Hva om man ikke er klar for å bli besteforeldre?

[Nuttery]

3 minutter siden, SoWhat? skrev:

Det blir vel ganske vanskelig i praksis om dere bor i hvert deres land? Men besøk sånn et par ganger i året hadde jo lett latt seg gjøre. Så da er det greit? 

Om man bor på ulike steder kan man ringe, besøke hverandre osv. FaceTime. Sende en bursdagsgave. Et eller annet. 

Mange bor langt unna hverandre og klarer å stille opp/vise interesse for hverandre likevel.

Endret 16. august 2019 av Nuttery

[SoWhat?]

1 minutt siden, Nuttery skrev:

Om man bor på ulike steder kan man ringe, besøke hverandre osv. FaceTime. Sende en bursdagsgave. Et eller annet. 

Mange bor langt unna hverandre og klarer å stille opp/vise interesse for hverandre likevel.

Riktig. Hva mener du med å stille opp? Da tenker jeg praktisk, men det er kanskje ikke det du mener? 

Det er absolutt ingen som har skrevet her at de ikke vil gi bursdagsgave. Det er de som ikke ønsker å bli besteforeldre på visse tidspunkt, men ingen her har skrevet at de vil gi f.... om det skulle skje. Men hvor dedikerte de blir må de få lov til å bestemme selv. Dere må lese det som står her, og ikke lage egne ideer i hodet 🙂

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette med barnebarn kom noe plutselig på meg bare 2 år etter at yngste datter flyttet hjemmefra, Da skulle begge jentene ha små, og da var jeg i 40-årene. 

Og der kom det plutselig barnebarn som man skal følge opp! Nå har jeg 5 barnebarn, og er 52 år. Jeg føler jeg har mye jeg skal gjøre i livet mitt enda, uten barn. 

Så godt at du tok opp dette temaet, for det er det ingen besteforeldre som tør å gjøre! Vi er nok mange som føler på det du beskriver her, men vi er ikke mange som tør å si det høyt!

Jeg følte at jeg hadde nettopp blitt avslappet i forhold til det å være mor, og nå kunne jeg tenkte på meg selv litt.  Bare lene seg tilbake, ha ettermiddager og helger fri, kunne reise til dit man alltid har drømt om.

 

Anonymkode: 3ba9e...cad

Men er det helt umulig for deg å fortsette å leve livet ditt med ettermiddager i fred, helger fri og reise dit du vil i tillegg til at du har et forhold til barnebarna dine? 

Jeg klarer ikke å forstå at det er så vanskelig. Om du setter av f.eks 1-2 ettermiddager i mnd og f.eks en søndag i mnd til å være sammen med barnebarna. Ødelegger det friheten din? Det betyr ikke at du skal binde deg til barnepass men å være sammen med familien i sin helhet. 

Anonymkode: 1e398...8f0

[Nuttery]

1 minutt siden, SoWhat? skrev:

Riktig. Hva mener du med å stille opp? Da tenker jeg praktisk, men det er kanskje ikke det du mener? 

Det er absolutt ingen som har skrevet her at de ikke vil gi bursdagsgave. Det er de som ikke ønsker å bli besteforeldre på visse tidspunkt, men ingen her har skrevet at de vil gi f.... om det skulle skje. Men hvor dedikerte de blir må de få lov til å bestemme selv. Dere må lese det som står her, og ikke lage egne ideer i hodet 🙂

Jeg mener oppriktig at man kan ikke «velge» om man skal investere seg i familiemedlemmer eller ikke. Er det like «greit» å droppe en syk/eldre bestemor, som det er å ikke stille opp for barnebarn? Feks. 

Jeg syntes oppriktig at å velge å være lite dedikerte er uhørt. Man passer barnebarn hvis foreldrene trenger hjelp, kanskje ha barnebarnet på besøk en helg i blant, ringe dem og høre hvordan det går. Trenger barnebarna pass samme kveld som man skal på salsakurs så syntes jeg man kan droppe det for en gangs skyld, og står det mellom helgetur eller bursdagen til 8 år gamle Mathias så går man i bursdagen. Er datteren din dårlig så kan du lage dobbel middag og kjøre innom 15 min.

