Gå til innhold

Bonusbarn og samvær


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Dere har 5 barn tilsammen, og i en vanlig familie som ikke er skilt, er det ikke vanlig å ha barnefri! Jeg synes det er bra at du har en mann som har åpent for barna sine, og ikke er opphengt i barnefri! Hvorfor bo sammen når barnefri er så viktig? Dere hadde kanskje hatt det enda bedre med delt bosted. Da hadde barna deres fått mer alenetid med hver forelder også. De ønsker også kanskje litt alenetid, uten steforeldre og stesøsken hele tiden rundt seg ;)

Anonymkode: 843e1...392

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

On 2/13/2020 at 10:49 AM, AnonymBruker said:

Det er slik man får et forhold til å fungere. Par med felles barn har gjerne hatt tid til å bli kjent å være kjærester før de fikk barn. De som møtes senere har ikke samme mulighet, men det betyr ikke at behovet ikke er der. Å bo sammen med særkullsbarn er langt mer krevende enn å bare bo med biologiske barn, og da trenger man tid til å pleie forholdet for å få det til å fungere. Ikke alle ønsker å leve alene til barna flytter ut. 

Anonymkode: 7d7e5...64f

Nei, men da burde man tenkt på det før, dette går utover barna og det kan det ikke gjøre. De får tilpasse seg. Å finne kjærligheten second time around der begge eller en av de har barn, gjør at man på date på en annen måte. Sånn er livet. Da er det bedre å date og bo hver for seg til man er klar for en hverdag med egne og dine barn. Det er vel ikke hastverk for å flytte sammen.

Anonymkode: fb26f...073

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 2/13/2020 at 11:14 AM, AnonymBruker said:

Det handler ikke om alenetid, eller kosetid. Men at man har aleneansvar for ett eller flere barn, og at det ansvaret er 24/7 når barna er hjemme. Når man er gift avklarer man og deler slik at man noen ganger slipper ansvaret. Du kan sove ut noen morgener, ta en dusj uten hjertet i halsen, o.s.v. Når man er alene er man på alerten fra de kommer, til de drar. Natt og dag. Man blir sliten. Når man har en annen forelder som virker, er det godt å ha litt tid for å hente seg inn uten unger.

Jeg skjønner at det virker superluksuriøst for samboende foreldre å ha "barnefri". Men dere ser ikke at dere har mer pusterom, selv om barna er hjemme hele tiden: Og hvor sykt travelt det kan være å være helt alene om det ansvaret som barn faktisk er hele tiden.

Anonymkode: affaa...171

 Dette blir bare å skape problemer. Uansett hvordan du vrir og vender på det så kan hun få noen dager «barnefri» i løpet av en uke, og at hans barn da kommer trenger ikke bety at hun må være med dem hele tiden. Slutt å skape problemer som ikke er der og innfinn dere med at går dere fra mannen/blir dumpet, og så finner ny mann, ja da er det annerledes på godt og vondt. Sånn er livet. Aldri la det gå utover barna!

Anonymkode: fb26f...073

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke en løsning å flytte hver for dere igjen da? For kommer du mellom en far og hans barn så ender det nok ikke i din favør. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden en del i tråden gir uttrykk for at de ikke skjønner at det kan være vanskelig å oppleve at man er i veien eller ikke er ønsket hjemme, hva med et lite tankeeksperiment?

Hva hvis det var sånn at mannen din gjerne ville vite om du skulle være hjemme i stedet for det du hadde planlagt - ikke bare for å vite hva han kommer hjem til, men for å kunne si «Nei, det passer ikke, i kveld skal jeg være alene. Du må dra på det du hadde tenkt likevel». Hadde du syntes det var sårende? 

Anonymkode: 063a6...6a9

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Ikea17 skrev:

Lov til? Det er ikke jeg som har valgt det slik. Les deg opp på tråden før du kommenterer.

Jeg har det. Du har dine barn mer fordi du enten ikke vil dele omsorgen eller du har barn med en kip fyr. Mannen din vil være tilgjengelig for sine barn men det passer ikke deg. 

