Hva om man ikke er klar for å bli besteforeldre?

[AnonymBruker]

Leser stadig vekk denne trusselen om at "hvis du ikke har barnebarna på besøk ofte nok (underforstått: stiller opp som barnepass), så kan du ikke forvente at barnebarna vil gjøre noe for deg når du er blitt ordentlig gammel". Altså, hva er det barnebarna liksom kommer til å gjøre for besteforeldre, da?

Jeg hadde et supert forhold til min bestemor, men kan ikke påstå at jeg gjorde så mye for henne da hun var blitt veldig gammel. Jeg besøkte henne på sykehjemmet, men utover det så hadde jeg ingen spesielle oppgaver - jeg studerte i en helt annen by, og var kun i hjembyen på besøk noen få ganger i halvåret. Vil tro det er få barnebarn som har noe stort ansvar for besteforeldre i dagens samfunn, uansett hvor mye de har blitt passet som barn.

Så jeg lander på at besteforeldre bør få lov til å gjøre som de vil. At de viser en god porsjon omtanke og interesse overfor barnebarna ser jeg på som en selvfølge, men ikke masse barnepass og avlastning. De må få lov til å nyte en velfortjent pensjonisttilværelse, og så får heller barnebarna straffe dem ved å ikke komme på besøk på gamlehjemmet i fremtiden, da.. Whatever.

 

Anonymkode: 22d11...343

[MrsRose]

33 minutter siden, SoWhat? skrev:

Nå vil jeg at du svarer ærlig. Vet du om mange barnebarn som besøker besreforeldre på aldersheimen? Og er det derfor en vil prioritere barnebarn? For å sikre sin egen alderdom? 

Ja, i min omgangskrets er det mange av oss som prioriteter eldre besteforeldre. Det handler ikke om aldersheim, men når besteforeldre får mye roligere dager og livet går over i ny fase. 

Min farmor og farfar brukte masse tid med meg. De ble besteforeldre da de var 50. Farfar jobbet til han var 67 (da var jeg 17) og farmor jobbet kortere. Farmor stilte opp i tykt og tynt. Vi har et nært forhold, og så fort jeg lærte å syke dro jeg innom bare for å hilse på. Da jeg fikk lappen kjørte jeg innom en tur ofte. Da jeg flyttet for å studere, prioriterte jeg alltid å besøke dem da jeg var i hjembyen. Nå er de 90, og jeg 40. Jeg passer alltid på å besøke de med mine barn. Dette hadde jeg selvsagt ikke prioritert dette hadde jeg ikke hatt et nært forhold. Et nært forhold får man ikke ved å  bare møtes i høytider og bursdag. Jeg registrerer at du hevder st du forgudet bestemoren din selvom du så henne bare en gang i året. Det tror jeg i så fall er svært atypisk. Man kjenner ikke ordentlig en person man treffer en gang i året, og spesielt ikke som barn da det skjer så mye utvikling i løpet av et år. Man høster hva man sår.

Mine foreldre er typiske karrieremennesker, og har brukt masse tid på jobb. De har stor omgangskrets og reiser en del. Allikevel sjonglerer de det og å bruke mye tid mine barn. De henter ikke barnehagen eller hjelper til i hverdagen. Det har de ikke tid til, og det er ikke det det handler om. Men i høytider, ferier og helger sees man. Ofte sammen med oss og noen ganger alene. Det å være opptatt med egen jobb og venner utelukker ikke å være opptatt av familien. Det er der jeg ikke skjønner din venninne. Jeg synes det er en veldig spesiell og faktisk umoden holdning av henne. 

Jeg ser også at du sier at datteren til din venninne sier det er helt greit. Det kan godt hende det er det nå før barnet kommer. Men når hun står der med barnet sitt og blitt førstegangsmor, og hennes mor kun er opptatt med sine ting bortsett fra høytid og bursdag, kan det godt hende pipa får en annen lyd. Får håpe ikke datteren får barn på sommeren da. Blir jo et halvt år før venninnen din bruker tid med barnebarnet sitt da (jul) og har mistet mye tid utviklingsmessig med barnebarnet sitt. 

 

[SoWhat?]

1 minutt siden, O.G. skrev:

Du mener seriøst folk skal vente med å få barn til foreldrene deres er rede til å bli besteforeldre????

Nei! 🙂 jeg mener ikke det! Vet ikke hvorfor dere misforstår. Det jeg mener er at det sitter så mange foreldre her som er skuffet fordi besteforeldrene prioriterer mye annet også. De forventer noe helt annet enn det de får. Det går an å avklare på forhånd. Så vet en hva en går til.

Alle må jo få barn når de vil! Hallo. Men besteforeldre velger ikke tidspunkt, og de har sine liv. Alle blir ikke så dedikerte som barna forventer og ønsker. Sånn er det jo. Og så blir det bare bitterhet og till fordi en ikke var realistisk  

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, SoWhat? skrev:

Nei! 🙂 jeg mener ikke det! Vet ikke hvorfor dere misforstår. Det jeg mener er at det sitter så mange foreldre her som er skuffet fordi besteforeldrene prioriterer mye annet også. De forventer noe helt annet enn det de får. Det går an å avklare på forhånd. Så vet en hva en går til.

Alle må jo få barn når de vil! Hallo. Men besteforeldre velger ikke tidspunkt, og de har sine liv. Alle blir ikke så dedikerte som barna forventer og ønsker. Sånn er det jo. Og så blir det bare bitterhet og till fordi en ikke var realistisk  

Kanskje de er skuffet pga de vet hvor mye hjelp egne foreldre fikk av besteforeldrene?

De skummer liksom fløten hele livet og skal aldri gjøre noe som er ubeleilig for seg selv.

[SoWhat?]

6 minutter siden, MrsRose skrev:

Ja, i min omgangskrets er det mange av oss som prioriteter eldre besteforeldre. Det handler ikke om aldersheim, men når besteforeldre får mye roligere dager og livet går over i ny fase. 

Min farmor og farfar brukte masse tid med meg. De ble besteforeldre da de var 50. Farfar jobbet til han var 67 (da var jeg 17) og farmor jobbet kortere. Farmor stilte opp i tykt og tynt. Vi har et nært forhold, og så fort jeg lærte å syke dro jeg innom bare for å hilse på. Da jeg fikk lappen kjørte jeg innom en tur ofte. Da jeg flyttet for å studere, prioriterte jeg alltid å besøke dem da jeg var i hjembyen. Nå er de 90, og jeg 40. Jeg passer alltid på å besøke de med mine barn. Dette hadde jeg selvsagt ikke prioritert dette hadde jeg ikke hatt et nært forhold. Et nært forhold får man ikke ved å  bare møtes i høytider og bursdag. Jeg registrerer at du hevder st du forgudet bestemoren din selvom du så henne bare en gang i året. Det tror jeg i så fall er svært atypisk. Man kjenner ikke ordentlig en person man treffer en gang i året, og spesielt ikke som barn da det skjer så mye utvikling i løpet av et år. Man høster hva man sår.

Mine foreldre er typiske karrieremennesker, og har brukt masse tid på jobb. De har stor omgangskrets og reiser en del. Allikevel sjonglerer de det og å bruke mye tid mine barn. De henter ikke barnehagen eller hjelper til i hverdagen. Det har de ikke tid til, og det er ikke det det handler om. Men i høytider, ferier og helger sees man. Ofte sammen med oss og noen ganger alene. Det å være opptatt med egen jobb og venner utelukker ikke å være opptatt av familien. Det er der jeg ikke skjønner din venninne. Jeg synes det er en veldig spesiell og faktisk umoden holdning av henne. 

