Holde tilbake kjærligheten for eget barn pga stebarn

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men kjære vene. Et stebarn har sin egen mor et annet sted, det ER ikke det samme som et eget barn. Stemor vil aldri bli like høyt elsket som mor, og stebarn vil heller aldri bli luke høyt elsket som et eget.

Selvsagt kan ts si at hun elsker babyen over alt, og kjøpe ting til babyen uten å kjøpe til de andre. Babyens far kan derimot ikke det

Men ja, derfor burde man jo så godt man kan unngå å få barn med noen som allerede har barn. For det vil aldri bli din lille familie, du og babyen din vil aldri komme først for mannen din. Han hadde jo vært et elendig menneske som ikke satte barna fra forrige forhold over deg og på linje med den nye babyen, men det er jo likevel kjipt.

Anonymkode: 3c5a1...73b

Det du sier i starten her er bare tøys. Jeg har en stefar som jeg elsker mye høyere, som elsker meg mye høyere, enn min egen far. Han elsker min søster, som er hans biologiske datter, like høyt som meg. Ikke fortell meg at det er løgn. Ikke alle barn har en mor som elsker dem høyt, og mange barn elsker stemødrene sine. Synes dette er trangsynt av deg... 
 

Og nei, «selvsagt» kan hun ikke fortelle barnet sitt at hun elsker det «over alt» foran de andre ungene. Hadde min stefar gjort det til min søster, og ikke til meg også, hadde jeg blitt vanvittig såret og følt meg som en mindreverdig del av familien. Jeg var heldigvis heldig som fikk en stefar som inkluderte meg fra start, og behandlet meg som sitt eget barn. Slik alle steforeldre burde gjøre! Nettopp av den grunn har jeg alltid vært forsiktig med å date menn som har barn fra før, fordi jeg er usikker på hvordan jeg ville taklet å dele kjærligheten på den måten. Ikke alle takler det, og Ts gjør åpenbart ikke det. Men da får man ikke barn med noen som har barn fra før! 

Anonymkode: e7e9f...2d1

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Vet selv det er grusomt å tenke slikt, men jeg gjør det og kjæresten vet det. Alt han opplever med meg må bety mest for han. 

Anonymkode: 1a282...6c6

Det største problemet her er at du har lav selvfølelse. Det er ikke nok at kjæresten din elsker deres felles barn høyt, han må elske det høyere enn barna han har med sin eks. Alt dette fordi du søker bekreftelse på din verdi og er sjalu på at han har fått barn med en han på et tidspunkt sannsynligvis også elsket.

Anonymkode: 85a2d...a35

[AnonymBruker]

Jeg er og en stemor og en mor, du skal ikke skamme deg over at kjærligheten ikke er like sterk, det tok meg lang tid, har snakket med mannen om mine følelser og han forstår meg, det er ikke likt kg!!!!! Slutt!!!! Det er ikke likt!!!! Du kan gjøre som du vil, legg ut min familie❤️ Men en må og godkjenne at disse barna og får være storesøster og storebror😊

Anonymkode: 26a71...4ca

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er og en stemor og en mor, du skal ikke skamme deg over at kjærligheten ikke er like sterk, det tok meg lang tid, har snakket med mannen om mine følelser og han forstår meg, det er ikke likt kg!!!!! Slutt!!!! Det er ikke likt!!!! Du kan gjøre som du vil, legg ut min familie❤️ Men en må og godkjenne at disse barna og får være storesøster og storebror😊

Anonymkode: 26a71...4ca

Bare fordi det ikke er likt for deg, betyr ikke det at det sært slik for alle. Bare fordi du velger å ekskludere barna fra familien din, så betyr ikke det at det er riktig. Jeg sier ikke at du skal skamme deg for de følelsene du har, men du skal ikke anta at alle føler likt som deg, og du skal heller ikke påføre stebarna følelsen av at du elsker dem mindre. Du har valgt å tre inn i en familie, og da må du elske barna som er der fra før. 

Anonymkode: e7e9f...2d1

[kisskissbangbang]

4 timer siden, Tanuki skrev:

Å få sin førstefødte med eksen trumfer nok å få sin tredje unge med deg. Kan du ikke bare akseptere at du selv har valgt å få barn med en mann som har barn fra før? Sier seg selv at han har opplevd mye før han møtte deg. Har selv to stedøtre og jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i det behovet du har får å være bedre enn eksen hans. Du burde være glad for at ungen din vokser opp med storesøsken. 

