Gå til innhold

Prøverør 2020


TiiBii

Anbefalte innlegg

2 minutter siden, Neutral90 skrev:

St Olavs er veldig vanskelige på dette. De påstår hardnakket at du er 2 uker på vei ved innsett, men det er jo ikke riktig rent matematisk. 

Du teller uttak som gravid uke 2. Innsett av blasto er 2+5. 

Så 1 uke etter innsett av blasto er 3+5.

Tusen takk 👍🙂 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har gode erfaringer fra Riksen her? 

Anonymkode: 1df65...784

Både og. Jeg har hatt tre fersk og 7 frys. Mitt siste fersk forsøk var jeg veldig fornøyd med da jeg opplevde at jeg ble hørt å at de tok andre valg enn de første to. Jeg fikk også lov til å komme med innspill til protokoll, medisiner, og hvor lenge de dyrket embryoene. Det gikk heldigvis veien for vår del da, enn så lenge. Mitt tips er å prøve å være litt involvert i det som bestemmes på dine vegne og lese deg opp sånn at du kan stille spørsmål til hvorfor de gjør de valgene de gjør og eventuelt komme med forslag. Sykepleierne er de søteste i verden og de aller fleste legene er også veldig flinke og gode til å forklare. Masse lykke til💪🏻

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.11.2020 den 17.54, Førstegangsprøvene skrev:

Så bra. Vi endte opp med Porsgrunn vi også. Ringte Ullevål, og ja 6 uker for utredning +3-4måneder med å bli satt i gang, så da er det omtrent det samme som Porsgrunn totalt. Mange som er fornøyd i Porsgrunn virker det som, i tillegg til at det er nærmere oss, så det betyr jo litt det også om ventelisten er lik 😉 Vi har tatt blodprøver og skrevet på skjemaene, samt lagt med politiattest nå. Så håper søknaden sendes fort av gynekologen, og at vi får beskjed om dato i løpet av november. 🙃 

noen som vet hvordan dette er på st Olavs per nå? de står jo ganske likt som Ullevål ift ventetider nå, men om det skiller noe på hvor fort IVF evt settes i gang?

Anonymkode: 2f9fe...6dc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, AnonymBruker said:

Noen som har gode erfaringer fra Riksen her? 

Anonymkode: 1df65...784

Absolutt - har for det meste vært kjempefornøyd med Riksen (hatt ett uttak og fire innsett, og skal i gang med uttak nummer to snart), men har også hatt kjipe opplevelser der. De er proffe, sykepleierne er kjempefine - har hatt endel telefoner med beskjed om negativ blodprøve, og de tar seg tid til å prate og trøste. Det er også stort tempo, så det går veldig raskt unna, så samlebåndsfølelsen er ikke til å unngå, men samlebånd har jeg opplevd i det private også, så jeg klandrer ikke Riksen for akkurat det. Jeg har også opplevd å bli fortalt at «sånt må du forvente når du er 35 og over» og at det er «helt normalt» når vi har hatt samtaletime med lege etter altfor mange kjemiske, at vi fikk ti minutters time der legen ikke hadde lest journalen på forhånd. 
 

Jeg tenker alltid at jeg hadde vært 100% fornøyd med Riksen om vi hadde lykkes tidligere, men siden vi er et vanskelig case, så er ikke det offentlige nødvendigvis der vi vil lykkes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.11.2020 den 9.16, Ellepelle skrev:

Er det noen som vet hva slags vurderinger de gjør ang innsett på dag 2, 3 eller 5? Og er sjansene tilnærmet like store for suksess på de ulike dagene? Jeg har fått beskjed om innsett i morgen, det blir dag 2, men føler liksom at det hadde vært tryggere på dag 5? 🤔 Første forsøk, så har ingenting å måle opp mot.. 

Jeg har blitt gravid 2 ganger med 2 dagers 👍 er absolutt håp

Anonymkode: 91abf...177

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

noen som vet hvordan dette er på st Olavs per nå? de står jo ganske likt som Ullevål ift ventetider nå, men om det skiller noe på hvor fort IVF evt settes i gang?