Bor man langt unna så blir det ikke naturlig at man kan stille opp rent praktisk, av naturlige årsaker. Da kompenserer man på andre måter.

Føler argumentet her er «jeg er ferdig med unger, ekke mitt ansvar. Valgte ikke dette» er så utrolig evneveikt. Da kan man jo si at man valgte jo ikke å bli født, så man skylder  ikke foreldrene sine noe. Ikke trenger man å ta vare på besteforeldrene sine heller, det er jo kommunen pliktig til.

Ofte finner man seg i situasjoner som man kanskje ikke har valgt eller planlagt selv. Ofte er man glade i slektningene sine, og noen ganger innebærer det å prioritere dem på bekostning av egen egoisme og interesser. 

[SoWhat?]

4 minutter siden, Nuttery skrev:

Jeg mener oppriktig at man kan ikke «velge» om man skal investere seg i familiemedlemmer eller ikke. Er det like «greit» å droppe en syk/eldre bestemor, som det er å ikke stille opp for barnebarn? Feks. 

Jeg syntes oppriktig at å velge å være lite dedikerte er uhørt. Man passer barnebarn hvis foreldrene trenger hjelp, kanskje ha barnebarnet på besøk en helg i blant, ringe dem og høre hvordan det går. Trenger barnebarna pass samme kveld som man skal på salsakurs så syntes jeg man kan droppe det for en gangs skyld, og står det mellom helgetur eller bursdagen til 8 år gamle Mathias så går man i bursdagen. Er datteren din dårlig så kan du lage dobbel middag og kjøre innom 15 min.

Bor man langt unna så blir det ikke naturlig at man kan stille opp rent praktisk, av naturlige årsaker. Da kompenserer man på andre måter.

Føler argumentet her er «jeg er ferdig med unger, ekke mitt ansvar. Valgte ikke dette» er så utrolig evneveikt. Da kan man jo si at man valgte jo ikke å bli født, så man skylder  ikke foreldrene sine noe. Ikke trenger man å ta vare på besteforeldrene sine heller, det er jo kommunen pliktig til.

Ofte finner man seg i situasjoner som man kanskje ikke har valgt eller planlagt selv. Ofte er man glade i slektningene sine, og noen ganger innebærer det å prioritere dem på bekostning av egen egoisme og interesser. 

Syns ikke at det er ok å kalle meningsmotstandere evneveike. Det tyder på aggresjon. 

Vi er sterkt uenige. 

[Nuttery]

Akkurat nå, SoWhat? skrev:

Syns ikke at det er ok å kalle meningsmotstandere evneveike. Det tyder på aggresjon. 

Vi er sterkt uenige. 

Vil ikke si jeg er aggressiv, bare svært oppgitt blandet med en smule irritasjon.

ja, vi er uenige. 

[AnonymBruker]

På 15.8.2019 den 16.08, Rucula skrev:

Kan hende, barnet er 2 år. 

Men de er også veldig opptatt med å reise verden rundt, og har 50 forskjellige prosjekter gående til enhver tid, så de sitter ikkr hjemme i sofaen og klør seg i hodet. Nå måtte pappa 5 uker til Kina gitt.. pga et prosjekt av ukjent opprinnelse. 

Ungen min er liksom ikke spennende nok

 

Så du mener helt oppriktig, at dine foreldre, som har brukt mange år av livet sitt på å oppdra deg, nå på nytt skal gi avkall på egne drømmer og planer for å ta seg av DITT barn? 🤔 Ditt barn er det vel du som skal ta deg av slik de tok seg av deg, eller? Jeg tror dette er kjernen i hovedinnlegget. At besteforeldre i dag forventes å ha et voldsomt engasjement i barnebarn. 

Anonymkode: b30f6...b78

[SoWhat?]

