Sliten av å være bestemor på fulltid

[Hactar]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt er jeg ikke verdens sterkeste person. Jeg trenger sterke personer som min datter og mann som er tydelige. Som støtter meg og som hjelper meg å uttrykke det jeg mener.

Jeg tenker vel noe av problemet er nettopp at de er så sterke personligheter, for de hjelper deg ikke å uttrykk hva du mener, de overkjører deg totalt. Det du hadde trengt, var hensynsfulle mennesker. Og det er noe annet.

Mannen din er en stor del av problemet, slik jeg ser det. Han sier for mye ja til datter, og så bruker han den sterke personligheten sin til å presse de andre barna til å hjelpe ham å passe, når han har tatt på seg og dere for mye. Hva du sier, har han så langt ikke tatt hensyn til i det hele tatt.

Jeg ser ikke denne situasjonen løse seg uten at du får ham til å lytte til deg, og ja, kanskje trenger dere utenforstående hjelp for å skape et klima hvor dine meninger også tillegges vekt. Han sliter deg ut, og han skyver de andre barna deres fra seg ved å mobilisere hele familien til å stå på pinne for datter.

Jeg frykter for helsa di om dette får fortsette. Ikke bare får du aldri fred fordi han ikke vil skjerme dere fra barnepass, men du får masse bekymringer rundt relasjonen til de andre barna fordi dere aldri har rom for å prioritere dem. Og det sliter på deg. Han ser ut til å gi blaffen, men du ser forskjellbehandlingen og ser vel også hvordan det river familien i stykker.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her...

Det er ikke så enkelt... skal jeg bruke flere titusen kroner hver måned på hotellovernattinger eller...? Mannen min tar jo mye ansvar, men jeg kan jo ikke sitte hjemme og late som barbebarnet eller datteren ikke er der. Skal jeg plutselig bli en rar kald fisk ovenfor de som er hjemme hos oss?

For å være helt ærlig så tror jeg ikke de kommer på middag. De fleste av dem er bare innom i kanskje en time om de er her, og min mann liker ikke alle svigerbarna så godt heller og vil ikke ha dem her så lenge. 

Jeg forstår jo at de kanskje avviser oss her som flere sier, men vi kan ikke tvinge dem til å komme på besøk heller?

Jeg har faktisk et stebarn som var innom sist i desember for å levere gaver, og ikke har vært innom siden... De bor bare en halvtimes spassertur unna, så jeg tror ikke det paret kommer på besøk...

Å skulle møte alle bak min datters rygg føles uansett bare feil.

Anonymkode: 3bcad...0fc

Er jo ikke rart at forholdet til de andre barna er dårlig når far i huset tydelig ikke sitter pris på selskapet... Det er jo bare trist, at han «ikke vil ha dem der så lenge». Dette har ikke kommet frem tidligere, mye av det dårlige forholdet bunner nok ut i dette, i tillegg til alt dette med at det ene barnet tydelig favoriseres. 

Anonymkode: 6c60d...db7

[AnonymBruker]

Her er det bare å gi opp, folkens. TS vil visst ikke ta til seg et eneste råd. Lykke til.

Anonymkode: 51cb6...695

[Handful]

Nei ikke gi opp! Heier så inderlig mye på deg TS, at du fortsatt er her og deler er kjempepositivt! 

Har du noen tanker selv for å få det bedre nå? Jeg tenker kanskje at første steg må være å minimere pass, så du får hentet deg inn litt, men uten å ta et oppgjør eller lage drama som du er redd for. 

Å ta samtalen, familieråd osv har jo blitt foreslått mange ganger, og det er tydeligvis et for stort steg. Så begynn i det små. Jobber du i tillegg eller er du pensjonist / hjemmeværende? Kan du få en sykemelding fra legen som du også kan bruke som unnskyldning ovenfor din datter? (Utbrenthet eller situasjonsbetinget midlertidig  psykisk ubalanse.)

