Ser bare på at andre lever livet

[Hemliganonym]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sender deg en klem. Vet hvordan du har det. 

Er mye alene her også. Får ikke privatlivet mitt til å fungere... Har mest lyst å bare gi opp alt. Har en vanvittig stor sorg inni meg... Opplever bare å bli avvist... Ønsker bare at noen er glad i meg og ser meg... 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

Takk, det er ikke noen som fortjener å ha det så vanskelig. Lykke til 💃

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hvordan du har det. Jeg har barn som bor her halvparten av tiden, og det er litt hjelp i det, men noen ganger bare forsterker det inntrykket av at jeg står på utsiden av verden. Jeg smiler og tar ungene med på aktiviteter og ser på alle lykkelige familier som omgir meg og innser hva jeg ikke har. Familien min er et gjeng med sløvinger som ikke er interessert i kontakt annet enn om jeg tar initiativet. Vennene mine er også av typen som ikke tar kontakt selv, og det overlates til meg. Og menn...ja, det er et eget kapittel. Det er de som er interesserte i kontakt, men kun for sex og det er jeg ikke interessert i. 

Så da går dagene alene, ensom selv i selskap med andre. Jeg vet at det delvis er min feil fordi jeg sliter med å stole på mennesker og det tar lang tid før jeg slipper dem inn bak fasaden. Erfaringsmessig vet jeg at når jeg endelig slipper dem inn, kommer de til å misbruke tilliten og så er jeg enda mer alene. Jeg isolererer meg mer og mer fordi da slipper jeg å bli skuffet over at de ikke vil være med meg.

Men ingen andre enn jeg kan gjøre noe med dette, så jeg tvinger meg selv ut av huset når jeg ikke har ungene og prøver å utfordre meg selv på det sosiale. Jeg har skaffet meg samtaler med psykisk helsetjeneste, bare for å ha noen jeg kan ventilere til og få hjelp til å sortere tanker. I mangel på nære venner, har dette vært til stor hjelp, men fortsatt føler jeg at jeg ikke hører hjemme her... 

Anonymkode: 7b951...b00

[AnonymBruker]

På 13.9.2019 den 23.11, AnonymBruker skrev:

Sender deg en klem. Vet hvordan du har det. 

Er mye alene her også. Får ikke privatlivet mitt til å fungere... Har mest lyst å bare gi opp alt. Har en vanvittig stor sorg inni meg... Opplever bare å bli avvist... Ønsker bare at noen er glad i meg og ser meg... 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

Kan ikke annet enn å forstå det er foreldrene som sviktet, og ingen erstattere kom i møte?

Anonymkode: e2e70...41f

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner godt hvordan du har det. Jeg har barn som bor her halvparten av tiden, og det er litt hjelp i det, men noen ganger bare forsterker det inntrykket av at jeg står på utsiden av verden. Jeg smiler og tar ungene med på aktiviteter og ser på alle lykkelige familier som omgir meg og innser hva jeg ikke har. Familien min er et gjeng med sløvinger som ikke er interessert i kontakt annet enn om jeg tar initiativet. Vennene mine er også av typen som ikke tar kontakt selv, og det overlates til meg. Og menn...ja, det er et eget kapittel. Det er de som er interesserte i kontakt, men kun for sex og det er jeg ikke interessert i. 

Så da går dagene alene, ensom selv i selskap med andre. Jeg vet at det delvis er min feil fordi jeg sliter med å stole på mennesker og det tar lang tid før jeg slipper dem inn bak fasaden. Erfaringsmessig vet jeg at når jeg endelig slipper dem inn, kommer de til å misbruke tilliten og så er jeg enda mer alene. Jeg isolererer meg mer og mer fordi da slipper jeg å bli skuffet over at de ikke vil være med meg.

Men ingen andre enn jeg kan gjøre noe med dette, så jeg tvinger meg selv ut av huset når jeg ikke har ungene og prøver å utfordre meg selv på det sosiale. Jeg har skaffet meg samtaler med psykisk helsetjeneste, bare for å ha noen jeg kan ventilere til og få hjelp til å sortere tanker. I mangel på nære venner, har dette vært til stor hjelp, men fortsatt føler jeg at jeg ikke hører hjemme her... 

Anonymkode: 7b951...b00

Flytt

Anonymkode: e2e70...41f

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Flytt

Anonymkode: e2e70...41f

Er nok ikke så enkelt å bare flytte når man har barn med 50/50 ordning. Hadde jeg ikke hatt barn, hadde jeg vært over alle hauger for lengst.

