Ser bare på at andre lever livet

[AnonymBruker]

4 timer siden, Rumle skrev:

Kanskje du kan prøve å legge en plan for julen slik at det kan være noe der du kanskje kan glede deg til? Forstår at du ikke vil få en sånn jul som du sikkert egentlig ønsker (det gjør ikke jeg heller, så vet hvor kjipt det er) men, hvis du likevel skal prøve å finne noe som kan være fint i den situasjonen du er i nå? Eller i alle fall ok. Det trenger ikke være så store ting, bare noe som føles bra? 

❤

Takk ❤

Må nok tenke litt gjennom hva jeg kan finne på i julen 😢 Om ikke blir jeg bare sittende å tenke på alt jeg ikke har og nok en jul som ikke blir som jeg ønsker 😢 Jeg er usikker på hva dere andre gjør ila julen. Jeg har liksom endt opp med å se på TV 😢 Jeg orker ikke å gå ut noe sted i frykt for å møte noen jeg kjenner som da skal spørre all slags spørsmål om julen. Alle råd og tips til ting jeg kan finne på i julen mottas med stor takknemlighet 😢 

Kjenner på at det blir ekstra smertefullt når desember og julen nærmer seg 😢 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[Purple_Pixiedust]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk ❤

Må nok tenke litt gjennom hva jeg kan finne på i julen 😢 Om ikke blir jeg bare sittende å tenke på alt jeg ikke har og nok en jul som ikke blir som jeg ønsker 😢 Jeg er usikker på hva dere andre gjør ila julen. Jeg har liksom endt opp med å se på TV 😢 Jeg orker ikke å gå ut noe sted i frykt for å møte noen jeg kjenner som da skal spørre all slags spørsmål om julen. Alle råd og tips til ting jeg kan finne på i julen mottas med stor takknemlighet 😢 

Kjenner på at det blir ekstra smertefullt når desember og julen nærmer seg 😢 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

De siste tre jul og nyttår har jeg vært på institusjon. To første akuttpost og siste i rusbehandling, men med permisjon hjem på julaften da. Til min mor eller far. Likevel fryktelig vondt. Jeg har alltid vært så glad i julen. Ikke etter at jeg ble så syk.. 

Men..Kan du se om det er noe tilbud i byen for de som sitter alene? Jeg vet, det føles feil å skulle benytte seg av det. Hadde ikke villet det jeg heller. Kombinasjonen av stolthet og sosial angst. Men kanskje? 

Ellers; Kan du prøve å legge vekk tankene om hvor ensomt det er? Se på juleTV, høre julemusikk, lage god mat osv. Kjøpe deg noe du har ønsket deg. Tankene og smerten vil komme, men kanskje det kan hjelpe litt? Selv har jeg gått inn og ut av sorg og smerte de siste høytidene. Jeg har jo foreldre jeg kan være hos da, men jeg har andre laster og store sorger som de ikke kan kompensere for. Så føler jeg kan relatere til deg likevel. Selv om vi ikke har helt lik situasjon. Forrige nyttårsaften bare gråt jeg. Tanken på enda en nyttårsfeiring på institusjon og enda et år uten håp. Det var hardt å bære. Gikk inn i en dyp og langvarig depresjon etter det. Så.. 

Jeg vet ikke. Jeg får vondt av deg. Vet så alt for godt mange av følelsene og tankene du beskriver. Sitter for det meste alene jeg og. Har noen aktiviteter jeg oppsøker som trening og selvhjelpsgruppe, men jeg har ikke noen tilbud fra andre som vil møte meg. Se meg. Være glad i meg. Så jeg blir så trist og skulle ønske jeg kunne hjelpe deg. Du fortjener å ha det bedre enn du har det. 

[AnonymBruker]

På 28.10.2019 den 11.35, Purple_Pixiedust skrev:

Hei TS. Trist å lese at du sliter sånn. Det gjør jeg også dessverre. Alvorlig psykisk sykdom og ja. Ensomhet. Er alene nesten hele døgnet. Hverdagene mine er fotball to ganger i uken, behandling og oppfølging fra helsevesenet og en selvhjelpsgruppe en gang i uken. Ut over det trener jeg mye alene også strikker jeg litt i perioder. 

