Sliten av å være bestemor på fulltid

[AnonymBruker]

TS her.

Det har vært en uvanlig påske så langt. Vi har vært mye borte og gjort oss utilgjengelige ofte.

De dagene vi har vært hjemme fikk vi selvsagt besøk, men vi har bare vært barnevakt 2 ganger denne påsken!

Merker at energien stiger sammen med humøret. Mannen min har klart å være med på ting til tross for barnevakt mas.

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Det har vært en uvanlig påske så langt. Vi har vært mye borte og gjort oss utilgjengelige ofte.

De dagene vi har vært hjemme fikk vi selvsagt besøk, men vi har bare vært barnevakt 2 ganger denne påsken!

Merker at energien stiger sammen med humøret. Mannen min har klart å være med på ting til tross for barnevakt mas.

Anonymkode: 3bcad...0fc

Så bra! Selv om barnevakt to ganger hittil i påsken ikke er «bare» i mine øyne.. Men normalt sett ville dere kanskje vært barnevakter alle påskedagene?

Anonymkode: 515b5...c1e

[ViljaH]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Det har vært en uvanlig påske så langt. Vi har vært mye borte og gjort oss utilgjengelige ofte.

De dagene vi har vært hjemme fikk vi selvsagt besøk, men vi har bare vært barnevakt 2 ganger denne påsken!

Merker at energien stiger sammen med humøret. Mannen min har klart å være med på ting til tross for barnevakt mas.

Anonymkode: 3bcad...0fc

Så flink du er! Når dere setter ned foten slik, så vil de lære å respektere dere på en ny måte. Å ha vært barnevakt for samme barnebarnet 2 ganger i påsken er faktisk ikke lite, det er kanskje bare mye mindre enn før.. dere må få en ny forståelse for hva som er mye/lite. Men dette er viktige steg i riktig retning!

Du og din mann kan vurdere å sammen som team lage regler for dere selv, slik at dere støtter hverandre når det blir litt vanskelig. F.eks at standardsvaret er Nei, det passer ikke fordi XYZ, som man kan svare selv. Hvis man føler for å si ja, skal alltid den andre konfereres først (for å hjelpe å si nei/avklare at det passer).

[AnonymBruker]

På 3.3.2019 den 12.55, AnonymBruker skrev:

TS her.

Vi har forsøkt å snu det tidligere. Vi har invitert andre barn og barnebarn, vi har tilbudt dem å komme når datteren vår, eller barnebarnet, er her og alene. Noen ganger får vi ja, men ofte blir vi avvist.

Vi har perioder hvor vi virkelig bestemmer oss for å gjøre noe for de andre og å prøve å reparere forholdet mellom oss. Men vi kan ikke gjøre det helt alene, og beklageligvis opplever vi ofte at vi faller raskt tilbake i det samme mønsteret etter å ha blitt avvist eller fordi vi blir fanget av begivenhetene og presset blir så stort at vi klarer ikke si nei.

Jeg sier IKKE at vi har gitt opp, og jeg sier i alle fall ikke at vi liker våre andre barn og barnebarn mindre. Jeg forstår at det båsen kan se sånn ut og oppleves sånn for de andre barna, men det er rett og slett ikke sant. Datteren, og svigersønnen, vår er en sterk person som hevder seg og som krever sitt. INGEN av de andre barna er slik.  Vi vet at det er nesten like mye på hans foreldre som på oss, og vi har også erfart at vi blir skjøvet bort til fordel for dem om vi prøver å si nei... Det føles veldig sårt og samtidig så skjønner i alle fall jeg at vi blir jo litt «lurt» til å konkurrere om deres gunst, men mannen min skjønner nok ikke det og skal være beste bestefar. 

Det koster ikke like mye å få høre at man er det fra andre barnebarn, så da legges det heller ikke inn like mye innsats der.

Vanskelig er det uansett, og jeg setter pris på innspill og kritikk. For det hjelper meg å tenke om dette på en annen måte og å bryte noen tankemønstre jeg ser at har blitt veldig usunne. Jeg skulle også ønske at jeg var tøffere, tydeligere og mer åpen mot alle i familien. Men det er jeg ikke. Jeg er konfliktsky, og kun tøff når jeg har noen i ryggen som er tøffe, som min datter...

