Han har en elskerinne - og det vet jeg.

[isw]

8 minutter siden, OPIgirl skrev:

Er du dum?Ja, selvsagt. Du er jo mann..

Hva har du egentlig imot menn? 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har oppdaget at min kjære gjennom 17 år har funnet seg en elskerinne. Har pågått i over 6mnd - jeg fant det ut i går, ved hjelp av gode detektiv venner og samboers tlf. Hun er 15 år yngre, og har også samboer. Hva faen skal jeg gjøre? De vet ikke at jeg vet. Skal jeg ha det litt moro med informasjonen en stund til, eller konfrontere han NÅ? Jeg er såklart knust - men når man har vært sammen så lenge klarer jeg ikke annet enn å føle meg tom, kanskje sorgen kommer etterhvert. Men nå er jeg bare latterlig forbanna. Vi har et barn i skolealder. Kjenner ikke elskerinnen, men møter hun med jevne mellomrom på butikken/forbipasseringer. Hva hadde dere gjort? 

Anonymkode: 25847...5c7

Synes du skal godta det, er jo bare sex. Ingen er laget for å være sammen resten av livet med en partner, dette er gammel fantasi som vi fortsatt lever. Sex blir jo utrolig kjedelig og rutine med samme partner etter x-antall år. Går ikke mange mndr før sexlysten daler med en ny partner.

Finn deg en yngre elsker selv, så kan du nyte tiden du har med mannen din og barna utenom dette. Se på elskeren som en pause fra hverdagsmaset, total utkobling. Men møt kun for sex, 1-2 ganger pr mnd.

Sex er sterke drifter, overgår alt i livet. Lær deg det.

Anonymkode: a0b44...99c

[Butternut]

Du bør si det til samboeren/mannen hennes. Det er ikke bare mannen din som er utro, det er hun også. Jeg hadde iallefall satt i gang et salig spetakkel.  Si til han at du vet alt, og dra stikk så fort som mulig. Jeg har vært gjennom ALT det der, og det er mye bedre og rive av plasteret fort, stikke, komme seg vekk fra svinet og gå videre med livet. Det nytter ikke og hjelpe de, snakke, bruke mye tid på alt mulig..trust me. Og NEI du skal ikke godta det. NEI det er ikke "bare" sex. Og jo, mange er faktisk laget for og dele livet med en parter, bl.a jeg. Så du ovenfor her fremstår som en idiot og jeg er uenig i alt du skriver.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke giddet å slenge meg med på en treningsøkt eller annet for å stresse han. Hva er poenget, dere er jo ferdige. Jeg hadde rett og slett bare ordnet meg et annet bosted i stillhet, pakket sakene til meg og ungene og flyttet. Noen forklaring hadde jeg ikke giddet å kaste bort på han, «det vet du godt selv» hadde holdt i massevis. Også hadde jeg forholdt meg helt rolig og bedt om en samtale om hvordan vi skal gjøre det med samvær. 

Det her er jo ferdig snakka. 

Anonymkode: efe8b...1b6

[a l'orange]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har oppdaget at min kjære gjennom 17 år har funnet seg en elskerinne. Har pågått i over 6mnd - jeg fant det ut i går, ved hjelp av gode detektiv venner og samboers tlf. Hun er 15 år yngre, og har også samboer. Hva faen skal jeg gjøre? De vet ikke at jeg vet. Skal jeg ha det litt moro med informasjonen en stund til, eller konfrontere han NÅ? Jeg er såklart knust - men når man har vært sammen så lenge klarer jeg ikke annet enn å føle meg tom, kanskje sorgen kommer etterhvert. Men nå er jeg bare latterlig forbanna. Vi har et barn i skolealder. Kjenner ikke elskerinnen, men møter hun med jevne mellomrom på butikken/forbipasseringer. Hva hadde dere gjort? 

Anonymkode: 25847...5c7

Jeg svarte i den forrige tråden din, så jeg skal svare (nokså det samme) i denne også.

I den forrige tråden skrev jeg at jeg ville sagt «Jeg har en følelse av at du et forelsket i noen andre.» Og at hvis han gikk i forsvar eller ble sint, så ville jeg flyttet ut til det gikk an å snakke sammen.

Men nå vet jo DU at han ER utro.

Og dermed er det DU som står i fare for å bli følelsesmessig ustabil...

