Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det snart mandag, er dere som sa dere var med på hvite dager fremdeles med? Jeg er klar, men grugleder meg. Jeg vet hvor godt humør og hvilket overskudd jeg får etter at jeg har klart meg i et par dager, og gleder meg veldig til det! Gruer meg til abstinensene som jeg vet kommer. Jeg skjelver og rister både inn- og utvendig, og bare det å vite at et glass vin demper på dette....Nei, denne gangen skal jeg ikke la meg lure! 

Hilde. 

Anonymkode: a0cd4...b04

Jeg er fremdeles med. Har ikke drukket alkohol siden tirsdag. Har ikke hatt noen form for fysiske abstinenser, men har helt klart kjent endel på suget etter et glass vin eller øl. Fredag var nok verst, men jeg tenkte utrolig mye på det i hele går formiddag og ettermiddag. I går kveld hadde jeg ikke det minste lyst på alkohol. Helt merkelig følelse. I dag har jeg virkelig kost meg med familien. Det har vært helt skjønt å kunne være nær samboeren hele tiden uten å føle at jeg skulle ønske han tok seg en liten tur ut slik at jeg kunne sprette en vinflaske. Deilig å slippe å gruble på hvordan jeg skal snike meg vekk.

Gleder meg til å ta fatt på en ny uke. Stå på dere andre også! Dette fikser vi! 

-Irene

Anonymkode: 8a1ec...467

[AnonymBruker]

Jeg har noen å snakke med ja..men ikke om at alkoholen har tatt over livet mitt..for det er det den har. Virker som det er så " lett" for dere andre å ha en uke uten..ingen andre som sliter med å faktisk klare det?

Anja

Anonymkode: 09d31...601

[AnonymBruker]

Så utrolig flink du har vært, Irene! Dette ble jeg glad av å lese 💜

Hilde. 

Anonymkode: a0cd4...b04

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har noen å snakke med ja..men ikke om at alkoholen har tatt over livet mitt..for det er det den har. Virker som det er så " lett" for dere andre å ha en uke uten..ingen andre som sliter med å faktisk klare det?

Anja

Anonymkode: 09d31...601

Jeg har ikke prøvd en dag engang uten alkohol på flere år, og tror overhodet ikke det blir lett, tror det blir helt for J.... faktisk, men er nødt å gi det et forsøk, før helsa blir så ødelagt at det ikke vil gå å drikke mer..

Har heller ikke snakket med noen mht alkoholen før nå, desto bedre å kunne snakke om det her, ikke føle seg så alene i alt, at vi er flere som faktisk sliter!!

Pia

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg er bare så redd hva som skjer med kroppen min den dagen jeg bestemmer meg for å være uten..samtidig vet jeg jo at dette ikke kan fortsette, det "eneste" jeg tenker på er hvordan ha nok vin..uff

Anja

Anonymkode: 09d31...601

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har noen å snakke med ja..men ikke om at alkoholen har tatt over livet mitt..for det er det den har. Virker som det er så " lett" for dere andre å ha en uke uten..ingen andre som sliter med å faktisk klare det?

Anja

Anonymkode: 09d31...601

Hvor lenge har du drukket opptil to flasker vin hver dag? Hvis dette har pågått lenge så tror jeg kanskje du bør oppsøke profesjonell hjelp. Det kan bli såpass hardt å gjøre alene. Det er jo noen som klarer det, men de fleste med såpass høyt konsum trenger mer hjelp. 

Jeg skjønner jo det at du sikkert vil skjule det og klare det selv siden du har barn, men hvis alternativet er at du ikke klarer det så er du helt nødt til å få hjelp til både avrusning og videre etter det. Du vil ikke miste barnet ditt ved at du søker hjelp. Det kan være det blir sendt inn bekymringsmelding, men når du da går i behandling så vil du bare få støtte og hjelp. 

--- 

I dag har jeg vært på badeland med barna og i bursdag med han minste. Etter det dro jeg på treningstur i høstlufta. Har hatt mye rus-sug i dag. I går også for den saks skyld. 