Jeg også føler meg fastlåst. Kan ikke jobbe da formen er for svingende. Ingen vil ansette noen som bare kan jobbe av og til. Ikke får jeg lov av Nav å starte arbeidsutprøving enda heller..

Har brukerstyrt plass på dps så dit kan jeg dra når jeg blir så ensom/dårlig at jeg blir selvdestruktiv igjen, men det er jo ikke ekte det jeg møter på der. Sitte og prate med andre pasienter. Bli litt kjent, men uten at det blir noe mer enn de dagene jeg er der. 

Har et par venner, men vi møtes veldig sjeldent. Og stort sett kun på mitt initiativ. Må jo være noe galt med meg som ikke klarer å bygge nye og gode relasjoner. Jeg trekker meg lett vekk for jeg klarer heller ikke å stole på folk da jeg har blitt både mishandlet og ellers sviktet av de jeg trodde jeg hadde nær. 

Ikke opplever jeg at de som følger meg opp (psykologer og sykepleiere fra kommunen) har noen god løsning. Bare slike standard svar og fraser om å finne meningsfulle aktiviteter osv. Ikke noe jeg ikke har tenkt på selv, men som jeg ikke har fått til. 

Skulle ønske jeg kunne jobbet litt. Hatt en god jobb hvor jeg kunne komme når jeg var i form, men bli hjemme fra når jeg blir så dårlig at jeg trenger innleggelse osv. Jaja. Slike jobber eksisterer ikke. 

Føler med deg for den ensomheten er ting å bære. 

Blir veldig trist av å lese om din situasjon ❤😢 Skjønner virkelig at du opplever hverdagene som tunge ❤😔 

Forhåpentlig virker de aktivitetene som du har litt meningsfylte og gir deg verdi. Synes det er trist at NAV er en hindring for deg, får håpe du kan komme deg i noe arbeidsrettet på sikt. Tror det bare er positivt å få jobbe litt og få bidra litt til et fellesskap. 

Det er ensomheten som er utfordringen min. Jeg er i full jobb og har ellers god helse. Derfor skammer jeg meg når jeg leser historier som dine 😢 Jeg har faktisk en god helse og kapasitet til å stå i jobb.

Mitt problem er at jeg jobber altfor mye pga at jeg ikke har et privatliv... Alt jeg ønsker meg er noen som er glad i meg. Kun den ene personen. Men, skal ikke klage for jeg har mye jeg burde være takknemlig for 😢 

Takk for at du deler hvordan du har det ❤

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[Rumle]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk ❤

Må nok tenke litt gjennom hva jeg kan finne på i julen 😢 Om ikke blir jeg bare sittende å tenke på alt jeg ikke har og nok en jul som ikke blir som jeg ønsker 😢 Jeg er usikker på hva dere andre gjør ila julen. Jeg har liksom endt opp med å se på TV 😢 Jeg orker ikke å gå ut noe sted i frykt for å møte noen jeg kjenner som da skal spørre all slags spørsmål om julen. Alle råd og tips til ting jeg kan finne på i julen mottas med stor takknemlighet 😢 

Kjenner på at det blir ekstra smertefullt når desember og julen nærmer seg 😢 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

Blir mye sittende inne her i julen også, men prøver å få laget litt god mat og se hyggelige juleprogram og filmer. Ellers er jeg vanligvis glad i å pynte med juleblomster og sånt. Jeg er egentlig veldig glad i julen, sånn i utgangspunktet. Har planer om å få lest en del i år, kanskje jeg klarer å finne noen gode julebøker jeg aldri har lest? Vi får se 😊

Jeg er enig med @Purple_Pixiedust at det første man må gjøre er å prøve å legge tankene om hvor fælt alt er litt til side og prøve å akseptere situasjonen man faktisk er i og så prøve å gjøre den litt bedre ut i fra det ståstedet. Vet veldig godt at det er mye lettere sagt enn gjort, men man må jo begynne et sted? De vonde og vanskelige tankene vet du at vil komme likevel og ja det er skikkelig kjipt, men kanskje målet kan være å likevel ha det litt ok innimellom alt det kjipe?

