Bonusbarn og samvær

[Brunello]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Denne tråden bærer preg av mange som uttaler seg uten å ha den villeste anelse om hvor annerledes det er å bo sammen med stebarn og biobarn, og hvor krevende relasjonen til stebarn kan være. Ikke alle stebarn ønsker deg  velkommen inn i livet sitt. Særlig vanskelig er det om barna er i tenårene. Du har begrenset mulighet til å påvirke oppdragelsen, og det er vanskeligere å si fra om det som ikke er greit. Du vil jo ikke være «den onde stemoren». 
 

Min klare oppfordring til alle er derfor; hvis du ikke er eller har vært i samme situasjon, så dropp å komme med innspill. Du aner ikke hva du snakker om før du er der. Det er IKKE det samme å bo sammen med mann og felles barn, og å bo sammen med ny mann uten fellesbarn. Det kan faktisk ikke sammenlignes en gang.

Anonymkode: 7d7e5...64f

Samtidig har de aller fleste kjennskap til situasjonen, da så og si alle kjenner noen som lever slik.

I vår omgangskrets er det ikke veldig mange, men det er en del i bekjentskapskretsen. Skal ikke påstå å være en super menneskekjenner, men jeg ville ha tippet 100% rett dersom jeg skulle ha tippet hvem det fungerer bra for og hvem det ikke fungerer for. Og i alle tilfellene ville jeg ha tatt utgangspunkt i de voksne og ikke barna. Om det fungerer, har nesten utelukkende å gjøre med hvordan de voksne tilnærmet seg det å bli en ny familie.

Endret 13. februar 2020 av Brunello

[AnonymBruker]

Dette er ikke greit gjort av din mann. Hadde min mann gjort om på planer på denne måten, uten å involvere meg hadde jeg blitt rasende og tror det kunne fått meg til å revurdere hele forholdet. Du skal ikke finne deg i dette bare fordi du er bonusmor.

Og disse som snakker om at «barna kommer først» må ta seg en bolle. Barn skal komme først ja, men det er ikke ensbetydende med at de alltid skal få viljen sin i ett og alt. Mange av disse skillsmissebarna er uforskammet bortskjemte og vant til å få alt som de vil. Hvis barna er i skolealder tåler de fint å høre at denne helgen passer ikke for da skal vi ha litt alenetid.

Anonymkode: cb550...488

[AnonymBruker]

Hva er problemet? Mine barn bor her 100% 

Anonymkode: bb8d6...d02

[AnonymBruker]

1 time siden, Brunello skrev:

Det er en veldig kort del av barnas liv man ikke kan gjøre noe uten å få hjertet i halsen ved at de er alene. 
 

Åpner du for at det kunne opplevdes annerledes som du ikke delte ansvaret med noen?

Anonymkode: affaa...171

[Brunello]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åpner du for at det kunne opplevdes annerledes som du ikke delte ansvaret med noen?

Anonymkode: affaa...171

Nei, jeg har aldri hatt problemer med å få gjort daglige gjøremål som å dusje. De fleste som er sammen må også dele ansvaret. Eksempelvis at en er alene med barna om morgenen og en om ettermiddagen. 

[xinnia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke greit gjort av din mann. Hadde min mann gjort om på planer på denne måten, uten å involvere meg hadde jeg blitt rasende og tror det kunne fått meg til å revurdere hele forholdet. Du skal ikke finne deg i dette bare fordi du er bonusmor.

Og disse som snakker om at «barna kommer først» må ta seg en bolle. Barn skal komme først ja, men det er ikke ensbetydende med at de alltid skal få viljen sin i ett og alt. Mange av disse skillsmissebarna er uforskammet bortskjemte og vant til å få alt som de vil. Hvis barna er i skolealder tåler de fint å høre at denne helgen passer ikke for da skal vi ha litt alenetid.

Anonymkode: cb550...488

Men TS har jo sine barn 80-100% av tiden, hvorfor skal da mannen måtte spørre om lov til å ha sine egne barn hjemme hos seg ?

 

[Alex_rude]

Jeg mener at dersom du vet ar du trenger mye alenetid så flytter du ikke sammen med en mann som har 3 barn. 
Derimot mener jeg absolutt at han skal gi deg beskjed på forhånd når de kommer!! Kommunikasjon. Har dere ikke det? Er han generelt dårlig på det?

[AnonymBruker]

Altså, jeg tror alle forstår behovet for å være alene innimellom og vet hvor deilig det er med tomt hus. Alle forstår også behovet for å vite hva man kommer hjem til. Det jeg har mindre forståelse for er hvorfor ditt behov for alenetid skal gå foran barns behov for å være sammen med faren sin, og hans behov for å være sammen med dem. 
 

Du må få din mann til å fortelle deg når dem kommer, men jeg synes det er utrolig drøyt at du mener han skal droppe samværet for at du skal være alene i huset. Da må du heller ordne deg mer avlastning fra dine egne barn.