Dette er ikke nødvendigvis sant, da, vi trenger jo ikke å gå inn for å være ekkel heller. 

Jeg har to barn med eksmannen min, og ett med mannen min. Førstefødte var ikke mer "spesiell", og det var ikke mer spesielt å få førstefødte med eksmannen enn å få sistemann med mannen. Ikke enn å få andremann heller, for den saks skyld. 

Når det er sagt er jeg ekstremt glad for at min mann behandler alle barna som sine, og ikke gjør noen forskjell. Jeg kan ikke se for meg et scenario der han skulle være sjalu på kjærligheten min for de to største, bare tanken på det er helt absurd. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det så rart å ville være den eneste ene for kjæresten sin? Og ønske at opplevelsen med å få barn med meg var større enn å få barn med eksen?

Anonymkode: 1a282...6c6

Da skulle du ha funnet deg en mann uten barn fra før. Du er sjalu på hans fortid og på barna hans, virkelig?! Får følelsen av at du er veldig ung og mangler livserfaring.

Jeg håper du skjønner at du har et problem og at du gjør noe med det, for dette kan gå utover mye og skape både søskensjalusi og trøbbel i forholdet. 

Anonymkode: 6c5ce...9b1

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare fordi det ikke er likt for deg, betyr ikke det at det sært slik for alle. Bare fordi du velger å ekskludere barna fra familien din, så betyr ikke det at det er riktig. Jeg sier ikke at du skal skamme deg for de følelsene du har, men du skal ikke anta at alle føler likt som deg, og du skal heller ikke påføre stebarna følelsen av at du elsker dem mindre. Du har valgt å tre inn i en familie, og da må du elske barna som er der fra før. 

Anonymkode: e7e9f...2d1

Jeg sa ingenting om å ekskludere, jeg sa at det ikke var likt, og du kan ikke påstå det å få egne babyer på brystet etter fødsel er Det samme som å møte en 4 åring, jeg hører heller på min mann og helsesøster enn en dømmende flokk på kg

Anonymkode: 26a71...4ca

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sa ingenting om å ekskludere, jeg sa at det ikke var likt, og du kan ikke påstå det å få egne babyer på brystet etter fødsel er Det samme som å møte en 4 åring, jeg hører heller på min mann og helsesøster enn en dømmende flokk på kg

Anonymkode: 26a71...4ca

Nei, selvfølgelig er det ikke det samme. Men når du lever i en familie med den nevnte fireåringen i flere år, blir den som et barn for deg. Som sagt, føler du ikke like sterkt for stebarnet ditt, så skal du ikke skamme deg, men du skal på ingen måte vise barnet at du føler det på den måten. 

Anonymkode: e7e9f...2d1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sa ingenting om å ekskludere, jeg sa at det ikke var likt, og du kan ikke påstå det å få egne babyer på brystet etter fødsel er Det samme som å møte en 4 åring, jeg hører heller på min mann og helsesøster enn en dømmende flokk på kg

Anonymkode: 26a71...4ca

Men herregud da, denne tråden handler ikke om det. Den handler om at TS ikke vil at hennes MANN skal føle like sterkt for alle barna, og at hun mener at hennes egne lille kjernefamilie er den EGENTLIGE familien, og at hun har et behov for å uttrykke og understreke denne forskjellen i følelser hele tiden, både høyt så stebarna hører det og utad på sosiale medier. Det er noen stemødre som er såpass umodne og sjalu av seg, dessverre. Det har tidligere vært tråder her på forumet av stemødre som ikke vil ha stebarnas navn på dørskiltet, eller ha dem med til fotograf for familiebilde, ikke arve klær som har vært stebarna sine, ikke ha dem med på ferie osv.osv. Dette føyer seg inn i rekken.

