Malama sine skrablerier

[Fakse]

Godt nytt år!

Håper 2007 blir et år med mange gleder for deg, selv om starten nok blir tung!

[Bettie]

Har begravelsen vært nå? Håper det ble en stund å minnes etterpå

[Linn3c]

Beravelsen er i morgon.

til Malama

[Fakse]

Tenker på deg i morgen Malama!

[Malama]

Takk, alle sammen.

Begravelsen var i går, og den var fin og verdig, om vi klarer å glemme den ene naboen som skulle holde tale i forbindelse med kransen fra alle naboene da, som gjorde det samme som han gjør hver gang (det er alltid han som holder tale fra naboene, jeg tror at ingen andre tørr nekte ham det...) Han fortalte om seg selv, om sin bedrift, hvor mange ansatte og kunder han har, hvordan han prøver å være en tjener for sin asatte og tar godt vare på dem, og ja, han hadde altså sin bedrift, og morfar, han "hadde jo mange barn". Og akkurat et var ve det ENSTE han sa om morfar, sånn bortsett fra at han fortalte at han selv og en av de andre naboene var de to første som bygget der oppe på "haugen" (det stemmer ikke, det var han og morfar, det var nok det han mente å si) Også presterte han å ikke huske hva morfar heter, så han ble stående og "jeg lyser fred over.... eehhh... øøøhhh.... mmmm.... ehhhh lyser fred over.... ehhh... øøøø" inntil presten fortalte ham hva morfar heter så han fikk avsluttet me å lyse fred over minnet.

Den samme naboen fortalte omtrent det samme om seg selv i mormors bgravelse, og sa feil navn på henne også, så det var jo ingen overraskelse da...

Men ellers var det en fin stund, verdig, mang folk og mange som viste at de brydde seg, morfar kjente mange folk. Det var selvsagt tungt å se kista senkes i graven, ved siden av mormors grav (Jeg hadde sørget for å være tilbake på den graven et par dager tidligere, slik at ikke første gangn jeg så mormors grav etter begravelsne hennes skulle være med et nutt hull...) På minnestudenn møtte det opp ca 100 stykker (ikke så rart, det var faktsik så godt som bare slekt, det er en stoooor slekt) og etter det igjen samles en del av oss seg hjemme hos mamma, side ingn egentlig ville hjem til seg selv helt enda. Etter at vi hadde vært tilbake på grava og sett da, når blomstne og korset var kommt på plass.

Det var alt i alt en fin avslutning, og vi var heldige med været, det tok en pause i å regne mens vi skulle på gravstedet for å stede ham til hvile, så vi ble ikke våte (ikke at vi hadde merka det sååå mye da, helt ærlig ante jeg ikke at det var sol på mormors begravelsesdag før jeg så bildene)

Og nå er vi tilbke i Bergen, klare for et nytt år. Et år som skal bli mer positivt enn 2006.

I 2006 døde en av mammas brødre og begge hennes foreldre.

Nå håper jeg vi slipper å miste flere på en stund. Dessverre er mammas andre bror litt en "tikkende bombe", han har hatt en del mindre hjerneslag, og er i fare for å få flere, noe som til syvende og sist kan bli katastrofalt.

Farmor er den siste av mine besteforeldre, og hun er i alle fall relativt frisk og oppegående. Hun fikk gipsen av arma si i dag, og fyller 80 år til våren. Hun ser ut til å gha slått seg til ro med sin enkestand, selv om hun selvsagt hr tunge stunder og livet aldri vil bli det samme.

2007 er jo dessuten året da jeg og min elskede skal gifte oss. Det er under 6 måneder igjen til den store dagen, så det er bare å sete igang planleggignen. Jeg forventer derfor stor aktivitet i bryllupsdagboka mi fremover, om vi skal få dette i havn i tide.

Ja, jeg håper på et langt lysere og mer gledelig 2007 enn hva 2006 var.

[Bettie]

Det er godt du har bryllupet å se fram mot.

[Fakse]

Hvordan går det med deg?

[Malama]

Ja, jeg vet sannelig ikke hva jeg skal si.

Med tanke på sorgen... jeg vet ikke hvor mye av det som jeg tenker, føler og opplever som skyldes dette egentlig. Jeg synes jo at DET egentlig går greit, men så er det a "resten".

Det er januar. Årsoppgjør. VELDIG stress på jobb, og overtid. (jeg har absolutt forbud mot å sitte på nett egentig, nedlagt av meg selv/min samboer, men med miniunntak for lunsjen...) Ekstremt mye å gjøre, jeg skjønner ikke hvordan jeg skal rekke det innen fredag, men da stenges 2006, så det må jeg jo bare...