Anonymkode: 063a6...6a9

[AnonymBruker]

3 timer siden, xinnia skrev:

Men TS har jo sine barn 80-100% av tiden, hvorfor skal da mannen måtte spørre om lov til å ha sine egne barn hjemme hos seg ?

 

Jeg mener likevel at hvis mannen vet at ts denne helgen har planlagt alenetid fordi hennes egne barn er hos far, så er det utrolig respektløst av han å ødelegge det for henne.
 

I et normalt forhold viser man medfølelse og man hjelper hverandre. Hvis den ene parten en gang i blandt sårt har behov for litt alenetid, så bør man gi han/henne dette. Ingen er tjent med et samliv der man aldri får slappet av eller ladet energi, heller ikke barna.

Anonymkode: cb550...488

[AnonymBruker]

5 timer siden, Brunello skrev:

Nei, jeg har aldri hatt problemer med å få gjort daglige gjøremål som å dusje. De fleste som er sammen må også dele ansvaret. Eksempelvis at en er alene med barna om morgenen og en om ettermiddagen. 

Ja, det er jo nettopp poenget mitt. Dere som er sammen kan dele på ansvaret. Det er ikke noe problem å ta den dusjen (som kun var ment som et eksempel) eller gjøre hva enn du trenger å få gjort uten barn, på et tidspunkt der din bedre halvdel er med barna.

Anonymkode: affaa...171

[AnonymBruker]

Samme situasjon dukket opp her i dag. Får en telefon fra min samboer utpå formiddagen om at barnet hans kom hit etter skolen. Ok det sier jeg (misforstå ikke, han spurte ikke om min tillatelse) og så spør han om jeg kunne ha kjørt barnet på trening!!! Fordi far selv, jo- han skulle en tur på jobben! Jeg hadde lagt planer og gav beskjed om det. Da ble han sur og «truet» med å droppe jobb... «Ja vel» sa jeg å la på 😅 

Ikke nok med det. Barnet skal være her til i morgen (det ser jeg på bagasjen som ligger slengt her på stua) Noe jeg ikke har fått noen beskjed om. Og far.. Jo, han er på jobb!!

Anonymkode: 749ed...5b9

[AnonymBruker]

På 12.2.2020 den 15.24, Ikea17 skrev:

Bare for å være tydelig. Jeg har aldri sagt noe på at hans barn kan være hos oss når mine barn er der. Jeg har barna mer fordi far ikke ønsker mer samvær. Problemet er når han legger ekstra samvær til den lille tiden vi egentlig ikke har barn i huset. 

Du får altså lov til å ha dine barn ekstra mye, men det får ikke han. Jeg hadde ikke giddet å bo med deg.

Anonymkode: 41d9b...2eb

[Brunello]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er jo nettopp poenget mitt. Dere som er sammen kan dele på ansvaret. Det er ikke noe problem å ta den dusjen (som kun var ment som et eksempel) eller gjøre hva enn du trenger å få gjort uten barn, på et tidspunkt der din bedre halvdel er med barna.

Anonymkode: affaa...171

Jeg skriver at vi som er sammen om barna også ofte er alene med de. Eksempelvis reiser min kone på jobb før barna har stått opp. Jeg er da alene med de på morgenen. Mens jeg kommer senere hjem enn henne, slik at hun er alene med barna på ettermiddagen. 

 

[xinnia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener likevel at hvis mannen vet at ts denne helgen har planlagt alenetid fordi hennes egne barn er hos far, så er det utrolig respektløst av han å ødelegge det for henne.
 

I et normalt forhold viser man medfølelse og man hjelper hverandre. Hvis den ene parten en gang i blandt sårt har behov for litt alenetid, så bør man gi han/henne dette. Ingen er tjent med et samliv der man aldri får slappet av eller ladet energi, heller ikke barna.

Anonymkode: cb550...488

Hvorfor skal det gå på bekostning av mannen og hans barn?

TS nevner ikke hvor mye samvær far har med sine barn.... synes det er mer respektløst av henne, som faktisk har barna sine nær hele tiden. 

Men hun kan jo som andre foreldre gjør - ta seg et bad, legge seg på sengen med en bok / film, gå ned i kjellerstuen hun nevner -
Når hun i tillegg selv har barn med en mann som nærmest ikke vil ha samvær med sine barn- burde hun være strålende fornøyd med å ha funnet seg en mann som tar sitt ansvar som foreldre. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme situasjon dukket opp her i dag. Får en telefon fra min samboer utpå formiddagen om at barnet hans kom hit etter skolen. Ok det sier jeg (misforstå ikke, han spurte ikke om min tillatelse) og så spør han om jeg kunne ha kjørt barnet på trening!!! Fordi far selv, jo- han skulle en tur på jobben! Jeg hadde lagt planer og gav beskjed om det. Da ble han sur og «truet» med å droppe jobb... «Ja vel» sa jeg å la på 😅 

Ikke nok med det. Barnet skal være her til i morgen (det ser jeg på bagasjen som ligger slengt her på stua) Noe jeg ikke har fått noen beskjed om. Og far.. Jo, han er på jobb!!