Hva med å prøve å planlegge noen små dagsturer du kan ta i området? Ta med noe god niste og prøv å nyte dagen akkurat i øyeblikket uten å tenke så mye frem og tilbake? (jeg er i alle fall veldig rask til å gjøre akkurat det selv, så bruker det som eksempel ).

Finn noen spennende oppskrifter du har hatt lyst til å prøve og sett på noe fin julemusikk og kos deg med å lage god mat?

❤

 

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk ❤

Må nok tenke litt gjennom hva jeg kan finne på i julen 😢 Om ikke blir jeg bare sittende å tenke på alt jeg ikke har og nok en jul som ikke blir som jeg ønsker 😢 Jeg er usikker på hva dere andre gjør ila julen. Jeg har liksom endt opp med å se på TV 😢 Jeg orker ikke å gå ut noe sted i frykt for å møte noen jeg kjenner som da skal spørre all slags spørsmål om julen. Alle råd og tips til ting jeg kan finne på i julen mottas med stor takknemlighet 😢 

Kjenner på at det blir ekstra smertefullt når desember og julen nærmer seg 😢 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

Vet ikke så mye om situasjonen din, men prøv å pynt det litt fint sånt at det blir koselig. Har du dyr? Hvis ikke så kan du kanskje få leie en hund for julaften eller noe sånt. Dette hadde jeg gjort. Men vi er jo alle forskjellige

Anonymkode: b0e37...206

[Rumle]

Eller sette inn en annonse hvor du tilbyr å være hundevakt. Det er jo mange som reiser bort julen, kanskje det kunne vært noe?

 

[Purple_Pixiedust]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir veldig trist av å lese om din situasjon ❤😢 Skjønner virkelig at du opplever hverdagene som tunge ❤😔 

Forhåpentlig virker de aktivitetene som du har litt meningsfylte og gir deg verdi. Synes det er trist at NAV er en hindring for deg, får håpe du kan komme deg i noe arbeidsrettet på sikt. Tror det bare er positivt å få jobbe litt og få bidra litt til et fellesskap. 

Det er ensomheten som er utfordringen min. Jeg er i full jobb og har ellers god helse. Derfor skammer jeg meg når jeg leser historier som dine 😢 Jeg har faktisk en god helse og kapasitet til å stå i jobb.

Mitt problem er at jeg jobber altfor mye pga at jeg ikke har et privatliv... Alt jeg ønsker meg er noen som er glad i meg. Kun den ene personen. Men, skal ikke klage for jeg har mye jeg burde være takknemlig for 😢 

Takk for at du deler hvordan du har det ❤

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

Takk.  Tror også det er viktig det du sier. 

Men du...Mitt innlegg var ikke ment at du skulle føle du ikke har rett til å føle det du føler. DU har rett til DINE følelser. Uten noen skam. Jeg forstår godt at du har det slik selv om jeg og du har litt ulike forutsetninger. Du har det ensomt og det forstår jeg. Ensomhet er vondt. For eksempel.. du har jobb og møter mennesker der. Det har ikke jeg.  Men jeg har mamma og pappa. De møter jeg når jeg ikke er innlagt. Når jeg er innlagt stenger jeg alle ute. Sånn er det bare. Vi har ulike forutsetninger. Ok? Du er i din fulle rett til å føle som du gjør. 

Se ellers mitt innlegg lenger opp. 

[AnonymBruker]

Trist at du har det slik 💔

Nå har ikke jeg lest alle svarene du har fått, så mulig noen andre har foreslått dette, men..Hva med å bli støttekontakt? Eller hvis du har mulighet, bli et beredskapshjem? 

Livet får plutselig mer mening når man hjelper noen. 

Anonymkode: cdf23...5b7

[AnonymBruker]

1 time siden, Purple_Pixiedust skrev:

De siste tre jul og nyttår har jeg vært på institusjon. To første akuttpost og siste i rusbehandling, men med permisjon hjem på julaften da. Til min mor eller far. Likevel fryktelig vondt. Jeg har alltid vært så glad i julen. Ikke etter at jeg ble så syk.. 

