Ser bare på at andre lever livet

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ingen er noensinne helt alene, men jeg kjenner følelsen, først må man finne ro med seg selv så kommer relasjoner i andre rekke. ♥️♥️

Anonymkode: e7e51...405

De eneste gangene jeg ikke er alene er på jobb. Men, jeg er rake motsetning fra mine kolleger så å være sosial med dem på fritiden er helt uaktuelt. 

Utenom det er jeg stort sett alene... Desverre... Har prøvd å date naturligvis og møter jo noen da. Noen blir det med den første daten, noen ganger blir det flere dater. Men, opplevd mye motgang der også. 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

På 6.7.2019 den 22.24, AnonymBruker skrev:

Sitter stort sett alene. På jobb og eller ute sitter jeg bare å ser på at andre lever livet. Finner noen å være sammen med, flytter sammen, gifter seg og får familie. Har noen å dele hverdagen med, støtte og noen som er glad i dem. 

Jeg er bare alene. Har ingen. Har prøvd og prøvd, men har gitt opp. Fortjener ikke mer jeg 😢

Anonymkode: 0ee60...ecc

Du er ikke helt alene, du har en skaper som elsker og ser akkurat deg.

Oppsøk en menighet der du bor, de vil forhåpentligvis ta deg imot med åpne armer! ❤️

Anonymkode: cfc2e...056

[Rumle]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt klar over at det var godt ment ❤ Jeg oppfattet det på ingen annen måte enn det. Setter veldig pris på omtanken og rådet ❤ 

Huff, trist å lese at du kjenner deg igjen. Unner ingen andre å føle det slik. Har blitt mye tårer for meg hele helgen. 

Klem til deg

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Rumle skrev:

Takk ❤

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og svar til dette

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Fikk hvert fall gått en lang tur i dag etter jobb. Mer enn hva jeg har klart på 2 mnd 😢 Målet er 2 turer til før fredag. Får håpe jeg klarer det 🤞

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[Silva Pluvialis]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk hvert fall gått en lang tur i dag etter jobb. Mer enn hva jeg har klart på 2 mnd 😢 Målet er 2 turer til før fredag. Får håpe jeg klarer det 🤞

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

Utrolig trist at du har det så vondt som du beskriver. Ville gjerne gitt deg en klem🌸 Har du søkt om psykolog? 

[AnonymBruker]

18 timer siden, Hubbie skrev:

Utrolig trist at du har det så vondt som du beskriver. Ville gjerne gitt deg en klem🌸 Har du søkt om psykolog? 

Takk ❤ 

Nei, har ikke tatt steget ifht psykolog. Jeg har hele tiden tenkt at den typen problemer jeg har er det jeg selv som må ta tak i. Men, andre har foreslått psykolog her og ser jo absolutt at det kunne ha vært til hjelp. Er bare et stort steg og ta. 

Jeg vet egentlig veldig godt hva jeg trenger. Virker bare å være veldig vanskelig å finne det 😢

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[Hentacruel]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk ❤ 

Nei, har ikke tatt steget ifht psykolog. Jeg har hele tiden tenkt at den typen problemer jeg har er det jeg selv som må ta tak i. Men, andre har foreslått psykolog her og ser jo absolutt at det kunne ha vært til hjelp. Er bare et stort steg og ta. 

Jeg vet egentlig veldig godt hva jeg trenger. Virker bare å være veldig vanskelig å finne det 😢

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

Du har det bedre enn oss andre med familie. Vi må stresse med å få alt til å klaffe og aldri blir ting helt perfekt for det er alltid noe som ikke det er helt anledning til å få gjort. Du derimot er fri som fuglen og kan kose deg med akkurat det som passer deg når du vil. 

[Rumle]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fikk hvert fall gått en lang tur i dag etter jobb. Mer enn hva jeg har klart på 2 mnd 😢 Målet er 2 turer til før fredag. Får håpe jeg klarer det 🤞

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

Så bra ❤

Ikke sikker på om du har skrevet noe om det, men har du noe spesielt du brenner for, interesser osv?

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Hentacruel skrev:

Du har det bedre enn oss andre med familie. Vi må stresse med å få alt til å klaffe og aldri blir ting helt perfekt for det er alltid noe som ikke det er helt anledning til å få gjort. Du derimot er fri som fuglen og kan kose deg med akkurat det som passer deg når du vil. 

Her er jeg helt uenig med deg, men tror vi får være enige om å være uenige. 

Det "kaoset" av å ha et familieliv og masse liv hjemme er det jeg drømmer om. En uperfekt hverdag med ekte kjærlighet er akkurat hva jeg drømmer om. 

Om du hadde sittet helt alene år ut og år inn, jul, bursdager, nyttår, påske, sommerferier og sammenligner det med det du har nå, så forstår du kanskje litt av hva jeg mener. 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Rumle skrev:

Så bra ❤

Ikke sikker på om du har skrevet noe om det, men har du noe spesielt du brenner for, interesser osv?

 

Takk ❤ 

Ønsket å ta en tur i dag også, men litt mye regn. 

