Gå til innhold

Holde tilbake kjærligheten for eget barn pga stebarn


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åfkårs!

Anonymkode: 26a71...4ca

Sorry, trodde du var TS. Da ble kommentaren min litt feil!
Flott at du klarer å ta like godt vare på alle barna, selv om dine innerste følelser ikke er helt likt for dem! 🙂

Anonymkode: b8310...04a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vil heller anbefale deg ts å ta dette opp med en terapeut enn her på KG. Du har fått mange gode tilbakemeldinger i en litt krass innpakning muligens. Det jeg tror folk reagerer mest på er ikke at du er mer glad i ditt barn enn stebarna, men det at du vil at mannen din skal være mindre glad i dem og du har tatt det opp med ham. Håper du tar det på alvor og får nøstet opp i hva det handler om, da det kan være som mange har påpekt skadelig for hele familiedynamikken på sikt. Godt at du holder deg i "tøylene", også er det bra at du er såpass ærlig med deg selv om disse følelsene. Da kan en få gjort noe med det. 

Anonymkode: ec2fe...a9c

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en stesønn her selv. 
 

Tok bilder av broren med babyen, inkluderte han mye. overøste begge med kjærlighet. 
 

Du skal også få være stolt av babyen din ❤️ Det er et utrolig nydelig bånd. 
 

Men vær forsiktig med å si «deres lille familie» uten å inkludere stebarna. Du hadde nok ikke likt det om det var snakk om dine egne barn om mannen din hadde gjort det samme. 
 

Vi tok felles familiebilder alltid. Rammet disse inn og hengte på veggen. Stesønnen min sa alltid at han hadde 2 familier. En hjemme til pappa og en til mamma. Han var kjempeheldig mente han ❤️ 
 

det er dere som foreldre som avgjør om dere ønsker å legge ut bilde av babyen på sosiale medier. Her har vi laget en egen familieside, med kun familiemedlemmer/faddere. Her poster vi bilder av barna og skriver oppdateringer 😊

Anonymkode: 92c53...213

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det største problemet her er at du har lav selvfølelse. Det er ikke nok at kjæresten din elsker deres felles barn høyt, han må elske det høyere enn barna han har med sin eks. Alt dette fordi du søker bekreftelse på din verdi og er sjalu på at han har fått barn med en han på et tidspunkt sannsynligvis også elsket.

Anonymkode: 85a2d...a35

Du traff nok spikeren på hodet. Hva kan jeg gjøre for å få bedre selvfølelse? Jeg klarer ikke å stole på at kjæresten synes at jeg er den beste kjæresten for eksempel, eller at han gledet seg så til vi skulle få barn. Under fødsel var jeg redd for at han skulle sammenligne meg med eksen, eller sammenligne babyen med barnet han fikk med eksen. Han vet heldigvis at dette ikke hadde falt i god jord, så han så ingenting sånt. Men jeg føler likevel at han kanskje tenkte på dette... ts 

Anonymkode: 1a282...6c6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du traff nok spikeren på hodet. Hva kan jeg gjøre for å få bedre selvfølelse? Jeg klarer ikke å stole på at kjæresten synes at jeg er den beste kjæresten for eksempel, eller at han gledet seg så til vi skulle få barn. Under fødsel var jeg redd for at han skulle sammenligne meg med eksen, eller sammenligne babyen med barnet han fikk med eksen. Han vet heldigvis at dette ikke hadde falt i god jord, så han så ingenting sånt. Men jeg føler likevel at han kanskje tenkte på dette... ts 

Anonymkode: 1a282...6c6

Det er en fryktelig følelse Ts. Unner ingen å ha det sånn med seg selv, og iallfall ikke når du er så sårbar.

Håper du kan prøve å skille på din egen lave selvfølelse, og ikke blande dette med hans barn. 

Kan du prøve å snu fokuset med å bygge en bedre relasjon til ditt barn sine søsken?

Anonymkode: 22907...ff4

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det så rart å ville være den eneste ene for kjæresten sin? Og ønske at opplevelsen med å få barn med meg var større enn å få barn med eksen?

