Bonusbarn og samvær

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Regner med at det han tjener, går til deres felles goder?  I stedet for å bli sur når han truet med å droppe jobben kunne du bare ha svart Fint, jeg drar kl ... 

 

Anonymkode: d5103...608

Det han tjener går til hans utgifter, det jeg tjener går til mine. Så nei. Vi eier ingenting felles. 
... Og du mener seriøst at dette ikke burde ha blitt avklart med meg på FORHÅND??

13 minutter siden, Brunello skrev:

Jeg er enig med deg i at fars planlegging og kommunikasjon med deg er alt for dårlig. Samtidig mener jeg at man må ha det slik mår en har barn. Det er ofte en av oss må endre på planene fordi den andre må jobbe overtid. Sånn er det å leve sammen.

Og så synes jeg du skal være glad for å bli involvert i bonus-barnets liv. Det hadde vært langt være om det eksempelvis hadde blitt et helvete fordi barnets mor ikke ville at du skulle være alene med barnet.

Nei, jeg er ikke enig i at det skal være sånn! Jeg skal ikke trenge å endre planene mine fordi far ikke gidder å involvere meg før etter han har gjort avtaler med barna!! Hva får deg til å tro at jeg ønsker å være så veldig involvert på alle plan?! Jeg har egne barn, og mer enn nok å gjøre fra før. Det er ikke mitt problem at far ikke planlegger skyss til trening før han sier ja til at barnet kommer

Anonymkode: 749ed...5b9

[Brunello]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det han tjener går til hans utgifter, det jeg tjener går til mine. Så nei. Vi eier ingenting felles. 
... Og du mener seriøst at dette ikke burde ha blitt avklart med meg på FORHÅND??

Nei, jeg er ikke enig i at det skal være sånn! Jeg skal ikke trenge å endre planene mine fordi far ikke gidder å involvere meg før etter han har gjort avtaler med barna!! Hva får deg til å tro at jeg ønsker å være så veldig involvert på alle plan?! Jeg har egne barn, og mer enn nok å gjøre fra før. Det er ikke mitt problem at far ikke planlegger skyss til trening før han sier ja til at barnet kommer

Anonymkode: 749ed...5b9

Da er dere ikke familie men bofellesskap.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Brunello skrev:

Jeg skjønner også at de som er helt alene med barn har mye å gjøre. Nå er det imidlertid slik at de fleste nå deler 50/50 eller deromkring, slik at de har korte dager en uke og lenger påfølgende uke.

 

Langt fra de fleste har 50/50. Alminnelig samvær er 70/30. Når det heter alminnelig samvær, så er det fordi dette er den vanligste fordelingen.

Anonymkode: 7d7e5...64f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Brunello skrev:

Da er dere ikke familie men bofellesskap.

Hvem er du til å dømme det? Ut i fra hvordan vi styrer økonomien vår? Du tuller nå😂

Anonymkode: 749ed...5b9

[Ikea17]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du får altså lov til å ha dine barn ekstra mye, men det får ikke han. Jeg hadde ikke giddet å bo med deg.

Anonymkode: 41d9b...2eb

Lov til? Det er ikke jeg som har valgt det slik. Les deg opp på tråden før du kommenterer.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det han tjener går til hans utgifter, det jeg tjener går til mine. Så nei. Vi eier ingenting felles. 
... Og du mener seriøst at dette ikke burde ha blitt avklart med meg på FORHÅND??

Nei, jeg er ikke enig i at det skal være sånn! Jeg skal ikke trenge å endre planene mine fordi far ikke gidder å involvere meg før etter han har gjort avtaler med barna!! Hva får deg til å tro at jeg ønsker å være så veldig involvert på alle plan?! Jeg har egne barn, og mer enn nok å gjøre fra før. Det er ikke mitt problem at far ikke planlegger skyss til trening før han sier ja til at barnet kommer

Anonymkode: 749ed...5b9

Joda, han burde ha avklart det med deg på forhånd - men når han da ikke gjorde det, kunne du bare ha bedt han om å komme hjem ( om barnet  ikke er store nok til å klare seg selv noen timer)  Behøver  ikke lage mer styr en nødvendig liksom.