Men..Kan du se om det er noe tilbud i byen for de som sitter alene? Jeg vet, det føles feil å skulle benytte seg av det. Hadde ikke villet det jeg heller. Kombinasjonen av stolthet og sosial angst. Men kanskje? 

Ellers; Kan du prøve å legge vekk tankene om hvor ensomt det er? Se på juleTV, høre julemusikk, lage god mat osv. Kjøpe deg noe du har ønsket deg. Tankene og smerten vil komme, men kanskje det kan hjelpe litt? Selv har jeg gått inn og ut av sorg og smerte de siste høytidene. Jeg har jo foreldre jeg kan være hos da, men jeg har andre laster og store sorger som de ikke kan kompensere for. Så føler jeg kan relatere til deg likevel. Selv om vi ikke har helt lik situasjon. Forrige nyttårsaften bare gråt jeg. Tanken på enda en nyttårsfeiring på institusjon og enda et år uten håp. Det var hardt å bære. Gikk inn i en dyp og langvarig depresjon etter det. Så.. 

Jeg vet ikke. Jeg får vondt av deg. Vet så alt for godt mange av følelsene og tankene du beskriver. Sitter for det meste alene jeg og. Har noen aktiviteter jeg oppsøker som trening og selvhjelpsgruppe, men jeg har ikke noen tilbud fra andre som vil møte meg. Se meg. Være glad i meg. Så jeg blir så trist og skulle ønske jeg kunne hjelpe deg. Du fortjener å ha det bedre enn du har det. 

Kjenner tårene bare triller når jeg leser det du skriver ❤ Kjenner meg så godt igjen i mye av det du også føler på. 

Jeg har ikke undersøkt om det finnes alternativer for de som er alene her jeg bor. Studentsamfunnet har gjerne noe, men jeg er ikke student. Tenker jeg må bare prøve å finne på noe 😢 Jeg har liksom ikke interesser for strikking, sying og slikt som andre jenter har. Burde hatt det kanskje, eller prøvd det ... Jeg får nok prøve å finne på noe hjemme slik at jeg får en pause fra tankekjøret som jeg uansett vet kommer. I fjor gråt jeg også hele nyttårsaften. Jeg har mistet tellingen på hvor lenge siden det er jeg hadde selskap i jul og nyttår. Jeg orker ikke å se på fyrverkeriet heller så jeg lukker alle lammellene slik at jeg ikke trenger å forholde meg til det 😢 Da blir det akkurat som en vanlig kveld. Det er lettest for meg å takle. Så holder jeg meg unna alt av sosiale medier. Da kommer jeg meg hvert fall gjennom denne tiden. 

Tusen takk for omtanken ❤ Skulle virkelig ønske jeg kunne gjøre mer for deg også ❤ 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Rumle skrev:

Blir mye sittende inne her i julen også, men prøver å få laget litt god mat og se hyggelige juleprogram og filmer. Ellers er jeg vanligvis glad i å pynte med juleblomster og sånt. Jeg er egentlig veldig glad i julen, sånn i utgangspunktet. Har planer om å få lest en del i år, kanskje jeg klarer å finne noen gode julebøker jeg aldri har lest? Vi får se 😊

Jeg er enig med @Purple_Pixiedust at det første man må gjøre er å prøve å legge tankene om hvor fælt alt er litt til side og prøve å akseptere situasjonen man faktisk er i og så prøve å gjøre den litt bedre ut i fra det ståstedet. Vet veldig godt at det er mye lettere sagt enn gjort, men man må jo begynne et sted? De vonde og vanskelige tankene vet du at vil komme likevel og ja det er skikkelig kjipt, men kanskje målet kan være å likevel ha det litt ok innimellom alt det kjipe?

Hva med å prøve å planlegge noen små dagsturer du kan ta i området? Ta med noe god niste og prøv å nyte dagen akkurat i øyeblikket uten å tenke så mye frem og tilbake? (jeg er i alle fall veldig rask til å gjøre akkurat det selv, så bruker det som eksempel ).