 

 

Anonymkode: 3bcad...0fc

Wow! Bruker de foreldrene hans også?? Når har de egentlig barnet sitt?

nå begynner jeg å ane hvorfor enkelte her inne synes foreldrerollen er så enkel. Aldri skriking i butikker, snille og tilpassede barn...ikke så rart med en heltidsstilling som betjenes av besteforeldre.

er selv alene med to. Drar tidlig, kommer hjem sent hjem. Sier nei til det meste sosiale, legger meg grytidlig for å få nok søvn, bruker opp sykekvoten på jobb, handler i lunchen..

MEN jeg gjør det selv! Det er steinhardt med to barn på en voksen. Men herregud: det ene barnebarnet har mor, far, farmor, farfar, mormor og morfar., det er seks voksne på ett barn.

noe sier meg at din datter ikke har fått erfare hvordan det er å være foreldre ennå. Regner med hun er en av de som forteller hvor lekende lett det er å ha barn. Så klart, barnet hennes har 6 voksne! Galskap! 

Ta affære, du kan ikke la datteren din fortsette slik!

Anonymkode: dea28...8c9

[AnonymBruker]

Har også lyst til å reise en problemstilling- fra en mor til en annen..

kan du ha lært henne å være avhengig av hjelp? Jeg er generasjonen over din datter, men min sønns /din datters generasjon er kjørt dit og hit, ivaretatt på alle måter, og skal vi være ærlig: pakket skikkelig inn.

jeg er ikke i tvil om at du har gjort ditt aller beste, og er en super mor/bestemor. Men livets realitet er at vi høster det vi sår. Kanskje er hun så vant til å «falle ned» i et sikkerhetsnett at hun ikke en gang tenker over at det hun gjør kan være feil? Hennes erfaring med hva det å klare seg selv er, er begrenset til kontinuerlig støtte i alle deler av hverdagen. 

Selvstendiggjøring kommer ikke av seg selv. Slik jeg ser det, handler ikke dette bare om slitne besteforeldre. Men å sette seg ned med barnet sitt og være åpen om det ansvaret hun har. Å få barn er ikke bare å ha barn, men det innebærer å stå over masse morsomme aktiviteter for egen del, å være kontinuerlig trøtt uten å få hvile, og sist, men viktigst: å sette egne behov til side. 

I dag er det søndag, og dere har allerede passer barna to ganger. Det er galskap. Vær helt ærlig: evner hun å sette egne behov til side ? Om du ikke har gjort det før, synes jeg oppriktig det er på tide å ta den åpenhjertige praten om hva ansvar innebærer, og hva de valg man tar fører til.

hun er sikkert vant til å ha det slik, og derfor vil hun bli sur til og begynne med. Men forhåpentligvis vil hun modnes etterhvert, og skjønne hva du mener. Hun er ikke et lite barn lenger, og må derfor ikke behandles som ett.

Anonymkode: dea28...8c9

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så bra! Selv om barnevakt to ganger hittil i påsken ikke er «bare» i mine øyne.. Men normalt sett ville dere kanskje vært barnevakter alle påskedagene?

Anonymkode: 515b5...c1e

TS her...

Vanligvis bytter vi og de andre besteforeldrene på å ha barnebarnet på overnatting. I år har de andre besteforeldrene tatt litt mer på dagtid.

Vi har også invitert de andre barnebarna og barna denne påsken, men de har for det meste sagt nei og bare stukket hodet innom for å si hei. Føler mer og mer at vi bare er «pliktbesøk» og noen de må ha med å gjøre for de andre i familien...

Anonymkode: 3bcad...0fc

[Handful]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her...

Vanligvis bytter vi og de andre besteforeldrene på å ha barnebarnet på overnatting. I år har de andre besteforeldrene tatt litt mer på dagtid.

Vi har også invitert de andre barnebarna og barna denne påsken, men de har for det meste sagt nei og bare stukket hodet innom for å si hei. Føler mer og mer at vi bare er «pliktbesøk» og noen de må ha med å gjøre for de andre i familien...

Anonymkode: 3bcad...0fc

Er det bra mellom dere og de som "måtte" komme å hente barnet sitt nå? Håper de spør igjen.

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her...

Vanligvis bytter vi og de andre besteforeldrene på å ha barnebarnet på overnatting. I år har de andre besteforeldrene tatt litt mer på dagtid.

Vi har også invitert de andre barnebarna og barna denne påsken, men de har for det meste sagt nei og bare stukket hodet innom for å si hei. Føler mer og mer at vi bare er «pliktbesøk» og noen de må ha med å gjøre for de andre i familien...