Anonymkode: 2f9fe...6dc

Ville ringt å hørt direkte med St Olavs, det jeg gjorde med Ullevål. Da får du mer reeel informasjon om hva som gjelder nå 🙃

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei alle 😊

Kort historie: første runde med prøverør icsi høsten 2018. Pga både endometriose og pcos fikk jeg ut kun 3 egg, hvor 1 ble befruktet og satt inn som blastocyst. Det klaffet og vi fikk en perfekt jente mai 2019 ♥️

Nå har vi tatt en ny runde med icsi og søskenforsøk! Fikk kun ut 2 egg... Et ble befruktet og satt inn. Ble faktisk gravid igjen mot alle odds! 

Men begynte å spotte på søndag og blø med innhold på mandag, stoppet tirsdag, ikke ekstreme mengder men nok til at jeg tenkte at jeg mister nå, itillegg til mensen smerter. Skulle da ta hCG prøve tirsdag denne uken. Jeg var sikker på at det var spontanabort, falt iallefall godt innforbi kategorien 🙈 men hCG verdien var veldig fin og hadde steget veldig fint.. 

 

Ny blodprøve i dag. Innstilt meg på at dette var en spontanabort 🤷🏻‍♀️ hva tror dere? 😊 

 

Endret av Hope25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sterke og flotte damer! Tenkte jeg skulle fortelle min historie. Jeg ligger innlagt på sykehus og har veldig lite å finne på. 
 

Jeg møtte drømmemannen min og vi bestemte oss tidlig for å prøve å få barn sammen. Jeg har en gutt på 9år fra før, mens mannen har ingen. Vi prøvde og prøvde men som så mange av dere så tar det lang tid.
 

Etter et år bestemte vi oss for å få hjelp. Jeg har to gode venninner som har vært igjennom IVF i Porsgrunn så fikk med meg noen erfaringer og tips fra dem. Ventetiden i Porsgrunn var drepende lang, og så utålmodige som jeg og mannen er så bestemte vi oss for å gå privat. Vi tok kontakt med Klinikk Hausken i Oslo. 
 

Vi kom raskt inn til samtale der, allerede 2uker etter telefon (september 2020). Og etter en utredning der kunne vi begynne allerede ved neste mens (12.10). jeg begynte på Rekovelle og Fyremadel, var inne og tok ultralyd og det ble bestemt at vi utsatte egguthenting noen ekstra dager for eggene var for umodne.

Egguttak kom og jeg gruet meg veldig, hadde hørt mye om at det var vondt. Fikk smertestillende som jeg skulle ta en time før. 
Når vi kommer inn på Hausken ble vi som vanlig veldig godt mottatt. De husker navnene våre og er blide og trivelige (ingen samlebånd her). Mannen går avgårde og «gjør sitt», og jeg blir vist inn i et koselig rom med dusj og toalett og slike fasiliteter. Her henger det morgenkåpe som jeg skal ha på meg. 
Mannen kommer tilbake og kan sitte sammen med meg til det er min tur, så pga corona må han ut på venterommet. 
De får ut 11 egg denne mandagen, fornøyd med det! De bruker icsi-metoden på alle eggene. 
 

Så begynner ventetiden for å se hvor mange som blir befruktet og deler seg. På tirsdag ringer de, og jeg er kjempespent. Men hva sier de?? Jo, kun 1 egg har overlevd og delt seg etter befruktning! :( Denne tirsdagen gråter jeg av skuffelse helt til mannen kommer hjem og vi gråter litt sammen. Men vi gir ikke helt opp, man trenger bare 1! 
De vil vi skal komme å sette tilbake egget dagen etterpå, og jeg blir skeptisk. Jeg har jo lest meg opp og ned i mente om at 5dagers er best.. men klinikken sier at når man bare har 1 egg må vi få satt det inn. Det har det bedre i min livmor enn på et laboratorie. Men de skal ringe på morgenen hvis egget ikke overlever..
 