Anonymkode: 7b951...b00

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er nok ikke så enkelt å bare flytte når man har barn med 50/50 ordning. Hadde jeg ikke hatt barn, hadde jeg vært over alle hauger for lengst.

Anonymkode: 7b951...b00

Se etter løsning som bidrar til at du kan forflytte deg, ellers blir du fastbundet til noe som ikke er det i evigheter. 

 

Anonymkode: e2e70...41f

[AnonymBruker]

På 15.9.2019 den 8.31, AnonymBruker skrev:

Kan ikke annet enn å forstå det er foreldrene som sviktet, og ingen erstattere kom i møte?

Anonymkode: e2e70...41f

Du har nok litt rett her... Desverre... 

Jeg mistet min far når jeg var 13 og har aldri hatt en nær relasjon med min mor. Har vel greid meg selv mer eller mindre siden jeg var 16. Når jeg var rett over 18 ble jeg tvunget til å flytte ut. Føler en veldig tomhet pga alt som skjedde fra jeg var 13. 

Ønsker bare så sårt at noen er glad i meg 😢 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

Nivået på svarene på KG er sånn helt ekstremt fjortiss. hehe

Finn roen alene, så blir du lykkelig. Ingen er lykkelig hvis de lever gjennom andre.

Anonymkode: 7ffda...b2d

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har nok litt rett her... Desverre... 

Jeg mistet min far når jeg var 13 og har aldri hatt en nær relasjon med min mor. Har vel greid meg selv mer eller mindre siden jeg var 16. Når jeg var rett over 18 ble jeg tvunget til å flytte ut. Føler en veldig tomhet pga alt som skjedde fra jeg var 13. 

Ønsker bare så sårt at noen er glad i meg 😢 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

jeg har erfart tilsvarende som deg, har alltid hatt et ønske bare oppleve noen var glad i meg. Jeg vet nøyaktig hva du prater om.

Anonymkode: e2e70...41f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

jeg har erfart tilsvarende som deg, har alltid hatt et ønske bare oppleve noen var glad i meg. Jeg vet nøyaktig hva du prater om.

Anonymkode: e2e70...41f

Trist å høre at du har opplevd / opplever det samme 😢 Ingen fortjener det. 

Ble litt tårer igjen i kveld 😭 Ønsker også å bare oppleve å ha noen som er glad i meg 😢 

Ts

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

Har du prøvd frivillig arbeid? 

Anonymkode: 181aa...832

[AnonymBruker]

På 18.9.2019 den 0.15, AnonymBruker skrev:

Trist å høre at du har opplevd / opplever det samme 😢 Ingen fortjener det. 

Ble litt tårer igjen i kveld 😭 Ønsker også å bare oppleve å ha noen som er glad i meg 😢 

Ts

Anonymkode: 0ee60...ecc

jeg vet hvordan det er å bo på feil sted, og bli hånet langs opp veggen. Voksne er drita hele gjengen. Kun seksuell aktive og driter i barna sine.

Anonymkode: e2e70...41f

[AnonymBruker]

På 29.9.2019 den 17.26, AnonymBruker skrev:

Har du prøvd frivillig arbeid? 

Anonymkode: 181aa...832

Nei, desverre... 

Jeg ble forfremmet på jobb nylig og har ikke kapasitet akkurat nå... Vet jeg må komme meg ut mer, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. 

Jeg har i grunn lyst å gi opp alt nå... 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, desverre... 

Jeg ble forfremmet på jobb nylig og har ikke kapasitet akkurat nå... Vet jeg må komme meg ut mer, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. 

Jeg har i grunn lyst å gi opp alt nå... 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

jeg har erfart det samme, og har levd på helt feil steder i livet, men det var en konsekvens av overgrep, så jeg vet hvordan det er å være forlatt, ødelagt, misbrukt, fordømt, snakket ned, tråkket ned, alt er meningløst. 

Anonymkode: e2e70...41f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg har erfart det samme, og har levd på helt feil steder i livet, men det var en konsekvens av overgrep, så jeg vet hvordan det er å være forlatt, ødelagt, misbrukt, fordømt, snakket ned, tråkket ned, alt er meningløst. 

Anonymkode: e2e70...41f

Leit å høre 😔 Føler med deg 😔 

Det er litt slik jeg føler det nå... Alt er meningsløst... Prøver å holde motet oppe, men føler meg bare tom og full av sorg 😔 Er alene absolutt hele tiden.