Anonymkode: 1a282...6c6

Ja det er veldig veldig rart. Siden han allerede har barn som han hadde ofret både seg selv og deg for. Det at du er så utpreget sjalu på barna hans kommer ikke til å gagne forholdet deres eller til han å minsten. Han vil prøve å overkompensere din forskjellsbehandling av barna så han forskjellsbehandler minsten. Vent å se. 

Anonymkode: 42a1d...d59

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tilbakemeldinger :) Tenker kanskje at jeg har ekstra behov for å vise mitt barn kjærlighet på den måten, fordi kjæresten har barn fra før. Jeg vil at vårt barn skal være den viktigste for oss begge. Synes det er sårt at kjæresten er like glad i to andre barn. Ts 

Anonymkode: 1a282...6c6

Vel, det burde du tenkt på før. Desserten er det ikke slik at man kun har en viss mengde kjærlighet å dele ut. En annen ting jeg lurer på er alderen din, når du klarer å lire av deg at det er sårt at mannen din er en ok mann.  

Anonymkode: 1f05d...f38

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan da bare si "verdens beste lillesøster" eller "verdens beste Navn" når du koser med babyen. Så sier du samme til de store barna når du er søt til dem, verdens beste storebror/Per. Da er det ingen rangering innbakt.

Anonymkode: 088cc...0f2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

På 18.11.2019 den 18.08, kisskissbangbang skrev:

Nei, alt annet enn til nøds punkt 1 kan du selvfølgelig ikke gjøre.

Jeg kjenner at det koker litt faktisk, både du og babyen er familien til stebarna dine, du kan ikke ekskludere dem eller late som om dem ikke eksiterer, verken i virkeligheten eller på internett. 

Hva du tenker og føler kan du ikke styre, men du kan jobbe med tanker og følelser, og du har et ansvar og en fordømt plikt til å ikke oppføre deg stygt.  

 

 

På 18.11.2019 den 18.32, NymeriaRhoynar skrev:

Jeg har ikke stebarn, bare biologiske barn, og jeg gjør nesten ingen av de tingene du nevner. Det betyr ikke at jeg holder tilbake kjærlighet.

 

På 18.11.2019 den 18.46, Ulrikke skrev:

Jeg har tre stebarn, de var 5, 6 og 10 år da jeg fikk mitt biologiske.

Kunne ikke falle meg inn å gjøre noe som helst av det du nevner. Dvs, jeg har lagt ut bilder av bare henne, men BARE når de andre har vært hos mor. Ellers har en, to eller tre andre vært med.... (ja, har tillatelse av både mor og far). Kunne aldri falt meg inn å skrive "min lille familie" uten at alle var med. Ikke er familien liten når vi er seks stk, for ja - vi er i familie alle sammen! 

Mye av det du nevner ville jeg ikke gjort om jeg ikke hadde stebarn engang, forøvrig....

Tenker du å lage julekort uten bilde av alle ungene, for eksempel? Babyen kan du jo lage rom til, den har jo ikke hatt noe rom fra før, så sånn sett er det "naturlig" å gjøre det - men hvis rommene til de andre ungene ser ut som roteloft, så er svaret nei der også.... Har de allerede fine rom, så ta dem med i å innrede rom til babyen!

Det hendte selvfølgelig at jeg kjøpte ting til babyen uten å kjøpe noe til stebarna. Rett og slett fordi det var nødvendig. MEN: det hendte også at jeg hadde funnet en fin genser til 5-åringen og kom hjem med den - UTEN å kjøpe noe til verken babyen eller de to andre! Og noen ganger var det noe til 10-åringen uten de to andre, osv. 