Onsdag og innsett: Vi har lang reisevei og må dra hjemmefra før klinikken har åpnet og vi vet derfor ikke om vi må snu på veien hvis egget ikke har overlevd natta. Grusomme timer i bil denne dagen hvor vi ikke vet hva som skjer eller om telefonen kommer til å ringe. Ingen telefon kommer og vi ankommer Oslo. Egget settes inn og ventetiden begynner..

 

Første uka går greit, prøver å ikke tenke så mye på det. Er ikke så lett men mannnen er veldig flink til å distrahere tankene mine. 
Så kommer uka hvor jeg snart kan teste. Jeg begynner å teste allerede på onsdag (8dpo), er så spent og klarer ikke å la være. Den er negativ. Jaja.. var jo litt tidlig. 
Jeg tester igjen på 9dpo, men nei den er også negativ. Begynner å bli motløs. Har jo lest at noen tester positivt 9dpo. 
 

Mannen skal avgårde på jakttur denne helga og jeg vil så veldig gjerne sende han avgårde med gode nyheter, så jeg tester igjen med en tidlig test på fredag. Det er en bitteliten blå strek der!! Veldig lys men den skimtes! Vi blir kjempeglade men prøver å ikke ta all glede på forskudd tilfelle det er en skyggestrek. Ny test på lørdagsmorgen: uten tvil positiv! Hurra! mannen drar avgårde med gode nyheter. 
 

Så kommer smertehelvete. De siste to ukene har jeg jo kjent at jeg har hatt mye vondt i magen, men har jo hørt og lest at det er vanlig. Buksene passer ikke men pytt, skal jo kjøpe nye mammabukser snart tenker jeg. 
Jeg blir større og større rundt livet for hver dag som går, og det gjør vondt i magen hele tiden. 
Jeg innser at jeg må ringe legevakta. Jeg får komme inn, og de konstanterer kraftig overstimulering. Eggstokkene mine er 10cm hver, og mye fri væske i buken. Jeg har nå gått opp 16kg på en uke!
Jeg blir innlagt og satt på intravenøs væske og smertestillende for å se om det hjelper. Men etter 2 dager med fryktelig vondt blir det lagt inn et dren i magen for å tappe væske. Jeg har væske i lungene også men ikke så mye at det er farlig enda. 
 

De tapper 4liter den dagen, og så 3.5liter neste dag for så 4liter til de to neste dagene. Det føles deilig å bli kvitt væsken, men magesmertene er der allikevel. 
Nå ligger jeg på sykehuset på 6dagen og syns i grunn ganske synd på meg selv. Drenet er lukket men de skal ta ultralyd for å se om de må åpne et nytt om noen dager. Jeg må være her minst 1 uke til.. Men, oppi alt dette vonde så stortrives knøttet vårt ❤️HCG stiger godt annenhver dag og det gir meg motivasjon for å fortsette kampen. 
 

Dette var min lange historie på kort tid, håper noen tar seg tid til å lese 😊

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mamma1988

Leit å lese om overstimulering! Føler de offentlige klinikkene er gode på å informere om dette. Fikk selv streng beskjed om å ringe rett til sykehuset, ikke gå via legevakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Mamma1988 skrev:

@Neutral90

Klinikk Hausken ga meg ingen informasjon om at dette kunne skje, så syns det var dårlig. Jeg skjønte jo ingenting 🤷🏻‍♀️

Nei, forstod det fra innlegget ditt, derfor jeg skrev det 😅 synes det er temmelig dårlig altså, når man betaler en hel del for behandling. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertesukk fra meg. Var så glad for kort protokoll og at vi skulle komme raskt i gang. Glemte at kroppen lever sitt eget liv, og at de siste årenes tilførsel av «hormones» ikke akkurat har hjulpet på sykluslengdene.. 🙄🙈måtte se meg nødt til å be om primolut for å sette igang mens på dag 46.. syklusdag 54 i dag, sist jeg gikk så lenge var jeg gravid. Blir gal. Men håper vi er i gang snart😅🤞🏻 Andre som skal starte opp ila de neste to ukene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I feel your pain @Melie 😬 har lange sykluser etter ma og må få de kortet ned. Får jeg ikke eggløsning innen søndag blir det ikke innsett før jan/februar. Kan bli så fryktelig frustrert over kroppen.

