Bonusbarn og samvær

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig TS. Jeg har sønnen min 50/50 og det har også samboeren med sine to jenter. Når sønnen min er hos faren sin så syns jeg faktisk det er veldig deilig. Å ha den alene tiden alene eller med kjæresten. Var en periode der eksen til samboer bare trudde hun kunne sende over barna når det passet henne,  men her må ting faktisk avtales noen dager i forveien. Der satte samboeren min foten ned. Ikke fordi ikke barna er ønsket, men for å kunne fungere som gode foreldre og samboere trenger vi den tiden for oss selv. For når ungene ikke er her så jobber vi også mer for å få inn mer penger. 

Din samboer må avtale sånne ting med deg og dere må ha en avtale på det.  

Så klart er det barnas hjem som andre sier, men samtidig er en avtale bedre å forholde seg til. Også med tanke på barna. 

Mine barna har ikke godt av å bli sendt frem og tilbake. Det merkes på at de er urolige,  mer energi og hører ikke etter. Når annen  hver uke blir gjennomført så er barna også rolige og utragerer ikke negativt. 

Er snakk om at barna skal ha en stabilitet også her. 

Dere får sette av en dag til å prate og han må høre på deg. Dere er to i et forhold. 

 

Anonymkode: 9ccda...723

[Brunello]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skriver dette innlegget i fortvilelse og håper på konstruktive tilbakemeldinger. Hvis du ikke har bonusbarn selv, så tenker jeg at det er like greit å ikke svare.

Jeg famler i min rolle som bonusmor.  Jeg har to egne barn og tre bonusbarn. Mine barn har jeg hatt fra 80 - 100 % de siste seks årene. Far til barna er svært fraværende og jeg har derfor måttet ta all oppfølging av barna hva gjelder skole, aktiviteter, helse etc. alene. Jeg mestrer dette, men jeg merker at jeg tidvis synes det er krevende. Jeg har en krevende jobb som gjør hverdagen ekstra hektisk.

 På grunn av dette setter jeg ekstra pris på de få dagene jeg har uten barn, da jeg trenger tiden til å hente meg inn etter en hektisk periode. Min samboer og jeg har innordnet oss slik at vi har barnefri de samme dagene. Utfordringen er at min samboer har en tendens til å ha ekstra samvær når barna hans ønsker dette. Han avtaler dette direkte med sine barn uten å involvere meg. Det innebærer at når jeg har innstilt meg på litt alenetid, så er det plutselig tre barn i huset. Jeg har sagt til han at jeg trenger litt tid uten barn i livet mitt også, for å hente meg inn. I stedet for å ta en diskusjon med meg i forkant, ender jeg opp med å komme hjem til huset fullt av barn. Jeg merker at jeg ikke lenger slapper av i eget hjem, for jeg vet aldri hva som venter meg. Jeg synes det er leit at han ikke ser mine behov, og at han ikke viser meg nok respekt til å informere meg om at han kommer til å se bort fra mine ønsker i forkant. Jeg er redd for at dette kommer til å føre til et brudd mellom oss.

Det er kanskje for mye for langt å forvente at andre skal sette seg inn i en slik situasjon. Det er ikke alle som kjenner til gleden av å komme hjem til et tomt hus hvor man kan legge seg på sofaen, spille høy musikk uten å ta hensyn, eller slippe å rydde opp etter andre hele tiden. Jeg er imidlertid en av de som trenger det fra tid til annen, og jeg forstår ikke hvordan jeg skal få det til når vi ikke en gang har en dialog. 

Anonymkode: 7d7e5...64f

Hvordan tror du vi som ikke er skilt har det? 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Ikea17 skrev:

Vi har pusset opp og laget fin kjellerstue med nye møbler, men barna vil ikke bruke den,

Du får sette deg ned der du davet du. 

Ditt behov for alenetid skal ikke gå utover ungene. 

Anonymkode: a85eb...9fb

[AnonymBruker]

Hvorfor får ikke ungene lov å gå HJEM? Er ikke det hele poenget med samvær at ungene skal ha to HJEM og ikke ett hjem og ett sted å besøke? 