Anonymkode: d5103...608

[Brunello]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem er du til å dømme det? Ut i fra hvordan vi styrer økonomien vår? Du tuller nå😂

Anonymkode: 749ed...5b9

Nå tenkte jeg mer på det at du ikke gidder å engasjere deg i barnet hans. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så du sier at hans barn er mindre verdt en hans barn? Hva om hans barn har lyst å være hjemme med pappa alene uten stesøsken, skal de nektes det da? 

Anonymkode: a85eb...9fb

En helg i ny og ne kan de fint nektes det ja. Unger blir ikke ødelagt av å ikke få viljen son hver bidige gang.

Anonymkode: cb550...488

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Brunello skrev:

Nå tenkte jeg mer på det at du ikke gidder å engasjere deg i barnet hans. 

Nei. Utover det faktumet at barna fra før har én mor og én far, så er det ikke behov for at jeg engasjerer meg på samme måte som en forelder med dem. Det er tydeligvis ikke lagt til rette for det i huset her heller, da avgjørelser (som også involverer meg) blir tatt av far og barn, uten å konferere med meg. Far har lagt lista sjøl. 

Anonymkode: 749ed...5b9

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En helg i ny og ne kan de fint nektes det ja. Unger blir ikke ødelagt av å ikke få viljen son hver bidige gang.

Anonymkode: cb550...488

Å bli nektet å komme hjem er ikke det samme som å «ikke få viljen sin hver bidige gang».

Anonymkode: 063a6...6a9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å bli nektet å komme hjem er ikke det samme som å «ikke få viljen sin hver bidige gang».

Anonymkode: 063a6...6a9

De har jo uansett et hjem nr 2 å gå til. De blir jo ikke stående på gaten. 

Anonymkode: cb550...488

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De har jo uansett et hjem nr 2 å gå til. De blir jo ikke stående på gaten. 

Anonymkode: cb550...488

Og hva om det er noen med enormt alenebehov der også? 
 

Det er altså en så utrolig shitty følelse å være uønsket hjemme. Unner ingen det.

Anonymkode: 063a6...6a9

[AnonymBruker]

I slike tråder er det alltid noen som «tar barnas parti» og hyler opp om å føle seg uønsket. Og skylden legges alltid på stemor, uten unntak. Og så må man ikke glemme den godt gifte perfekte moren som kommenterer «sånn har vi det, vi som ikke har ungene på deltid». 
 

Sukk. 
 

Dette handler ikke om at barn ikke er ønsket. Dette handler om en manns manglende kommunikasjonsevner, slik det svært ofte gjør. Når barna ønsker å være mer hos far må dette kommuniseres til de som bor i huset, i dette tilfellet stemor. Det handler ikke bare om at stemor mister sin egentid, det handler om hvem som skal ta ansvar for barna, kjøre hit og dit, handle inn og lage mat. Barn må tas vare på!! Alle mennesker har da vel et visst behov for egentid. Jeg er ikke samme person når jeg er alene for meg selv og når jeg har barn hjemme eller forventer barn hjem. Jeg kan gå naken f.eks. når jeg er alene. Det gjør jeg naturlig nok ikke med barn i huset. Jeg kan også glede meg veldig til en kveld helt alene, og det er ikke gøy å få den planen spolert uansett hvem som spolerer den. 
 

Min rutine for mitt stebarn er at mens hun er hos sin mor vasker jeg alt skittentøyet hennes og skifter på senga hennes. Jeg tar av sengetøyet når hun drar, og så har jeg ei uke på å gjøre klart hennes klær. Dagen før hun kommer kjøper jeg den frukten og juicen hun liker, og planlegger middager jeg vet hun liker den uka hun skal være hos oss. 
 