Anonymkode: 41d9b...2eb

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså, når du har valgt å innlede et forhold og samboerskap til en mann som har barn fra før, så må du også for pokker hjelpe til med barna hans når de er til stede. Virker som om det er mange som ikke forstår dette: Flytter man sammen et menneske med barn, så forventes det faktisk at man hjelper til med disse barna. Det er en grunn til at det kalles "bonusmamma" og "bonusbarn"

Anonymkode: c43a4...be7

Jeg skal så absolutt ikke avlyse mine planer fordi far og barn avtaler ting som innebærer meg uten min involvering. Punktum!

Anonymkode: 749ed...5b9

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12.2.2020 den 21.08, Brunello skrev:

Hvordan tror du vi som ikke er skilt har det? 

Det er ikke sammenlignbart. Du som foreldrene til barna som er der hele tiden kan du bestemme over, TS har tydeligvis lite hun skal ha sagt i situasjonen. Når barna bestemmer at de ikke vil bruke kjellerstuen så sier det vel seg selv at det er vanskelig for TS å aldri ha noe tid for seg selv. De fleste av oss som bor sammen med barnefar kan fint sende barna ned i kjellerstuen osv for å ha litt voksentid uten at noen hever på øyenbrynet av det. Det handler ikke om at barna ikke har to hjem men at når ting skjer som ikke er planlagt så er det faktisk helt å forvente av ett voksent menneske at han klarer å gi samboeren sin beskjed. Er det i tillegg forventet at du tar deg av det praktiske med barna hans?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal så absolutt ikke avlyse mine planer fordi far og barn avtaler ting som innebærer meg uten min involvering. Punktum!

Anonymkode: 749ed...5b9

Helt enig. Denne egoistiske mannen må forstå at du også trenger stabilitet! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker mine bonusbarn, men når de er her uten at mine er her gjør jeg mye alenegreier "for å ikke henge over far og barn hele tiden". Jeg elsker å kunne bruke hele kvelden på en lang tur, en tur på treningssenteret eller å besøke noen uten å tenke at jeg skulle vært hjemme med mannen. Jeg er mye sammen med mann og barn også altså, og eldstejenta på 17 er ofte med meg både på fjellturer og på treningssenteret, og minste på 6 tar jeg i svømmehallen så hun kan lære å svømme. Dette helst når mine er her, mannen gjør greier med mine barn i stedet. Det er gull verdt for å få nært forhold til hverandres barn. Mine barn bor her nesten full tid, mannen hadde sine annenhver helg før. Nå har han, med min uttrykte velsignelse, gått opp til 60% og de er her i praksis 80-90%. Det er utrolig nok mindre slitsomt å ha de boende enn å ha de på besøk. 

Anonymkode: c3b09...7bd

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, moroklompen skrev:

Det er ikke sammenlignbart. Du som foreldrene til barna som er der hele tiden kan du bestemme over, TS har tydeligvis lite hun skal ha sagt i situasjonen. Når barna bestemmer at de ikke vil bruke kjellerstuen så sier det vel seg selv at det er vanskelig for TS å aldri ha noe tid for seg selv. De fleste av oss som bor sammen med barnefar kan fint sende barna ned i kjellerstuen osv for å ha litt voksentid uten at noen hever på øyenbrynet av det. Det handler ikke om at barna ikke har to hjem men at når ting skjer som ikke er planlagt så er det faktisk helt å forvente av ett voksent menneske at han klarer å gi samboeren sin beskjed. Er det i tillegg forventet at du tar deg av det praktiske med barna hans?

Selvfølgelig er det sammenlignbart. Det dreier seg om voksne mennesker som bor sammen med barn. Jeg tror heller man må se på hvorfor noen ikke klarer å få det til å fungere. Mitt inntrykk er at de som er sammen om å oppdra barna samt har felles økonomi (uavhengig av om barna er felles), har vesentlig større sjanse for å ha et velfungerende forhold. Selvfølgelig finnes det unntak, men dette er observasjoner fra min bekjentskapskrets.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså, når du har valgt å innlede et forhold og samboerskap til en mann som har barn fra før, så må du også for pokker hjelpe til med barna hans når de er til stede. Virker som om det er mange som ikke forstår dette: Flytter man sammen et menneske med barn, så forventes det faktisk at man hjelper til med disse barna. Det er en grunn til at det kalles "bonusmamma" og "bonusbarn"

Anonymkode: c43a4...be7

Hjelpe til ja. Avlyse egne planer, nei. 