1 minutt siden, Nuttery skrev:

Vil ikke si jeg er aggressiv, bare svært oppgitt blandet med en smule irritasjon.

ja, vi er uenige. 

Irritert for hva? En bør jo forholde seg til sannheten uten å bli irritert. Det JEG reagerer på her er det jeg vil si er liten forståelse og respekt for foreldre. Mine jobbet mye, ga oss en god oppvekst og gjorde sitt beste. Jeg som voksen nå syns det er min oppgave å la dem få leve mer rolig og uten å tenke på at de må stille opp for oss barna som er voksne! Vi ble da også lært til å klare oss selv, og det er det jeg trodde foreldrenes viktigste instinkt er. 

Det er vi voksne barna som bør stille opp for dem nå! Her kræsjer nok litt kultur tror jeg. 

[Nuttery]

4 minutter siden, SoWhat? skrev:

Irritert for hva? En bør jo forholde seg til sannheten uten å bli irritert. Det JEG reagerer på her er det jeg vil si er liten forståelse og respekt for foreldre. Mine jobbet mye, ga oss en god oppvekst og gjorde sitt beste. Jeg som voksen nå syns det er min oppgave å la dem få leve mer rolig og uten å tenke på at de må stille opp for oss barna som er voksne! Vi ble da også lært til å klare oss selv, og det er det jeg trodde foreldrenes viktigste instinkt er. 

Det er vi voksne barna som bør stille opp for dem nå! Her kræsjer nok litt kultur tror jeg. 

Jeg stiller selvfølgelig opp for mine foreldre. Mitt poeng er at man skal stille opp for hverandre, og at jeg syntes det er stygt å bare fraskrive seg det ansvaret.

Som jeg sier, det å stille opp trenger ikke nødvendigvis være i form av overnattinger og barnepass. Men når man er i fysisk og psykisk stand til det, men bare velger å ikke gjøre det fordi man gidder ikke og heller vil prioritere seg selv og egne interesser dag inn og dag ut.. det er underlig, syntes jeg.

[SoWhat?]

6 minutter siden, Nuttery skrev:

Jeg stiller selvfølgelig opp for mine foreldre. Mitt poeng er at man skal stille opp for hverandre, og at jeg syntes det er stygt å bare fraskrive seg det ansvaret.

Som jeg sier, det å stille opp trenger ikke nødvendigvis være i form av overnattinger og barnepass. Men når man er i fysisk og psykisk stand til det, men bare velger å ikke gjøre det fordi man gidder ikke og heller vil prioritere seg selv og egne interesser dag inn og dag ut.. det er underlig, syntes jeg.

Mine foreldre fraskriver seg ikke noe ansvar. Vi har tatt ansvaret fra dem. Det du forskjellen? 

Klart en deler ting om det er noe, en koser seg sammen i familietilstelninger. Men ingen av mine søsken forventer barnepass og masse ståhei med barna. De ble oppdratt til å være gode mødre og fedre, og det ansvaret tar de. 

Hvorfor overdriver du sånn? Dag ut og dag inn? Ingen har skrevet det her!! Åh, så slitsomt når en ikke forholdet seg til det som faktisk blir skrevet her! 

SER du forskjellen, skulle det stå 🙂

Endret 16. august 2019 av SoWhat?

[Nuttery]

2 minutter siden, SoWhat? skrev:

Mine foreldre fraskriver seg ikke noe ansvar. Vi har tatt ansvaret fra dem. Det du forskjellen? 

Klart en deler ting om det er noe, en koser seg sammen i familietilstelninger. Men ingen av mine søsken forventer barnepass og masse ståhei med barna. De ble oppdratt til å være gode mødre og fedre, og det ansvaret tar de. 

Hvorfor overdriver du sånn? Dag ut og dag inn? Ingen har skrevet det her!! Åh, så slitsomt når en ikke forholdet seg til det som faktisk blir skrevet her! 