En gang kom hun hjem uanmeldt mens jeg var på jobb, og var i harnisk over at rommet hennes ikke var klart og klærne hennes var skitne. I tillegg hadde vi ikke nok mat til henne, og jeg kunne ikke kjøre henne på trening fordi jeg hadde en avtale. Det var helt krise for henne, og hun hadde nok ingen god følelse da, nei. Vel, jeg ante ikke at hun skulle komme...!! Så da måtte vi ha oss en prat. Kanskje hun følte seg uønsket da, men hun skjønte da at vi ikke bare sitter og venter på at hun skal komme, men har egne liv med egne planer. Jeg har vært svært tydelig på at hun må være her så mye hun ønsker, hun kan bo her 100% om hun vil, men jeg vil vite hvem som bor i huset mitt slik at jeg kan gjøre tilpasninger. Det forstår alle parter, hvis de legger godviljen til. 
 

Og før noen gnåler: dette gjelder ALLE medlemmer av min husstand. Også de jeg har født selv. Jeg vil vite hvem jeg har ansvar for til enhver tid. 

Anonymkode: fb839...00f

[AnonymBruker]

På 13.2.2020 den 8.52, AnonymBruker skrev:

Denne tråden bærer preg av mange som uttaler seg uten å ha den villeste anelse om hvor annerledes det er å bo sammen med stebarn og biobarn, og hvor krevende relasjonen til stebarn kan være. Ikke alle stebarn ønsker deg  velkommen inn i livet sitt. Særlig vanskelig er det om barna er i tenårene. Du har begrenset mulighet til å påvirke oppdragelsen, og det er vanskeligere å si fra om det som ikke er greit. Du vil jo ikke være «den onde stemoren». 

Min klare oppfordring til alle er derfor; hvis du ikke er eller har vært i samme situasjon, så dropp å komme med innspill. Du aner ikke hva du snakker om før du er der. Det er IKKE det samme å bo sammen med mann og felles barn, og å bo sammen med ny mann uten fellesbarn. Det kan faktisk ikke sammenlignes en gang.

Anonymkode: 7d7e5...64f

Min klar oppfordring til deg er at du må skjerpe deg eller flytte ut. Barn bør være velkommen i sitt hjem uansett. At du aksepterer at dine barn er der så mye, men lager raserianfall fordi at hans barn kommer på besøk er helt hårreisende. Det vitner om en egoistisk holdning. Det er samme om stebarna ønsker deg velkommen eller ikke. Dette er deres hjem, dette er deres far. Du sier at du vil ikke være den onde stemoren.. Vel, for sent.. 

Anonymkode: b4cf4...70d

[solmåneogstjerner]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I slike tråder er det alltid noen som «tar barnas parti» og hyler opp om å føle seg uønsket. Og skylden legges alltid på stemor, uten unntak. Og så må man ikke glemme den godt gifte perfekte moren som kommenterer «sånn har vi det, vi som ikke har ungene på deltid». 
 

Sukk. 
 

Dette handler ikke om at barn ikke er ønsket. Dette handler om en manns manglende kommunikasjonsevner, slik det svært ofte gjør. Når barna ønsker å være mer hos far må dette kommuniseres til de som bor i huset, i dette tilfellet stemor. Det handler ikke bare om at stemor mister sin egentid, det handler om hvem som skal ta ansvar for barna, kjøre hit og dit, handle inn og lage mat. Barn må tas vare på!! Alle mennesker har da vel et visst behov for egentid. Jeg er ikke samme person når jeg er alene for meg selv og når jeg har barn hjemme eller forventer barn hjem. Jeg kan gå naken f.eks. når jeg er alene. Det gjør jeg naturlig nok ikke med barn i huset. Jeg kan også glede meg veldig til en kveld helt alene, og det er ikke gøy å få den planen spolert uansett hvem som spolerer den. 
 

Min rutine for mitt stebarn er at mens hun er hos sin mor vasker jeg alt skittentøyet hennes og skifter på senga hennes. Jeg tar av sengetøyet når hun drar, og så har jeg ei uke på å gjøre klart hennes klær. Dagen før hun kommer kjøper jeg den frukten og juicen hun liker, og planlegger middager jeg vet hun liker den uka hun skal være hos oss. 
 