Hvis mine foreldre hadde lyst til å kjøpe noe til babyen/hadde kjøpt noe, så passet jeg på at de leverte det når de andre ikke var hos oss. De andre tre har alltid fått bursdags- og julegaver av mine foreldre, og de har aldri vært utelatt, men som førstegangs besteforeldre klødde det litt i shoppingfingrene til særlig min mor. Og det er lov, de andre tre har sine besteforeldre! MEN: de tre andre har aldri sittet og sett på at søsteren har fått gaver uten at de har fått (med mindre det har vært bursdag da, så klart).

Ikke skap et skille her, TS! Disse to barna er søsknene til ditt barn! La dem være søsken, ta vare på det! Det er gull verdt!

 

 

På 18.11.2019 den 20.49, AnonymBruker skrev:

Oj...det er bra du er ærlig om følelsene dine. Men du må jobbe med deg selv her.

Det er ikke en konkurranse! Ikke prøv å utkonkurrere storesøsken, det vil bare slå tilbake på deg selv.

Å være halvsøsken med ny lillesøsken som bor 100% hos pappa er tøft nok, om ikke du skal leke kjernefamilien uten dem.

Anonymkode: 39fb4...ccf

 

På 18.11.2019 den 21.19, Missk89 skrev:

Bruk ord som verdens beste minste gull, elsker deg, verdens beste baby osv. Skryt av søskene og. Er dem i nærheten så sier du feks verdens beste minste gull og der der verdens beste mellomste gull og største gull så peker du på søskene :)

Dette! Det at du er redd for at kjæresten sammenligner deg osv ville jeg tatt opp med en psykolog. La gjerne storesøsken passe baby, og far passe baby mens du finne på noe med storesøsknene. Det må ikke være så mye, kan være at dere lager brownies sammen feks. Og når du er ute og handler kan du jo prøve å handle til de eldste også, og ikke bare til baby, i hvertfall mens de eldste er hos dere. Ville vært veldig forsiktig med å la baby være den beste for søskensjalusi er ikke gøy. :) Og du, vær litt forsiktig med å beskylde de eldste for å ha rotet så de må rydde, hjelpe med middag osv i starten. Kan hende se vil syntes at det er urettferdig, spør heller om de kan være snille å hjelpe til evt at de passer baby mens du lager middag osv. Legg opp til et godt søskenforhold.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.11.2019 den 17.29, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at dette er helt greit jeg. For hvert barn jeg har fått har jeg på en måte elsket den nyeste babyen 'litt mer' enn de barna jeg har fra før. Det jevner seg jo ut når babyen blir mer et barn, og jeg tenker at det er ganske naturlig å føle det sånn, tross alt trenger jo babyen deg hele tiden og på en annen måte, man Skal jo være oppslukt av babyen sin. 

Jeg har i alle fall aldri tenkt noe over dette. Jeg elsker alle barna mine like mye, samme med fosterbarna, så jeg tror dette er noe du tenker på fordi de andre barna ikke er dine. 

Anonymkode: 0b721...b28

Har du sagt det til barna dine også? 😂😳 for det er det ts spør om. Om hun kan gjøre åpenlys forskjell. Og DET bør man ikke gjøre mot barn, enten de er født av deg selv eller andre.

Anonymkode: 083ef...f6e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vondt av denne tråden, for min gutt var «stebarnet» i fars nye familie. 

Stemor var kjempesnill helt til egne barn ble født, da var den stolte storebroren redusert til et irritasjonsmoment i den «egentlige familien». 

Kort fortalt har dette vært utrolig vondt og han fortalte ikke til noen hvor vondt det var før det hadde gått flere år, da var han på vei inn i tenårene pg klarte ikke lenger holde det inni seg. 

Stemor hadde samme utrygghet i seg som du gir uttrykk for her, og far valgte å støtte henne i stedet for å «stå opp» for sin førstefødte. Jeg vil aldri tilgi han dette. Håper at sønnen min kan tilgi en dag, uansett har det merket han for livet.

Få hjelp med selvbildet ditt, gå til en psykolog, ikke «overtal» en pappa til å svikte barna sine.

Anonymkode: 083ef...f6e

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan kjøre samme taktikk som det min stemor gjorde en gang i tiden, bare gjøre akkurat det du vil når dette nye barnet kommer. 