Lykke til med stimulering, håper blødningen kommer straks :blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 timer siden, Mamma1988 skrev:

Hei alle sterke og flotte damer! Tenkte jeg skulle fortelle min historie. Jeg ligger innlagt på sykehus og har veldig lite å finne på. 
 

Jeg møtte drømmemannen min og vi bestemte oss tidlig for å prøve å få barn sammen. Jeg har en gutt på 9år fra før, mens mannen har ingen. Vi prøvde og prøvde men som så mange av dere så tar det lang tid.
 

Etter et år bestemte vi oss for å få hjelp. Jeg har to gode venninner som har vært igjennom IVF i Porsgrunn så fikk med meg noen erfaringer og tips fra dem. Ventetiden i Porsgrunn var drepende lang, og så utålmodige som jeg og mannen er så bestemte vi oss for å gå privat. Vi tok kontakt med Klinikk Hausken i Oslo. 
 

Vi kom raskt inn til samtale der, allerede 2uker etter telefon (september 2020). Og etter en utredning der kunne vi begynne allerede ved neste mens (12.10). jeg begynte på Rekovelle og Fyremadel, var inne og tok ultralyd og det ble bestemt at vi utsatte egguthenting noen ekstra dager for eggene var for umodne.

Egguttak kom og jeg gruet meg veldig, hadde hørt mye om at det var vondt. Fikk smertestillende som jeg skulle ta en time før. 
Når vi kommer inn på Hausken ble vi som vanlig veldig godt mottatt. De husker navnene våre og er blide og trivelige (ingen samlebånd her). Mannen går avgårde og «gjør sitt», og jeg blir vist inn i et koselig rom med dusj og toalett og slike fasiliteter. Her henger det morgenkåpe som jeg skal ha på meg. 
Mannen kommer tilbake og kan sitte sammen med meg til det er min tur, så pga corona må han ut på venterommet. 
De får ut 11 egg denne mandagen, fornøyd med det! De bruker icsi-metoden på alle eggene. 
 

Så begynner ventetiden for å se hvor mange som blir befruktet og deler seg. På tirsdag ringer de, og jeg er kjempespent. Men hva sier de?? Jo, kun 1 egg har overlevd og delt seg etter befruktning! :( Denne tirsdagen gråter jeg av skuffelse helt til mannen kommer hjem og vi gråter litt sammen. Men vi gir ikke helt opp, man trenger bare 1! 
De vil vi skal komme å sette tilbake egget dagen etterpå, og jeg blir skeptisk. Jeg har jo lest meg opp og ned i mente om at 5dagers er best.. men klinikken sier at når man bare har 1 egg må vi få satt det inn. Det har det bedre i min livmor enn på et laboratorie. Men de skal ringe på morgenen hvis egget ikke overlever..
 

Onsdag og innsett: Vi har lang reisevei og må dra hjemmefra før klinikken har åpnet og vi vet derfor ikke om vi må snu på veien hvis egget ikke har overlevd natta. Grusomme timer i bil denne dagen hvor vi ikke vet hva som skjer eller om telefonen kommer til å ringe. Ingen telefon kommer og vi ankommer Oslo. Egget settes inn og ventetiden begynner..

 

Første uka går greit, prøver å ikke tenke så mye på det. Er ikke så lett men mannnen er veldig flink til å distrahere tankene mine. 
Så kommer uka hvor jeg snart kan teste. Jeg begynner å teste allerede på onsdag (8dpo), er så spent og klarer ikke å la være. Den er negativ. Jaja.. var jo litt tidlig. 
Jeg tester igjen på 9dpo, men nei den er også negativ. Begynner å bli motløs. Har jo lest at noen tester positivt 9dpo. 
 

Mannen skal avgårde på jakttur denne helga og jeg vil så veldig gjerne sende han avgårde med gode nyheter, så jeg tester igjen med en tidlig test på fredag. Det er en bitteliten blå strek der!! Veldig lys men den skimtes! Vi blir kjempeglade men prøver å ikke ta all glede på forskudd tilfelle det er en skyggestrek. Ny test på lørdagsmorgen: uten tvil positiv! Hurra! mannen drar avgårde med gode nyheter. 
 

