De som stjeler andres ektefeller

[Mysticgirl]

På 17.8.2019 den 2.01, AnonymBruker skrev:

I dag snakket jeg med en venninne, og hun kunne fortelle at hun nettopp hadde funnet ut at mannen har vært utro.

En kvinne han har møtt for et halvår siden har fra første dag lagt seg etter denne gifte mannen, sendt meldinger og bilder, og stått på for å kapre ham. Hun har hele tiden visst at han er gift. Dette har etterhvert smigret ham, og han har møtt kvinnen ved mange anledninger, selv om han har kone og barn.

Hva feiler det slike homewreckers? Tenker de i det hele tatt gjennom at de ødelegger mange års ekteskap, ektefelle og barn blir rammet og får livet sitt snudd opp ned og ødelagt? Hvor er samvittigheten?

Det skal to til for at noe skal skje, men hvor vanskelig kan det være å finne seg en singel i stedet for å gå inn for å ødelegge ekteskap?!

Anonymkode: 68fa4...4d5

Det er han som må lære seg å si nei og snu seg vekk. Ta ansvar for egne handlinger, ikke skyld på fristelsen!

[AnonymBruker]

Generelt så er det vel lettere for den bedratte kona å legge skylden over på elskerinnen. Man kan ikke ta ut alt raseriet på mannen sin, for man vil jo gjerne fortsette å være gift med ham - så da er det enklere å rette hatet mot den fremmede kvinnen. Projisere alt over på henne, og konkludere med at mannen bare var "svak" og "lot seg overtale".

Sånn har det vel vært gjennom hele historien. Og vi bruker fremdeles den samme type kvinnefiendtlig språk. "Den fitta", "hora" osv. At vi ikke bruker tilsvarende stygge begreper om den utro mannen, sier vel litt om at kvinner stort sett blir tillagt en større andel av skylden. Den utro mannen har satt hele familien sin på spill, sviktet og løyet til sine nærmeste, bedratt moren til sine barn - og likevel er det hun random dama som er den største "fitta" her. 

Anonymkode: 2476e...8df

[AnonymBruker]

På 21.8.2019 den 21.31, AnonymBruker skrev:

Dere fortjener hverandre. Du er drittmenneske som er med på å ødelegge, han er drittmenneske.  Så gjør han det samme mot deg..... KARMA ❤❤❤

Anonymkode: b2b62...6bd

Jeg håper denne drittmannen blir impotent, og drittkjerringa får bart og hemoroider.

Anonymkode: aefe0...93d

[AnonymBruker]

Å bevisst involvere seg med noen i et forhold, eller å bevisst gjøre annet, som du vet vil såre og skade andre, er forkastelig. Alle har et ansvar for det de selv velger å gjøre mot andre, om man har avtaler eller ei. Det er noe som heter medmenneskelighet. Kardemommebyloven burde voksne klare å holde. Så enkelt.

Ikke gjør noe bevisst som du vet er til skade for andre. Hadde folk tatt litt hensyn, så hadde mye vondt vært ugjort. Dermed har den utro ansvaret for utroskap å løgn til sin partner, og den andre er medvirkende til å såre å skade andre. Begge er råtne mot den som blir bedratt og barna som er involvert 

Anonymkode: 32967...abc

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg kjenner typen, dessverre... Om ekteskapet skranter, er det ikke «fritt fram» for andre å slå til... Men kan være det som gjør at mannen her har latt seg friste...

Mannen har selvfølgelig ansvar for det han har gjort.! Men hun burde jammen hatt mer respekt for det faktum at han er gift! 

Jeg har vert singel de siste 3 årene, etter et langt samliv. Jeg ble veldig overrasket over at jeg faktisk mottok henvendelser og opplevde fremstøt fra menn som var gift/i forhold med barn. Min umiddelbare reaksjon var i disse tilfellene å avvise kontant, og henvise dem hjem for å avklare sin relasjon til hun hjemme..! Jeg skulle bare så inderlig ønske at alle andre damer opptrådte på samme måten. Jeg tenker som så at jeg hadde synst det var fryktelig å bli utsatt for utroskap, og vil aldri utsette en annen dame for det heller! Vil heller ikke være et sånt menneske.. Hvordan skal denne damen evt tilnærme seg familie, barn, nabolag mm, med denne starten? Det legger jammen ikke noe godt grunnlag for en evt fremtid med denne mannen.. 

Og når en er voksen og ansvarlig, holder det faktisk ikke lenger med argumentasjon som: Men vi ble så forelsket, vi kunne ikke la være..! 