Anonymkode: 74c2b...9ac

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men herregud da, denne tråden handler ikke om det. Den handler om at TS ikke vil at hennes MANN skal føle like sterkt for alle barna, og at hun mener at hennes egne lille kjernefamilie er den EGENTLIGE familien, og at hun har et behov for å uttrykke og understreke denne forskjellen i følelser hele tiden, både høyt så stebarna hører det og utad på sosiale medier. Det er noen stemødre som er såpass umodne og sjalu av seg, dessverre. Det har tidligere vært tråder her på forumet av stemødre som ikke vil ha stebarnas navn på dørskiltet, eller ha dem med til fotograf for familiebilde, ikke arve klær som har vært stebarna sine, ikke ha dem med på ferie osv.osv. Dette føyer seg inn i rekken.

Anonymkode: 74c2b...9ac

Det er drøyt, men personen spurte om bilde på Facebook/insta

Anonymkode: 26a71...4ca

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er drøyt, men personen spurte om bilde på Facebook/insta

Anonymkode: 26a71...4ca

Nei, da har du ikke lest hele tråden.

Anonymkode: 74c2b...9ac

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, da har du ikke lest hele tråden.

Anonymkode: 74c2b...9ac

Leste trådstarter sitt innlegg, gidder ikke lese andre sine svar👍🏻🙂

Anonymkode: 26a71...4ca

[Tanuki]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er og en stemor og en mor, du skal ikke skamme deg over at kjærligheten ikke er like sterk, det tok meg lang tid, har snakket med mannen om mine følelser og han forstår meg, det er ikke likt kg!!!!! Slutt!!!! Det er ikke likt!!!! Du kan gjøre som du vil, legg ut min familie❤️ Men en må og godkjenne at disse barna og får være storesøster og storebror😊

Anonymkode: 26a71...4ca

Jesus, ja det er ganske normalt at ikke man føler nøyaktig det samme for stebarn som egne barn. Men man har da sosiale antenner nok til at man Ikke ekskluderer og viser at man bryr seg mer om sitt barn.

[Tanuki]

1 hour ago, kisskissbangbang said:

Dette er ikke nødvendigvis sant, da, vi trenger jo ikke å gå inn for å være ekkel heller

Jeg vet, bare ble så drittlei av det tullet til TS. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Tanuki skrev:

Jesus, ja det er ganske normalt at ikke man føler nøyaktig det samme for stebarn som egne barn. Men man har da sosiale antenner nok til at man Ikke ekskluderer og viser at man bryr seg mer om sitt barn.

Jeg ekskluderer ikke, jeg som kjøper klærne med barnet, faren har ikke peiling, er med på håndballturneringer, kjøper lørdagsgodt, kjøper rammer til bildene av alle barna, tenk

Anonymkode: 26a71...4ca

[AnonymBruker]

Ts, jeg foreslår sterkt at du forlater mannen din, før du ødelegger alle relasjoner og selvfølelsen til de rundt deg.

Naturlig nok ødelegger du både stebarna og mannen din med dette narsissistiske tullet ditt, men for å snakke et språk du skjønner: Barnet ditt må vokse opp med to stesøsken som er bitre og hater henne, uten at barnet ditt vil skjønne hva hun har gjort galt. Kommer ikke til å bli en hyggelig oppvekst for ditt barn. Kanskje du til og med støter faren vekk fra datteren din med dette presset. Da er det jammen bedre at hun får være skilsmissebarn.

Anonymkode: b8310...04a

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det så rart å ville være den eneste ene for kjæresten sin? Og ønske at opplevelsen med å få barn med meg var større enn å få barn med eksen?

Anonymkode: 1a282...6c6

Nei, det er kanskje ikke så rart. Men nå har du VALGT en mann med barn fra før, og da er det altså sånn at han har denne fortiden og disse barna. Du måtte jo vite at du aldri ville bli «hans eneste» siden han har familie fra før?!? Disse følelsene burde du jobbet med før du fikk barnet. Du er nok ikke den første som hadde ønsket at mannen ikke hadde barn fra før, men det er altså et valg man tar. 

Jeg tror det er helt vanlig å ikke føle det samme for stebarn som for sine egne. Jeg tror egentlig ikke at noen forventer at du skal elske stebarna like høyt som sitt eget - og stebarna har jo allerede to foreldre som skal elske dem høyere enn alt. MEN du ønsker at mannen din skal elske sine første barn litt litt mindre enn fellesbarnet - og det et en fryktelig urimelig ting å ønske seg. Både overfor din mann (hvis man er normalt skrudd sammen i hodet, så elsker man så klart alle barna sine like høyt!), og selvsagt overfor barna som du gjerne vil skal være litt mindre viktig enn ditt barn. 

