Gå til innhold

Bonusbarn og samvær


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg skriver dette innlegget i fortvilelse og håper på konstruktive tilbakemeldinger. Hvis du ikke har bonusbarn selv, så tenker jeg at det er like greit å ikke svare.

Jeg famler i min rolle som bonusmor.  Jeg har to egne barn og tre bonusbarn. Mine barn har jeg hatt fra 80 - 100 % de siste seks årene. Far til barna er svært fraværende og jeg har derfor måttet ta all oppfølging av barna hva gjelder skole, aktiviteter, helse etc. alene. Jeg mestrer dette, men jeg merker at jeg tidvis synes det er krevende. Jeg har en krevende jobb som gjør hverdagen ekstra hektisk.

 På grunn av dette setter jeg ekstra pris på de få dagene jeg har uten barn, da jeg trenger tiden til å hente meg inn etter en hektisk periode. Min samboer og jeg har innordnet oss slik at vi har barnefri de samme dagene. Utfordringen er at min samboer har en tendens til å ha ekstra samvær når barna hans ønsker dette. Han avtaler dette direkte med sine barn uten å involvere meg. Det innebærer at når jeg har innstilt meg på litt alenetid, så er det plutselig tre barn i huset. Jeg har sagt til han at jeg trenger litt tid uten barn i livet mitt også, for å hente meg inn. I stedet for å ta en diskusjon med meg i forkant, ender jeg opp med å komme hjem til huset fullt av barn. Jeg merker at jeg ikke lenger slapper av i eget hjem, for jeg vet aldri hva som venter meg. Jeg synes det er leit at han ikke ser mine behov, og at han ikke viser meg nok respekt til å informere meg om at han kommer til å se bort fra mine ønsker i forkant. Jeg er redd for at dette kommer til å føre til et brudd mellom oss.

Det er kanskje for mye for langt å forvente at andre skal sette seg inn i en slik situasjon. Det er ikke alle som kjenner til gleden av å komme hjem til et tomt hus hvor man kan legge seg på sofaen, spille høy musikk uten å ta hensyn, eller slippe å rydde opp etter andre hele tiden. Jeg er imidlertid en av de som trenger det fra tid til annen, og jeg forstår ikke hvordan jeg skal få det til når vi ikke en gang har en dialog. 

Anonymkode: 7d7e5...64f

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva er begrunnelsen hans for å ikke gi beskjed om at barna hans kommer? Det er jo normal folkeskikk å informere om avtaler som påvirker hverdagen. 

Anonymkode: affaa...171

  • Liker 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her vil jeg si at problemet er at han ikke sier ifra. Dersom du ønsker deg alenetid så burde dere nok ikke flyttet sammen i utgangspunktet. Og dersom dine barn heller ønsker å være hos deg så tvinger du dem til å dra til far for å få egentid? 
 

Har dere mulighet for å evt lage en kjellerstue eller lignende?

Anonymkode: c4495...76d

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sender ikke barna mine bort for å få alenetid. Barna er hos far fordi jeg mener at de trenger å ha både en mamma og en pappa i livet sitt. Da vi flyttet sammen hadde vi begge fokus på å få tid uten barn, og vi samordnet derfor samværsavtalene. Jeg så derfor for meg at jeg skulle få tid uten barn, da det var det han solgte inn. Det at han ikke lenger forholder seg til sin avtale, synes jeg er vanskelig å takle.

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han sier det er så vanskelig å ta opp at han ikke ønsker å snakke om det. Jeg tok det opp i helgen, og da ønsker han ikke å snakke om det. Han sa han ville ta det senere. Mandag dukket barna opp, selv om det ikke er samvær. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Ikea17 skrev:

Han sier det er så vanskelig å ta opp at han ikke ønsker å snakke om det. Jeg tok det opp i helgen, og da ønsker han ikke å snakke om det. Han sa han ville ta det senere. Mandag dukket barna opp, selv om det ikke er samvær. 