Så hvis jeg var deg ville jeg droppet å si noe akkurat nå, og heller forsøkt å finne noen å reise til, sammen med barnet ditt. Har du en søster, en venninne, helst noen som bor et stykke unna?

Jeg tenker det er det mest essensielle nå, å være sammen med noen du er glad i, noen som er glad i deg. Komme deg vekk. Så blir det lettere å finne resten av veien etter det.

Og så får han noe å tenke på, i mellomtiden...

 

Tydelig at det er sommerferie...

«Åhhh nå kan du drikke vin og kose deg og glede deg til du skal flytte!!»

Vel, voksne mennesker som bor sammen med en partner, de har valgt det selv, de liker å gjøre det. Det er ikke som å bo sammen med foreldrene, og glede seg til å endelig kunne flytte vekk og bo for seg selv. 

Det er heller ikke sånn at man må flytte vekk når noen er utro. Det kommer helt an på hva man ønsker selv. Det er ikke noe som andre skal bestemme. 

[Biloba]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg tenker også noe i denne duren...  Det er bare så dårlig leiemarked her nå mtp leilighet, og han sitter på huset! Så er redd det blir å ta tid. Men skal snakke med søstra mi imorgen, jeg får nok flytte inn dit en månede eller to. Er ikke tvil om at jeg skal ut av huset, men har hunder og hester som også trenger hjem .. er de jeg tenker mest på 🙄😫

Anonymkode: 25847...5c7

Foreslår at du prioriterer å tenke mest på barnet deres når det gjelder bosituasjon fremover og evt avvikling av forholdet og etablering av samvær og samarbeid som skilte foreldre.

[Gjest Blondie65]

9 timer siden, solmåneogstjerner skrev:

Jeg hadde brukt litt tid på å ordne praktiske ting som ny leilighet. Og jeg hadde spurt ham såkalt uskyldige spørsmål som jeg vet han kommer til å lyve på. Så hadde jeg kost meg med et glass rødvin og vissheten om at jeg snart er fri. Når leilighet og diverse er i boks, så ville jeg dratt. Med beskjed om at jeg vet hva som har skjedd, og at jeg er ferdig. 

Men det betinger at du faktisk VET da. 

Kost deg med vissheten om du snart er fri? Ha litt respekt for TS sine følelser. Det er ikke noe kos dette - det er vondt. Veldig vondt.

Jeg tror jeg ville ha bestilt time på familievernkontoret først av alt - forhandling om samværsavtale. Hvis mannen sitter der og blånekter fortsatt er det jo bare å fortsette forhandlingene.

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har oppdaget at min kjære gjennom 17 år har funnet seg en elskerinne. Har pågått i over 6mnd - jeg fant det ut i går, ved hjelp av gode detektiv venner og samboers tlf. Hun er 15 år yngre, og har også samboer. Hva faen skal jeg gjøre? De vet ikke at jeg vet. Skal jeg ha det litt moro med informasjonen en stund til, eller konfrontere han NÅ? Jeg er såklart knust - men når man har vært sammen så lenge klarer jeg ikke annet enn å føle meg tom, kanskje sorgen kommer etterhvert. Men nå er jeg bare latterlig forbanna. Vi har et barn i skolealder. Kjenner ikke elskerinnen, men møter hun med jevne mellomrom på butikken/forbipasseringer. Hva hadde dere gjort? 

Anonymkode: 25847...5c7

interessant at du må uttrykke det her. For meg virker det som alt er konstruert i det du skriver. 

Anonymkode: a0149...e17

[a l'orange]

1 minutt siden, Blondie65 skrev:

Kost deg med vissheten om du snart er fri? Ha litt respekt for TS sine følelser. Det er ikke noe kos dette - det er vondt. Veldig vondt.

Nettopp! 

[Gjest loveli]

Jeg tror den verste måten å avslutte noe slikt på for den som er utro er en brå avslutning dra din side hvor du iskaldt sier hva du vet og at dere nå er ferdige som par og at du allerede har funnet ny bolig og flytter straks du har muligheten. Så spør du avslutningsvis hva mannen har tenkt på i forhold til barnefordeling.

Han får altså kontant beskjed om at han har mistet deg, mistet barna 50%, kanskje huset... Beina vil føles som gelé... Han vil ikke klare å få ståkuk nok til å knulle elskerinnen den nærmeste tida...