Nei, jeg har p.t ingen interesser. Var innom tanken å begynne på en spesiell idrett, men fant ut at det var veldig kostbart når jeg undersøkte. Når man skal holde leilighet, bil og andre utgifter på en lønn er det begrenset hva som er til overs. Men, har gått opp i lønn nå, så kanskje jeg kan ta dette frem igjen og se over det økonomiske i det. 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[Rumle]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk ❤ 

Ønsket å ta en tur i dag også, men litt mye regn. 

Nei, jeg har p.t ingen interesser. Var innom tanken å begynne på en spesiell idrett, men fant ut at det var veldig kostbart når jeg undersøkte. Når man skal holde leilighet, bil og andre utgifter på en lønn er det begrenset hva som er til overs. Men, har gått opp i lønn nå, så kanskje jeg kan ta dette frem igjen og se over det økonomiske i det. 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

Ser absolutt den  Håper du finner en måte å få prøvd det på. Kanskje du kan brainstorme litt her inne, om du forteller litt mer om deg selv er det mulig andre har ideer du selv ikke har tenkt på?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Rumle skrev:

Ser absolutt den  Håper du finner en måte å få prøvd det på. Kanskje du kan brainstorme litt her inne, om du forteller litt mer om deg selv er det mulig andre har ideer du selv ikke har tenkt på?

Takk ❤ 

Det var en idrett jeg drev med som yngre som jeg virkelig savner. Kommer vel ett lite mentalt sammenbrudd om jeg begir meg ut i det igjen, var noe min far også var involvert i. Har ikke orket å drive med det etter jeg mister han 😢 Ikke sikkert jeg orker når det faktisk kommer til stykket og jeg skal prøve 😢

Ellers så liker jeg å lese, musikk, interiør. Problemet mitt er vel at i mangel på sosialt nettverk og interesser så har jobben også blitt hobbyen. Mens andre strikker, syr, broderer, foreninger, aktiviteter og slike ting, så har jeg svart på mailer og jobbet. Jobben har blitt tilfluktstedet iom at privatlivet ikke har fungert. Men, nå har min leder også sagt at jeg gjør mye mer enn hva de forventer og at jeg med god samvittighet kan roe ned. Det de ikke vet er at jobben er det eneste meningsfylte jeg har i livet 😢 Tragisk som det er 😢 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[Torelli]

Hva med dyr? Hund? 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Torelli skrev:

Hva med dyr? Hund? 

Har tenkt på hund 🙂 Litt usikker på hvordan det vil gå med jobb reisingen. Reiser ikke så ofte med jobb, men kan fort bli noen dager jeg er borte om gangen 😞

Takk for råd.

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

På 6.10.2019 den 14.55, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært der. Låst i ensomhet. Alene med meg selv og mine tanker. Følt på at andre lykkes, mens jeg hadde feilet. 

Jeg hadde venner da jeg var ung, men alle forsvant da jeg sto i en vanskelig situasjon. Jeg hadde vært den sterke, og min rolle hadde vært å støtte dem. Andre veien taklet de tydeligvis ikke, selv om jeg verken gråt eller var negativ når jeg var med dem. Det var likevel som om jeg luktet for vondt i det at de visste at jeg sto i noe vanskelig. Alt jeg trengte var litt positive opplevelser for å glemme det vonde litt. Noen å være med. Gjerne heller ha fokus på dem og deres liv. Glemme mitt litt. Le og smile litt. Det var for mye å forlange likevel, skjønner jeg. 

Jeg sørget. Ikke bare på grunn av det vonde, men fordi venner forduftet. Vek unna, til jeg ga opp. 

Min redning var at jeg innså at mange mennesker hadde det akkurat som meg, og at jeg kunne være like viktig for noen som jeg trengte noen. Det var på en måte en mental øyeåpner, og jeg gikk inn for å strekke ut en hånd til noen som trengte meg like mye som jeg trengte noen. 

En kollega som nettopp var dumpet av mannen etter mange år, og i sjokk over det, var en som trengte noen. Jeg strakk ut en hånd, og vi ble ordentlig kjent, og venner. Var noe for hverandre. 

Jeg hadde lyst til å gå ned i vekt, og spurte på et nettsted om det var flere som var i den situasjonen, og som ønsket noen å få støtte av. Slik jeg ønsket det. Vi ble en fin gjeng, hvor vennskap ble viktigere enn slanking egentlig. Vi møttes til latter og sosialt samvær mer enn at vi faktisk slanket oss. 

En bekjent fra barne og ungdomsskole møtte jeg på tilfeldig. Vi hadde aldri vært venner, men kjente nok til å slå av en kort samtale da vi møttes, og jeg så i øynene hennes den samme ensomheten jeg hadde følt på. Det fikk meg til å våge å være litt mer personlig. Spørre hvordan hun virkelig hadde det. Viste seg at hun var i en litt tøff situasjon. Fått barn med en tidlig, som hun måtte forlate. Funnet kjærlighet på ny, fått enda et barn, og var nå blitt alene med to. Følte seg mislykket, og syntes det var vanskelig å få alt til å gå rundt. Hadde kjøpt en bolig som ikke var spesielt tiltalende, men visste ikke helt hvordan hun skulle gripe det an. "Jeg er en raser på å male!" sa jeg, og tilbød min hjelp. Hun kikket skeptisk på meg. Trodde vel ikke at jeg mente det, for folk tilbyr seg ikke slik. Jeg fulgte opp. Vi malte, pratet, lo og var noe for hverandre. 