Endret 1. mai 2019 av Handful

[AnonymBruker]

Siden flere av de andre barna ikke vil komme til dere på besøk, og slik du beskriver det så forstår jeg det!

men kan ikke du begynne stikke innom de innimellom, invitere de med på kaffe ol? Trenger ikke sitte lenge hver gang, og offentlig så føles det gjerne lettere for de andre.

vær åpen med de at du savner de og ønsker bli bedre kjent med de alle som en.

ang minste datteren så annbefaler jeg deg sette deg ned med din mann på nytt. Fortell han med teskje mentalitet hvordan dette påvirker deg og resten av familien. Be han konkret komme med råd til endring.

lykke til!

Anonymkode: c1b77...fd2

[Gjest RødeFare]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

men kan ikke du begynne stikke innom de innimellom, invitere de med på kaffe ol? Trenger ikke sitte lenge hver gang, og offentlig så føles det gjerne lettere for de andre.

Anonymkode: c1b77...fd2

Støtter dette forslaget veldig! Ser du er redd for «den store oppvasken», og det forstår jeg. Men begynn i det små. Stikk innom. Bli en halvtime første gang. Sikkert litt rart og kleint første gangen, men hvis du gjør det jevnlig går det seg til. Snakk med barn og voksne og vær interessert i hvordan det går. Gå når kaffekoppen er tom, hvis du ikke blir tilbudt mer eller det virker naturlig å bli. 

[AnonymBruker]

På ‎23‎.‎02‎.‎2019 den 18.58, AnonymBruker skrev:

Vår datter krever mye av oss. Hun vil vi skal være med på alt, at vi passer ofte og hun og mannen er her på besøk flere ganger i uken og spiser ofte middag her. Vi henter og bringer i barnehagen for dem ofte, og vi har barnebarnet her på overnatting når de spør. Og de spør veldig ofte, og de tar ikke nei for et svar og kan være krevende å ha med å gjør om vi ikke lar dem «få viljen» sin når det gjelder pass o.l.

Anonymkode: 3bcad...0fc

Og her ligger hele problemet. Datteren din (og mannen) er fryktelig bortskjemte. Du gjør både deg selv om dem en bjørnetjeneste ved å la det fortsette slik.

Anonymkode: edfb7...fda

[Gjest Lama_Drama]

Hvorfor tar du ikke av deg martyrhatten og setter ned foten? Enten blir ting som de er (og da er det ditt valg) eller så krever du endring.

[AnonymBruker]

Hvis det er mannen din som avtaler og inviterer. Hva med at du hver gang han har avtalt noe, drar på besøk til et av de andre barna? Konsekvent. 

Da må han stå for alt av pass og oppvartning, og du får tilbragt tid med de andre barna og familiene deres. 

Anonymkode: cb004...e6f

[AnonymBruker]

Spørs om ikke du trenger å komme litt vekk fra både mann og datter siden deres sterke personligheter utsletter din egen. Har du vurdert å spørre en av de andre barna om bare du kan tilbringe litt ferie med dem? Mannen kan jo hjelpe favoritten sin mens du er borte. Kanskje finner du ut at det er lettere å slappe av med noen av dine andre familiemedlemmer som ikke bare krever og krever?

Tror også ekteskapsrådgivning er en god idé. Nå som du har fått opp øynene er det vanskelig å ignorere alt det gale som blir gjort. Mannen din kommer ikke til å gå fra deg, men hvis du hele tiden skal gå og kjenne på de vonde følelsene, vite at mannen ikke respekterer deg, overkjører deg og bruker deg og de andre barna, da er jeg redd du kommer til å ville gå fra han. 

Har du vurdert å skrive ned tankene og følelsene dine? Skriv et brev til hvert av barna dine. Legg de vekk. Finn de fram etter en ukes tid. Sier brevene alt du ønsker? Er det noe du skriver som kan feiltolkes?  Skriv nye brev og legg de vekk. Fortsett sånn og tren på å formidle det du ønsker til du er trygg nok til å kunne ta opp problemene.