Anonymkode: a85eb...9fb

[AnonymBruker]

Dette er en evig diskusjon her inne! Mange bruker argumentet «husk at man alltid er foreldre»,! og at «det også er barnas hus» Ja, alt dette stemmer- men det funker ikke på samme måte som i en familie der mor og far bare har felles barn!!

Veldig ofte så er det slik at når barna er hos den andre forelderen, må det taes igjen mye som har blitt satt bort NETTOPP fordi den uka som har gått, med huset fylt av barn, primært har dreid seg om barna! Skilte foreldre vil helst gi litt ekstra de ukene barna er tilstede. Jobb, husarbeid og fritidssysler blir nedprioriter ned uka. Uken etter går gjerne i å jobbe ekstra, for å ta igjen det tapte, eller for å bygge opp en buffer, enten av tid eller penger, for å ha litt mer frihet neste uka barna kommer. Likeså med husarbeid, trening, studier eller hva annet en måtte gjøre på fritiden.

Sånn er det bare! Og det ser man ikke før man er i den situasjonen selv!

Anonymkode: 749ed...5b9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en evig diskusjon her inne! Mange bruker argumentet «husk at man alltid er foreldre»,! og at «det også er barnas hus» Ja, alt dette stemmer- men det funker ikke på samme måte som i en familie der mor og far bare har felles barn!!

Veldig ofte så er det slik at når barna er hos den andre forelderen, må det taes igjen mye som har blitt satt bort NETTOPP fordi den uka som har gått, med huset fylt av barn, primært har dreid seg om barna! Skilte foreldre vil helst gi litt ekstra de ukene barna er tilstede. Jobb, husarbeid og fritidssysler blir nedprioriter ned uka. Uken etter går gjerne i å jobbe ekstra, for å ta igjen det tapte, eller for å bygge opp en buffer, enten av tid eller penger, for å ha litt mer frihet neste uka barna kommer. Likeså med husarbeid, trening, studier eller hva annet en måtte gjøre på fritiden.

Sånn er det bare! Og det ser man ikke før man er i den situasjonen selv!

Anonymkode: 749ed...5b9

Ser poenget ditt. Jeg jobber alle dagene ungene ikke er hos meg (ja, jeg BOR på jobb) og har fri de ukene de er hos meg. Trening osv taes på dagtid, så står middagen på bordet når de kommer hjem. Alt er allikevel hverdag og jeg er ingen sirkusmamma. Jeg kjører de rundt på aktiviteter og gjør lekser med de. På kveldene er jeg fastlåst og drar ikke ut. Har ikke behov for det heller. Med andre ord består livet mitt kun av jobb og en helt ordinær hverdag med unger, slik som de fleste foreldre har det. Trådstarter valgte denne mannen og dette livet selv. Hadde jeg ikke jobbet alle dagene ungene ikke er her annenhver uke, ville de selvsagt vært velkommen hjem da også. Og nåde den mannen som hadde nektet de hjem fordi han er fed-up og trenger alenetid! 

Jeg foreslår heller at TS og samboeren fordeler oppgaver ift alle barna mer, kanskje det vil hjelpe. Jeg hadde forventet å få hjelp av en som har valgt å være samboer og ikke roomie med meg. 

Anonymkode: c32bc...463

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en evig diskusjon her inne! Mange bruker argumentet «husk at man alltid er foreldre»,! og at «det også er barnas hus» Ja, alt dette stemmer- men det funker ikke på samme måte som i en familie der mor og far bare har felles barn!!

Veldig ofte så er det slik at når barna er hos den andre forelderen, må det taes igjen mye som har blitt satt bort NETTOPP fordi den uka som har gått, med huset fylt av barn, primært har dreid seg om barna! Skilte foreldre vil helst gi litt ekstra de ukene barna er tilstede. Jobb, husarbeid og fritidssysler blir nedprioriter ned uka. Uken etter går gjerne i å jobbe ekstra, for å ta igjen det tapte, eller for å bygge opp en buffer, enten av tid eller penger, for å ha litt mer frihet neste uka barna kommer. Likeså med husarbeid, trening, studier eller hva annet en måtte gjøre på fritiden.

Sånn er det bare! Og det ser man ikke før man er i den situasjonen selv!