Finn noen spennende oppskrifter du har hatt lyst til å prøve og sett på noe fin julemusikk og kos deg med å lage god mat?

❤

Takk ❤

Ja, vet jeg må prøve å legge de vonde tankene bort og finne noe annet å fokusere på. Tårene og følelsen av tomhet kommer til å komme uansett, så får prøve å finne på noe. Jeg har ikke pleid å pynte hjemme... Har liksom ikke følt at det var et poeng, det er jo bare meg her. Blir bare å pakke opp for å pakke ned. Når man ikke er særlig glad i jul så har jeg ikke orket å begynne å pynte. Har jo ikke hatt besøk heller så ingen som har etterlyst pynt og julestemning. 

Tenkte jeg skulle kjøpe noe flere bøker, ja. Dagsturer kan jeg også prøve på - så lenge været er rimelig ok. 

Sliter vel også med å akseptere situasjonen slik den er. Men, jeg hadde nok fått det lettere mentalt om jeg hadde akseptert at det er slik det er. 

❤ 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke så mye om situasjonen din, men prøv å pynt det litt fint sånt at det blir koselig. Har du dyr? Hvis ikke så kan du kanskje få leie en hund for julaften eller noe sånt. Dette hadde jeg gjort. Men vi er jo alle forskjellige

Anonymkode: b0e37...206

Takk ❤

Har ikke dyr - desverre. Kunne tenkt meg hund, men jeg reiser litt ifm jobb og har lite alternativ ifht pass mens jeg er borte. I tillegg er det utgiftene. 

Mulighetene for å leie en hund har jeg aldri undersøkt. Kanskje det er en ting å undersøke. 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Rumle skrev:

Eller sette inn en annonse hvor du tilbyr å være hundevakt. Det er jo mange som reiser bort julen, kanskje det kunne vært noe?

 

Takk ❤

Var noen andre som også nevnte det. Må undersøke hvilke tilbud som finnes. 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Purple_Pixiedust skrev:

Takk.  Tror også det er viktig det du sier. 

Men du...Mitt innlegg var ikke ment at du skulle føle du ikke har rett til å føle det du føler. DU har rett til DINE følelser. Uten noen skam. Jeg forstår godt at du har det slik selv om jeg og du har litt ulike forutsetninger. Du har det ensomt og det forstår jeg. Ensomhet er vondt. For eksempel.. du har jobb og møter mennesker der. Det har ikke jeg.  Men jeg har mamma og pappa. De møter jeg når jeg ikke er innlagt. Når jeg er innlagt stenger jeg alle ute. Sånn er det bare. Vi har ulike forutsetninger. Ok? Du er i din fulle rett til å føle som du gjør. 

Se ellers mitt innlegg lenger opp. 

Takk ❤

Jeg vet at du absolutt ikke mener det slik. Føler bare at jeg allikvel noen ganger må ta meg litt sammen, eller prøve hvert fall, for jeg har mye andre ikke har. Det glemmer jeg av og til. Man ser på en måte ikke skogen for trærne er i veien 😢 

Samtidig så føler jeg på en enorm tomhet. Snakker aldri med noen om mitt privatliv da jeg får tårer i øynene omtrent med en gang. På jobb forlater jeg bare samtaler med dårlige unnskyldninger når de begynner å snakke privat. Noen ganger kommer tårene med en gang jeg da lukker kontordøren. 

❤

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trist at du har det slik 💔

Nå har ikke jeg lest alle svarene du har fått, så mulig noen andre har foreslått dette, men..Hva med å bli støttekontakt? Eller hvis du har mulighet, bli et beredskapshjem? 

Livet får plutselig mer mening når man hjelper noen. 

Anonymkode: cdf23...5b7

Takk ❤ 

Jeg reiser litt ifm jobb og jobber veldig mye akkurat nå. Tror ikke min situasjon p.t er ideell ifht å være beredskapshjem. 

Men, ja, tenker litt på andre aktiviteter eller frivillig arbeid hvor jeg kunne bidratt.