Jeg er ikke ensom lenger. Jeg har noen. Ikke bare noen, men ganske mange faktisk. Ser jeg tilbake var det ikke engang vanskelig å komme ut av ensomhet, så fort jeg innså at mange mennesker kunne trenge meg like mye som jeg trengte noen. Man må bare våge å strekke ut en hånd. Vise at man kan være den andre trenger. Forstå at ensomhet ikke er noe uvanlig, og noe man er alene om. Ikke låse seg i at det er en skam, og umulig å gjøre noe med. 

Det er mange som trenger dere som føler seg ensomme. De føler på det samme. 

Våg å strekk ut en hånd, og dere kan bli overrasket over hvor mye det kan bety for andre. For de trenger akkurat det dere trenger. 

Anonymkode: 8687b...258

Jeg hadde vært redd disse menneskene bare hadde «brukt» meg i sin «nede»-tid fordi det ikke er sosialt akseptert å være svak og be om hjelp - så hadde de da brukt meg , dumsnill og håpefull , og dumpet meg når de følte seg bra nok igjen for sine «ekte» venner 

 

men fint gjort av deg ❤️

Som du skjønner er jeg litt preget 🙈

Anonymkode: 3cc94...85c

[Rumle]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk ❤ 

Det var en idrett jeg drev med som yngre som jeg virkelig savner. Kommer vel ett lite mentalt sammenbrudd om jeg begir meg ut i det igjen, var noe min far også var involvert i. Har ikke orket å drive med det etter jeg mister han 😢 Ikke sikkert jeg orker når det faktisk kommer til stykket og jeg skal prøve 😢

Ellers så liker jeg å lese, musikk, interiør. Problemet mitt er vel at i mangel på sosialt nettverk og interesser så har jobben også blitt hobbyen. Mens andre strikker, syr, broderer, foreninger, aktiviteter og slike ting, så har jeg svart på mailer og jobbet. Jobben har blitt tilfluktstedet iom at privatlivet ikke har fungert. Men, nå har min leder også sagt at jeg gjør mye mer enn hva de forventer og at jeg med god samvittighet kan roe ned. Det de ikke vet er at jobben er det eneste meningsfylte jeg har i livet 😢 Tragisk som det er 😢 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

Jeg er også glad i å lese, musikk og interiør 😊 men, ser jo at det ikke er de mest sosiale hobbyene akkurat. Kanskje du kan undersøke om det er en lokal bokklubb du kan melde deg inn i?

Kanskje bare det å jobbe med å gå litt utenfor komfortsonen kan være en god ting i første omgang? Du kan jo også se etter aktiviteter som kanskje ikke føles helt som noe for deg i utgangspunktet, men du kan se på det som trening i å møte nye mennesker og hvem vet hva som skjer? 🙂 

Håper du får en fin dag

 

[Torelli]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har tenkt på hund 🙂 Litt usikker på hvordan det vil gå med jobb reisingen. Reiser ikke så ofte med jobb, men kan fort bli noen dager jeg er borte om gangen 😞

Takk for råd.

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

Det vil du løse, noen som kan passe eller kennel, en hund gir ekstremt mye gled og jeg elsker min over alt på jord, nesten mer enn mannen da jeg av og til føler meg ensom i forholdet. Jeg passer også andres hinder, mange hundefolk som gjør det

[AnonymBruker]

11 timer siden, Rumle skrev:

Jeg er også glad i å lese, musikk og interiør 😊 men, ser jo at det ikke er de mest sosiale hobbyene akkurat. Kanskje du kan undersøke om det er en lokal bokklubb du kan melde deg inn i?

Kanskje bare det å jobbe med å gå litt utenfor komfortsonen kan være en god ting i første omgang? Du kan jo også se etter aktiviteter som kanskje ikke føles helt som noe for deg i utgangspunktet, men du kan se på det som trening i å møte nye mennesker og hvem vet hva som skjer? 🙂 

Håper du får en fin dag

 

Takk ❤

Er helt enig med deg i at jeg gjerne må være mer kreativ selv og proaktiv. Tenke utenfor boksen og se om jeg kan finne andre ting som kan interessere meg. Jeg ønsker jo ikke å utelukke noe. Er bare en terskel jeg må jobbe meg over for å ta det steget. Jeg skammer så utrolig mye over min situasjon og vil helst ikke at noen skal vite hvordan jeg har det. Jeg er egentlig en veldig ressurssterk person og skjønner liksom ikke helt hva jeg gjør galt 😢 Men... Det skjer jo ingenting om man ikke forsøker heller... Tærer bare veldig på mentalt når man skal prøve om og om igjen og føler at man aldri lykkes 😢

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc