Hva om man ikke er klar for å bli besteforeldre?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, SoWhat? skrev:

Blir man ung bestemor??  Det er ikke sånn lenger at alle "må" eller vil ha barn! 

Nei, men når man velger å få barn, vet man at man også "står i fare for" å bli bestemor. Det er en del av pakken. Man vet at man risikerer våkenetter, bekymringer, og barnebarn. Man kan ikke si at "men jeg vil ikke ha barnebarn, altså". Om man velger å få barn, men ikke vil stille opp for dem, så er man en dårlig forelder, i mine øyne. 

Et minimum er å gi barnebarna kjærlighet, og få dem til å føle seg elsket. Man må ikke ha dem på overnatting støtt og stadig, men man bør klare å komme på besøk oftere enn til jul og bursdagen. 

Da kan ikke denne personen forvente at barnebarnet besøker henne på aldersheimen heller.. det må hun være klar over. Velger hun å ikke stille opp for barnebarnet, og ikke gjøre det hun kan for å gi barnebarnet et godt forhold til henne, må hun også ta konsekvensen av det i form at barnebarn som viser null interesse for henne når hun blir gammel og gjerne skulle hatt noen som hjalp henne. 

Anonymkode: 773bf...0e5

[SoWhat?]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

*så er det stor sjans for at man blir yngre bestemor enn de som får barn senere (t-skje nok for deg?)

Anonymkode: a1535...b83

Du trenger ikke å bli frekk. Det er ikke noen stor sjanse. For det første vil som sagt ikke alle ha barn. For det andre er det vanlig å få barn i midten og slutten av 30-årene nå. 

[CamillaCollett]

 

2 minutter siden, SoWhat? skrev:

Det er to forskjellige generasjiner. Venninnen min har klart seg selv i alle år. Moren hennes var en mormor som kom på helgebesøk iblant, og hadde nok mer tid også. Venninnen min har bodd uten barn bare i tre år. Hun vil leve sitt liv nå. Datteren aksepterer det.

Men er det virkelig en motsetning mellom å leve livet sitt og å se barnebarna i blant? Det er det jeg ikke skjønner og vil ha hjelp til å forstå. Føler folk at de ikke lever livene sine den tiden de bruker på familien sin?

Og da er hun også inneforstått med at resultatet vil bli at hun ikke får et nært forhold til barnebarnet, og at hun dermed ikke kan forvente noe særlig av barnebarnet senere i livet, dersom hun endrer mening?

[SoWhat?]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men når man velger å få barn, vet man at man også "står i fare for" å bli bestemor. Det er en del av pakken. Man vet at man risikerer våkenetter, bekymringer, og barnebarn. Man kan ikke si at "men jeg vil ikke ha barnebarn, altså". Om man velger å få barn, men ikke vil stille opp for dem, så er man en dårlig forelder, i mine øyne. 

Et minimum er å gi barnebarna kjærlighet, og få dem til å føle seg elsket. Man må ikke ha dem på overnatting støtt og stadig, men man bør klare å komme på besøk oftere enn til jul og bursdagen. 

Da kan ikke denne personen forvente at barnebarnet besøker henne på aldersheimen heller.. det må hun være klar over. Velger hun å ikke stille opp for barnebarnet, og ikke gjøre det hun kan for å gi barnebarnet et godt forhold til henne, må hun også ta konsekvensen av det i form at barnebarn som viser null interesse for henne når hun blir gammel og gjerne skulle hatt noen som hjalp henne. 

Anonymkode: 773bf...0e5

Nå vil jeg at du svarer ærlig. Vet du om mange barnebarn som besøker besreforeldre på aldersheimen? Og er det derfor en vil prioritere barnebarn? For å sikre sin egen alderdom? 

[SoWhat?]

2 minutter siden, CamillaCollett skrev:

 

Men er det virkelig en motsetning mellom å leve livet sitt og å se barnebarna i blant? Det er det jeg ikke skjønner og vil ha hjelp til å forstå. Føler folk at de ikke lever livene sine den tiden de bruker på familien sin?

Og da er hun også inneforstått med at resultatet vil bli at hun ikke får et nært forhold til barnebarnet, og at hun dermed ikke kan forvente noe særlig av barnebarnet senere i livet, dersom hun endrer mening?