Booom, realiteten vil føles som et lyn fra klar himmel for mannen. Han må tenke på at du vet om utroskapen, ny boligsituasjon OG barnefordeling, alt på én gang. Og hvis han vil prøve å få deg til å bli må han avslutte med elskerinnen, hvordan skal han si det til henne? Det blir tungt å si farvel. Kommer du til å fortelle dette til folk? Familien hans, hva vil de si? Har han råd til å beholde huset? Vil han bo der uten deg? Må han flytte? Hvor isåfall? Du virker kald og kjølig, bryr du deg ikke? Skal du ikke gråte? Bli sint? Hvordan blir det videre mellom dere? Skal du få ny kjæreste? Det vil føles ut som tusen puslespillbrikker han blir bedt om å sette sammen og ingen brikker passer med hverandre. Hodet hans vil ekspoldere.

En annen ting er at ved å avsløre det slik vil du slippe at han legger planer for å føkke med hodet ditt og prøve å få deg til å unnskylde han og godta det som har skjedd. Med mindre du faktisk tenker at dere skal prøve videre da? Uansett, hadde ikke gitt han sjansen til å forklare seg og få meg til å synes synd på han. Hadde bare vært iskald og avsluttet alt med én gang.

Endret 13. juli 2019 av loveli

[solmåneogstjerner]

1 time siden, Blondie65 skrev:

Kost deg med vissheten om du snart er fri? Ha litt respekt for TS sine følelser. Det er ikke noe kos dette - det er vondt. Veldig vondt.

Jeg tror jeg ville ha bestilt time på familievernkontoret først av alt - forhandling om samværsavtale. Hvis mannen sitter der og blånekter fortsatt er det jo bare å fortsette forhandlingene.

Jeg har absolutt respekt for hennes følelser. Selvsagt forstår jeg at det er vondt. 

Men jeg synes det er bedre å ordne for seg selv først, tror det er verre om man tar det opp med en gang og må bo sammen med ham i lange tider. Mulighet for at han klarer å manipulere henne til å bli. 

Selvsagt må de på fvk, men det ville jeg tatt etter at leilighet var i boks ihvertfall. 

Jeg har absolutt respekt, og mente ikke kommentaren slik som du oppfatter den. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, loveli said:

Jeg tror den verste måten å avslutte noe slikt på for den som er utro er en brå avslutning dra din side hvis du iskaldt sier hva du vet og at dere nå er ferdige som par og at du allerede har funnet bolig. Så spør du hva mannen har tenkt på forhold til barnefordeling.

Booom, realiteten vil føles som et lyn fra klar himmel for mannen. Han må tenke på at du vet om utroskapen, ny boligsituasjon og barnefordeling på én gang. Hodet hans vil ekspoldere.

En annen ting er at ved å avsløre det slik vil du slippe at han legger planer for å føkke med hodet ditt og prøve å få deg til å unnskylde han og godta det som har skjedd. Med mindre du faktisk tenker at dere skal prøve videre da? Uansett, hadde ikke gitt han sjansen til å forklare seg og få meg til å synes synd på han. Hadde bare vært iskald og avsluttet alt med én gang.

HELT enig. Støtter dette forslaget

Anonymkode: c792a...e6c

[Butternut]

2 timer siden, loveli skrev:

Jeg tror den verste måten å avslutte noe slikt på for den som er utro er en brå avslutning dra din side hvis du iskaldt sier hva du vet og at dere nå er ferdige som par og at du allerede har funnet bolig. Så spør du hva mannen har tenkt på forhold til barnefordeling.

Booom, realiteten vil føles som et lyn fra klar himmel for mannen. Han må tenke på at du vet om utroskapen, ny boligsituasjon og barnefordeling på én gang. Hodet hans vil ekspoldere.

En annen ting er at ved å avsløre det slik vil du slippe at han legger planer for å føkke med hodet ditt og prøve å få deg til å unnskylde han og godta det som har skjedd. Med mindre du faktisk tenker at dere skal prøve videre da? Uansett, hadde ikke gitt han sjansen til å forklare seg og få meg til å synes synd på han. Hadde bare vært iskald og avsluttet alt med én gang.

DETTE!

[AnonymBruker]

5 timer siden, FrodeF skrev:

Ah. Så det er ofte mannen din er utro? 

Nei men i andre situasjoner der noen har sviktet funker dette også fint. 