Anonymkode: 749ed...5b9

Her skal stemor verken jobbe eller vaske, hun skal dra seg på sofaen. 

Ts, kjedelig at dine barn har en drittpappa, flott at dine barn har en fantastisk pappa. 
Hans barn betyr mer for ham, enn det du gjør. Innse det. 
Hva hvis mannen din klaget over at ungene dine var hjemme de ukene hans barn var hos sin mor? At han hadde sin friuke? 

Anonymkode: cc107...faf

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ts, kjedelig at dine barn har en drittpappa, flott at dine STEbarn har en fantastisk pappa. 
 

Anonymkode: cc107...faf

Anonymkode: cc107...faf

[Brunello]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en evig diskusjon her inne! Mange bruker argumentet «husk at man alltid er foreldre»,! og at «det også er barnas hus» Ja, alt dette stemmer- men det funker ikke på samme måte som i en familie der mor og far bare har felles barn!!

Veldig ofte så er det slik at når barna er hos den andre forelderen, må det taes igjen mye som har blitt satt bort NETTOPP fordi den uka som har gått, med huset fylt av barn, primært har dreid seg om barna! Skilte foreldre vil helst gi litt ekstra de ukene barna er tilstede. Jobb, husarbeid og fritidssysler blir nedprioriter ned uka. Uken etter går gjerne i å jobbe ekstra, for å ta igjen det tapte, eller for å bygge opp en buffer, enten av tid eller penger, for å ha litt mer frihet neste uka barna kommer. Likeså med husarbeid, trening, studier eller hva annet en måtte gjøre på fritiden.

Sånn er det bare! Og det ser man ikke før man er i den situasjonen selv!

Anonymkode: 749ed...5b9

Som jeg skrev til TS. Hvordan tror du vi som ikke er skilt har det?

Endret 12. februar 2020 av Brunello

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Brunello skrev:

Som jeg skrev til TS. Hvordan tror du vi som ikke er skilt har det?

Jeg har vært der også, mange av oss har det. Dere slipper å forbehold dere til barnas respektive andre foreldre, som gjerne har sterke meninger og har en tendens til å være veldig involvert på alt for mange plan. 

Anonymkode: 749ed...5b9

[Brunello]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært der også, mange av oss har det. Dere slipper å forbehold dere til barnas respektive andre foreldre, som gjerne har sterke meninger og har en tendens til å være veldig involvert på alt for mange plan. 

Anonymkode: 749ed...5b9

Men vi har barna hele tiden, noe det ser ut til at TS med flere synes er helt forferdelig. Man får jo ikke tid til egne interesser. Og dersom du tror at gifte personer ikke må forholde seg til barnets andre foreldre, tror jeg at jeg kan fortelle deg hvorfor du ble skilt.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor får ikke ungene lov å gå HJEM? Er ikke det hele poenget med samvær at ungene skal ha to HJEM og ikke ett hjem og ett sted å besøke? 

Anonymkode: a85eb...9fb

Dere som mener at barna skal ha to likeverdige hjem - skal de ha to like store rom begge steder? To sett med skiutstyr, sykler, tennisracketer, fulle sommer- og vintergarderober? Kanskje PCer, TVer og elektronikk også?

Dersom begge husene skal være likeverdige hjem som de kan bytte mellom etter eget godtbefinnende, så må jo det være realiteten. Det er alltid mat til fire i tilfelle noen skulle komme, så får vi kaste restene ellers. Ingen konkrete planer kan legges i tilfelle det kommer noen. Og så videre.

Dette er satt på spissen, men det er en grunn til at "skilsmissebarn" er et begrep om bortskjemte barn. Foreldrene har dårlig samvittighet, og vet ikke hva godt de kan gjøre. Når barna når tenårene utnytter de situasjonen. De svipper mellom to hjem som om de bor på hotell. Sur på mamma, dra til pappa. Og motsatt.

Halvparten av landets familier skiller seg, og min mening er at barna bør vendes til denne situasjonen. Med det mener jeg at de har delt bosted, og ikke doble bosted til fri disposisjon. De fleste takler det fint. Det er selvsagt rom for å gjøre endringer i fastsatte planer og samværskalenderne er ikke skrevet i stein. Men så lenge barna er i skolealder, så er det foreldrene som arrangerer disse kalendrene. Og når det er nye partnere i bildet skal de selvsagt informeres om hva som skjer i deres eget hjem.