Anonymkode: 749ed...5b9

Regner med at det han tjener, går til deres felles goder?  I stedet for å bli sur når han truet med å droppe jobben kunne du bare ha svart Fint, jeg drar kl ... 

 

Anonymkode: d5103...608

[Brunello]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme situasjon dukket opp her i dag. Får en telefon fra min samboer utpå formiddagen om at barnet hans kom hit etter skolen. Ok det sier jeg (misforstå ikke, han spurte ikke om min tillatelse) og så spør han om jeg kunne ha kjørt barnet på trening!!! Fordi far selv, jo- han skulle en tur på jobben! Jeg hadde lagt planer og gav beskjed om det. Da ble han sur og «truet» med å droppe jobb... «Ja vel» sa jeg å la på 😅 

Ikke nok med det. Barnet skal være her til i morgen (det ser jeg på bagasjen som ligger slengt her på stua) Noe jeg ikke har fått noen beskjed om. Og far.. Jo, han er på jobb!!

Anonymkode: 749ed...5b9

Jeg er enig med deg i at fars planlegging og kommunikasjon med deg er alt for dårlig. Samtidig mener jeg at man må ha det slik mår en har barn. Det er ofte en av oss må endre på planene fordi den andre må jobbe overtid. Sånn er det å leve sammen.

Og så synes jeg du skal være glad for å bli involvert i bonus-barnets liv. Det hadde vært langt være om det eksempelvis hadde blitt et helvete fordi barnets mor ikke ville at du skulle være alene med barnet.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Brunello skrev:

Jeg skriver at vi som er sammen om barna også ofte er alene med de. Eksempelvis reiser min kone på jobb før barna har stått opp. Jeg er da alene med de på morgenen. Mens jeg kommer senere hjem enn henne, slik at hun er alene med barna på ettermiddagen. 

 

Nettopp. Som følge av at dere er to, kan dere dele dere, dele ansvaret og barna kan få kortere dager. Alle vinner og dere deler på ansvaret. Dere avlaster hverandre, så totalbelastningen blir lavere. 

Hadde du vært helt alene, hadde du tatt både morgen og kveldskift, og bare om du har fleksitid, kunne du gitt ungene kortere dager, mot at du jobbet det inn på kveld eller når du ikke har unger. Du er kanskje alene på morgenene men til gjengjeld kan du komme hjem til ferdig middag. 

Anonymkode: affaa...171

[Brunello]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Som følge av at dere er to, kan dere dele dere, dele ansvaret og barna kan få kortere dager. Alle vinner og dere deler på ansvaret. Dere avlaster hverandre, så totalbelastningen blir lavere. 

Hadde du vært helt alene, hadde du tatt både morgen og kveldskift, og bare om du har fleksitid, kunne du gitt ungene kortere dager, mot at du jobbet det inn på kveld eller når du ikke har unger. Du er kanskje alene på morgenene men til gjengjeld kan du komme hjem til ferdig middag. 

Anonymkode: affaa...171

Jeg skjønner også at de som er helt alene med barn har mye å gjøre. Nå er det imidlertid slik at de fleste nå deler 50/50 eller deromkring, slik at de har korte dager en uke og lenger påfølgende uke.

 

Endret 13. februar 2020 av Brunello

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener likevel at hvis mannen vet at ts denne helgen har planlagt alenetid fordi hennes egne barn er hos far, så er det utrolig respektløst av han å ødelegge det for henne.
 

I et normalt forhold viser man medfølelse og man hjelper hverandre. Hvis den ene parten en gang i blandt sårt har behov for litt alenetid, så bør man gi han/henne dette. Ingen er tjent med et samliv der man aldri får slappet av eller ladet energi, heller ikke barna.

Anonymkode: cb550...488

Så du sier at hans barn er mindre verdt en hans barn? Hva om hans barn har lyst å være hjemme med pappa alene uten stesøsken, skal de nektes det da? 

Anonymkode: a85eb...9fb

[Caeruleus]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Denne tråden bærer preg av mange som uttaler seg uten å ha den villeste anelse om hvor annerledes det er å bo sammen med stebarn og biobarn, og hvor krevende relasjonen til stebarn kan være. Ikke alle stebarn ønsker deg  velkommen inn i livet sitt. Særlig vanskelig er det om barna er i tenårene. Du har begrenset mulighet til å påvirke oppdragelsen, og det er vanskeligere å si fra om det som ikke er greit. Du vil jo ikke være «den onde stemoren». 
 

Min klare oppfordring til alle er derfor; hvis du ikke er eller har vært i samme situasjon, så dropp å komme med innspill. Du aner ikke hva du snakker om før du er der. Det er IKKE det samme å bo sammen med mann og felles barn, og å bo sammen med ny mann uten fellesbarn. Det kan faktisk ikke sammenlignes en gang.

Anonymkode: 7d7e5...64f

Veldig enig!