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

På 6.7.2019 den 22.24, AnonymBruker skrev:

Sitter stort sett alene. På jobb og eller ute sitter jeg bare å ser på at andre lever livet. Finner noen å være sammen med, flytter sammen, gifter seg og får familie. Har noen å dele hverdagen med, støtte og noen som er glad i dem. 

Jeg er bare alene. Har ingen. Har prøvd og prøvd, men har gitt opp. Fortjener ikke mer jeg 😢

Anonymkode: 0ee60...ecc

Føler med deg. Nå er det på tide å melde seg på og bli en del av livet igjen. 

Gjør noen forandringer. Feks flytte, ta deltidsstudie, melde deg inn i en forening, bytte jobb etc. 

Du kan ikke sitte å vente på livet. Det kommer ikke til deg. Lag en liste over nye ting du kan prøve- som også involverer å treffe nye folk. Så gjør du det. 

Det dummeste du gjør er å bli sittende hjemme. Livet ditt blir bedre, men det krever aktiv handling. Lykke til❤️

Anonymkode: 36336...e82

[Roci]

På 30.9.2019 den 20.03, AnonymBruker skrev:

Nei, desverre... 

Jeg ble forfremmet på jobb nylig og har ikke kapasitet akkurat nå... Vet jeg må komme meg ut mer, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. 

Jeg har i grunn lyst å gi opp alt nå... 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

Det høres jo i grunnen ut som om du kanskje er deprimert? Kan du be legen din om henvising til psykolog alt. psykisk helsetjeneste der du bor? Jeg vet at dette ikke er noen erstatning for det du savner i livet ditt, men kanskje det kan hjelpe å få snakket med noen om det du sliter med. Sender deg en klem

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler med deg. Nå er det på tide å melde seg på og bli en del av livet igjen. 

Gjør noen forandringer. Feks flytte, ta deltidsstudie, melde deg inn i en forening, bytte jobb etc. 

Du kan ikke sitte å vente på livet. Det kommer ikke til deg. Lag en liste over nye ting du kan prøve- som også involverer å treffe nye folk. Så gjør du det. 

Det dummeste du gjør er å bli sittende hjemme. Livet ditt blir bedre, men det krever aktiv handling. Lykke til❤️

Anonymkode: 36336...e82

Takk ❤

Vet bare ikke hvor jeg skal begynne... Alle snakker om å ha hobbier, men det har jeg ikke. Har tenkt lenge på å lete etter noe, men jeg sliter med å finne noe som kan interessere meg. Jeg ser ikke glede i noe lenger... Kroppen og hodet har gitt opp. 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[AnonymBruker]

8 timer siden, Roci skrev:

Det høres jo i grunnen ut som om du kanskje er deprimert? Kan du be legen din om henvising til psykolog alt. psykisk helsetjeneste der du bor? Jeg vet at dette ikke er noen erstatning for det du savner i livet ditt, men kanskje det kan hjelpe å få snakket med noen om det du sliter med. Sender deg en klem

Takk ❤

Vet ikke om det er det jeg er. Har vært inne på tanken om å gå til psykolog, men har lagt det fra meg da en psykolog ikke kan løse mine problemer. En psykolog kan ikke gi meg det jeg mangler i livet eller være en erstatning, det tenker jeg også. Så vet ikke om det vil hjelpe. Det jeg mangler og trenger er noen som er glad i meg... Så enkelt og samtidig så vanskelig. 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

[Roci]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk ❤

Vet ikke om det er det jeg er. Har vært inne på tanken om å gå til psykolog, men har lagt det fra meg da en psykolog ikke kan løse mine problemer. En psykolog kan ikke gi meg det jeg mangler i livet eller være en erstatning, det tenker jeg også. Så vet ikke om det vil hjelpe. Det jeg mangler og trenger er noen som er glad i meg... Så enkelt og samtidig så vanskelig. 

Ts 

Anonymkode: 0ee60...ecc

En psykolog kan ikke løse dine problemer - det er det bare du selv som kan, men  en psykolog kan bidra med noen "verktøy" som kanskje kan hjelpe deg med dette. Tenk på psykologen som en profesjonell samtalepartner - en som lytter til det du forteller, har forståelse for din situasjon og kanskje kan bidra med noen perspektiver som du selv ikke ser akkurat nå.