Neste helg skal jeg ha de på overnatting fra fredag til lørdag. Det er godt å ha kommet så langt at jeg har de på overnatting igjen. Jeg vet ikke når dagen kommer at de bor hos meg igjen, det blir ikke med det første da jeg sliter sånn med psyken, men jeg har de mer nå enn jeg har hatt de på nesten tre år. Siden jeg aldri har ruset meg når jeg har hatt de hos meg (har ikke en gang tatt en halvliter øl når jeg har hatt unger i hus) så trenger jeg ikke å ta rusprøver for å bevise at jeg fortsatt er rusfri. Barnevernet har trukket seg ut for lenge siden, så det er jo bra. Eneste jeg tar rusprøver hver tredje måned for å beholde lappen. Likevel er det litt skummelt å nå ikke skulle ha de stadige rusprøvene lenger. For jeg har mange ganger klart å holde meg unna å ruse meg fordi jeg visste jeg skulle ta rusprøve. Og jeg er redd for å begynne å drikke meg full hver helg jeg ikke har ungehelg. Da har jeg liksom ingen god grunn til å la det være. Begynner jeg å drikke meg full hver helg jeg ikke har de så havner jeg kanskje på byen igjen og da går det ofte ikke bra. Jeg har vært mye i kontakt med politi/legevakt/akuttmottak pga alkoholforgiftning. Så. Jeg får bare håpe jeg har blitt såpass styrket i behandling at jeg ikke lar det komme så ut av kontroll.

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

Håper det ordner seg for deg -C! Jeg har drukket såpass mye de siste 6mnd etter samlivsbruddet..sønnen min bor ikke hos meg ( han er 17) vi har god kontakt, men jeg tenker at innerst inne vet han at jeg drikker for mye..

Anja

Anonymkode: 09d31...601

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Håper det ordner seg for deg -C! Jeg har drukket såpass mye de siste 6mnd etter samlivsbruddet..sønnen min bor ikke hos meg ( han er 17) vi har god kontakt, men jeg tenker at innerst inne vet han at jeg drikker for mye..

Anja

Anonymkode: 09d31...601

Okei, men da er det jo sånn sett ikke noe du trenger være redd for i forhold til å oppsøke hjelp. 

Vet du, mitt misbruk startet også etter et stygt samlivsbrudd. Jeg hadde blitt mishandlet i 9 år og var psykisk på bunn. Har fått noen diagnoser av det samlivet der for å si det slik. Det startet med en helg her og der med alkohol. Så begynte jeg å drikke til jeg mistet bevisstheten på byen. Jeg drakk ikke hver dag. Ca. To ganger i uken, men da drakk jeg minst 15 øl. Det eskalerte mer og mer og jeg startet med andre tunge rusmidler da jeg møtte feil folk på byen. Var så nedbrutt psykisk at jeg ville bare dø. Da ble rusen lett å velge. Det gjorde jo bare alt sammen mye verre. Du har holdt på slik i seks måneder. Du har enda muligheten til å snu på dette før det virkelig blir alvorlig. Vær så snill vær snill med deg selv og søk hjelp slik at du slipper å oppleve at hele livet rakner og går i grus på grunn av rusen. For det er den veien det fort kan gå. Mye fortere enn man tror. Ingen, absolutt ingen hadde trodd at jeg skulle ende opp som narkoman. Jeg har aldri vært "typen" til det. Pliktoppfyllende og en person som ikke hadde rørt noe annet enn alkohol i festlige lag før for 3 år siden. Jeg insinuerer ikke at du blir å starte med narkotika altså, men alkohol er like ille. Det er ikke bedre for kroppen å være tung alkoholiker enn å være avhengig av andre ting. Jeg har hatt mange overdoser på alkohol. Har hatt to overdoser på narkotika. 

Skjønner så veldig godt at du bruker alkoholen slik du gjør, men det har ikke vart lenge og du har større muligheter til å komme deg ut av det nå enn om tre år for eksempel. Man vet aldri om man er ut av de som havner fullstendig på skråplanet. Det er russisk rulett på om man klarer å holde seg til en høytfungerende alkoholiker eller om man ender opp i den dystre statistikken som mister alt en har på grunn av rus. Inkludert livet. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

Takk for svar. Ja, jeg må ta tak i dette nå. 