Anonymkode: 30519...16d

[AnonymBruker]

Ts, er det du som laget tråden for en stund tilbake om at dere hadde invitert barn og barnebarn på ferie men fått laber respons? Var også der snakk om en datter som ble veldig forfordelt..

Håper du klarer å stå opp for deg selv.. 

Anonymkode: b2ae1...df7

[AnonymBruker]

På 2.5.2019 den 11.15, AnonymBruker skrev:

Hvis det er mannen din som avtaler og inviterer. Hva med at du hver gang han har avtalt noe, drar på besøk til et av de andre barna? Konsekvent. 

Tror ikke de hadde likt det om jeg kom på døren deres uten avtale...

På 2.5.2019 den 11.15, AnonymBruker skrev:

Da må han stå for alt av pass og oppvartning, og du får tilbragt tid med de andre barna og familiene deres. 

Anonymkode: cb004...e6f

Han står altså for mye pass når han selv sier ja. Jeg steller og driver da mye med mitt, og han gjør sitt. Men som sagt kan jeg ikke late som om vi ikke har noen hos oss når vi har besøk.

Ts...

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

På 2.5.2019 den 8.27, AnonymBruker skrev:

Siden flere av de andre barna ikke vil komme til dere på besøk, og slik du beskriver det så forstår jeg det!

men kan ikke du begynne stikke innom de innimellom, invitere de med på kaffe ol? Trenger ikke sitte lenge hver gang, og offentlig så føles det gjerne lettere for de andre.

Over årene har jeg stukket innom barna noen få ganger. Kanskje ikke mer enn 5-6 ganger om man ikke regner da jeg har vært å levert noe.

Jeg skal være ærlig å si at jeg faktisk ikke opplever det hyggelig. Det oppleves som jeg tvinger meg på, at de ikke vil ha meg der og jeg blir faktisk ikke invitert inn. De står og snakker med meg i gangen og det er tydelig at de ikke ønsker besøk av meg...

På 2.5.2019 den 8.27, AnonymBruker skrev:

vær åpen med de at du savner de og ønsker bli bedre kjent med de alle som en.

Jeg har også prøvd. Jeg har grått mine modige tårer. Spurt dem og prøvd å komme dem i møte, men de avviser og avviser og de vil bare ikke. Jeg sliter med denne avvisningen og jeg beskytter nok meg selv litt ved å la være å ta opp ting og ved å la være å utsette meg for avvisningen...

På 2.5.2019 den 8.27, AnonymBruker skrev:

ang minste datteren så annbefaler jeg deg sette deg ned med din mann på nytt. Fortell han med teskje mentalitet hvordan dette påvirker deg og resten av familien. Be han konkret komme med råd til endring.

lykke til!

Anonymkode: c1b77...fd2

Han vet, og vi snakker. Vi bare klarer ikke å kutte denne navlestrengen... 

Nå var vi inne i en god periode, men nå er vi tilbake i samme spor. Vi passer, henter, lager middag og ordner opp for dem igjen. 

Det er så lett å skrive, tenke og å snakke om det. Men så står vår datter der og er sliten med graviditeten sin. Svigersønn er opptatt på annet hold og vi føler på at vi kan jo ikke straffe barnet vårt, barnebarnet og det ufødte barnebarnet fordi vi nå er litt lei. Skal barnebarnet bare klare seg selv da når vår datter ikke har ork til annet enn å ligge på sofaen...?

ts....

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

På 2.5.2019 den 19.22, AnonymBruker skrev:

Ts, er det du som laget tråden for en stund tilbake om at dere hadde invitert barn og barnebarn på ferie men fått laber respons? Var også der snakk om en datter som ble veldig forfordelt..

Håper du klarer å stå opp for deg selv.. 

Anonymkode: b2ae1...df7

Nei, det kan det ikke ha vært.