Han vet det han gjør spiser av reservebatteriene dine, men han vil ikke snakke om det, han vil fortsette å kjøre deg til utmattelse.

For å spekulere litt vil jeg faktisk tro han allerede hadde avtalt at ungene var hos dere på mandag, og akkurat derfor ville han ikke diskutere noe som helst.

Hvordan skal dette gå om det dukker opp en ny utfordring som han er ansvarlig for? Om han f.eks. mister jobben? Vil han  da "ikke snakke om det" før dere sitter i en økonomisk hengemyr.

Anonymkode: bff52...350

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, AnonymBruker skrev:

. Det er ikke alle som kjenner til gleden av å komme hjem til et tomt hus hvor man kan legge seg på sofaen, spille høy musikk uten å ta hensyn, eller slippe å rydde opp etter andre hele tiden. Jeg er imidlertid en av de som trenger det fra tid til annen, og jeg forstår ikke hvordan jeg skal få det til når vi ikke en gang har en dialog. 

Hvorfor rydder du opp etter hans barn? La de/han rydde selv. Sleng deg på sofaen og se en film. Ikke lag middag. Ta på øretelefoner og lytt til musikk. Gå deg en tur. Stikk til en venninne. Ta deg et bad.

Anonymkode: 1cda5...c60

  • Liker 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du villig å sende bort dinne egne barn for "aleine tid"? Hvor ofte har han dem? Framstår som om dinne er der mest og det er litt urimelig han skal ha mindre tid med sine barn pga deg.

Anonymkode: b5bfe...ddf

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en periode i livet som du bare må akseptere. Barna deres kommer først og sånn skal det være. Du får heller tukte dine barn til å være mer hos sin egen far.

Jeg hadde barna mine helt alene frem til de flyttet hjemmefra. Jeg har også en krevende jobb med mye ansvar. Min alenetid kunne jeg se langt etter da faren til barna var ikke eksisterende, hans eget ønske.

Du må bare bite dette i deg eller flytte ut. 

Anonymkode: c5e78...951

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som bonusmor mener jeg at et hjem for barna er et hjem for barna uansett ”samvær” eller ikke. 

Men problemet her er jo kommunikasjon. Kanskje samboer ikke ønsker å ta diskusjonen med deg, fordi han vet du kommer til å si at du trenger egen tid. Mens han vil ikke si nei til barna sine. Bedre med tilgivelse enn tillatelse??

Snakk med mannen din. Jeg vet ikke va utfallet burde bli, da det ikke virker som du er åpen for at hans barn skal være hos dere utenom ”samvær”, å han ønsker det. 

Hans jobb er å alltid stille opp for barna, så din egentid kommer nok alltid til å bety mindre enn hans barn. Å dette burde man vite når man som voksne mennesker går inn i et forhold med noen som har barn fra før. 

Husk: barna har ikke valgt dette! Aldri glem det 

Anonymkode: 55426...83b

  • Liker 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe vanskelig å forstå at du blir irritert når du har gledet deg til en rolig kveld med film alene, og så kommer hjem til et hus fylt av barn og kaos! Spørsmålet må bli om du kan få din alenetid, til tross for at barna er der? Er det mulig å innrede en loftstue, kjellerstue, eller sofakrok/kosekrok på soverommet? Spille musikk med headset i stedet for? Dra å trene? Spise middag på kafe? Og overlate rot og middagslaging til barna og pappaen, som tross alt ikke har involvert deg i oppgavene?

I utgangspunktet er det jo en god egenskap i ham at han ønsker å være sammen med barna sine, og ha et godt forhold til dem. 