Som livet hennes er nå, så er det veldig mye jobb i hverdagen fordi hun vil ha helgene mest mulig fri. Hun reiser nye da, både på konserter og annet som til byer hun alltid har ville besøkt. Hun er opptatt av kultur. Så vil hun date, og det må ihvertfall legges til helger. Hun har nettverk og venner utenlands, og de får hun besøkt i ferier. Hun har oss veninnene hun vil pleie kontakt med. Hun har hjulpet datteren økonomisk mht utdanning og leilighet. Hun har mao et travelt liv som hun ønsker og liker. Det blir ikke veldig mye tid til overs. Hva burde hun prioritert bort?? 

[SoWhat?]

12 minutter siden, O.G. skrev:

Men hva er da egentlig problemet her?

Det er ikke noe problem. Jeg ville bare si noe om at besteforeldre har rett til å leve sine liv, og at de ikke alltid har barnebarn de ikke har valgt, som absolutt første prioritet. 

[AnonymBruker]

Hva er vitsen med å " avklare" med vordende besteforeldre før barnet blir født? Det finns ingen garantier for at besteforeldre er spreke og friske ( sjøl om de er forholdsvis unge) så de kan stille opp. Det er egoistisk og uansvarlig å basere seg på andre når man får unger, man må være klar for ansvaret og jobben sjøl. 

Når jeg blir bestemor så skal jeg nyte det til fulle, trappe ned på jobb og kose meg med barnebarn. ( hvis jeg er frisk!) Helt frivillig! Livets dessert ❤️

Anonymkode: ad7d2...6a5

[SoWhat?]

39 minutter siden, Jytte skrev:

Nei, og nei. Unge voksne eller en trettiåring må selv bestemme. Har man valgt å få barn har man valgt å en gang bli en besteforelder. Hvor mye man stiller opp, er ulikt. Det finnes ting også besteforeldre må ta hensyn til. 

Ja, de må selv bestemme! Men de kan ikke i ettertid sitte å syte eller klandre besteforeldre som de ikke syns stiller opp nok! 

Og atter en gang: det er slett ikke alle som vil ha barn. Så nei, men velger egne barn. Man velger ikke barnebarn. 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har de rett til det, slik som en far kan velge å ikke se barna sine. Men da vil hun heller ikke være en viktig person i barnebarns eller datterens liv. De kommer til å være totalt likegyldige til om hun dukker opp på bursdager, og jul vil de antageligvis ferie med mannens familie. 

Hun kan snakke om kvalitet alt hun vil, men med barn er det faktisk tid som teller. 

 

Anonymkode: a1535...b83

[Rucula]

Mine foreldre ble besteforeldre første gang i en alder av 64. Men de var vist ikke klare, for de viser ingen interesse. 

Det finnes vist knapt noe så kjedelig å tilbringe tid med sitt eneste barnebarn. De sitter i sofaen og taster påtelefonen sin når de er hos oss....(som er meget sjeldent)

Heldigvis så elsker svigermor hvert minutt med barnet. 

Det gjør vondt i hjertet mitt, for de var utrolig gode foreldre.

[SoWhat?]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig har de rett til det, slik som en far kan velge å ikke se barna sine. Men da vil hun heller ikke være en viktig person i barnebarns eller datterens liv. De kommer til å være totalt likegyldige til om hun dukker opp på bursdager, og jul vil de antageligvis ferie med mannens familie. 

Hun kan snakke om kvalitet alt hun vil, men med barn er det faktisk tid som teller. 

 

Anonymkode: a1535...b83

Sammenligner du besteforeldre og fedre som stikker fra ansvaret? 

[SoWhat?]

1 minutt siden, Rucula skrev:

Mine foreldre ble besteforeldre første gang i en alder av 64. Men de var vist ikke klare, for de viser ingen interesse. 

Det finnes vist knapt noe så kjedelig å tilbringe tid med sitt eneste barnebarn. De sitter i sofaen og taster påtelefonen sin når de er hos oss....(som er meget sjeldent)

Heldigvis så elsker svigermor hvert minutt med barnet. 

Det gjør vondt i hjertet mitt, for de var utrolig gode foreldre.