Hvis far har avtalt at hans barn skal komme når han selv ikke kan være tilstede, må han avklare med samboer først. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort fortalt.. du har barn, han har barn.. du har de hele tiden, mens samboer har sine barn skjelden? Når du først har barnefri fra dine egne vil du slappe av og ha «me time» 

samboers barn vil møte pappan sin og ødelegger din «me time» ?

beklager, men barna kommer først. 
hadde du avvist dine barn om de ville besøke deg fordi din samboer vil ha litt «me time»? 
 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, Klott skrev:

Hjelpe til ja. Avlyse egne planer, nei. 

Hvis far har avtalt at hans barn skal komme når han selv ikke kan være tilstede, må han avklare med samboer først. 

Å ha barn vil medføre mage avlyste planer for egen del:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, Brunello skrev:

Å ha barn vil medføre mage avlyste planer for egen del:

Det vil det. Men ikke for stemor/far. Barnet har som regel én mor og én far. Klarer ikke de å ta vare på barnet uten hjelp fra andre, er det noe grunnleggende feil. En mor/far er den som først og fremst skal tilpasse seg barnet sitt. De kan faktisk ikke forvente at andre skal avlyse sine planer fordi barnet kommer. Da må mor/far avlyse sine planer og stille opp. 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt tydelig at de som ikke har vært i denne situasjonen ikke skjønner hvordan det er.. Jeg har levd både i en "vanlig" kjernefamilie og i familie med "dine" og "mine" barn. Det kan ikke sammenlignes.. Det handler om å ha en viss oversikt - når man er stemor/stefar er man i en situasjon der man må være svært forsiktig. Jeg kjenner utrolig mange som er fantastiske ressurser for bonusbarn. De aller fleste må ha noen få dager der det er rom for å ta seg inn. Det handler om det beste for absolutt alle. Barna er da slett ikke uønsket! Det er bare det at om man skal klare å gjennomføre det på BRA måte, så trenger man noen rammer. Og ikke kom med at i dersom man ikke er skilt så bla, bla.. Det er en helt annen setting. Det er et heeelt annet spillerom. Man må kunne avtale disse tingene - i det minste må man få en telefon om at når skjer det og det, slik at du vet om det. Et godt råd er å ikke skille seg, til de som vurderer det;) Jeg valgte ikke å bli skilt, det var partneren min som gikk fra meg. Jeg er også usikker på om det var veldig lurt å faktisk flytte sammen med kjæreste og hans barn.. Kanskje det beste er å bo i nærheten.. Men, det innebærer en presset økonomisk situasjon også, så ikke ideelt for barna det heller. Dette er ingen enkel sak, sånn er det bare. Jeg tror TS prøver å være en god bonusmor, og at det er derfor hun blir litt fortvilet, fordi det er vanskelig å "ta seg sammen" en så stor del av tiden. For det må man ofte. Det er en balansekunst. Man har ikke samme oppdragerrolle, rett og slett. 

Anonymkode: b3b83...9b9

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

8 minutter siden, Klott skrev:

Det vil det. Men ikke for stemor/far. Barnet har som regel én mor og én far. Klarer ikke de å ta vare på barnet uten hjelp fra andre, er det noe grunnleggende feil. En mor/far er den som først og fremst skal tilpasse seg barnet sitt. De kan faktisk ikke forvente at andre skal avlyse sine planer fordi barnet kommer. Da må mor/far avlyse sine planer og stille opp. 

Som nevnt tidligere, tror jeg denne holdningen er fasit for at det ikke vil fungere. Jeg kan ikke fatte at noen voksne vil bo sammen med barn uten å ha ansvar og forpliktelser for barnet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Brunello skrev:

Som nevnt tidligere, tror jeg denne holdningen er fasit for at det ikke vil fungere. Jeg kan ikke fatte at noen voksne vil bo sammen med barn uten å ha ansvar og forpliktelser for barnet.

Ville du avlyst din vennetur fordi bonusbarn kom og skulle være hos dere, bare fordi bonusbarn ville være hos dere.  Far/mor skulle jobbe akkurat de dagene bonusbarn ville være der, men far/mor sa ja. I det andre hjemmet satt den andre forelderen og hadde egentlig ingen planer. Eller mange planer. Det spiller ingen rolle egentlig. Greia er; ville du avlyst en lenge planlagt vennetur for at bonusbarn skulle være hos dere. Husk at far/mor hadde sagt ja uten å avklare med deg. Uten å informere deg. Du fikk bare kastet i fanget at den turen måtte du bare droppe. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Brunello skrev:

Som nevnt tidligere, tror jeg denne holdningen er fasit for at det ikke vil fungere. Jeg kan ikke fatte at noen voksne vil bo sammen med barn uten å ha ansvar og forpliktelser for barnet.