Jeg ser også at du sier at datteren til din venninne sier det er helt greit. Det kan godt hende det er det nå før barnet kommer. Men når hun står der med barnet sitt og blitt førstegangsmor, og hennes mor kun er opptatt med sine ting bortsett fra høytid og bursdag, kan det godt hende pipa får en annen lyd. Får håpe ikke datteren får barn på sommeren da. Blir jo et halvt år før venninnen din bruker tid med barnebarnet sitt da (jul) og har mistet mye tid utviklingsmessig med barnebarnet sitt. 

 

Du trenger ikke å sette spørsmålstegn ved det jeg "hevder", for det er faktisk sannheten. 

Det er ikke veldig vanlig at hverken barn eller barnebarn besøker noen på aldersheimen. Det er vel ganske kjent? Og tror nok ikke det er fordi så mange var dårlige besteforeldre eller foreldre. Folk har ikke tid. Det er som regel begrunnelsen 

Da vil jeg stille deg et spørsmål. Hva syns du min veninne skal prioritere bort? Har skrevet hvordan livet hennes er nå. 

[SoWhat?]

5 minutter siden, O.G. skrev:

Kanskje de er skuffet pga de vet hvor mye hjelp egne foreldre fikk av besteforeldrene?

De skummer liksom fløten hele livet og skal aldri gjøre noe som er ubeleilig for seg selv.

Det vet jeg ikke. Om det er sånn at de fikk mye hjelp. Men tidligere jobbet jo ikke alle utenfor hjemmet heller. Folk reiste ikke så mye. Man er jo "ung" mye lengre i dag. Tidene forandrer seg. 

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, SoWhat? skrev:

Det vet jeg ikke. Om det er sånn at de fikk mye hjelp. Men tidligere jobbet jo ikke alle utenfor hjemmet heller. Folk reiste ikke så mye. Man er jo "ung" mye lengre i dag. Tidene forandrer seg. 

Men folk forandrer seg ikke. Har man fått mye hjelp selv, må man ta i betraktning at man skal betale for hjelpen på et eller annet vis.

[Jytte]

15 minutter siden, O.G. skrev:

Du mener seriøst folk skal vente med å få barn til foreldrene deres er rede til å bli besteforeldre????

Ja, og det får sjelden gode resultater. Man må ta det som kommer når man har satt barn til verden. Barnebarn er for det meste bare glede, og selvsagt har man rett til å ha et eget liv som bestemor. 

[CamillaCollett]

47 minutter siden, SoWhat? skrev:

Som livet hennes er nå, så er det veldig mye jobb i hverdagen fordi hun vil ha helgene mest mulig fri. Hun reiser nye da, både på konserter og annet som til byer hun alltid har ville besøkt. Hun er opptatt av kultur. Så vil hun date, og det må ihvertfall legges til helger. Hun har nettverk og venner utenlands, og de får hun besøkt i ferier. Hun har oss veninnene hun vil pleie kontakt med. Hun har hjulpet datteren økonomisk mht utdanning og leilighet. Hun har mao et travelt liv som hun ønsker og liker. Det blir ikke veldig mye tid til overs. Hva burde hun prioritert bort?? 

Jeg mener ikke at hun ble prioritere annerledes. Det må hun jo bestemme selv. Selv hadde jeg valgt familie framfor det meste, som konserter og venner (eller prøvd å få tid til begge deler), men det er jo mitt valg.

Men herlighet så takknemlig jeg er for familien min. Vi liker å være sammen, det er ikke noe offer. Besteforeldrene reiser og gjør mye de har lyst til, én av de tingene er å være med oss jevnlig. Vi har rett og slett glede av hverandre, og jeg ville ikke valgt det vekk.

Men som sagt, det er mitt valg som jeg er fornøyd med. Det betyr ikke at det er en leveregel andre skal følge. Jeg synes bare det er vanskelig å begripe.

[Chantielle]

Har også lagt merke til at det er endel som 'klager' eller er skuffet over besteforeldre. Jeg synes det er pussig at noen mener at den dagen man får barn så har man forpliktet seg i forhold til barnebarn også. Man har hatt forpliktelser ovenfor barna sine,og det er besteforeldre vel unt å få leve sitt eget liv uten syting og klaging fra egne barn. Men kanskje de kan skylde på seg selv,at de ikke har oppdratt barna sine til å bli selvstendige mennesker med forståelse for hva det innebærer å få barn.