Anonymkode: ce5e0...28e

[AnonymBruker]

Husker min bonusmor var sånn. Hun var alltid blid og hyggelig, men vi merket jo at hun ikke var superhappy hvisjeg kom «uanmeldt» eller ble noen dager ekstra av en eller annen grunn. Tror barn merker mer enn man tror, selv om man ikke viser det!

Anonymkode: 9e24b...02e

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Brunello skrev:

Men vi har barna hele tiden, noe det ser ut til at TS med flere synes er helt forferdelig. Man får jo ikke tid til egne interesser. Og dersom du tror at gifte personer ikke må forholde seg til barnets andre foreldre, tror jeg at jeg kan fortelle deg hvorfor du ble skilt.

Det er noe annet å ha barna hele tiden når man er to som deler arbeidet og ansvaret. Som aleneforelder er livet ditt fullt og helt begrenset av barnas behov 24/7.

Anonymkode: affaa...171

[Brunello]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er noe annet å ha barna hele tiden når man er to som deler arbeidet og ansvaret. Som aleneforelder er livet ditt fullt og helt begrenset av barnas behov 24/7.

Anonymkode: affaa...171

Det står at TS er samboer.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Brunello skrev:

Det står at TS er samboer.

Med de utfordringer det har. Å bo sammen med noen man ikke deler barn med, er ikke det samme som å bo sammen med noen man har barn sammen med. 

Anonymkode: affaa...171

[Gjest Chroma]

Jeg kan godt forstå deg, jeg er også slik som trenger litt stillhet og ro for å lade batteriene mine. 
Jeg synes han bør avklare det med deg. 

[Brunello]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Med de utfordringer det har. Å bo sammen med noen man ikke deler barn med, er ikke det samme som å bo sammen med noen man har barn sammen med. 

Anonymkode: affaa...171

Når man bor sammen, støtter man hverandre. Hva er poenget med å bo sammen dersom man skal leve nær separate liv.

[Epictetus]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Dere som mener at barna skal ha to likeverdige hjem - skal de ha to like store rom begge steder? To sett med skiutstyr, sykler, tennisracketer, fulle sommer- og vintergarderober? Kanskje PCer, TVer og elektronikk også?

Dersom begge husene skal være likeverdige hjem som de kan bytte mellom etter eget godtbefinnende, så må jo det være realiteten. Det er alltid mat til fire i tilfelle noen skulle komme, så får vi kaste restene ellers. Ingen konkrete planer kan legges i tilfelle det kommer noen. Og så videre.

Dette er satt på spissen, men det er en grunn til at "skilsmissebarn" er et begrep om bortskjemte barn. Foreldrene har dårlig samvittighet, og vet ikke hva godt de kan gjøre. Når barna når tenårene utnytter de situasjonen. De svipper mellom to hjem som om de bor på hotell. Sur på mamma, dra til pappa. Og motsatt.

Halvparten av landets familier skiller seg, og min mening er at barna bør vendes til denne situasjonen. Med det mener jeg at de har delt bosted, og ikke doble bosted til fri disposisjon. De fleste takler det fint. Det er selvsagt rom for å gjøre endringer i fastsatte planer og samværskalenderne er ikke skrevet i stein. Men så lenge barna er i skolealder, så er det foreldrene som arrangerer disse kalendrene. Og når det er nye partnere i bildet skal de selvsagt informeres om hva som skjer i deres eget hjem.

Anonymkode: ce5e0...28e

Et hjem er ikke ting.

Men mennesker som tar deg imot som en av sine.

Alltid. Uansett.

[AnonymBruker]

14 timer siden, Ikea17 skrev:

Bare for å være tydelig. Jeg har aldri sagt noe på at hans barn kan være hos oss når mine barn er der. Jeg har barna mer fordi far ikke ønsker mer samvær. Problemet er når han legger ekstra samvær til den lille tiden vi egentlig ikke har barn i huset. 

Du mener slik at dere har barn i huset på fulltid? Sånn som alle par som ikke går fra hverandre har?

Anonymkode: 5a2cd...ce8