Anonymkode: 3bcad...0fc

Jeg er fortsatt sjokkert over situasjonen du beskriver jeg! Det er jo ikke normalt at besteforeldre skal passe barnebarnet hele tiden?! Når er dette barnet sammen med foreldrene sine egentlig, hvis dere og de andre besteforeldrene bytter på å ha det på overnatting, "tar barnet på dagtid" osv? 

Jeg er småbarnsmor selv, har to barn, og mannen min har vært på sjøen hele påsken. Jeg har ikke hatt barnevakt i det hele tatt. Men vi har besøkt begge sett besteforeldre, og invitert dem på middag hos oss. Barna får være sammen med besteforeldrene, uten at jeg legger ansvaret for barna over på dem. 

Oppførselen til datteren og svigersønnen din er totalt ansvarsløs. De må jo være usedvanlig selvopptatte? 

Anonymkode: 3df2e...5f6

[Hactar]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har også invitert de andre barnebarna og barna denne påsken, men de har for det meste sagt nei og bare stukket hodet innom for å si hei. Føler mer og mer at vi bare er «pliktbesøk» og noen de må ha med å gjøre for de andre i familien...

Dere må nok innse at dere har en skikkelig reparasjonsjobb foran dere, før de andre barna begynner å regne med dere. Dere har gjennom årene dere har føyd dere for datteren, lært de andre at de er lavt prioritert og at dere ikke er til å stole på.

Vet det ikke har vært deres hensikt, men tenk litt over det: Dere har alltid vært opptatt med det ene barnebarnet slik at de andre ikke har kunnet få alenetid med dere, eller særlig tid med dere i det hele tatt. Dere har til og med dumpet niesen på de andre barna deres når dere har tatt på dere for mye passejobb for den ene datteren.

Og når dere nå for en gangs skyld skulle gi litt til ett av de andre barnebarna, tar dere likevel imot datterens barn i tillegg og makter ikke holde oversikten og ivareta barnet dere opprinnelig sa ja til å passe.

Beklager, men her du ikke rett til å føle deg avvist over at de ikke tok imot invitasjon til påskebesøk hos dere. Dere har avvist for systematisk over for lang tid selv, til å kunne forvente varme følelser med en gang dere prøver å snu trenden. 

Endret 21. april 2019 av Hactar

[NBA]

På 23.2.2019 den 18.58, AnonymBruker skrev:

Merker at alderen begynner å ta på. Er tappet for energi, men vil veldig gjerne stille opp for alle barn og barnebarn.

Vi har flere barn og barnebarn, både mine og hans og felles. Det betyr at det er mange som ønsker noe av oss i form av å gjøre ting, pass osv. Dette går gjerne greit, men nå merker vi at vi gruer oss til vår eldste felles datter får sitt neste barn.

Vår datter krever mye av oss. Hun vil vi skal være med på alt, at vi passer ofte og hun og mannen er her på besøk flere ganger i uken og spiser ofte middag her. Vi henter og bringer i barnehagen for dem ofte, og vi har barnebarnet her på overnatting når de spør. Og de spør veldig ofte, og de tar ikke nei for et svar og kan være krevende å ha med å gjør om vi ikke lar dem «få viljen» sin når det gjelder pass o.l.

Hadde de andre, halvsøsken og søskenet, vært likedan hadde vi ikke hatt et våkent øyeblikk for oss selv utenom på jobb. Vår datter, som har fullført høyskole og har en ansvarlig stilling, og hennes mann, som er sivilingeniør, virker rett og slett helt avhengig av oss for å få hverdagen til å gå opp.

Ikke føler vi at vi har tid eller ork til å følge opp andre barnebarn eller barn og ste-barn heller fordi de legger så mye beslag på tiden vår.

Nå har altså vår felles datter fortalt oss at de venter barn igjen, og vi re slitt mellom lykke over nytt barnebarn og å grue oss til å ha en bitteliten en å passe i tillegg til barnebarnet som er eldre. 

Vi tenker at vi bør sette foten ned nå, men vi vil jo ikke ødelegge lykken over nytt barn. Vi vil si ifra og tenker at vi har mulighet til å endre dynamikken siden det kommer et nytt barn, men er i tvil om hvordan vi tar dette opp?

Anonymkode: 3bcad...0fc

Sånn går det når man skjemmer bort barna sine i oppveksten, da blir de bortskjemte. Du har liksom ingen andre enn deg selv å takke.

[AnonymBruker]

På ‎18‎.‎03‎.‎2019 den 22.25, AnonymBruker skrev:

Hvorfor MÅ dere på ferie med datterens familie egentlig? For at de skal ha barnevakt på ferien sin? Andre folk klarer fint å dra på ferie med småbarna sine, uten å ha med besteforeldre til å passe barna. 

Anonymkode: 3df2e...5f6

Tenkte det samme. Jeg blir bedt med på ferie og bidrar med matlaging, leke ute og bli med på turer, men aldri for mange dager, og de inviterer selv. De forventer kanskje at jeg er aktiv med barnebarn utendørs i par timer uten å si noe, men det gjør jeg frivillig. I år blir det bare noen dager og ikke en hel uke. En hel uke kan gjøre meg utslitt. Både foreldre og barn har et høyere aktivitetsnivå enn jeg har. Selv om jeg har sett hvor slitne foreldrene er på kvelden. Henter i barnehagen av og til hvis det er noe med jobben deres eller bare for å besøke dem. Da lager jeg som regel også middag, men det er fordi det avlaster meg fra å leke for mye. Lek betyr alt med måte. 

Datteren din høres ekstremt bortskjemt ut. En i familien bruker sin oldemor for det hun kan selv om hun har mann og barnet går i barnehage. Oldemor har selv gitt lillefingeren og de har tatt hele hånda. Dette barnebarnet er ekstremt bortskjemt, det er datteren, men datteren holder avstand på et mer fornuftig nivå selv om hun vet det går utover oldemor. 

Er dette barnebarnet ditt første ts? Du må sette grenser, ta en alvorsprat med både henne og hennes mann. Det burde være unødvendig å si at du har tre andre barnebarn som også trenger å bli kjent med dere, si også at du ikke vil ha alle på en gang. Det er et ordtak som sier, en er som ingen to er som ti når det gjelder barn. 

Slutt med å invitere på middager så ofte. Forvent heller å bli invitert. Det kan virke som du selv har gjort deg til en viktig person som kanskje også ønsker kontroll. Hvorfor barna deres ikke har tett kontakt kan ingen vite. Kanskje er det aldersforskjell eller din datter er en som bare krever uten å gi noe tilbake. 

Min mor stilte opp mye mer for meg enn min bror når vi fikk barn. Jeg var singel mens han var gift. Vi var naboer, men jeg spurte alltid og krevde ikke. Hun hadde et aktivt liv også utenfor hjemmet. Vi vekslet også på å passe hverandres barn. 

Det du driver med høres slitsomt ut. Jeg blir snart bestemor til nummer tre, og kommer ikke til å stille opp like mye. De har valgt det selv. Tre barn er slitsomt når de er i småbarnsalderen. Ta vare på deg selv. Sett grenser også for din mann. Reis bort hvis han takker ja uten at du blir spurt. Men prat med din datter og hennes mann. 

Slike bortskjemte jenter bruker å reagere med sinne først, før de kommer krypende tilbake fordi de innser hva de gikk glipp av fra bestemor. 

 

 

Anonymkode: 399ec...fbb

[AnonymBruker]

2 timer siden, Handful skrev:

Er det bra mellom dere og de som "måtte" komme å hente barnet sitt nå? Håper de spør igjen.

TS her...

Hva mener du med bra igjen? Vi inviterte dem hit, men de hadde andre planer sa dem. Har ikke snakket noe mer eller mindre med dem siden den gang, det er ikke noe vi følte ville være riktig om ikke de tar opp noe med oss selv.

 

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

1 time siden, NBA skrev:

Sånn går det når man skjemmer bort barna sine i oppveksten, da blir de bortskjemte. Du har liksom ingen andre enn deg selv å takke.

TS her..

 

usikker på om vi har skjemt bort noen. Hun hadde krevende fritidsaktiviter som vi var mye på, og hun har fått hjelp der hun har trengt det med diverse. Opplever ikke at vi har skjemt henne noe mer bort enn hva venner av oss gjorde med sine barn...?

Hun fikk kanskje litt mer enn søsknene når det gjelder noen ting, men så har helle ikke søsknene hatt de samme behovene eller bedt om hjelp til det samme. Blir feil å presse seg på med det samme når de er ulike, synes jeg da...