De aller fleste besteforeldre jeg kjenner er glad i sine barnebarn,det betyr ikke det samme som at de skal ha noen forpliktelse ovenfor dem.Passe dem,besøke dem så og så ofte osv.  Et forhold til barnebarna som faller naturlig for besteforeldrene er bedre enn pliktfølelse/besøk etc ovenfor barnebarn. Greit det at man blir skuffet ovenfor besteforeldre som viser 0 interesse overhodet,men det er stor forskjell fra det til å forvente at man skal være sammen med barnebarn hver uke/måned.

Forstår din venninne veldig godt SoWhat,hun får sikkert et bra forhold til sitt barnebarn selv om hun ikke får vært isammen med det så ofte. 

[Maleficenta]

3 timer siden, SoWhat? skrev:

Leser om veldig mange som er misfornøyde med besteforeldre her inne. Jeg tenker at det er foreldre som bestemmer seg for å få barn. Hva med å avklare litt på forhånd med besteforeldre? Om hva en kan forvente, og hvor interesserte de er i å bli det? 

Det er jo ikke deres valg i det hele tatt at barna vil ha barn. Nå har en veninne av meg som knapt er fylt 40 fått vite at hun skal bli mormor. Hun driver med videreutdannelse og eier sitt eget firma som hun startet for bare tre år siden. Hun fikk barn som 21-åring, og det har hun fortalt var tøft. Men hun har vært flink og stått på, og det er ingen tvil om at hun elsker datteren sin høyt. Men hun er ikke villig til å bli en mormor som dedikererer seg til barnebarn. Hun er "ferdig" med barn, er vel enda ung sånn sett, og har masse å gjøre, samt at hun liker å reise når hun kan.

En trenger ikke være i hennes situasjon. Det handler om å få en posisjon en ikke har valgt på noen måte, og så blir det krevd at en dedikerer seg til den. Det er jo ikke riktig? Hvordan kan det være det når andre tar valg for en? "Nå blir du bestemor, så nå må du virkelig bidra og stille opp" 

Besteforeldre lever i en annen tid enn "mormor med de åtte ungene" Besteforeldre er ofte forholdsvis unge. De har jobb, har fått mulighet til å leve som par uten barn i huset igjen. Om de er par eller single, så har de sitt eget liv.DE har ikke valgt barnebarna. Kanskje de for første gang har god økonomi og kan reise, unne seg egenpleie osv. Er vel dem vel unt? 

Når det er sagt, så er det kjempekoselig med besteforeldre som syns det er stas med barnebarn og vil tilbringe tid med dem. Men det er ikke noe en kan kreve. Det en kan forvente er at de kommer på besøk iblant, at de er med å feirer bursdager og kanskje jul. Alt utenom det er noe en skal være takknemlig for. 

Så rådet mitt er å snakke med vordende besteforeldre FØR dere får barn. Om hva dere kan forvente av dem som ikke tar noe valg. Så slipper det å bli så mange skuffede foreldre som tar som en selvfølge at deres valg er til stor glede for andre. 

Det er livets gang at barna blir voksne og får egne barn. Skal barna drite i å få unger fordi foreldrene deres ikke er klar for å bli besteforeldre? Det er heller ikke hennes datters feil at moren var så ung når hun fikk henne. Syns det er trist med foreldre som liksom er ferdig med barna sine bare fordi de har blitt voksne. Man er forelder livet ut. Ikke bare til den dagen ungene flytter ut og kanskje får egne barn. Besteforeldre valgte også å få barn. Var det slik at denne moren fikk null hjelp av sin egen mor? Om det ikke er tilfelle så syns jeg hun skal stille opp. Foreldre idag er mye mer ensomme enn før. Før i tiden så tok det en landsby. Nå er det bare mor, far, barn. Og mange foreldre som ikke har sine foreldre i nærheten til å hjelpe, sliter veldig. 