Har det noe med alderen på barnet å gjøre kanskje? Noen har litt problemer før de kan kommunisere med barn. Uansett en uting å sitte på mobil på besøk! Uff

[AnonymBruker]

Akkurat nå, SoWhat? skrev:

Sammenligner du besteforeldre og fedre som stikker fra ansvaret? 

Nei, jeg sier at begge deler har konsekvenser i form av dårlig kontakt med barnet. Hvis det er greit så kjør på, men høres ut som hun lurer seg selv med at hun kan ha "kvalitetstid" innimellom. 

Anonymkode: a1535...b83

[SoWhat?]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg sier at begge deler har konsekvenser i form av dårlig kontakt med barnet. Hvis det er greit så kjør på, men høres ut som hun lurer seg selv med at hun kan ha "kvalitetstid" innimellom. 

Anonymkode: a1535...b83

Jeg så bestemoren min to ganger i året. Iblant en gang. Hun hadde mulighet til mer har jeg skjønt som voksen. Jeg forgudet henne, og det var årets høydepunkt å være hos henne, eller når hun kom på besøk. Så du tar feil her. 

[Jytte]

8 minutter siden, SoWhat? skrev:

Ja, de må selv bestemme! Men de kan ikke i ettertid sitte å syte eller klandre besteforeldre som de ikke syns stiller opp nok! 

Og atter en gang: det er slett ikke alle som vil ha barn. Så nei, men velger egne barn. Man velger ikke barnebarn. 

Velger man å få barn, velger man også barnebarn og åpner opp en stor sannsynlighet for det. Vi kan ikke som foreldre si at dere barna våre, ikke får lov til å få barn og i alle fall ikke før det passer meg. Det kan man ikke. Man kan gi råd om prevensjon når de er unge. Det er alt. 

[AnonymBruker]

Får man barn, må man og regne med at man får barnebarn.

som kommende foreldre tenker jeg det vil være naturlig å speile sine forventninger opp mot hvordan egne besteforeldre stilte opp.

Anonymkode: 39f8a...715

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri diskutert med mine foreldre om de var klare for å bli besteforeldre først. Det blir for dumt. 

Skjønner hva du vil frem til, men er sterkt uenig i at dette er noe som skal drøftes med de. 

Anonymkode: 3bcde...31b

[SoWhat?]

3 minutter siden, Jytte skrev:

Velger man å få barn, velger man også barnebarn og åpner opp en stor sannsynlighet for det. Vi kan ikke som foreldre si at dere barna våre, ikke får lov til å få barn og i alle fall ikke før det passer meg. Det kan man ikke. Man kan gi råd om prevensjon når de er unge. Det er alt. 

Jeg tror noen av dere misforstår 🙂 jeg mener jo ikke at besteforeldre skal bestemme! Men barn skal ikke kreve at de er de besteforeldre de ønsker heller! Det er det som var poenget mitt i HI. Det går an å ta en prat på det før en får barn, det er det jeg tenker. Så vet en hva en har å forholde seg til. Istedenfor å ta for gitt at en får så dedikerte besteforeldre. Det er ikke for gitt av flere grunner. Så slipper en å bli skuffet og sint når de ikke lever opp til egne forventninger. Er ikke det greit da?

Venninnen min tok en ordentlig prat med datteren sin. Hun var ærlig på at hun ikke hadde så mye å prioritere bort. Så hun tenker høytider blir kvalitetstiden med barnebarn. 

[SoWhat?]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får man barn, må man og regne med at man får barnebarn.

som kommende foreldre tenker jeg det vil være naturlig å speile sine forventninger opp mot hvordan egne besteforeldre stilte opp.

Anonymkode: 39f8a...715

Husk bare at ting forandrer seg fra generasjon til generasjon. Syns det beste er å få avklart ting på forhånd. Hva er dumt med det da? 

[Gjest O.G.]

34 minutter siden, SoWhat? skrev:

Det er ikke noe problem. Jeg ville bare si noe om at besteforeldre har rett til å leve sine liv, og at de ikke alltid har barnebarn de ikke har valgt, som absolutt første prioritet. 

Du mener seriøst folk skal vente med å få barn til foreldrene deres er rede til å bli besteforeldre????