Anonymkode: 3bcad...0fc

[NBA]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her..

 

usikker på om vi har skjemt bort noen. Hun hadde krevende fritidsaktiviter som vi var mye på, og hun har fått hjelp der hun har trengt det med diverse. Opplever ikke at vi har skjemt henne noe mer bort enn hva venner av oss gjorde med sine barn...?

Hun fikk kanskje litt mer enn søsknene når det gjelder noen ting, men så har helle ikke søsknene hatt de samme behovene eller bedt om hjelp til det samme. Blir feil å presse seg på med det samme når de er ulike, synes jeg da...

Anonymkode: 3bcad...0fc

Høres ut som hun har fått alt hun ville og litt til. Da er det ikke overraskende at hun fortetter i samme spor når hun merker at hun kan få masse fritid på bekostning av deres. Dere har vel aldri satt grenser for henne, siden dere fortsatt ikke gjør det.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det blir slitsomt til tider, men jeg forstår ikke at barna forventer så mye av dere heller. 

Men jeg kan vel bare snakke ut for meg selv. Barnet mitt ingen engasjerte besteforeldre i livet sitt. Mammaen min er død, men pappaen min er opptatt med sitt. 

Anonymkode: 7a8b7...a6c

[Handful]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her...

Hva mener du med bra igjen? Vi inviterte dem hit, men de hadde andre planer sa dem. Har ikke snakket noe mer eller mindre med dem siden den gang, det er ikke noe vi følte ville være riktig om ikke de tar opp noe med oss selv.

 

Anonymkode: 3bcad...0fc

Tenkte på om det var litt dårlig stemning da de kom og hentet, og om dere har fått snakket ut om det som skjedde. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her...

Hva mener du med bra igjen? Vi inviterte dem hit, men de hadde andre planer sa dem. Har ikke snakket noe mer eller mindre med dem siden den gang, det er ikke noe vi følte ville være riktig om ikke de tar opp noe med oss selv.

 

Anonymkode: 3bcad...0fc

Er dere veldig konfliktskye..? 

Jeg tenker at det ville være naturlig å ta opp det som skjedde da dere passet barnebarnet som ble borte. Hvis det var mitt barn så hadde jeg opplevd det som et tillitsbrudd. At dere mistet oversikten over hvor barnet var. 

Anonymkode: 3df2e...5f6

[AnonymBruker]

22 timer siden, Hactar skrev:

Dere må nok innse at dere har en skikkelig reparasjonsjobb foran dere, før de andre barna begynner å regne med dere. Dere har gjennom årene dere har føyd dere for datteren, lært de andre at de er lavt prioritert og at dere ikke er til å stole på.

Vet det ikke har vært deres hensikt, men tenk litt over det: Dere har alltid vært opptatt med det ene barnebarnet slik at de andre ikke har kunnet få alenetid med dere, eller særlig tid med dere i det hele tatt. Dere har til og med dumpet niesen på de andre barna deres når dere har tatt på dere for mye passejobb for den ene datteren.

Og når dere nå for en gangs skyld skulle gi litt til ett av de andre barnebarna, tar dere likevel imot datterens barn i tillegg og makter ikke holde oversikten og ivareta barnet dere opprinnelig sa ja til å passe.

Beklager, men her du ikke rett til å føle deg avvist over at de ikke tok imot invitasjon til påskebesøk hos dere. Dere har avvist for systematisk over for lang tid selv, til å kunne forvente varme følelser med en gang dere prøver å snu trenden. 

TS her...

Våre barn er voksne og de har da også et ansvar for å melde ifra om sine behov og sine følelser oppi dette vel? 

Jeg sier ikke at ikke vi er perfekte eller at vi ikke har bidratt til at ting er som de er, men vi er nå faktisk ikke de eneste voksne oppi dette.

Om de andre voksne ikke sier ifra, hvorfor tenker alle her da at vi skal ta opp og lage mye oppstyr med de andre barna og barnebarna også? Det holder med at vi må ta denne «kampen» med vår datter om ikke vi skal måtte åpne masse diskusjoner og skape drama med andre som ingen har etterspurt!

Jeg blir litt frustrert oppi det hele. Ja vi har sikkert gjort MYE dumt. Vi har har mistet kontakt på en måte, MEN så har andre også gjort ingenting for å ha noe kontakt, de har ikke meldt noe behov for å gjøre sånn eller sånn med oss eller å ta opp ting med oss. Det kan jo ikke være BARE vårt ansvar dette her....