[MrsRose]

Akkurat nå, SoWhat? skrev:

Du trenger ikke å sette spørsmålstegn ved det jeg "hevder", for det er faktisk sannheten. 

Det er ikke veldig vanlig at hverken barn eller barnebarn besøker noen på aldersheimen. Det er vel ganske kjent? Og tror nok ikke det er fordi så mange var dårlige besteforeldre eller foreldre. Folk har ikke tid. Det er som regel begrunnelsen 

Da vil jeg stille deg et spørsmål. Hva syns du min veninne skal prioritere bort? Har skrevet hvordan livet hennes er nå. 

Nære relasjoner får man ved å bruke tid med mennesker, over tid. Man høster det man sår.

selvsagt klarer man å prioritere begge deler. Som sagt har jeg egne foreldre med full kalender. Men de finner alltid tid. Og spesielt når hun driver eget firma, da er hun veldig fleksibel når det gjelder tid. Hun kan fint starte senere på jobb en dag, og bruke et par timer med barn og barnebarn nå som datteren vil være i perm. Ta med seg ferske rundstykker og stikke innom på frokost . Konserter er gjerne på kvelden, og da har barn en tendens til å sove etterhvert. Hun kan komme innom et par timer før hun skal videre. Man må da ikke sette av en hel helg hver gang. Det handler om kontinuerlig å være interessert. Hun skal sikkert ut på shopping en gang i blandt. Spør om datter og barnebarn vil være med ut, så kan datteren få seg nye klær etter verste barseltiden. Hun bor jo ikke mer enn 3-4 mil  unna, og har grei avstand. Men det handler om prioriteringer og interesse. Slik du beskriver henne virker det vel så mye at det går på det siste. Og det er hennes valg, med den konsekvensen det vil medføre på sikt.

[Maleficenta]

1 time siden, SoWhat? skrev:

Blir man ung bestemor??  Det er ikke sånn lenger at alle "må" eller vil ha barn! 

Fortsatt så vil de fleste det

[Maleficenta]

17 minutter siden, Jytte skrev:

Ja, og det får sjelden gode resultater. Man må ta det som kommer når man har satt barn til verden. Barnebarn er for det meste bare glede, og selvsagt har man rett til å ha et eget liv som bestemor. 

Går an å kombinere. Ingen som sier at besteforeldre skal ofre hele livet sitt for barnebarna

[Rucula]

53 minutter siden, SoWhat? skrev:

Har det noe med alderen på barnet å gjøre kanskje? Noen har litt problemer før de kan kommunisere med barn. Uansett en uting å sitte på mobil på besøk! Uff

Kan hende, barnet er 2 år. 

Men de er også veldig opptatt med å reise verden rundt, og har 50 forskjellige prosjekter gående til enhver tid, så de sitter ikkr hjemme i sofaen og klør seg i hodet. Nå måtte pappa 5 uker til Kina gitt.. pga et prosjekt av ukjent opprinnelse. 

Ungen min er liksom ikke spennende nok

 

[SoWhat?]

9 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Jeg mener ikke at hun ble prioritere annerledes. Det må hun jo bestemme selv. Selv hadde jeg valgt familie framfor det meste, som konserter og venner (eller prøvd å få tid til begge deler), men det er jo mitt valg.

Men herlighet så takknemlig jeg er for familien min. Vi liker å være sammen, det er ikke noe offer. Besteforeldrene reiser og gjør mye de har lyst til, én av de tingene er å være med oss jevnlig. Vi har rett og slett glede av hverandre, og jeg ville ikke valgt det vekk.

Men som sagt, det er mitt valg som jeg er fornøyd med. Det betyr ikke at det er en leveregel andre skal følge. Jeg synes bare det er vanskelig å begripe.