Dette er jeg helt enig i. Og det jeg heller ikke skjønner er at man orker eller vil være i et forhold der den andre har barn man ikke går godt overens med. Hvorfor gidder man å utsette seg for denne tydeligvis enorme belastningen det er å ha kjærestens barn hjemme? Hvilken mann/dame er verdt det?

Og jeg vet hva jeg snakker om, jeg hadde en kjæreste i tre år, og barnet hans og jeg kom godt-ish overens, men det ble aldri bra. Jeg ble aldri komfortabel, han (kjæresten) ble aldri komfortabel, og ungene våre ble aldri komfortable - vi ble aldri nok knyttet til hverandre til at vi kunne fungere som en familie. Så da kunne vi ikke være sammen heller, fordi det gikk utover barna. Når voksne sitter på forum og skriver om hvor tøft det er med stebarn, og spesielt stebarn som ikke ønsker deg velkommen i livet sitt, vel - barna merker at dette er holdningen de voksne har. Selvfølgelig ønsker ikke barna en voksen inn i livet sitt når den voksne åpenbart ikke ønsker de inn i livet sitt. En mann som har en slik holdning til barnet mitt kommer aldri til å få være partneren min igjen, og det er utrolig trist å lese at så mange voksne godtar det for ungene sine. 

Anonymkode: 26327...be1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når voksne sitter på forum og skriver om hvor tøft det er med stebarn, og spesielt stebarn som ikke ønsker deg velkommen i livet sitt, vel - barna merker at dette er holdningen de voksne har. Selvfølgelig ønsker ikke barna en voksen inn i livet sitt når den voksne åpenbart ikke ønsker de inn i livet sitt. En mann som har en slik holdning til barnet mitt kommer aldri til å få være partneren min igjen, og det er utrolig trist å lese at så mange voksne godtar det for ungene sine. 

Anonymkode: 26327...be1

Enig med dette altså. Jeg tror barn merker veldig godt hva slags innstilling de voksne har. Har selv ei bonusdatter som er her ca. 50%, men ofte mer og hun kommer ofte innom uanmeldt fordi hun vil være hos oss eller har ting her som hun vil gjøre. Ser virkelig ikke problemet med det, synes heller det er koselig at hun ønsker å være her sammen med meg og pappaen. 
 

Jeg tror det er viktig at vi som voksne tar en god runde med oss selv før vi går inn i forhold med andre som har barn fra før. Jeg er fullstendig innstilt og inneforstått med at jeg har en like stor oppgave som far når det kommer til både oppdragelse og omsorg, såvel som at bonusbarnet går inn som en post i vår felles økonomi. Selv om jeg ikke er biologisk mor til barnet så er jeg like fullt et forbilde, en oppdrager og en omsorgsperson for henne når hun er her hos oss. Om man ikke hopper i denne rollen med begge bena så tolker ofte barn det som at man ikke bryr seg eller forholdet blir ukomfortabelt. Dette fører igjen til at jeg tror det blir slitsomt å være både voksen og barn i en slik relasjon. Og ja, Bonusdatteren min vet veldig godt at jeg ikke er moren hennes, men hun vet også at jeg synes hun er verdens beste person, at jeg ønsker å gi henne alt godt vi kan og at hun alltid er velkommen her hjemme. Dessverre tror jeg ikke en «mellomting» fungerer. Enten må man anse dem som en helt naturlig og selvsagt del av sin egen «flokk» eller så må man drite i å finne noen med barn fra før. Helt innafor i mitt hode at folk ikke klarer å gi seg hen til en unge som ikke er sin egen, men da får de styre unna de som allerede har egne barn. Jeg vil heller at bonusbarnet skal kunne se tilbake og tenke på oppveksten som fin fordi hun hadde en stemor som genuint brydde seg og var glad i henne, fremfor at jeg skal få alenetid og bruke mine penger på meg selv og katta. 

Anonymkode: 26599...281

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...