Vi har ikke invitert med noen andre enn vår datter på ferie, og det var vel bare når barnebarnet ble født. De siste to årene har vel ikke vi invitert heller, men vi har blitt invitert med og har takket ja til det.

ts...

Anonymkode: 3bcad...0fc

[Vegglampe]

Ganske interessant hvor tafatt og uendelige mange unnskyldninger TS kan ha... 

Sett ned foten, kutt og og bli utnyttet. Jeg forstår svært godt de andre barna deres. Det er jo kun et barn som betyr noe tydeligvis...

[Gjest Blondie65]

Her TS må du nok begynne i eget hus.

Tenk en uke frem av gangen. Fortell mannen at i kommende uke skal dere IKKE passe barnet til prinsessen, uansett årsak. Han må også lære seg at han ikke får lov å si ja uten å ha konferert med deg først om det er ok. Du har alt sagt at neste uke er det ikke OK å passe barn uten unntak.

Så har jeg et spørsmål - til deg og mannen: hva skjer hvis dere sier nei. Hva gjør prinsessen da? Altså bortsett fra å forsøke seg på manipulering? La oss si at helt teoretisk var dere utilgjengelige utenbys eller lignende når hun kontaktet dere. Hva ville hun gjort da? Er det noen som lider overlast hvis dere sier nei? Hun går vel ikke fra barnet sitt? 

Så må mannen forstå at dersom han sier ja så er det HAN som skal passe barnet. Ikke du, og ikke noen av de andre barna eller svigerbarna. Hvis han ikke makter det alene så må han si nei. Husk at det ikke er noen som dør eller lider overlast hvis dere sier nei. Prinsessen må da finne andre løsninger - og det greier hun nok.

En ting til: Nederlag kommer. De er ikke verdens undergang. De er lærdom. Forsett med å stå opp for dere selv. Feire hver gang dere sier nei og gjennomfører det fremfor å dvele over de gangene dere ikke maktet å stå i mot.

Når det gjelder de andre barna og kontakt med dem tenker jeg at du trenger mer overskudd og de trenger å se at endringen faktisk er skjedd før det er noen vits i å gjøre noe mer. Men det er ingen tvil om at ansvaret ligger hos dere, selv om dere kanskje blir møtt med lite velvilje. De beskytter seg mot nye skuffelser fra dere. Jeg tipper at når dere viser prinsessen at dører oftere er lukket enn på vid vegg så vil de andre barna se dette og komme dere i møte på en annen måte.

[AnonymBruker]

16 timer siden, Blondie65 skrev:

Her TS må du nok begynne i eget hus.

Tenk en uke frem av gangen. Fortell mannen at i kommende uke skal dere IKKE passe barnet til prinsessen, uansett årsak. Han må også lære seg at han ikke får lov å si ja uten å ha konferert med deg først om det er ok. Du har alt sagt at neste uke er det ikke OK å passe barn uten unntak.

Dette fikk vi til noen uker. Så kanskje vi må prøve det igjen, men nå er hun jo gravid og det er ikke alt hun klarer. Hun er sykemeldt og sliten, og det føles hjerterått å bare si nei  uten unntak nå...

16 timer siden, Blondie65 skrev:

Så har jeg et spørsmål - til deg og mannen: hva skjer hvis dere sier nei. Hva gjør prinsessen da? Altså bortsett fra å forsøke seg på manipulering? La oss si at helt teoretisk var dere utilgjengelige utenbys eller lignende når hun kontaktet dere. Hva ville hun gjort da? Er det noen som lider overlast hvis dere sier nei? Hun går vel ikke fra barnet sitt? 

Om vi er borte spør hun først de andre besteforeldrene, så søsken og hun spør også noen venner og naboer... alle får høre at vi ikke har kunnet og at de må ha barnevakt fordi det er prekært. Får de ikke barnevakt tror jeg barnebarnet bare sitter på iPad eller foran TV. Jeg må ærlig innrømme at det ofte gjør vondt i hjerte når jeg ikke vet om de klarer seg selv og jeg er noen ganger fryktelig bekymret for barnebarnet mitt... Jeg skjønner at det er vanskelig med små barn, og min datter og svigersønn får ikke dette helt til....