Jeg jobba til åtte i går. Jeg burde jobba lenger, men orka bare ikke mer. Jeg jobber nok minst så lenge hver dag denne uka, muligens bortsett fra fredag (fordi det altså er dette med stengingen av 2006, da stopper det jo... (nei, det gjør det ikke, det er MASSE å gjøre neste uke også, før stenging av en annen modul, men det gidder jeg neppe fredagskvelden...))

Jeg våkna i morges og følte slett ikke for å stå opp. Jeg frøs. Min kjære sa jeg var varm, jeg frøs. Jeg hadde ikke feber. Jg var så sliiiiten og trøtt. Sovna på de få minuttene da min kjære var på do (og sovna på toget også) Jeg dro meg tilslutt ut av senga, kvalm, kald og med vondt i magen. Frokost... vel, jeg fikk i meg en klementin.

På jobb fortsatte jeg å fryse så jeg savna et pledd... Fikk låne en tykk ullgenser av en kollega som jeg kunne legge runt skuldrene, den varmer kjempemasse, deilig. Tok den av da jeg gikk på toalettet, og frøs allerede før jeg var kommet ut i gangen.

Jeg føler meg slett ikke i form, men jeg MÅ jo bare komme på jobb, og jeg MÅ jo bare være her lenge, for jeg MÅ få unna masse greier. Uansett hvordan jeg vender og vrir på det, så koker det ned til at jeg har aleneansvaret for dette og ingen andre kan gjøre det. Og det må gjøres.

Jeg skulle ønske det var to stykker som hadde denne jobben, delte på den, og heller hadde andre oppgaver ved siden av. Slik at vi hadde muligheten til avlastning, og til å kunne potensielt være syk, og til å kunne diskutere og finne løsninger sammen. (HELDIGVIS er han som lærte meg opp i dette leid inn (for å gjøre helt andre ting) en dag forrige uke pluss i dag, så i dag er han kapra til å løse et problem som hverken jeg eller han som har noe av det andre ansvaret rundt denne modulen skjønner noe som helst av. Håper de to klarer å finne ut av det...

så hvordan går det med meg? Jeg er sliiiiiiiiiten. Jeg er trøtt. Jeg er kald, fryser skikkelig. Har vondt i magen (og hodet) og er kvalm. Men klarte faktsik å spise lunsj, heldigvis.

Mamma er visst redd for at jeg skal glemme å arrangere bryllupet, så hun passer på. Har gitt meg navn/telefonnummer på frisør og blomsterbutikk som hun er blitt anbefalt, og ber meg bekrefte til henne når jeg har snakka med dem/bestilt, så hun slipper engste seg for om jeg glemmer det....

Men bortsett fra det, så har jeg det nok "bra"?

[Linn3c]

Hmmm.. Kvalm om morgonen?

[Malama]

Nei, kvalm hele dagen, og slett ikke gravid. Skjønner nok at det var det du mente. For det første, jeg temper for prevensjon (følgelig sikker på at jeg ikke har feber i dag) og passer på godt på. Jeg har faktsik mens nå, den kom for et par dager siden sammen med et durabelig tempfall, så ingen tvil der, jeg er kvalm av helt andre årsaker.

Så det så.

[Linn3c]

Å

[Fakse]

Huff, det høres ikke ut som noen trivelig situasjon nei. Det høres ikke ut som om det er så mye annet å gjøre enn å bite tennene sammen og komme seg gjennom de to neste ukene, også heller gi deg selv en skikkelig pause når dette er over. En til deg!

[Malama]

Linn3c: Ja, og godt er jo det. Du har sett brudekjolen jeg skal inn i om knappe 6 måneder. Lite gunstig med uhell nå...

Fakse: Noe i den stilen ja.

Og fy til meg selv for å skrive dette nå, jeg skulle jo ikke være på KG før etter jeg var komemt hjem (og da har jeg ikke energi til å slå på pc'n engang...)

Rett og, og jobb videre. Jeg har et stort "prosjekt" å bli ferdig med før jeg gir meg for dagen. tipper det tar meg 3-4 timer, om jeg ikke får store problemer eller avbrytes mye...

[Linn3c]

Godt poeng søta, ingen graviditet før bryllupet. Men etterpå...

Flink du er som jobbar sjølv om du ikkje er heilt i toppform!

[Malama]

Etterpå... ja, det vil tiden vise. Det tar vi når den tid kommer, men det kan jo være lenge til det er aktuelt. Time will tell.

Men hvor flink jeg er nå ikke så klart.. jeg er uakseptabelt mye på nett (ja, nå igjen, beviselig)

Jeg bare klarer ikke helt konsentrere meg hele tida. Jeg er trøtt og sliten. Men jeg vet jo at jeg ikke bør gå hjem før dette er ferdig. Jeg har et annet stort progkejt, eller minst to, til i morgen. Så dess fortere jeg jobber, dess fortere kan jeg kanskje gå hjem?