Vi hadde en god tone med pappas nye kjæreste, likte henne kjempegodt faktisk og jeg tror hun likte oss også. Vi fant på mye kjekt sammen og helgene hos pappa ble enda kjekkere enn vanlig fordi hun fant ofte på litt kjekkere ting enn pappa. 

Men så ble hun gravid. En helg vi kom på besøk var rommene våre gjort om på (noe jeg som voksen forstår at må gjøres, men snakk med barna først..), vi delte nå soverom og den nye babyen hadde fått et rom den etterhvert skulle ta i bruk. Mye fra våre soverom var bare tatt vekk uten at vi hadde fått si noe om hva vi ønsket å ha videre på neste rom også. Senere ble det rommet vi delte gjort slik at det kunne brukes som gjesterom også. 

Så ble barnet født og vi fikk etterhvert beskjed om at nå måtte vi forstå at pappa hadde fått en ny familie han måtte være med, så han kunne ikke lengre være like mye med oss. Første barnet de fikk sammen møtte vi noen ganger, andre barnet et par ganger og det siste barnet har jeg sett på et bilde en gang.. 

Så kjør på med ditt, tipper det blir god stemning.. 

Anonymkode: 5677d...f16

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...

Jeg hadde en slik stemor som deg, og det har ødelagt meg for livet. Nå er jeg i en situasjon der jeg er livredd for å knytte meg til de nydelige stesønnene mine. Ikke at jeg misliker dem, for det gjør jeg absolutt ikke, men min erfaring med egen stemor har gjør meg veldig usikker. Min kjære vet om dette og vi går begge til psykolog for å takle dette. Ikke faen om jeg skal la noe barn gå gjennom det jeg gikk gjennom. Skjerp deg Ts ! 

Anonymkode: 4e28b...fd0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 18.11.2019 den 15.59, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Har fått verdens nydeligste baby sammen med en mann som har to barn fra før, og jeg klarer ikke å holde tilbake min kjærlighet til dette barnet. Føler likevel på at man bør "ta seg litt sammen" når man også har stebarn. Så jeg lurer på: 

- Kan jeg legge ut bilde av babyen på facebook/instagram og skrive noe ala "verdens fineste lille skatt bla bla.. "? 

- Kan jeg legge ut bilde av meg, far og babyen og skrive "min lille familie"? 

- Kan jeg kjøpe alt jeg vil til babyen min, ordne et nydelig barnerom osv uten å gjøre det samme til stebarn? 

- Kan jeg bruke "all min tid" med babyen, og fortelle hvor glad jeg er i henne mens stebarna er her? At jeg elsker henne mest i verden.. 

Føler jeg må ta så masse hensyn som folk slipper å ta når de får sin førstefødte. Det har egentlig blitt verre med stebarn etter jeg fikk min egen. Er det normalt å kjenne på dette? 

Anonymkode: 1a282...6c6

Babyen krever vel "all din tid", uansett om det er stebarn eller biologiske barn som er der fra før. Som nybakt flrstegangsmor skjønner jeg ikke hvordan de som har barn fra før får det til...

Anonymkode: 652cc...fd8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemor her til ei, og også to barnsmor, jeg har aldri glemt når jeg første gangen ble mor, fikk den morskjærligheten som slo meg overende(selv om jeg lå i hodesengen)

og dagene etter når barnet han skulle møte søskenet,  og tiden etterpå, det var så tydelig For meg at det var forskjell, jeg var glad i barnet hans, men det var ikke likt, skammen og de vonde følelsene over det ga meg så dårlig samvittighet, holdt det for meg selv, ble deprimert, men helsesøster så meg, jeg fikk komme der hver uke bare for å snakke, og det var så bra, jeg sa det og til mannen min, han forstod meg , og det gjorde det lettere

 

Anonymkode: 7f2aa...aa3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk skikkelig vondt av å lese dette. Mye å ta innover seg. Fikk vondt i magen. 