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

Hei. Har nå lest gjennom tråden din. Og den er utrolig vond og sår. Får virkelig vondt av å lese den. Jeg kan nok ikke forstå hvordan det er, for jeg har ikke hatt det slik. Men du virker jo som en ganske oppegående kvinne siden du har god jobb etc. Men samtidig kan jeg (via innleggene) dine få en følelse at du kanskje er tafatt? Ikke ta det på verst tenkelig måte. Men det er kommet forslag som psykolog, hund, låne hund, hobby og frivillig arbeid etc, svarene dine er ofte at du skal tenke på det, vurdere det, regne på utgifter. Har du gjort noe av dette?   For og få  venner eller partner krever ofte handling og at man legger i stor innsats. Flyttet selv for noen år siden og hadde noen få bekjente i denne byen, men måtte innse at her er alt opp til meg. Så selv om jeg ikke kjente mine nye kollegaer så måtte jeg tørre og be med på kino, be på gåtur, invitere til ditt og datt, slenge meg med på komiteer på jobb. Meldte meg inn i kor, begynte på trening osv. Det var kleint en stund men etterhvert gikk det fint, og har fått nære gode vennskap av det. Visste jo ikke om dette var mennesker jeg ville matche helt med, men man må våge og prøve. Jeg har også fått venner som selv har strukket ut en hånd og bedt meg med på ting, og jeg har takket ja, noen av de har jeg god kontakt med, mens andre er det ikke blitt vennskap, dette basert på kjemi og interesser. Men verken mann eller venner kommer uten stor innsats og det å gå utenfor egen komfortsone mange ganger, og ikke minst tenk på hva du utstråler av energi. Har du det ikke godt med deg selv, henger med hodet og er negativ så er ikke det ofte folk trekkes mot. Man skal selvsagt kunne snakke om vanskelige ting når man er blitt kjent osv, men folk generelt liker folk og være rundt folk som har en positiv innstilling. 

Har all tro på at du kan komme ut av situasjonen din, men det vil kreve masse arbeid og at du mange ganger må gå ut av komfortsonen din. Men er du villig til og gjøre jobben så vil du nok også få igjen for det. Jeg håper så veldig for deg❤️

Anonymkode: 3b5ec...c2b

[AnonymBruker]

det er ingen som lever livet, for de fleste er veldig trangsynte. Det er bare noen veldig få. Resten er bare copycats. 

Anonymkode: d96af...1b4

[AnonymBruker]

På 15.11.2019 den 13.48, AnonymBruker skrev:

Hei. Har nå lest gjennom tråden din. Og den er utrolig vond og sår. Får virkelig vondt av å lese den. Jeg kan nok ikke forstå hvordan det er, for jeg har ikke hatt det slik. Men du virker jo som en ganske oppegående kvinne siden du har god jobb etc. Men samtidig kan jeg (via innleggene) dine få en følelse at du kanskje er tafatt? Ikke ta det på verst tenkelig måte. Men det er kommet forslag som psykolog, hund, låne hund, hobby og frivillig arbeid etc, svarene dine er ofte at du skal tenke på det, vurdere det, regne på utgifter. Har du gjort noe av dette?   For og få  venner eller partner krever ofte handling og at man legger i stor innsats. Flyttet selv for noen år siden og hadde noen få bekjente i denne byen, men måtte innse at her er alt opp til meg. Så selv om jeg ikke kjente mine nye kollegaer så måtte jeg tørre og be med på kino, be på gåtur, invitere til ditt og datt, slenge meg med på komiteer på jobb. Meldte meg inn i kor, begynte på trening osv. Det var kleint en stund men etterhvert gikk det fint, og har fått nære gode vennskap av det. Visste jo ikke om dette var mennesker jeg ville matche helt med, men man må våge og prøve. Jeg har også fått venner som selv har strukket ut en hånd og bedt meg med på ting, og jeg har takket ja, noen av de har jeg god kontakt med, mens andre er det ikke blitt vennskap, dette basert på kjemi og interesser. Men verken mann eller venner kommer uten stor innsats og det å gå utenfor egen komfortsone mange ganger, og ikke minst tenk på hva du utstråler av energi. Har du det ikke godt med deg selv, henger med hodet og er negativ så er ikke det ofte folk trekkes mot. Man skal selvsagt kunne snakke om vanskelige ting når man er blitt kjent osv, men folk generelt liker folk og være rundt folk som har en positiv innstilling. 