Anja

Anonymkode: 09d31...601

[AnonymBruker]

Sterk lesning fra dere her nå, er selv i akkurat samme båt!!❤️

For meg startet det også med et forferdelig samliv/forhold som endte med at han prøvde å ta livet av meg, drikkingen startet sammen med han, som drakk utrolig mye og jeg ble revet med og drakk etterhvert for å holde ut sammen med han, ergo ble jeg alkohol avhengig, det er lett å bli alkohol avhengig, å komme seg ut av det igjen krever nok mest av alt mye motivasjon og evne til å innse realitetene som de faktisk er, og alkohol er på mange måter like ille som andre rusmidler, kanskje verre på mange måter fordi den ødelegger kroppen så mye..

Pia

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

Man kan være høytfungerende alkoholiker lenge, i mange år, men før eller senere vil livet rakne uansett, det er et faktum som er vel verdt å bare innse..

Så, hvor langt skal vi la det gå, helt til bunnen, eller slutte nå? Er egentlig spørsmålet..

Pia

Anonymkode: 273df...b94

[Anonymanda]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har noen å snakke med ja..men ikke om at alkoholen har tatt over livet mitt..for det er det den har. Virker som det er så " lett" for dere andre å ha en uke uten..ingen andre som sliter med å faktisk klare det?

Anja

Anonymkode: 09d31...601

Jo, det skal jeg love deg. Har likevel tenkt å prøve fra imorgen av . 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sterk lesning fra dere her nå, er selv i akkurat samme båt!!❤️

For meg startet det også med et forferdelig samliv/forhold som endte med at han prøvde å ta livet av meg, drikkingen startet sammen med han, som drakk utrolig mye og jeg ble revet med og drakk etterhvert for å holde ut sammen med han, ergo ble jeg alkohol avhengig, det er lett å bli alkohol avhengig, å komme seg ut av det igjen krever nok mest av alt mye motivasjon og evne til å innse realitetene som de faktisk er, og alkohol er på mange måter like ille som andre rusmidler, kanskje verre på mange måter fordi den ødelegger kroppen så mye..

Pia

Anonymkode: 273df...b94

Meg også.. Drikkingen eskalerte  etter et brudd.... Jeg ble jo servert alkohol hjemme helt fra ungdommen og festet mye opp igjennom årene men hadde ikke problemer med alkohol i første delen av voksenlivet, jeg levde et ok familieliv med mann, barn og fast jobb i mange år helt til det endte i et grusomt brudd. 

Jeg er ellers helt overbevist om at det er vold og traumer som har ført til min drikking, jeg har ikke holdt ut å eksistere uten bedøvelse, i de verste periodene kan man jo hverken sove eller spise og får knapt puste.. Unner ingen å måtte lide av ptsd.. 

Men uansett, man må tro på at man kan la drikkingen være, for alle kan! 

Elisabeth

Anonymkode: 08a06...aae

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan være høytfungerende alkoholiker lenge, i mange år, men før eller senere vil livet rakne uansett, det er et faktum som er vel verdt å bare innse..

Så, hvor langt skal vi la det gå, helt til bunnen, eller slutte nå? Er egentlig spørsmålet..

Pia

Anonymkode: 273df...b94

Ja, det er nettopp det. Det krever enormt mye mot og styrke til for å snu det før det faktisk har gått så langt. Hadde det vært enkelt hadde ikke jeg og så alt for mange med meg havnet så på kjøret. Selv når vi får høre andres historie og vei inn i rusen og ned på bunnen, så vender vi det døve øret til. Eller vi sier til oss selv at det gjelder ikke meg. Jeg har jo kontroll. Jeg kan slutte når jeg vil. Osv. Før man plutselig står der og man har mistet alt. Jeg brydde meg overhodet ikke om livet mitt jeg ville bare dø. Så hva i all verden skulle få meg til å snu? Vet ikke om noe som helst kunne stoppet meg, men jeg skulle virkelig ønske at noe faktisk hadde gjort det. 