kan ikke få sagt dette mange nok ganger- Tenk på stebarna som babyens søsken fremfor dine stebarn, og se på spørsmålene da 🙂 

Snu på det, om det var dine store barn og felles baby, hadde du elsket dem like mye, og følte det ble feil hvis din mann brukte all tid foran de store barna til å fortelle babyen at den er mest elsket og at ingen er som den. Eller sett deg selv i rollen som storesøsken her, med skilte foreldre, og kanskje litt vond følelse fra før om at papp skal få nytt barn. Trenger ikke holde tilbake kjærlighet, kanskje bare pøse på med kjærlighet til alle? Og igjen, dette er jo ditt barn sine søsken og aller aller nærmeste familie! 
 

stebarna skjønner at dette er ditt barn og de ikke er det. De har jo sin mor. Men alikevel, så er det dems pappa, og han er like mye pappa til dem som til deres felles barn, uansett om stebarna er der 100% eller en dag i mnd. Han er alles pappa, like mye. Og det skal han være. 
 

Et annet aspekt er også- selv om dere planlegger å få 10 barn, så er stebarna søsknene babyen har hatt lengst i livet. Ikke bygg en barriere mellom dem ved å forskjellsbehandle, det vil bare lage vansker for ditt barn senere.
 

vær så snill. 
 

hensyn må tas når man er sammen med noen med barn fra før, om ikke går det kun ut over barna. Det kommer en ikke unna, uansett hvordan man vrir og vender på det. 
 

håper du tar dette til deg, og slutter å tenke på stebarna som «vanskeligere etter du fikk eget barn». De er også familien deres. 

Anonymkode: 2f105...732

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Meg som skrev innlegget over, vil legge til. Ingen krever at du skal elske andres barn like mye som ditt eget. Det går ikke, og det forstår alle. Men barna trenger ikke se det :) 

Anonymkode: 2f105...732

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ditt barn er din førstefødte, og fars andre barn er hans førstefødte. Det vil aldri være dere 3 som er familien. Alle er familien. Far er like mye far til alle sammen, og det kan du ikke snu på uansett :) 

 

hva med å gi mer kjærlighet til alle? Ingen vonde ting kan komme ut av kjærlighet :) hans barn er ditt barns søsken, ikke bare dine stebarn :)

Anonymkode: 2f105...732

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.11.2019 den 20.21, AnonymBruker skrev:

Men sannsynligvis har vel stebarna en egen mor som elsker dem mer enn alt annet. Da må ts få lov å gjøre det med sitt barn også. 

Anonymkode: 945cd...34d

Det er lenger enn et barn klarer å tenke når de føler seg som nummer 2. Når mor får nytt barn og- skal barna da være nr 2 i begge hjem fordi begge foreldrene tenker slik? Jeg blir sint!

Anonymkode: 2f105...732

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.11.2019 den 20.46, AnonymBruker skrev:

Takk for tilbakemeldinger :) Tenker kanskje at jeg har ekstra behov for å vise mitt barn kjærlighet på den måten, fordi kjæresten har barn fra før. Jeg vil at vårt barn skal være den viktigste for oss begge. Synes det er sårt at kjæresten er like glad i to andre barn. Ts 

Anonymkode: 1a282...6c6

Ditt barn kommer aldri til å være den eneste viktigste for han. På samme måte som om du hadde hatt barn fra før, så ville de vært like viktige for deg selv om du fikk flere barn. Han har 3 barn som alle skal og ikke minst bør være like viktige. Og det er skummelt at du vil motgå det. Vil du ikke at han skal være en god far for alle? Tenk om det blir slutt mellom dere og han får nytt barn med en annen, ville du at han skulle tenke at deres barn ikke var like viktig lenger? Jeg får så vondt inni meg av å lese dette, dere trenger hjelp. Og det mener jeg kun godt! Dette kan bli farlig for forholdet både til mann og barn på sikt. Vet mange som har slitt med samme tanker har fått god hjelp av helsesøster/familiepsykolog :) 

Anonymkode: 2f105...732

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...