Så kommer smertehelvete. De siste to ukene har jeg jo kjent at jeg har hatt mye vondt i magen, men har jo hørt og lest at det er vanlig. Buksene passer ikke men pytt, skal jo kjøpe nye mammabukser snart tenker jeg. 
Jeg blir større og større rundt livet for hver dag som går, og det gjør vondt i magen hele tiden. 
Jeg innser at jeg må ringe legevakta. Jeg får komme inn, og de konstanterer kraftig overstimulering. Eggstokkene mine er 10cm hver, og mye fri væske i buken. Jeg har nå gått opp 16kg på en uke!
Jeg blir innlagt og satt på intravenøs væske og smertestillende for å se om det hjelper. Men etter 2 dager med fryktelig vondt blir det lagt inn et dren i magen for å tappe væske. Jeg har væske i lungene også men ikke så mye at det er farlig enda. 
 

De tapper 4liter den dagen, og så 3.5liter neste dag for så 4liter til de to neste dagene. Det føles deilig å bli kvitt væsken, men magesmertene er der allikevel. 
Nå ligger jeg på sykehuset på 6dagen og syns i grunn ganske synd på meg selv. Drenet er lukket men de skal ta ultralyd for å se om de må åpne et nytt om noen dager. Jeg må være her minst 1 uke til.. Men, oppi alt dette vonde så stortrives knøttet vårt ❤️HCG stiger godt annenhver dag og det gir meg motivasjon for å fortsette kampen. 
 

Dette var min lange historie på kort tid, håper noen tar seg tid til å lese 😊

 

Oi! Så voldsomt 😱. Blir jo helt redd av å høre noe sånn. Så bra du i allefall fikk hjelp og at spiren klamrer seg fast. 👌 God bedring 💚

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Neutral90 skrev:

I feel your pain @Melie 😬 har lange sykluser etter ma og må få de kortet ned. Får jeg ikke eggløsning innen søndag blir det ikke innsett før jan/februar. Kan bli så fryktelig frustrert over kroppen.

Lykke til med stimulering, håper blødningen kommer straks :blomst:

Takk💕 Det er all ventingen i dette som er verst, føler ikke vi kommer noen vei.  Husker ei venninne fortalte meg i mars 19 at hun var gravid. Tenkte at « jaja, forhåpentligvis er jeg snart gravid også og da blir det lettere». Men her er jeg da, på stedet hvil, og hennes lille er 1 år🙈 håper letrozol gjør susen for deg og at du får innsett før jul!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Mamma1988 skrev:

Hei alle sterke og flotte damer! Tenkte jeg skulle fortelle min historie. Jeg ligger innlagt på sykehus og har veldig lite å finne på. 
 

Jeg møtte drømmemannen min og vi bestemte oss tidlig for å prøve å få barn sammen. Jeg har en gutt på 9år fra før, mens mannen har ingen. Vi prøvde og prøvde men som så mange av dere så tar det lang tid.
 

Etter et år bestemte vi oss for å få hjelp. Jeg har to gode venninner som har vært igjennom IVF i Porsgrunn så fikk med meg noen erfaringer og tips fra dem. Ventetiden i Porsgrunn var drepende lang, og så utålmodige som jeg og mannen er så bestemte vi oss for å gå privat. Vi tok kontakt med Klinikk Hausken i Oslo. 
 

Vi kom raskt inn til samtale der, allerede 2uker etter telefon (september 2020). Og etter en utredning der kunne vi begynne allerede ved neste mens (12.10). jeg begynte på Rekovelle og Fyremadel, var inne og tok ultralyd og det ble bestemt at vi utsatte egguthenting noen ekstra dager for eggene var for umodne.