SER du forskjellen, skulle det stå 🙂

Jeg ser ikke poenget med at man ikke skulle kunne belage seg på sine nærmeste. Man hjelper og støtter hverandre. Selvfølgelig forsøker man å ordne selv, men noen ganger involverer det å strekke ut en hånd. Og noen ganger tilbyr man seg uten å bli spurt, fordi man vet det vil bli satt pris på.

Det er ikke verdensmesterskap i å aldri måtte ha hjelp fra noen som helst, men man skulle tro det ut i fra KG. 

Men vi er uenig, og det får være greit. God natt  

[SoWhat?]

2 minutter siden, Nuttery skrev:

Jeg ser ikke poenget med at man ikke skulle kunne belage seg på sine nærmeste. Man hjelper og støtter hverandre. Selvfølgelig forsøker man å ordne selv, men noen ganger involverer det å strekke ut en hånd. Og noen ganger tilbyr man seg uten å bli spurt, fordi man vet det vil bli satt pris på.

Det er ikke verdensmesterskap i å aldri måtte ha hjelp fra noen som helst, men man skulle tro det ut i fra KG. 

Men vi er uenig, og det får være greit. God natt  

Ja, vi er nok ganske uenige i en del. God natt  🙂

[AnonymBruker]

På 15.8.2019 den 14.16, SoWhat? skrev:

Nei, som jeg skrev så bør en kunne forvente besøk iblant. Ihvertfall om de bor sånn at det ikke er mange mil imellom. 

Venninnen min kommer til å prioritere sitt. Hun har jobbet lenge for firmaet osv. Hun sier hun vil være med barnebarn i høytider og på bursdager. Hun er også litt skuffer fordi datteren får barn mens hun samtidig skal studere. Men hun må klare det selv uten særlig hjelp fra venninnen min. Det høres kanskje litt kaldt ut, men hun har vært veldig fortvilet , og har tenkt igjennom.

Venninnen til ts må jo huske at hun selv fikk barn tidlig, og at det er ganske vanlig at de med unge foreldre, selv blir unge foreldre. Det er merkelig å være skuffet over at datteren får barn på et tidlig tidspunkt, når hun selv valgte akkurat det samme. Venninnen din høres litt selvsentrert ut. Hun har ingenting med når datteren får barn. Det eneste hun kan velge, er hvor tilstede hun vil være i barnebarnets liv. Før barnebarnet er født, har hun bestemt seg for å være nokså distansert. Det er helt i orden. Det kan også hende at de følelsene endrer seg når barnet faktisk er kommet. Ting blir sjelden som man har tenkt seg. 

Anonymkode: af152...f83

[SoWhat?]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Venninnen til ts må jo huske at hun selv fikk barn tidlig, og at det er ganske vanlig at de med unge foreldre, selv blir unge foreldre. Det er merkelig å være skuffet over at datteren får barn på et tidlig tidspunkt, når hun selv valgte akkurat det samme. Venninnen din høres litt selvsentrert ut. Hun har ingenting med når datteren får barn. Det eneste hun kan velge, er hvor tilstede hun vil være i barnebarnets liv. Før barnebarnet er født, har hun bestemt seg for å være nokså distansert. Det er helt i orden. Det kan også hende at de følelsene endrer seg når barnet faktisk er kommet. Ting blir sjelden som man har tenkt seg. 

Anonymkode: af152...f83

Nei, det er ikke merkelig at hun blir litt skuffet. Alle foreldre bør se det som et mål og gjøre barna sine klokere enn de selv var og er. En god læremester gjør lærlingen bedre enn seg selv; da har han gjort en god jobb 🙂

Hun har tenkt etter når hun kan være tilstede 100% for barnebarnet. Jeg syns det vitner om at hun ikke vil være distansert? Men gi kvalitet.