Jeg elsker barn. Jeg har passet babyer fra de er seks uker. Jeg tok alltid vare på mine småsøsken. Men selv om JEG er sånn, så har jeg ingen problemer med å begripe venninnen min. Hun har ofret seg helt for datteren som hun fikk da hun var 21. Hun tok ferdig utdannelse og har jobbet i et yrke hun måtte velge fordi det var trygt. De hadde aldri god råd, men hun brukte jammen meg lite på seg selv. Faren til barnet var dessverre psykisk syk, men venninnen min betalte reise for ham så han kunne være hos henne og datteren i helger og høytider flere ganger i året da han ikke kunne ha barnet alene  Hun har virkelig vært en fin mor på alle måter!

Hun ofret drømmen sin, hun måtte flytte pga jobb, og traff venner sjelden. Hun har gjort alt uten den minste bitterhet.

Nå fikk hun sjanse til å ta igjen alt hun har ofret. Har virkelig stått på som få. Hun har hjulpet datteren med leilighet og utdannelse. Jeg unner henne av hele mitt hjerte å få mulighet til å leve det livet hun lever og stortrives med nå. 

Og jeg syns det er flott at hun tenker at høytider er den beste kvalitetstiden å være med barnebarn. Og jeg tviler sterkt på at de ikke får er godt forhold. Hun er en varm og fin person, og tror nok "kvalitet" BLIR kvalitet.

[Gjest O.G.]

20 minutter siden, Jytte skrev:

Ja, og det får sjelden gode resultater. Man må ta det som kommer når man har satt barn til verden. Barnebarn er for det meste bare glede, og selvsagt har man rett til å ha et eget liv som bestemor. 

Men nu er det ingen som har sagt at bestemødre ikke kan ha eiga liv....

[SoWhat?]

21 minutter siden, O.G. skrev:

Men folk forandrer seg ikke. Har man fått mye hjelp selv, må man ta i betraktning at man skal betale for hjelpen på et eller annet vis.

UPS. Veldig uenig. En legger ikke inn aksjeer for å hjelpe. 

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, SoWhat? skrev:

UPS. Veldig uenig. En legger ikke inn aksjeer for å hjelpe. 

Jeg tenkte mer av typen pay it forward siden barns behov har ikke forandret seg selv om tidene har forandret seg.

[Leeloo]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hva er vitsen med å " avklare" med vordende besteforeldre før barnet blir født? Det finns ingen garantier for at besteforeldre er spreke og friske ( sjøl om de er forholdsvis unge) så de kan stille opp. Det er egoistisk og uansvarlig å basere seg på andre når man får unger, man må være klar for ansvaret og jobben sjøl. 

Når jeg blir bestemor så skal jeg nyte det til fulle, trappe ned på jobb og kose meg med barnebarn. ( hvis jeg er frisk!) Helt frivillig! Livets dessert ❤️

Anonymkode: ad7d2...6a5

Enig i det første du skriver, man bør belage seg på å klare seg selv, og så får det som måtte komme av hjelp være en bonus.

Det du skisserer nederst er jo ikke noe man gjør når man knapt har passert førti, kanskje når man er 60, eller tenkte du å jobbe deltid i mange år fordi du fikk barnebarn (det blir det ikke fet pensjon av)? Selv om man blir mor som 21 åring er det jo ikke helt usannsynlig at man ikke blir bestemor før om 25-30 år, de fleste går ikke rett fra å akkurat ha fått utflyttede barn til å bli besteforeldre, de fleste får noen år uten forpliktelser først. De som ev. har litt spredning i alder på barna får ofte samme problemstilling; ikke før har sistemann forlatt redet så får eldstemann barn, da forstår jeg at man gjerne skulle hatt en pause.

I tillegg har man kanskje litt mer å "ta igjen" når man ble ung mor. Jeg ble mor da jeg var nesten 30, jeg hadde 14 år (flyttet tidlig hjemmefra) å rase fra meg på før jeg fikk barn. Hadde jeg fått barn som 20åring hadde jeg ikke vært like klar for barnebarn som 40 åring, selv om jeg nok hadde stilt litt mer opp enn TS skisserer (men så er ikke livet mitt like travelt som TS' sin venninnes heller).