Anonymkode: eebe7...f23

[Nykommer]

På 25.8.2019 den 17.58, Cuntzilla skrev:

Jeg har spurt deg rett ut om du for eksempel hadde skyldt på en annen dersom du selv var utro. Er du så svak at dersom du hadde vært utro mot den du er sammen med så hadde du helt seriøst stått der og sagt at den andre parten var medskyldig? 

Jeg hadde tatt ansvaret 100% på meg selv, uansett hvor mye en fyr hadde lagt an på meg så hadde det ikke falt meg inn å bruke det som unnskyldning ovenfor partner, og jeg hadde ikke kjøpt den overførselen av skyld og ansvar fra en partner heller. Patetisk spør du meg. Du må eie dine egne feil, ikke skyld på at omverdenen er full av så fæle mennesker som legger an på andre. Det er det som er realiteten, det er fristelser overalt, den som er i forhold har ene og alene ansvaret for å forholde seg til de reglene de har i det forholdet.

Det er bare et annet perspektiv å se det fra, men det er opp til deg om du er typen som liker å se en sak fra flere sider eller om det holder med bare en for deg. Du trenger ikke svare på dette innlegget for du gjentar jo bare det samme til det kjedsommelige.

Med all respekt å melde, er det min oppfatning at eksemplet ditt ikke er helt treffende. Bakgrunnen er at du synes å forutsette at det ikke kan være medskyldige selv om man påtar seg all skyld.

Jeg skal forsøke å illustrere min tanke med et annet eksempel: Dersom jeg begår bankran og det blir tatt ut tiltale, vil jeg kunne påta meg all skyld alene. Likefullt kan retten dømme andre som har medvirket. Dermed blir alle skyldige, men det kan selvfølgelig tenkes ulike straffenivåer.

Jeg tolker wintergirl slik at hun mener at den utro parten er 100 prosent skyldig, men samtidig at tredjepart som bevisst legger an på et gift menneske har medvirket til utroskapen. I bunn og grunn tror jeg ikke dere er så uenige som det kan virke.

Wintergirl får heller arrestere meg hvis jeg oppfatter henne feil. Det samme gjelder selvfølgelig deg. 😊

Endret 3. september 2019 av Nykommer
Glemte et ord

[wintergirl]

1 time siden, Nykommer skrev:

Med all respekt å melde, er det min oppfatning at eksemplet ditt ikke er helt treffende. Bakgrunnen er at du synes å forutsette at det ikke kan være medskyldige selv om man påtar seg all skyld.

Jeg skal forsøke å illustrere min tanke med et annet eksempel: Dersom jeg begår bankran og det blir tatt ut tiltale, vil jeg kunne påta meg all skyld alene. Likefullt kan retten dømme andre som har medvirket. Dermed blir alle skyldige, men det kan selvfølgelig tenkes ulike straffenivåer.

Jeg tolker wintergirl slik at hun mener at den utro parten er 100 prosent skyldig, men samtidig at tredjepart som bevisst legger an på et gift menneske har medvirket til utroskapen. I bunn og grunn tror jeg ikke dere er så uenige som det kan virke.

Wintergirl får heller arrestere meg hvis jeg oppfatter henne feil. Det samme gjelder selvfølgelig deg. 😊

Du treffer spikeren på hodet her😊 Akkurat det jeg mener. Takk som forstår 😊😊

[AnonymBruker]

Tror ingen person kan «stjeles» da de selv bestemmer om de er ned eller ikke. 
 

Men når barn er påvirket må folk tar på seg mer ansvar for utfallet av deres valg. Om du vet at barn er involvert må du selv stille krav til foreldre som du skal være utro med.  
 

Og det er rett og slett ekkelt de som er med til å ødlegge barnas liv - og så deretter fremstille seg som «bonus» i barnets liv. Hersketeknikk på et kvalmende nivå.... 

Anonymkode: 69ceb...910

[AnonymBruker]

Jeg er en annen potensiell "mannetyvene" 😏 Vært med samme mann i 20 år, har hatt opp-og nedturer, men vært monogam i alle årene. Fikk, ut av det blå, følelser for en annen. Helt uønsket, bare så det er sagt, og første gang det har skjedd på 20 år. Elsker fremdeles også mannen. 

MEN jeg har ingen planer om å gjøre stort annet enn å vente på at forelskelsen gir seg. Har ikke gjort noen forsøk på å sjekke opp den andre fyren, han er opptatt på sin kant han og. Har minimalt med kontakt med ham, og mannen min vet om at jeg har hatt disse brysomme følelsene. 

