hvis jeg skal ha lange og ustabile. Om det er slik at slimhinnen i livmoren ikke er klar for å bli gravid igjen, så vil den ikke bli det. Men da får det heller bare bli en uvelykket pp. Det føles bedre å ha fått muligheten til å prøve. Jeg skal gjøre det jeg kan, og bruker babyklister igjen - som styrer slimhinnen.

Jeg vet det er en filleting i det store og hele, men jeg ønsket meg jo veldig en vårbaby. Og når jeg var SÅ nær til å faktisk få det så føles det veldig sårt. Men nå blir det ingen marsbaby, men det som er så utrolig irriterende er at jeg har brukt to måneder på å være gravid og tiden har bare gått da. Så vips er håpet ute for både april og maibaby også. Dèt er irriterende det! Så jeg føler bare tiden flyyyr i fra meg nå, og da blir jeg naturlig nok ekstra opptatt på at jeg må bli gravid igjen raskt. Fallhøyden min er stor også. For jeg klarte å bli gravid på første EL etter begge SA'ene mine!! Det er bare helt utrolig, så det blir jo til at jeg håååper nå også. Selv om dette var MA. Og som kanskje egentlig bør sammenlignes med senaborten (?). Det er isåfall en skremmende tanke, for etter den klarte jeg ikke å bli gravid før det hadde gått 8 måneder. Og da var jeg nazi og kartla EL så godt jeg bare kunne. Gjorde og prøvde alt. Håper virkelig det ikke går så lang tid nå. Håper håper HÅPER jeg er gravid (og helst med bekreftet levedyktighet) før utgangen av dette året 2020.

[Snurrepurre]

Ble noen tårer her. ❤️ så grusomt at dere skulle oppleve dette. Noen får virkelig alt. Sender en god klem! 

[Juss-jenta]

Du er så utrolig reflektert og tøff, og jeg lærer mye av deg! Jeg håper så inderlig at en liten spire setter seg godt fast allerede denne syklusen, og at du dermed ender opp med en herlig tidlig-sommerbaby ❤️ Jeg tenker mye på deg om dagen, og jeg heier virkelig på deg!

[Amatariel]

Tusen takk dere! Betyr mye at dere henger med meg over hit igjen og forhåpentligvis hele veien til en ny liten spire ♥

 

[Love90]

Fikk tårer i øyne av å lese din situasjon og det diktet du skrev på den andre dagboken din😢 nå har du virkelig hatt nok av SA og nå også en MA. Det er så urettferdig! Håper du kommer deg igjen og har et gått mot til å begynne med prøvingen igjen! Krysset alle fingrer og tær for deg fremover❤️ Du så støttende og virker som en så god og varm person! Klemmer til deg

[Hopptimisten]

Jeg opplevde også at gyn sa det var tomt for rester og hun dro ut set siste som var sa hun, men jeg opplevde at det var mer rester som kom ut også etter jeg hadde vært der 🙈 Håper du slipper det!

Håper virkelig den sitter raskt for deg igjen! 🤞🏼❤️ Etter min siste abort prøvde jeg så og si alle triks i boka (akupunktur, grapefruktjuice før el, ananas etter el, slimløsende hostesaft før, under og etter el, og babyklister etter el) og den satt  nå på andre syklus etter aborten (første forsøk med alle disse tingene😂😅) 

Jeg slet mye med hodepine etter min siste abort, og hadde hørt om at folk brukte akupunktur for å bli gravide og for å støtte opp under graviditeten dersom man har opplevd flere aborter så jeg bestemte meg for å prøve det! Booket time før blødningen min etter aborten hadde stoppet, og dette hjalp meg faktisk å få ut flere rester fordi blødningen startet opp igjen etter jeg hadde vært der frem til alt var ute. Samtidig har det hjulpet på det stresset jeg har hatt rundt situasjonen og for hodepinen. Vanskelig å si om det var det som hjalp meg å bli gravid så fort igjen, men jeg føler allikevel det har vært deilig å bare føle at jeg gjør noe for å prøve samtidig som det har vært ganske avslappende for meg. 

Vet ikke om du har fått noe denne gangen som var, men etter mine tre aborter spurte jeg gynekologen om jeg kunne få progesteronstøtte (Lutinus) og det har jeg fått denne gangen. Vet jo ikke om det hjelper, men er verdt er forsøk ☺️🤞🏼

Endret 15. august 2020 av Hopptimisten

[Amatariel]

CD4

Etter å ha tenkt litt på syklusforløpet mitt så tror jeg det blir mest riktig å sette meg på dag 4 i dag, for det var tross alt på onsdag jeg hadde den første blødningen, og da gynekologen mente alt kom ut (forstår det fortsatt ikke, men). 

Takk for at du deler din historie @Hopptimisten Hjelper å høre andres historier, selv om jeg jo nå har forstått at ting kan være ganske ulikt. Håper jeg slipper å få ut flere rester, selv om jeg ikke blir overrasket om det gjør det. Kan ikke forstå at det skal være så lite blod..!? Disse fire dagene har vært som en helt normal mensen for meg egentlig. Medium blødning.