Har all tro på at du kan komme ut av situasjonen din, men det vil kreve masse arbeid og at du mange ganger må gå ut av komfortsonen din. Men er du villig til og gjøre jobben så vil du nok også få igjen for det. Jeg håper så veldig for deg❤️

Anonymkode: 3b5ec...c2b

Takk for alle råd ❤ 

Mener virkelig ikke å lete etter utfordringer ifht de forslagene som er kommet. Når det gjelder jobb er det veldig lite for meg å hente ifht sosialt utenom jobb. Ingen av dem er på min alder og jeg som person er totalt ulik dem. Vi har ingenting til felles og miljøet har vært konfliktfylt. Noe vi jobber med nå. Derfor er det helt uaktuelt å omgås med disse utenom jobb. Her må jeg bare være helt ærlig. Jeg var på let etter ny jobb i vinter og kommer til å gjenoppta det om hun jeg er vikar for kommer tilbake. Kanskje å komme inn i et annet miljø kan hjelpe. 

Skal begynne å trene nå denne uken. Jeg vet ikke om et treningssenter er et sted hvor jeg møter så mange nye mennesker, men det gjør hvert fall at jeg kommer meg ut og får trent skikkelig igjen. 

Jeg kan nok kanskje virke litt tafatt, ser den. Problemet er at dette har gått såpass langt og jeg har blitt skuffet såpass mange ganger. Da er man gjerne ikke tafatt; man må bare finne krefter til å begynne helt på ny om og om igjen. Generelt i privatlivet føler jeg meg bare avvist og sviktet. Da mister man litt motet. 

Har funnet ut at jeg trenger en skikkelig ferie. Det planlegger jeg nå. Liker ikke å reise alene, men det får bare være. Jeg har ikke reist på over 2,5 år, føler jeg trenger det. Er virkelig fryktelig sliten om dagene. 

Jeg har virkelig ingen problemer med å gå utenfor min komfortsone. Tror bare jeg må finne arenaer for det som interesserer meg. Uheldigvis er jeg veldig forretnings interessert og orientert så jeg tillater vel at jobben tar mye plass fordi jeg interesserer meg for det. Gjerne en næringsforening eller arbeid i en fagforening kunne vært en bedre vei for meg. Kunne tenkt å involvere meg i mer styrearbeid f eks. Har undersøkt noen alternativer og skal fortsette med det.

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

På 15.11.2019 den 13.53, AnonymBruker skrev:

det er ingen som lever livet, for de fleste er veldig trangsynte. Det er bare noen veldig få. Resten er bare copycats. 

Anonymkode: d96af...1b4

Takk for svar ❤ 

En av mine utfordringer er at jeg føler at mange kretser her er så lukket. Jeg har prøvd lenge å finne en vei inn, være åpen og utadvendt og alle disse tingene. Som sagt er det ingen som kan se på meg utad at jeg sliter. Alle som møter meg tror automatisk at jeg har samboer og barn. Utad virker jeg visstnok veldig vellykket - både på privat og i jobb... Sannheten er bare en helt annen... 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[Rumle]

Hvordan går det med deg, TS? ❤

[AnonymBruker]

On 7/6/2019 at 10:24 PM, AnonymBruker said:

Sitter stort sett alene. På jobb og eller ute sitter jeg bare å ser på at andre lever livet. Finner noen å være sammen med, flytter sammen, gifter seg og får familie. Har noen å dele hverdagen med, støtte og noen som er glad i dem. 

Jeg er bare alene. Har ingen. Har prøvd og prøvd, men har gitt opp. Fortjener ikke mer jeg 😢

Anonymkode: 0ee60...ecc

Du har jo en jobb? Det er mer enn mange andre har. Kan du ikke begynne med en sosial hobby, eller frivillig arbeid? Du MÅ ikke sitte der alene selv om du ikke har en samboer eller barn.

Anonymkode: c7b8a...f62