Egguttak kom og jeg gruet meg veldig, hadde hørt mye om at det var vondt. Fikk smertestillende som jeg skulle ta en time før. 
Når vi kommer inn på Hausken ble vi som vanlig veldig godt mottatt. De husker navnene våre og er blide og trivelige (ingen samlebånd her). Mannen går avgårde og «gjør sitt», og jeg blir vist inn i et koselig rom med dusj og toalett og slike fasiliteter. Her henger det morgenkåpe som jeg skal ha på meg. 
Mannen kommer tilbake og kan sitte sammen med meg til det er min tur, så pga corona må han ut på venterommet. 
De får ut 11 egg denne mandagen, fornøyd med det! De bruker icsi-metoden på alle eggene. 
 

Så begynner ventetiden for å se hvor mange som blir befruktet og deler seg. På tirsdag ringer de, og jeg er kjempespent. Men hva sier de?? Jo, kun 1 egg har overlevd og delt seg etter befruktning! :( Denne tirsdagen gråter jeg av skuffelse helt til mannen kommer hjem og vi gråter litt sammen. Men vi gir ikke helt opp, man trenger bare 1! 
De vil vi skal komme å sette tilbake egget dagen etterpå, og jeg blir skeptisk. Jeg har jo lest meg opp og ned i mente om at 5dagers er best.. men klinikken sier at når man bare har 1 egg må vi få satt det inn. Det har det bedre i min livmor enn på et laboratorie. Men de skal ringe på morgenen hvis egget ikke overlever..
 

Onsdag og innsett: Vi har lang reisevei og må dra hjemmefra før klinikken har åpnet og vi vet derfor ikke om vi må snu på veien hvis egget ikke har overlevd natta. Grusomme timer i bil denne dagen hvor vi ikke vet hva som skjer eller om telefonen kommer til å ringe. Ingen telefon kommer og vi ankommer Oslo. Egget settes inn og ventetiden begynner..

 

Første uka går greit, prøver å ikke tenke så mye på det. Er ikke så lett men mannnen er veldig flink til å distrahere tankene mine. 
Så kommer uka hvor jeg snart kan teste. Jeg begynner å teste allerede på onsdag (8dpo), er så spent og klarer ikke å la være. Den er negativ. Jaja.. var jo litt tidlig. 
Jeg tester igjen på 9dpo, men nei den er også negativ. Begynner å bli motløs. Har jo lest at noen tester positivt 9dpo. 
 

Mannen skal avgårde på jakttur denne helga og jeg vil så veldig gjerne sende han avgårde med gode nyheter, så jeg tester igjen med en tidlig test på fredag. Det er en bitteliten blå strek der!! Veldig lys men den skimtes! Vi blir kjempeglade men prøver å ikke ta all glede på forskudd tilfelle det er en skyggestrek. Ny test på lørdagsmorgen: uten tvil positiv! Hurra! mannen drar avgårde med gode nyheter. 
 

Så kommer smertehelvete. De siste to ukene har jeg jo kjent at jeg har hatt mye vondt i magen, men har jo hørt og lest at det er vanlig. Buksene passer ikke men pytt, skal jo kjøpe nye mammabukser snart tenker jeg. 
Jeg blir større og større rundt livet for hver dag som går, og det gjør vondt i magen hele tiden. 
Jeg innser at jeg må ringe legevakta. Jeg får komme inn, og de konstanterer kraftig overstimulering. Eggstokkene mine er 10cm hver, og mye fri væske i buken. Jeg har nå gått opp 16kg på en uke!
Jeg blir innlagt og satt på intravenøs væske og smertestillende for å se om det hjelper. Men etter 2 dager med fryktelig vondt blir det lagt inn et dren i magen for å tappe væske. Jeg har væske i lungene også men ikke så mye at det er farlig enda. 
 

De tapper 4liter den dagen, og så 3.5liter neste dag for så 4liter til de to neste dagene. Det føles deilig å bli kvitt væsken, men magesmertene er der allikevel. 
Nå ligger jeg på sykehuset på 6dagen og syns i grunn ganske synd på meg selv. Drenet er lukket men de skal ta ultralyd for å se om de må åpne et nytt om noen dager. Jeg må være her minst 1 uke til.. Men, oppi alt dette vonde så stortrives knøttet vårt ❤️HCG stiger godt annenhver dag og det gir meg motivasjon for å fortsette kampen. 
 