Det er jo bare slitsomt! Rasjonelt sett vil jeg bare være med mannen og fortsette det fine samlivet vårt. Emosjonelt er det kaos, med en primitiv hjerne som lengter desperat etter en annen. Jeg kan skjønne at folk lar følelsene overstyre rasjonaliteten, for det trigger jo belønningssenteret i hjernen og føles godt der og da. Så angrer man kanskje etterpå, når den verste dopaminrushen gir seg. Flaks for meg så syns jeg følelser er jævli dårlig grunnlag å ta store avgjørelser på, så de tar jeg ikke hensyn til. 

Ikke ville jeg ha tatt i en fyr som lot seg rive med av noe slikt heller. Så om det hadde utviklet seg til noe mer, ville det i seg selv vært en turn off. Jeg vet ikke om jeg ville kalt det er moralsk kompass, men det er ikke greit å gå bak ryggen på noen.

Kortversjon: det er seriøst irriterende at mennesker er skrudd sammen med instinkter som ikke matcher sosiale normer. Livslang monogami er å kjempe i motbakke. 

Anonymkode: 4f98b...656

[Cuntzilla]

6 timer siden, Nykommer skrev:

Med all respekt å melde, er det min oppfatning at eksemplet ditt ikke er helt treffende. Bakgrunnen er at du synes å forutsette at det ikke kan være medskyldige selv om man påtar seg all skyld.

Jeg skal forsøke å illustrere min tanke med et annet eksempel: Dersom jeg begår bankran og det blir tatt ut tiltale, vil jeg kunne påta meg all skyld alene. Likefullt kan retten dømme andre som har medvirket. Dermed blir alle skyldige, men det kan selvfølgelig tenkes ulike straffenivåer.

Jeg tolker wintergirl slik at hun mener at den utro parten er 100 prosent skyldig, men samtidig at tredjepart som bevisst legger an på et gift menneske har medvirket til utroskapen. I bunn og grunn tror jeg ikke dere er så uenige som det kan virke.

Wintergirl får heller arrestere meg hvis jeg oppfatter henne feil. Det samme gjelder selvfølgelig deg. 😊

Ja, jeg ser jo den altså, og kanskje vi ikke er så uenige som du sier. 

Men hvis jeg var dommer i den saken da, og tiltalte hadde sagt at "men dama trengte penger og ville jeg skulle gjøre det, og en kompis fortalte meg om hvordan jeg kunne rane en bank" e.l. så hadde jeg oppfattet det som en unnskyldning, ikke å ta på seg alt ansvar. 

Og nå er ikke jeg jurist akkurat, men man kan vel få strafferabatt for å peke på andre, så sånn sett kan man fraskrive seg noe av konsekvensene iallfall 😛 Fremdeles ikke et utrolig treffende bilde, men det kan tenkes at motivasjonen for å skylde på elskerinnen kan være å skyve noe av harmen og skylden fra seg selv og over på en annen. Og det fungerer nok iblant, det. Noen ganger vil jo den som er bedratt så gjerne ha tro på den man elsker at han nærmest blir frikjent imens den andre får hele skylden. Derav at hun liksom "stjeler" han. En 100% skyldig mann blir ikke "stjålet", bare å bruke det ordet er å til en viss grad uskyldiggjøre han i min mening.

[AnonymBruker]

Ser folk skriver at det helt og holdent er personen som er gift sin feil. En annen ting kan være å si at de som legger seg etter gifte mennesker er jævla egoistiske og driter en lang faen i konsekvensen av handlingen som ordner dette. 

Hadde en lignende situasjon selv. Jeg og kona begynte i parterapi for vi sleit i forholdet da vi er småbarnsforeldre og sexen var til dels fraværende. Ei god venninne av kona fortalte faktisk om dette til en venn (mann). Han så sitt snitt til å utnytte situasjonen og de innleda faktisk et forhold bak ryggen min.    

Kona/eksen ble kasta ut av boligen. Hun og den fyren var en kortvarig greie, men fy faen... Jeg er så glad jeg fant ut av dette da jeg nå har funnet ei helt fantastisk dame som rett og slett er helt herlig med både meg og barna mine! 

Anonymkode: 5f0c9...4b6

[AnonymBruker]

Han utnyttet ikke situasjonen - hun fortalt han om det nettop fordi hun var interresert i ham..

Anonymkode: 69ceb...910