Så til dere som prøver å snu nå mens dere kan før det går alt for langt, så vil jeg bare si at dere er sterke. Klarer dere å innse at dette går bare ikke, så klarer dere å snu på det. Det krever sååå mye, men er så veldig verdt det. Jeg unner ingen å havne der jeg har vært i forhold til rusen. Har møtt så mange i min egen situasjon og absolutt alle skulle så ønske at de hadde tatt til vettet lenge før de gjorde det. Før veien tilbake ble så ulidelig lang, og man ble en del av statistikken som er at bare ca 10% av en gruppe mennesker i et rom i rusbehandling er fortsatt rusfri etter to år. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Meg også.. Drikkingen eskalerte  etter et brudd.... Jeg ble jo servert alkohol hjemme helt fra ungdommen og festet mye opp igjennom årene men hadde ikke problemer med alkohol i første delen av voksenlivet, jeg levde et ok familieliv med mann, barn og fast jobb i mange år helt til det endte i et grusomt brudd. 

Jeg er ellers helt overbevist om at det er vold og traumer som har ført til min drikking, jeg har ikke holdt ut å eksistere uten bedøvelse, i de verste periodene kan man jo hverken sove eller spise og får knapt puste.. Unner ingen å måtte lide av ptsd.. 

Men uansett, man må tro på at man kan la drikkingen være, for alle kan! 

Elisabeth

Anonymkode: 08a06...aae

Føler med deg!❤️

Har PTSD selv, det er den eneste årsaken til at jeg drikker nå jeg også, men alkohol er ikke løsningen på problemene og tenker at før eller senere, helst før, blir det nødvendig å makte å stå i livet, som det er, på godt og vondt, uten alkohol som en falsk "trøst"..

Pia

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er nettopp det. Det krever enormt mye mot og styrke til for å snu det før det faktisk har gått så langt. Hadde det vært enkelt hadde ikke jeg og så alt for mange med meg havnet så på kjøret. Selv når vi får høre andres historie og vei inn i rusen og ned på bunnen, så vender vi det døve øret til. Eller vi sier til oss selv at det gjelder ikke meg. Jeg har jo kontroll. Jeg kan slutte når jeg vil. Osv. Før man plutselig står der og man har mistet alt. Jeg brydde meg overhodet ikke om livet mitt jeg ville bare dø. Så hva i all verden skulle få meg til å snu? Vet ikke om noe som helst kunne stoppet meg, men jeg skulle virkelig ønske at noe faktisk hadde gjort det. 

Så til dere som prøver å snu nå mens dere kan før det går alt for langt, så vil jeg bare si at dere er sterke. Klarer dere å innse at dette går bare ikke, så klarer dere å snu på det. Det krever sååå mye, men er så veldig verdt det. Jeg unner ingen å havne der jeg har vært i forhold til rusen. Har møtt så mange i min egen situasjon og absolutt alle skulle så ønske at de hadde tatt til vettet lenge før de gjorde det. Før veien tilbake ble så ulidelig lang, og man ble en del av statistikken som er at bare ca 10% av en gruppe mennesker i et rom i rusbehandling er fortsatt rusfri etter to år. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Ja benektelse er kanskje hovedproblemet med rus, vi tror det går bra, at vi har kontroll som du sier! Og plutselig står man der og har mistet alt..😔

Så første steg er å innse selv at dette kan jeg faktisk ikke fortsette med lenger! Så er neste steg å ta det første steget motet rusfritt og mye bedre liv..

Syns du er kjempetøff som står i det, som klarer det C, og du gir meg masse motivasjon her, takk til deg! ❤️

Og som du sier, det kommer til å bli så veldig verdt det, du har rett i det på alle måter, det vet jeg..

Pia

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler med deg!❤️

Har PTSD selv, det er den eneste årsaken til at jeg drikker nå jeg også, men alkohol er ikke løsningen på problemene og tenker at før eller senere, helst før, blir det nødvendig å makte å stå i livet, som det er, på godt og vondt, uten alkohol som en falsk "trøst"..

Pia

Anonymkode: 273df...b94

Takk ❤️

Jeg er heldigvis ganske stabilisert nå, men ønsket om "flight" fører meg inn i alkoholsuget... PTSD er jo på en måte lik alkoholavhengigheten, det vil alltid ligge i kroppen og vil vise seg med ulikt påtrykk igjennom livet. I dag sto jeg i et påtrykk som klora seg fast i meg i noen timer men jeg klarte å vri det av meg, så det går ann!