Dette var min lange historie på kort tid, håper noen tar seg tid til å lese 😊

 

Takk! Vondt å lese men kjenner meg igjenn, var nettopp på sykehuset selv og tappet grunnet overstimulering og har fortsatt en eggstokk som er stor (er 8+4 idag). Må gå på klexane da jeg har fare for blodpropp da jeg hadde mistet så mye veske.

synes egentlig sykehusene. Etc er svært dårlig på å informere om risiko. Jeg fikk beskjed etter jeg hadde satt inn at det var så vidt jeg fikk lov grunnet overstimulering.

hadd jeg visst det jeg vet nå hadde jeg bedt dem vente en måned da vi faktisk hadde full mulighet til det!!

 

sender deg masse klemmer! ❤️❤️

Endret av Vin_fruen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

1 minutt siden, Vin_fruen skrev:

Takk! Vondt å lese men kjenner meg igjenn, var nettopp på sykehuset selv og tappet grunnet overstimulering og har fortsatt en eggstokk som er stor (er 8+4 idag). Må gå på klexane da jeg har fare for blodpropp da jeg hadde mistet så mye veske.

synes egentlig sykehusene. Etc er svært dårlig på å informere om risiko. Jeg fikk beskjed etter jeg hadde satt inn at det var så vidt jeg fikk lov grunnet overstimulering.

hadd jeg visst det jeg vet nå hadde jeg bedt dem vente en måned da vi faktisk hadde full mulighet til det!!

Jeg går på klexane jeg også, skummelt med blodpropp :( 

Hvor lenge var du på sykehus? Er så lei av å ligge her :( 

Ja det skjønner jeg kjempegodt at du ville ha venta! Dette unner jeg ingen, så vondt :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Mamma1988 skrev:

Jeg går på klexane jeg også, skummelt med blodpropp :( 

Hvor lenge var du på sykehus? Er så lei av å ligge her :( 

Ja det skjønner jeg kjempegodt at du ville ha venta! Dette unner jeg ingen, så vondt :( 

Jeg var der «heldigvis» kun 5 dager. Jeg trengte kun å tappe lungen , hadde væske i buk også slik at det var vanskelig å spise grunnet lite plass.

fikk albumin(?) intravenøst på dag 4 for å se om Det kickstartet blodet mitt til å holde på væske...å det gjorde det, derfor fikk jeg reise hjem.

har oppfølging hver 2 uke grunnet eggstokken min som aldri går tilbake til vanlig størrelse å må enda være forsiktig med bevegelse.

må ta jevnlig blodprøver da leveren min ikke er topp Heller 😵🙄

det har vært skikkelig skremmende opplevelse,
 

ver det er kjipt å være på sykehus men det er en trygghet. De første dagene jeg var hjemme hadde jeg natt terror angående blodpropp... men begynner å bli litt mer avslappet nå.

 

Endret av Vin_fruen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Melie skrev:

Takk💕 Det er all ventingen i dette som er verst, føler ikke vi kommer noen vei.  Husker ei venninne fortalte meg i mars 19 at hun var gravid. Tenkte at « jaja, forhåpentligvis er jeg snart gravid også og da blir det lettere». Men her er jeg da, på stedet hvil, og hennes lille er 1 år🙈 håper letrozol gjør susen for deg og at du får innsett før jul!

Jeg planla å få barn før min venninne, hun ble gravid i september i fjor og fikk en gutt nå i mai....jeg prøver fortsatt og innser at IVF kanskje nå er veien....livet er urettferdig 💔

Anonymkode: 2f9fe...6dc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen her som har hatt væske i slimhinnen? Hadde det ved forrige fryseforsøk, og ultralyden i dag viste at jeg har det nå også. Fikk hverken da eller nå noe svar på hva som er grunnen til dette, så lurer på om noen vet hva det betyr?

Forrige gang brukte jeg letrozol, mens denne gangen har jeg helt naturlig syklus.

Anonymkode: a3e97...111

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...