Kanskje hadde det til og med vært lettere om de sa noe OM de har slike tanker som mange her antar. 

Jeg synes det er dårlig gjort å anta at de har slike tanker og å lage drama om de bare ikke vil ha så mye kontakt. Det kan være at relasjoner er ødelagt, men det kan være at det er slik de ønsker å ha det...? 

Anonymkode: 3bcad...0fc

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her...

Våre barn er voksne og de har da også et ansvar for å melde ifra om sine behov og sine følelser oppi dette vel? 

Jeg sier ikke at ikke vi er perfekte eller at vi ikke har bidratt til at ting er som de er, men vi er nå faktisk ikke de eneste voksne oppi dette.

Om de andre voksne ikke sier ifra, hvorfor tenker alle her da at vi skal ta opp og lage mye oppstyr med de andre barna og barnebarna også? Det holder med at vi må ta denne «kampen» med vår datter om ikke vi skal måtte åpne masse diskusjoner og skape drama med andre som ingen har etterspurt!

Jeg blir litt frustrert oppi det hele. Ja vi har sikkert gjort MYE dumt. Vi har har mistet kontakt på en måte, MEN så har andre også gjort ingenting for å ha noe kontakt, de har ikke meldt noe behov for å gjøre sånn eller sånn med oss eller å ta opp ting med oss. Det kan jo ikke være BARE vårt ansvar dette her....

Kanskje hadde det til og med vært lettere om de sa noe OM de har slike tanker som mange her antar. 

Jeg synes det er dårlig gjort å anta at de har slike tanker og å lage drama om de bare ikke vil ha så mye kontakt. Det kan være at relasjoner er ødelagt, men det kan være at det er slik de ønsker å ha det...? 

Anonymkode: 3bcad...0fc

De har sett at dere har hatt hendene fulle med å stille opp for denne ene datteren og derfor trakk de seg tilbake.

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her...

Våre barn er voksne og de har da også et ansvar for å melde ifra om sine behov og sine følelser oppi dette vel? 

Jeg sier ikke at ikke vi er perfekte eller at vi ikke har bidratt til at ting er som de er, men vi er nå faktisk ikke de eneste voksne oppi dette.

Om de andre voksne ikke sier ifra, hvorfor tenker alle her da at vi skal ta opp og lage mye oppstyr med de andre barna og barnebarna også? Det holder med at vi må ta denne «kampen» med vår datter om ikke vi skal måtte åpne masse diskusjoner og skape drama med andre som ingen har etterspurt!

Jeg blir litt frustrert oppi det hele. Ja vi har sikkert gjort MYE dumt. Vi har har mistet kontakt på en måte, MEN så har andre også gjort ingenting for å ha noe kontakt, de har ikke meldt noe behov for å gjøre sånn eller sånn med oss eller å ta opp ting med oss. Det kan jo ikke være BARE vårt ansvar dette her....

Kanskje hadde det til og med vært lettere om de sa noe OM de har slike tanker som mange her antar. 

Jeg synes det er dårlig gjort å anta at de har slike tanker og å lage drama om de bare ikke vil ha så mye kontakt. Det kan være at relasjoner er ødelagt, men det kan være at det er slik de ønsker å ha det...? 

Anonymkode: 3bcad...0fc

Jeg synes det er synd at du som mor ikke ser problemstillingen. Dere foreldre har et ansvar i å skape en god relasjon med barna deres, uavhengig om barna deres er voksne eller ei. Det er IKKE barnas jobb å fikse opp relasjonen, det er deres jobb som foreldre!!!

De andre barna har følt seg nedprioritert, og forskjellsbehandlet. Da er det ganske vanlig at de andre barna trekker seg tilbake. De fleste deler ikke sine tanker om hvordan de føler det, etter å ha opplevd å ha blitt bortprioritert. De orker ikke å ta kampen, før de ser en endring fra deres side.

Jeg har et slikt forhold til mine foreldre selv. Nesten ingen kontakt. Ber ikke om hjelp. Sier at det går bra. Hvorfor skal jeg bruke tid på foreldre som ikke opprinnelig bryr seg? Relasjonen vår er ødelagt fram til de kommer å sier unnskyld, og ser sine feil.  

Anonymkode: fe572...451