Jenta i 3.etasje med vinduet på gløtt

[iss]

Takk!!

*forsyner meg grådig jeg...*

[nostalgia]

[Gjest Sabia]

Tusen takk for koselig hilsen inni boka mi!!!

*Strør litt sprudle-støv her inne*

[Within my guitar]

*Fange alle klemmene og sprudlestøvet og ta vare på i hjertet*

[Gjest Sabia]

:TooHappy:

[Gjest Sabia]

Hei, hvordan går det her? Håper du har det bra!!!

Riktig god helg!!!

[Within my guitar]

Er bare nummen og tom. Sitter her i mørket.

[Within my guitar]

I morgen.

Må jeg finne en vei tilbake til livet igjen.

Hvis ikke alle muligheter er stengt etter denne stillestående mørketiden.Som er mest merkbar når sola står høyest på himmelen, og vi må trekke for gardinene.

Jeg kan ikke være under sola. Det blir for tydelig. Da ser de meg.Og det jeg ser at de ser, kan jeg ikke vise fram nå..

Best å late som jeg ikke ER i det hele tatt.

[Gjest Sabia]

Håper du finner veien til lyset snart!!

[iss]

[nostalgia]

Håper du får en god uke, Within. Ta godt vare på deg selv...

[Gjest Meteora]

Hei vennen min. Nå er det alt for lenge siden jeg har tittet innom her. *fy,fy*

Ikke gi opp. Lyset er der. Jeg er sikker på at du ser det snart. Jeg håper det. Du er så flott!

[Within my guitar]

Vet ikke om jeg fant veien tilbake. Men jeg tenkte:Nå eller aldri. Og så ble det nå.

Og så ble det kino. Det mest drastiske jeg kan gjøre. Den største utfordringen.

(Gymnaslærer Pedersen. Vet ikke helt hva jeg syns om den ennå. Må fordøye litt.)

Og det skapte god samvittighet. Og da jeg gikk hjem søndag kveld, hadde jeg vært med og levd. Sammen med alle de andre menneskene. Og de så ikke stygt på meg. Som jeg ser stygt på meg. De tenkte ikke at jeg ikke hørte hjemme der, som jeg tenker. For jeg så ut som jeg hørte hjemme den kvelden. For jeg hadde tatt et valg. "Jeg skal for faen høre hjemme i kveld."Og det gjorde jeg. Så godt jeg kunne. Jeg kan aldri helt bli som dem. Men jeg hørte hjemme så godt JEG kunne.

Det var søndag kveld. Og jeg beholdt følelsen til mandag. Det er da enda noe.

Men nå er det tirsdag. Og her sitter jeg. I samme posisjon. Og faren for å bli i tomheten er forferdelig stor. Jeg må holde det gående. Jeg må finne energi til å holde det gående. Men for å finne energi må jeg ha håp. Og jeg vet ikke hvor håpet mitt ligger. Og det må skje noe. Noen må hjelpe meg. Men jeg må be om hjelp. Men saken er.. at jeg aner ikke hvem jeg skal spørre.

Jeg må ordne alt sammen selv.

Dagen kommer til å bli til natt, og jeg kommer til å henge nogenlunde med, for jeg har gått i snøstorm idag. Til og fra gruppe. Det var strevsomt. Og jeg ble vanvittig kald og våt. Og varm da jeg pakket meg inni tepper etterpå. Men sjokoladekaffe i munnen. Og alt det lever jeg på en stund. Til i morgen hvertfall. Sånn må det være. Dag for dag. Orker ikke mer enn det.

b.

[Kid-a]

Hei, har ikke sett deg her før. Men du virker kul.

Stor klem

[Within my guitar]

Hey. Gøy at du omsider så meg da.

Men du virker kul.

Takk,takk. :grine2:

Kom gjerne igjen

[Gjest Sabia]

[nostalgia]

Så flink du er som har vært på kino!! Kjempestolt av deg!!

[Within my guitar]

Tusen takk. Tulipanene mine lever ennå, selv om de sakte men sikkert blir litt slappere. Hehe. Men kan alltids kjøpe nye!

Så flink du er som har vært på kino!! Kjempestolt av deg!! 

Takk! Ja, jeg var litt flink. Er litt stolt av meg selv også jeg. Er det lov?

[Gjest gjest1]

Hei hei! Her sitter jeg å smugleser i boken din igjen, så det er vel på tide å legge igjen et lite spor.

Og ja, du har all grunn til å være stolt av deg selv! :rosasmil:

[Within my guitar]

Hei på deg din smugleser Så gøy at jeg har smuglesere! Hihi.

Og ja, du har all grunn til å være stolt av deg selv!

Tusen takk for at du sier det! Det skal jeg huske. :-D