Anonymkode: db00d...fe2

[AnonymBruker]

Dette er mellom deg og mannen din, og det beste for felles barn er at dere forblir rolige, til tross for at du er rasende akkurat nå. Det vil gå over. Å blande inn samboeren hennes og ødelegge livet hennes er ikke ditt problem, det har ikke du noe med - det har hun vel i grunn gjort selv og trenger ikke mer oppmerksomhet. Det finnes fæle mennesker over alt, det viktigste du lærer videre til dine barn er at det finnes fornuftige måter å løse alle problemstillinger på, uansett hvor vanskelige de oppleves.

For hva er egentlig fornuftig? Kanskje han starter et nytt liv med henne når du er ute av huset, og da skal barnet ditt også forholde seg til henne som en stemor, for eksempel. Det er ikke slik at du kan nekte han å se barna sine bare fordi han er utro? Utroskap som "bare" er sex, i det lange løp er noe helt overfladisk, det gjør ikke han til en dårlig, uegnet far. Og livet ditt går videre uansett. Du legger dette bak deg, men for barna dine kan det påvirke måten de selv blir problemløsere i fremtiden...

Skulle du og mannen din finne tilbake til hverandre en gang om 5-10 år, så er jo farsen komplett, jo mer drama du lager nå.

Ta dette saklig, det er mellom dere to. Ikke noen andre - ikke søsteren din eller vennene deres, ikke elskerinnen og familien hennes. Du kan ikke kontrollere andre enn deg selv, og det må du gjøre det beste utav.

Anonymkode: 9b538...271

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

interessant at du må uttrykke det her. 

Anonymkode: a0149...e17

Er du den som kommenterer i alle debatter at folk lager debatter? 

Anonymkode: 1d523...cc2

[AnonymBruker]

Du har vel også betalt noe på det huset? Du må sjekke hva du har rett på, selv om det er hans navn som står på papiret. 

Ellers ville jeg tatt av felles sparekonto (eller vippsa over cash til meg selv fra mobilen hans 😅 Siden du tydeligvis har koder og alt) for å betale depositum og første leie. 

Ville ordnet alt i stillhet og pakket alle viktige ting en kveld han var på trening. Ville bestilt flyttebil/fått noen til å hjelpe med flytting til samme kveld. Gitt ham beskjed når han kom hjem om at du håper han har hatt en fin økt (om det så er på kontoret eller på treningssentret) og så ville jeg sagt at mini og jeg flytter nå. At jeg var visst om utroskapen hans lenge og at jeg har håpet han ville si noe selv så ekteskapet kunne reddes. 

Best om barnet deres sover vekke den aktuelle kvelden. 

Minst mulig dramatikk, mest mulig virkning. Kan hende han angrer seg, da får du prøvd å bo alene i det året kontrakten varer, flr du bestemmer deg for om han angrer såpass at du flytter tilbake. 

Anonymkode: 7a9b2...008

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, og har flere mannlige venner. Alle ønsker seg sex av ei ny dame.. grunnen. Jo, det er faktisk slik at felles for dem alle er at de får nesten ingen eller ikke sex hjemme hos kona i det hele tatt .. for kona har ikke lyst lenger... da søker de ut for å lete etter noen som kan hjelpe dem med behovet sitt.. jeg hadde heller ikke godtatt å være uten sex i et forhold. Så jeg skjønner godt holdningen til disse mennene... så kvinner der ute: er dere sikre på at dere er den dama som de falt for en gang i tiden? Som kledde seg pent, var positiv og hadde lyst på sex. Min erfaring er at kropp og utseende er av liten betydning i det store perspektivet. Det er så enkelt at kroppslig behov trengs å dekkes for å få en glad mann som vil være hjemme hos sin frue...

Anonymkode: a272d...dc7

[Hjertestein]

Trist du må oppleve dette. Unner ingen slik smerte. Det er så stygt gjort å gå bak ryggen på partneren sin på den måten. 

Jeg heier på deg! Du vil få det tøft og vondt, men på sikt kommer du sterkere ut av dette. Du vil jo ikke være sammen med en som bedrar deg på denne måten. 

God klem til deg❤️

[Zienna]

Jeg hadde konfrontert ham straks - spurt om dette var riktig.  Har ingen sans for strategi og spill.  Vær deg seg og vis hva du føler.  Om dette var meg, ville jeg vært dypt fortvilet..