Syns det er greit nok. Alt handler om at en blir besteforeldre uten å velge det. Og alle forventninger en da blir møtt med. Er ikke de voksne barna selvsentrerte da? Syns ihverfall mye tyder på det i tråden her. "Foreldre er foreldre livet ut" Hva betyr det egentlig? At en må regne med at en må ha barna som første prioritet hele livet? At de må slippe alt de har i hendene når 30-åringen ber om hjelp? Hm

Og når de får barn så skal foreldrene også ha de som første prioritet?  En kan nok stille spørsmålstegn til hvem som er selvsentrerte her tenker jeg  🙂

[Rucula]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener helt oppriktig, at dine foreldre, som har brukt mange år av livet sitt på å oppdra deg, nå på nytt skal gi avkall på egne drømmer og planer for å ta seg av DITT barn? 🤔 Ditt barn er det vel du som skal ta deg av slik de tok seg av deg, eller? Jeg tror dette er kjernen i hovedinnlegget. At besteforeldre i dag forventes å ha et voldsomt engasjement i barnebarn. 

Anonymkode: b30f6...b78

Avkall på? 

De har levd sine drømmer gjennom hele livet de! 

Dessuten ønsker jeg ikke at de skal "ta seg av" mitt barn. Jeg skulle bare ønske at de involverte seg litt. At de ble kjent med henne... det er jo litt sårt at ungen er redd pappa når hun møter han, mens eeeelsker svigermor.

[smilo]

Jeg tror mange her ikke skjønner problemstillingen. 

Veldig mange nybakte foreldre virker å ha  forventninger om at de skal fortsette livet som før de fikk barn. 

Besteforeldrene skal steppe inn og hjelpe til slik at de nybakte foreldrene kan ha sin livsstil som før, med trening flere ganger i uka, reiser jevnlig (kjæresteturer) uten barn, hvor besteforeldrene passer barnebarna, ukurante arbeidstider hvor besteforeldre skal hente i barnehagen og lage middag til foreldrene kommer hjem osv.

Slik jeg leser HI så er det dette forventningsavklaringen går ut på. Hvilke forventninger har de kommende foreldrene og hvilke forventinger har de kommende besteforeldrene for tiden fremover. 

Som tidligere nevnt har jeg p.t. ingen ønsker om å bli bestemor. Jeg er i midten av 40 årene og kunne praktisk sett vært bestemor i flere år, da jeg kun var 21 år når jeg ble mor. Men nå er endelig mine barn voksne, og jeg kan nyte friheten med å ikke være tilgjengelig for dem 24/7. De får all støtte de trenger selv om jeg ikke er der fysisk, og de har alt de trenger.

Jeg har mulighet til å jobbe overtid  eller reise på  3 ukers ferie om jeg ønsker. Jeg har fortsatt minst 20 år igjen i arbeidslivet, og ønsker å benytte den til en best mulig pensjonstilværelse i fremtiden. Jeg kan sikkert hente i barnehagen en gang i blant som bestemor, men jeg har brukt mine 25 år på å oppdra barn og vil ikke starte på en ny runde. Hvis det hadde vært mitt store ønske så hadde jeg skaffet med kull nr 2 i stedet. Og dette synes jeg mine barn bør skjønne. De velger å få barn, og nå ta ansvaret på samme måte som jeg måtte når jeg ble mor. 

Jeg kjenner jeg blir både oppgitt, frustrert og litt irritert når jeg ser argument som at man ikke bør få barn om man ikke ønsker å stille opp som besteforeldre. Verden har faktisk forandret seg mye på de 25 årene siden jeg ble mor. Jeg fikk hjelp fra besteforeldrene ja, men da hvis alt annet var prøvd først. Og det var ingenting jeg forventet, men som en bonus når det skjedde.  Når virker det som foreldrene forventer at besteforeldrene stiller opp på samme måte som vi gjorde for egne barn. Og når besteforeldrene ikke ønsker, har tid e.l så blir de beskyldt for å være egoistiske. Jeg innser at vi har oppdratt en generasjon som er egoistisk, men det må være mulig å endre på. 

[Highhopes]

22 timer siden, SoWhat? skrev:

Nei, det er ikke merkelig at hun blir litt skuffet. Alle foreldre bør se det som et mål og gjøre barna sine klokere enn de selv var og er. En god læremester gjør lærlingen bedre enn seg selv; da har han gjort en god jobb 🙂

Hun har tenkt etter når hun kan være tilstede 100% for barnebarnet. Jeg syns det vitner om at hun ikke vil være distansert? Men gi kvalitet.