En gang kom hun hjem uanmeldt mens jeg var på jobb, og var i harnisk over at rommet hennes ikke var klart og klærne hennes var skitne. I tillegg hadde vi ikke nok mat til henne, og jeg kunne ikke kjøre henne på trening fordi jeg hadde en avtale. Det var helt krise for henne, og hun hadde nok ingen god følelse da, nei. Vel, jeg ante ikke at hun skulle komme...!! Så da måtte vi ha oss en prat. Kanskje hun følte seg uønsket da, men hun skjønte da at vi ikke bare sitter og venter på at hun skal komme, men har egne liv med egne planer. Jeg har vært svært tydelig på at hun må være her så mye hun ønsker, hun kan bo her 100% om hun vil, men jeg vil vite hvem som bor i huset mitt slik at jeg kan gjøre tilpasninger. Det forstår alle parter, hvis de legger godviljen til. 
 

Og før noen gnåler: dette gjelder ALLE medlemmer av min husstand. Også de jeg har født selv. Jeg vil vite hvem jeg har ansvar for til enhver tid. 

Anonymkode: fb839...00f

Bra skrevet. Helt enig. Og du høres ut som en god stemor og mor. 

[AnonymBruker]

På 12.2.2020 den 16.31, AnonymBruker skrev:

Dere er en fembarnsfamilie. Da har man ikke egentid, uansett hvor mye man selv trenger det. Jeg har to barn, og er nesten aldri alene hjemme, men kjenner det hadde vært deilig, ja. 

Anonymkode: 80a2d...86e

Dette er jeg uenig i!

De er en 3+ 2 barnsfamilie.familie på deltid.

Da Ts inngikk samboerskap var det samkjørt barnefri som var dealen - nettopp fordi egentid var viktig for Ts. Hadde hun visst at far alltid har åpne dører , hadde hun kanskje valgt særbo noen år til..

jeg hadde tatt inn på hotel og kost meg gløgg- og puttet utgiftene på felleskontoen...

 

Anonymkode: 325c0...175

[AnonymBruker]

Her avtaler vi med hverandre før vi tar noen avgjørelser i det hele tatt. På det meste. Også ang barn og annet besøk osv osv. 
 

Anonymkode: 5da36...8a4

[Kvinnenmeg]

På 12.2.2020 den 14.19, AnonymBruker skrev:

Dette er en periode i livet som du bare må akseptere. Barna deres kommer først og sånn skal det være. Du får heller tukte dine barn til å være mer hos sin egen far.

Jeg hadde barna mine helt alene frem til de flyttet hjemmefra. Jeg har også en krevende jobb med mye ansvar. Min alenetid kunne jeg se langt etter da faren til barna var ikke eksisterende, hans eget ønske.

Du må bare bite dette i deg eller flytte ut. 

Anonymkode: c5e78...951

Endret 14. februar 2020 av Kvinnenmeg

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om alenetid, eller kosetid. Men at man har aleneansvar for ett eller flere barn, og at det ansvaret er 24/7 når barna er hjemme. Når man er gift avklarer man og deler slik at man noen ganger slipper ansvaret. Du kan sove ut noen morgener, ta en dusj uten hjertet i halsen, o.s.v. Når man er alene er man på alerten fra de kommer, til de drar. Natt og dag. Man blir sliten. Når man har en annen forelder som virker, er det godt å ha litt tid for å hente seg inn uten unger.

Jeg skjønner at det virker superluksuriøst for samboende foreldre å ha "barnefri". Men dere ser ikke at dere har mer pusterom, selv om barna er hjemme hele tiden: Og hvor sykt travelt det kan være å være helt alene om det ansvaret som barn faktisk er hele tiden.

For det første, å bryte ut av forhold hvor man har felles barn, er noe man har valgt selv, og dette skal ikke gå utover barna på noe som helst måte. Kona og jeg har to felles barn, og selv om forholdet ikke er så som så, så kunne jeg aldri hvis jeg hadde brutt ut av forholdet skaffet meg en partner som har barn fra før/ønsker barn med meg.