Noe som ihvertfall er klinkende klart er at alkohol gjør angsten sterkere så fort rusen har gitt seg. Det er snakk om å gi seg selv unødvendig juling så til de grader.....

Elisabeth

Anonymkode: 08a06...aae

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja benektelse er kanskje hovedproblemet med rus, vi tror det går bra, at vi har kontroll som du sier! Og plutselig står man der og har mistet alt..😔

Så første steg er å innse selv at dette kan jeg faktisk ikke fortsette med lenger! Så er neste steg å ta det første steget motet rusfritt og mye bedre liv..

Syns du er kjempetøff som står i det, som klarer det C, og du gir meg masse motivasjon her, takk til deg! ❤️

Og som du sier, det kommer til å bli så veldig verdt det, du har rett i det på alle måter, det vet jeg..

Pia

Anonymkode: 273df...b94

Takk. Jeg vil virkelig hjelpe ved å dele egne erfaringer hvis jeg kan det. Per dags dato er nok jeg den som ruser meg minst her i tråden, men jeg har vært der at jeg ut fra det jeg har lest av delinger her, har vært den som har ruset meg desidert mest og som virkelig har fucket til livet mitt. Nå prøver jeg så godt jeg kan å ikke falle tilbake, og denne tråden er faktisk fin til å skrive av seg litt og samle motivasjon. Jeg går jo i behandling, jeg går på NA-møter og jeg er med på et fotballag som er ettervernstiltak her i byen, men jammen har jeg så og si hver kveld og hver formiddag helt alene. Da kan jeg skrive litt her. Kveldene er det som er verst for meg. 

Når jeg skriver om alt dette så er det heller ikke bare fordi jeg håper på å kunne hjelpe eller motivere. Det er også for å minne meg selv på hvor jeg ikke skal havne igjen. Veien tilbake til misbruket er veldig kort, men likevel veldig lett å glemme av. 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Jeg vil virkelig hjelpe ved å dele egne erfaringer hvis jeg kan det. Per dags dato er nok jeg den som ruser meg minst her i tråden, men jeg har vært der at jeg ut fra det jeg har lest av delinger her, har vært den som har ruset meg desidert mest og som virkelig har fucket til livet mitt. Nå prøver jeg så godt jeg kan å ikke falle tilbake, og denne tråden er faktisk fin til å skrive av seg litt og samle motivasjon. Jeg går jo i behandling, jeg går på NA-møter og jeg er med på et fotballag som er ettervernstiltak her i byen, men jammen har jeg så og si hver kveld og hver formiddag helt alene. Da kan jeg skrive litt her. Kveldene er det som er verst for meg. 

Når jeg skriver om alt dette så er det heller ikke bare fordi jeg håper på å kunne hjelpe eller motivere. Det er også for å minne meg selv på hvor jeg ikke skal havne igjen. Veien tilbake til misbruket er veldig kort, men likevel veldig lett å glemme av. 

Anonymkode: 1ead6...708

- C

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Takk ❤️

Jeg er heldigvis ganske stabilisert nå, men ønsket om "flight" fører meg inn i alkoholsuget... PTSD er jo på en måte lik alkoholavhengigheten, det vil alltid ligge i kroppen og vil vise seg med ulikt påtrykk igjennom livet. I dag sto jeg i et påtrykk som klora seg fast i meg i noen timer men jeg klarte å vri det av meg, så det går ann!

Noe som ihvertfall er klinkende klart er at alkohol gjør angsten sterkere så fort rusen har gitt seg. Det er snakk om å gi seg selv unødvendig juling så til de grader.....

Elisabeth

Anonymkode: 08a06...aae

Ja helt enig!!

Jeg har brukt, eller rettere sagt misbrukt alkoholen i tre år for å døyve den konstante uroen, for å finne roen jeg aldri ellers klarer å finne..

Men ser jo selv at alkohol som medisin, bare kommer til å ta livet av meg! Så det gjelder å finne andre og mer konstruktive løsninger på problemene..

Anonymkode: 273df...b94