Syns det er greit nok. Alt handler om at en blir besteforeldre uten å velge det. Og alle forventninger en da blir møtt med. Er ikke de voksne barna selvsentrerte da? Syns ihverfall mye tyder på det i tråden her. "Foreldre er foreldre livet ut" Hva betyr det egentlig? At en må regne med at en må ha barna som første prioritet hele livet? At de må slippe alt de har i hendene når 30-åringen ber om hjelp? Hm

Og når de får barn så skal foreldrene også ha de som første prioritet?  En kan nok stille spørsmålstegn til hvem som er selvsentrerte her tenker jeg  🙂

Syns denne dama virker rimelig spesiell. Hun vil slappe av i helgene skriver du tidligere i tråden, men hvorfor kan ikke det å ha en avslappende helg også inkludere en hyggelig lunsj med barn og barnebarn enten lørdag og søndag i ny og ne? Dette blir liksom litt svart hvitt spør du meg. Det er mye i mellom å stille opp "100%" (hva legger du i det?) og å kun sees i høytider. Man kan stille opp for barn og barnebarn uten at det betyr at man skal måtte gi avkall på avslappende helger, man kan stille opp uten å være barnevakt / ha barnebarn på overnatting. 

Denne datteren vet jo at moren har en krevende arbeidssituasjon og ser ut til og også godta at det er slik det kommer til å bli, og jeg finner det derfor rart at denne venninna di gjør seg om til et slags offer i denne situasjonen, hun er jo strengt tatt irrelevant med tanke på familieforøkelsen, som hun har gjort det klart at hun ikke ønsker å ta noe særlig del i, men er samtidig snurt? 

Helt ærlig syns jeg hun fremstår ganske kald, men det er jo selvsagt bare ut ifra min opplevelse av hva du har skrevet om henne her inne.. 

[SoWhat?]

1 time siden, Highhopes skrev:

Syns denne dama virker rimelig spesiell. Hun vil slappe av i helgene skriver du tidligere i tråden, men hvorfor kan ikke det å ha en avslappende helg også inkludere en hyggelig lunsj med barn og barnebarn enten lørdag og søndag i ny og ne? Dette blir liksom litt svart hvitt spør du meg. Det er mye i mellom å stille opp "100%" (hva legger du i det?) og å kun sees i høytider. Man kan stille opp for barn og barnebarn uten at det betyr at man skal måtte gi avkall på avslappende helger, man kan stille opp uten å være barnevakt / ha barnebarn på overnatting. 

Denne datteren vet jo at moren har en krevende arbeidssituasjon og ser ut til og også godta at det er slik det kommer til å bli, og jeg finner det derfor rart at denne venninna di gjør seg om til et slags offer i denne situasjonen, hun er jo strengt tatt irrelevant med tanke på familieforøkelsen, som hun har gjort det klart at hun ikke ønsker å ta noe særlig del i, men er samtidig snurt? 

Helt ærlig syns jeg hun fremstår ganske kald, men det er jo selvsagt bare ut ifra min opplevelse av hva du har skrevet om henne her inne.. 

Alt blir bare gjentagelser her nå, så ser liksom ikke vitsen i å kommentere det samme om igjen og om igjen. Det er jo synd hvis jeg har fremstilt henne som kald da, for hun er faktisk den mest tilgivende og forståelsefulle personen jeg vet om. Men ok

Endret 17. august 2019 av SoWhat?

[AnonymBruker]

Enig i det. Man skal være glad for at besteforeldre hjelper til. Ikke kreve. Hvem har lyst til å gjøre hyggelige ting for barna og barnebarna om det kreves og tvinges av de? Da mister man jo gjerne lysten.. 

Vær glad for den hjelp man får og ikke regn med noe. Det er ikke besteforeldrenes barn eller ansvar. 

Anonymkode: 8dd1d...acb