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dævendøtte
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

På grunn av dette setter jeg ekstra pris på de få dagene jeg har uten barn, da jeg trenger tiden til å hente meg inn etter en hektisk periode. Min samboer og jeg har innordnet oss slik at vi har barnefri de samme dagene. Utfordringen er at min samboer har en tendens til å ha ekstra samvær når barna hans ønsker dette.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg lagd meg et fristed i huset eller dratt bort når det blir for mye. Han bør kunne si fra til deg på forhånd, men det går ikke alltid. Og samboeren din må faktisk innfinne seg med at du har barna nesten 100 %, da må du nesten tåle det samme andre veien. 

Sårt punkt, men livet som bonusforelder er ofte litt vanskelig. Selv trekker jeg meg tilbake på soverommet med en god film eller bok når det blir for mye for meg. Men jeg har også en mann som forteller i forkant at ungene kommer utenom avtale. 

Kanskje du griner litt på nesa om han forteller deg når ungene kommer og at han automatisk kvier seg for å si fra først? 

Husk at hans unger er like viktige for ham, som dine er for deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemmet er til for barna og de burde være velkommen uansett når. Hvis det er viktig for deg med egentid så får du kaste ut dine egne barn de dagene han har fri, men det regner jeg med at du ikke kommer til å gjøre. ;) Du ser saken fra din side, men ikke fra han sin. Dere har begge barn og du kan ikke stenge døren bare for hans barn. 

Anonymkode: b4cf4...70d

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Han skjønner at du ikke har lyst til at de skal komme, og derfor sier han ikke i fra. Men det er jo ingen holdbar situasjon.

Han må gi deg beskjed når de kommer. Du må akseptere at de kommer.

Anonymkode: 063a6...6a9

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kommer du nok til å få veldig lite sympati på her på forumet. 

Jeg hadde ikke akseptert at mannen min mente noe om når barnet mitt var hjemme, eller at han surmulte fordi barnet mitt kommer hjem "for tidlig" etter samvær. Men jeg gir selvfølgelig beskjed til mannen min når det skjer, og jeg skjønner at han blir skuffa når det betyr at vi må avlyse planer. For det blir jo jeg også. Men sånn er det faktisk å ha barn, og man er ikke forelder bare på deltid. Ingen er det.

Det vi derimot har gjort i vår familie er å ha en TV på voksensoverommet og full aksept for at vi kan sette oss inn der for å spille eller se på TV, lukke døra og være i fred. 

Anonymkode: 26327...be1

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han må tåle ungene dine, men ikke omvendt? Det er ikke bare for han å si nei til sine egne unger når de vil til pappaen sin. Sånn er det å ha barn. Og sånn skal det være. 
Jeg tenker det må være bedre for deg å bo alene med barna dine, så får du fri når barna dine er borte. 

Anonymkode: 9497e...e0e

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Man er forelder på fulltid, sånn er det bare. Du har barna dine nesten hele tiden, men aksepterer ikke at han har det samme? Skjerp deg. Virkelig.

Anonymkode: 8fe72...1ba

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo ganske kinki, jeg skjønner godt at far sier bare kom til sine egne unger, samtidig skjønner jeg faktisk også godt ditt behov for at det innimellom er tomt hus. Utfordringen høres for meg ut egentlig å være fars manglende ønske om å kommunisere ordentlig med deg - han ber ikke om tillatelse, men derimot om tilgivelse. og det er vel egentlig der skoen trykker, det handler neppe om at barna ikke skal få lov å være i ett av sine hjem.

Og du opplever at du "aldri" får den roen og freden hjemme som du faktisk trenger. Hvor hyggelig er det å måtte sette seg på soverommet for å få fred? Hvor hyggelig er det å ikke kunne være hjemme, men stadig måtte finne på noe ute av huset for å få fred? Jeg skjønner godt at ingen av delene frister. 

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å være tydelig. Jeg har aldri sagt noe på at hans barn kan være hos oss når mine barn er der. Jeg har barna mer fordi far ikke ønsker mer samvær. Problemet er når han legger ekstra samvær til den lille tiden vi egentlig ikke har barn i huset. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...