Jeg er jo ikke egnetlig syk nok til å være hjemme, men dt hadde vært godt. Slik situajsonen er på jobb er det derimot rett og slett ikke mulig. fordi dette MÅ gjøres før fredag, og ingen andre kan gjøre det, så da sitter jeg her da.

Rett og slett.

Logger nå av. Kast meg ut om du ser meg igjen. eller skjenn.

[Linn3c]

Du er framleis pålogga...

[Bettie]

Synes ikke det er så rart at du er sliten. Du har hatt mange påkjenninger på kort tid

[Linn3c]

Men no må du komma tilbake snart! *sakne*

[Fakse]

Håper du fikk slappet godt av og hentet deg litt inn i helga!

[Malama]

Jeg jukser, og sniker meg inn en snartur på morgenen.

Forrige uke ble det lange dager, torsdag var ekstrem, tok siste toget hjem, 00.05. Dette fordi jeg måtte være sikker på at jeg var ferdig med ALT før fredag, slik at jeg bare kunne avslutte siste rest da, for fredag var siste frist for en stor oppgave. Fredag gikk jeg derved fra jobb klokka 15, for alt gikk på skinner, jeg fikk det til, og ble ferdig. (ok, ikke helt på skinner, det jeg skulle gjøre på 15 minutter fra klokka ti tok meg 75 minutter, for telefonen ringte, jeg fikk mailer, det kom inn folk, jeg ble avbrutt kontinuerlig. Og jeg hadde tekniske problemer med noe annet, og måtte løpe litt rundt og få hjelp for å løse det, men hva så? Jeg ble ferdig!

Fredag logga jeg meg altså ut klokka tre. Jeg satt her og oppdaterte meg på aviser og forum i en halvtimes tid (knapt sett en nettside på flere dager jo) og deretter tusla jeg i et par butikker før min kjære var klar og vi tok toget hjem klokka fire. Vi laga middag og spiste sammen (det har vi jo ikke gjort hele uka, det har blitt "rett-i-koppen" på jobb, torsdag kom han med pizza til meg, men lage middag har vi ikke gjort hele uka.) Riktig koselig.

Jeg tappa badekaret med vann, tok med meg ei bok jeg fikk i julegave med min kjære, og slappa av der i en times tid eller noe sånn.

Lørdag hadde vi en handlerunde, men ellers slappa vi helt av, glodde litt på tv, dilla på en pc hver.

Søndag gikk mye i samme stilen. Rolig. Laga sosakjøtt til middag, det tar jo lang tid, men gjør seg mye selv. (Det er slik mat som passer meg å lage, man kan bare glemme den på svak varme i noen timer, så blir det perfekt) Var flinke og tok en kjøkkeninnsats på kvelden, all oppvasken og fikk litt skikk på kjøkkenet. Kunne nok trengt at kjøkkenet var ukens sone (FlyBaby, remember) men ettersom det ikke er det, så er det jo ikke noe i veien for at jeg GJØR det til det likevel, tilbringer et kvarter der daglig. For ja, det kunne vært greit å få orden på høyskapet snart, slik at det ikke BLIR så lett rotete på benkene. Også burde vi blitt kvitt panten, som dessverre har kommet så langt som til plastposer under kjøkkenboret (kjøkkenbordet er ikke i bruk til spising altså, så vi sitter ikke der og irriterer oss over det) men ikke lenger. På tide å finne nærmeste plass for glasslevering, for det er samlet seg opp en god del glass som skulle vært droppa, også burde det vært putta i blådunken en pose med melkekartonger. Ja, slike ting som har blitt utsatt. Som ikke er krise om det ikke blir gjort NÅ heller, men som må gjøres, og det er like greit å bare ta det i små omganger, babysteps

Deretter satte vi på en film på dvd, krabba opp i sofaen med brus og potegull, og avslutta helga slik før vi tok kvelden.

I morges var jeg uansett TRØTT. Og kald. Det er egentlig mildt ute, men det blåser sånn, og jeg synes vinden er kald. Den trenger seg gjennom klærne, sniker seg under jakka. Utrivelige greier.

Men nå er jeg på jobb.

Og dersom jeg er skikkelig effektiv og flink, IKKE aviser og forum, så kan jeg kanskje klare meg med ca "normallengde" på dagene denne uka. Så derfor, jeg må nok holde meg unna her. Men, om jeg får normallengde på dagene kan jeg kanskje ha overskudd nok til å slå på pc'n hjemme da, og stikke innom på kveldstid

Denne uka skal jeg forresten til tannlegen. For første gang på.... MANGE år. Hadde jo egentlig time for et par uker siden, men det var den dagen vi var i begravelse, så den måtte jeg avbestille. Men nå er tiden kommet, nå skal både jeg og min kjære til tannlegen. DEt trengs nok.