Du og fellesbarnet kan ALDRI bli «de eneste» for mannen din. Sånn er det bare, og det er galt å forvente det. Du må jobbe med måten du tenker på! 

Anonymkode: 8e1bc...b39

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ekskluderer ikke, jeg som kjøper klærne med barnet, faren har ikke peiling, er med på håndballturneringer, kjøper lørdagsgodt, kjøper rammer til bildene av alle barna, tenk

Anonymkode: 26a71...4ca

Å kjøpe klær og bilderammer er ikke å være en omsorgsperson! Holder du rundt dem og sier at du er glad i dem? blir du engasjert med i leken deres? Spør du hva de har gjort på skolen/bhg og viser oppriktig interesse for deres liv

Anonymkode: b8310...04a

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Har fått verdens nydeligste baby sammen med en mann som har to barn fra før, og jeg klarer ikke å holde tilbake min kjærlighet til dette barnet. Føler likevel på at man bør "ta seg litt sammen" når man også har stebarn. Så jeg lurer på: 

- Kan jeg legge ut bilde av babyen på facebook/instagram og skrive noe ala "verdens fineste lille skatt bla bla.. "? 

- Kan jeg legge ut bilde av meg, far og babyen og skrive "min lille familie"? 

- Kan jeg kjøpe alt jeg vil til babyen min, ordne et nydelig barnerom osv uten å gjøre det samme til stebarn? 

- Kan jeg bruke "all min tid" med babyen, og fortelle hvor glad jeg er i henne mens stebarna er her? At jeg elsker henne mest i verden.. 

Føler jeg må ta så masse hensyn som folk slipper å ta når de får sin førstefødte. Det har egentlig blitt verre med stebarn etter jeg fikk min egen. Er det normalt å kjenne på dette? 

Anonymkode: 1a282...6c6

Det første kan du gjøre, men absolutt ikke resten.

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tilbakemeldinger  Tenker kanskje at jeg har ekstra behov for å vise mitt barn kjærlighet på den måten, fordi kjæresten har barn fra før. Jeg vil at vårt barn skal være den viktigste for oss begge. Synes det er sårt at kjæresten er like glad i to andre barn. Ts 

Anonymkode: 1a282...6c6

Det skal du være EKSTREMT glad for at det ikke er, for det ville også betydd at han i fremtiden kunne fått enda et barn med en annen kvinne og så ville også ditt barn blitt nedgradert.

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i all verden føler du behov for å understreke for to barn at ditt barn vil få helt andre forutsetninger? Hva ønsker du å oppnå med slikt utsagn og hvordan forventer du at. Barn/ungdom skal tolke det?

Anonymkode: 83cd9...6f4

Nå vet du ingenting om settingen denne samtalen foregikk i eller hva som faktisk ble sagt. Jeg har et barn på 9 fra før, og han har vokst opp med meg alene, mens jeg var student. Vi hadde lite penger, bodde trangt og hadde andre forutsetninger enn jeg har i dag. Nå er jeg ferdig utdannet, tjener godt og er gift med en mann som også tjener godt. Vi venter vårt første barn, og 9-åringen min skjønner selvfølgelig at dette barnet kommer til å få en annerledes oppvekst enn han selv fikk. Når han snakker om dette (jeg hadde ikke tatt det opp hvis ikke han hadde gjort det), er det selvfølgelig ikke aktuelt å juge og late som om det ikke er sant, men sier helt ærlig at jeg skulle gitt ham alt i verden, men livet var som det var, og han nyter godt av godene nå. Også passer jeg på å nevne at han har fått fordeler det andre barnet ikke får, f.eks. at han fikk ha meg helt for seg selv i 6 år, babyen som kommer vil aldri få like mye alenetid med meg som 9-åringen fikk. Det går an å snakke med barna sine om disse tingene på en ok måte.

Anonymkode: 02597...1ce

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å kjøpe klær og bilderammer er ikke å være en omsorgsperson! Holder du rundt dem og sier at du er glad i dem? blir du engasjert med i leken deres? Spør du hva de har gjort på skolen/bhg og viser oppriktig interesse for deres liv

Anonymkode: b8310...04a

Åfkårs!

Anonymkode: 26a71...4ca