Jeg har vært borti mye forskjellig på alle mine prøveår gitt. Vet ikke om det er noe jeg ikke har prøvd av kjerringråd, homeopati osv.  Brukte lengst tid på nr. 2, der slet jeg med å bli gravid. Gikk mye til akupunktur for å få syklusen på rett kjøl bl.a. Med nr. 3 slet jeg med å holde på graviditeten, for før henne hadde jeg tre aborter. Så da ble det heldigvis litt medisinsk hjelp. Jeg mistenkte jeg hadde kort lutealfase og at SA'ene mine oppsto av for lite progresteron. Så jeg ba om det da jeg ble gravid for fjerde gang på ett år. Fikk crinone da, og det svangerskapet holdt jo løpet ut! Derfor var jeg veldig raskt i sommer å be om progresteron når jeg nå ble gravid igjen... har gått på cyclogest. Heeele sommeren. Som jeg egentlig syns var litt pes, så var så deilig nå som jeg straks skulle slutte på den 😔 Så ekstra skuffende at ikke svangerskapet holdt når jeg gjorde alt jeg kunne med medisiner og alt.

Nå har jeg blitt gravid så mange ganger med regimet jeg følger at jeg tror jeg skal fortsette på samme måte. Abortene har jo bare vært uflaks. Så planen fremover er å være nazi på metforminen, ta vitamin B6, babyklister, kartlegge EL, masse sex og skulle jeg få positiv test så rett på progresteronstøtte.

[Hopptimisten]

Uff, du har vært igjennom så mye og du er så sterk! Tøft av deg å dele historien din! Masse lykke til, håper du blir raskt gravid igjen og at ting faller på plass igjen! Krysser fingre og tær for deg!🥰🤞🏼
 

[Amatariel]

4 timer siden, Hopptimisten skrev:

jeg opplevde at det var mer rester som kom ut også etter jeg hadde vært der

Opplevde du at g-testen var positiv lenge etter aborten? Husker du hvor lenge? 

[Hopptimisten]

11 minutter siden, Amatariel skrev:

Opplevde du at g-testen var positiv lenge etter aborten? Husker du hvor lenge? 

Den siste gangen nå var det ikke så lenge, hadde vel svak positiv frem til ca 3 uker etterpå.😊 Fikk beskjed om å ringe til sykehuset hvis den fortsatt bar positiv etter 4 uker for å sjekke etter rester. 

Du er hvertfall heldig som slapp unna med lite smerter under din MA/SA. Min var veeeldig smertefull i flere dager😖😅 Jeg fikk også konstanterer MA ved ultralyd 8+4 startet å blø da jeg var 9+0.😥 Vet så godt hvordan du har det nå, det er helt forferdelig å oppleve det så mange ganger!😥

[Amatariel]

1 time siden, Hopptimisten skrev:

Du er hvertfall heldig som slapp unna med lite smerter under din MA/SA. Min var veeeldig smertefull i flere dager😖😅 Jeg fikk også konstanterer MA ved ultralyd 8+4 startet å blø da jeg var 9+0.😥 Vet så godt hvordan du har det nå, det

Veldig glad de verste fysiske smertene uteble ja. Ble bare noen timer på onsdag. Og helt fryktelig å oppleve dette mange ganger... Unner ikke min verste fiende det. Håper jeg aldri ALDRI må igjennom en MA igjen. Eller annen abort for den saks skyld. Alle er fæle på sine måter... SA syns jeg var sjokk for plutselig bare var det blod der. Tidlig og naturlig, men fælt likevel. Å få vite at den lille var livløs når man så gjerne ville se det motsatte (MA) for å senke skuldrene... Fryktelig. Men senaborten var selvfølgelig den verste. Var på en fin UL i uke 9. Og hørte hjertelyden via doppler på legekontroll i uke 13. Så UL bare to dager senere og det første jeg ser er en aktiv krabat som sparker og vinker. Alt virket så bra. Så kommer beskjeden om organer som ikke fungerer, helt ut av det blå 😢 Den tiden var grusom. Surrealistisk. 

[Hopptimisten]

49 minutter siden, Amatariel skrev:

Veldig glad de verste fysiske smertene uteble ja. Ble bare noen timer på onsdag. Og helt fryktelig å oppleve dette mange ganger... Unner ikke min verste fiende det. Håper jeg aldri ALDRI må igjennom en MA igjen. Eller annen abort for den saks skyld. Alle er fæle på sine måter... SA syns jeg var sjokk for plutselig bare var det blod der. Tidlig og naturlig, men fælt likevel. Å få vite at den lille var livløs når man så gjerne ville se det motsatte (MA) for å senke skuldrene... Fryktelig. Men senaborten var selvfølgelig den verste. Var på en fin UL i uke 9. Og hørte hjertelyden via doppler på legekontroll i uke 13. Så UL bare to dager senere og det første jeg ser er en aktiv krabat som sparker og vinker. Alt virket så bra. Så kommer beskjeden om organer som ikke fungerer, helt ut av det blå 😢 Den tiden var grusom. Surrealistisk. 

Uff, kan ikke engang tenke meg hvor jævlig det var å oppleve en senabort! Kan vel sånn sett se på meg selv som "heldig" som kun har opplevd det før uke 12.
MA for meg også var helt forferdelig! Vi trodde vi bare skulle inn på ultralyd i uke 11 for å få satt termindatoen, men ultralyden viste en tom fostersekk💔 Totalt uforberedt! På mange måter var det den værste opplevelsen, selvom jeg har mistet lott mer håp etter hver gang om at det ordner seg til slutt😥

Endret 15. august 2020 av Hopptimisten

[Amatariel]

3 minutter siden, Hopptimisten skrev:

selvom jeg har mistet lott mer håp etter hver gang om at det ordner seg til slutt😥

Det VIL ordne seg til slutt - for deg også! Det er jeg helt sikker på! Mamma skal du bli 😊 For noen er det bare noen ekstra hindere vi må igjennom... Har du fått fastsatt en dato for tidlig UL å se frem til? Vet selv at slike ting kan hjelpe på i en nervepirrende og nervøs tid...