Jeg har de to barna jeg har, og det er absolutt nok for meg. Engasjerer meg i alt rundt de, og jobber i tillegg med barn, så for meg å skulle gå inn i en relasjon med noen som har barn fra før ville vært helt uaktuelt. Jeg trenger tid for meg selv, og har derfor valgt å jobbe redusert for å kunne ha dager å hente meg inn på når barna er på skole/barnehage.

Og nei, vi som er gift har ikke mer egentid enn dere som er skilt. Vi er også "på" hele tiden når barna er hos oss(altså hver dag). Dere har faktisk "fri" fra barna annenhver uke hvis det er en 50/50 deling, og får dermed mye mer tid til å hente dere inn enn det gifte faktisk får, som har barna rundt seg hver dag. Greit nok at man kanskje jobber mer i de periodene, men man slipper også å ha dårlig samvittighet for barna for lange dager på jobb når de ikke er hos dere.

Mine foreldre var skilt, og hos min far var det stesøsken. Han var likevel "bare" samværsforelder og hadde oss kun en hverdag i uka og annenhver helg. Og han bodde i leiligheten som hans nye samboer og hennes barn bodde i før de ble sammen. Så jeg og broren min var ikke alltid velkommen der fra stesøsknene sin side. De hadde jo sine rom der, sine ting og sine venner, mens vi bare var på besøk, og måtte spørre aller nådigst om å låne tingene deres. Det var jo ikke noe hjem for oss. Hos mor, hvor vi bodde, så hadde hun en kjæreste som var barnløs og mye yngre, de fikk heldigvis ikke barn sammen(han sa rett ut at han ville forskjellsbehandle oss og barna han og mamma eventuelt ville fått sammen). Han hadde en sinnsykt temperament, og etter noen år som samboere, kastet moren min han ut, men de fortsatte likevel og være kjærester, og han var hos mamma de helgene vi var hos pappa. Om vi kom hjem før(f.eks søndag fremfor mandag morgen som var avtalen) så fikk vi knapt lov å bevege oss rundt i vårt eget hus, fordi denne fyren mengte at vi ikke hadde rett til å være der når vi egentlig skulle vært hos min far.

Det verste eksempelet jeg husker var en gang da jeg gikk på VGS(altså egentlig gammel nok til å styre samvær selv). Jeg og noen kompiser måtte bruke fredagskveld og lørdags morgen på å gjøre ferdig et skoleprosjekt som skulle leveres inn på mandagen. Det var egentlig "pappahelg", men siden han bodde over en time unna, så kunne jeg ikke dra til han på fredagen når vi var ferdig med prosjektet(klokka var vel rundt 01.00), og tilbake neste morgen. Moren min bodde jo selvsagt nærmere, men der nektet hennes kjæreste meg å være så lenge jeg egentlig skulle vært hos pappa. Altså var jeg ikke velkommen i mitt eget hjem når det var samværshelg hos far, og måtte sove hos en kompis.

Så barna til TS samboer skal selvsagt være velkomne når de ønsker. De skal kunne komme og gå som de vil. Men far må selvsagt gi TS beskjed om at de er der.

Anonymkode: c43a4...be7

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det han tjener går til hans utgifter, det jeg tjener går til mine. Så nei. Vi eier ingenting felles. 
... Og du mener seriøst at dette ikke burde ha blitt avklart med meg på FORHÅND??

Nei, jeg er ikke enig i at det skal være sånn! Jeg skal ikke trenge å endre planene mine fordi far ikke gidder å involvere meg før etter han har gjort avtaler med barna!! Hva får deg til å tro at jeg ønsker å være så veldig involvert på alle plan?! Jeg har egne barn, og mer enn nok å gjøre fra før. Det er ikke mitt problem at far ikke planlegger skyss til trening før han sier ja til at barnet kommer

Anonymkode: 749ed...5b9

Altså, når du har valgt å innlede et forhold og samboerskap til en mann som har barn fra før, så må du også for pokker hjelpe til med barna hans når de er til stede. Virker som om det er mange som ikke forstår dette: Flytter man sammen et menneske med barn, så forventes det faktisk at man hjelper til med disse barna. Det er en grunn til at det kalles "bonusmamma" og "bonusbarn"

Anonymkode: c43a4...be7