16 timer siden, Blondie65 skrev:

Så må mannen forstå at dersom han sier ja så er det HAN som skal passe barnet. Ikke du, og ikke noen av de andre barna eller svigerbarna. Hvis han ikke makter det alene så må han si nei. Husk at det ikke er noen som dør eller lider overlast hvis dere sier nei. Prinsessen må da finne andre løsninger - og det greier hun nok.

Men de andre løsningene blir jo også irritert på oss... at vi plutselig sier nei også får de alt ansvaret...

16 timer siden, Blondie65 skrev:

En ting til: Nederlag kommer. De er ikke verdens undergang. De er lærdom. Forsett med å stå opp for dere selv. Feire hver gang dere sier nei og gjennomfører det fremfor å dvele over de gangene dere ikke maktet å stå i mot.

Når det gjelder de andre barna og kontakt med dem tenker jeg at du trenger mer overskudd og de trenger å se at endringen faktisk er skjedd før det er noen vits i å gjøre noe mer. Men det er ingen tvil om at ansvaret ligger hos dere, selv om dere kanskje blir møtt med lite velvilje. De beskytter seg mot nye skuffelser fra dere. Jeg tipper at når dere viser prinsessen at dører oftere er lukket enn på vid vegg så vil de andre barna se dette og komme dere i møte på en annen måte.

Takk

ts...

Anonymkode: 3bcad...0fc

[Gjest Blondie65]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette fikk vi til noen uker. Så kanskje vi må prøve det igjen, men nå er hun jo gravid og det er ikke alt hun klarer. Hun er sykemeldt og sliten, og det føles hjerterått å bare si nei  uten unntak nå...

Dere er nødt til å være "hjerterå". Prinsessen har ropt ulv for mange ganger. Du sier selv at hun har flere alternativer.

Men jeg har da et konkret forslag: Fortell prinsessen at i en periode (fra dato til dato) kan hun få bruke dere som barnevakt en gang (hvis det er en uke er en gang faktisk helt innenfor). De får selv velge når krisen er stor nok til at denne billetten skal brukes, og flere billetter deles ikke ut.

Sitat

Om vi er borte spør hun først de andre besteforeldrene, så søsken og hun spør også noen venner og naboer... alle får høre at vi ikke har kunnet og at de må ha barnevakt fordi det er prekært. Får de ikke barnevakt tror jeg barnebarnet bare sitter på iPad eller foran TV.

Er det DITT ANSVAR om barnet blir aktivisert med iPad og TV av og til? Nei, det er det ikke. Det er prinsessens valg. Og jeg må helt ærlig si at jeg ikke ser ned på foreldre som av og til må ty til slike midler når de selv er sliten. Det at det er "prekært" er oppbrukt. Men det går også an å henvise til betalte barnevakter - noe de bør alliere seg med dersom de har så ofte behov (nesten hver dag i påsken - jeg er helt sjokkkert ...!).

Sitat

Jeg må ærlig innrømme at det ofte gjør vondt i hjerte når jeg ikke vet om de klarer seg selv og jeg er noen ganger fryktelig bekymret for barnebarnet mitt... Jeg skjønner at det er vanskelig med små barn, og min datter og svigersønn får ikke dette helt til....

Jeg aner ikke sannhetsgehalten i dette, men hvis det er sant så er vel tiden inne for veiledning fra helt andre enn dere? Barnevern, helsestasjon osv. 

Jeg forstår at du er bekymret for barnebarnet ditt. Ta den bekymringen dit den skal. Ikke overta omsorgen eller gjør Prinsessen den bjørnetjenesten at dere overtar fordi dere er redd de skal svikte. De må selv ansvarliggjøres for at de setter barn til verden og da blir livet helt annerledes for en periode.

Sitat

Men de andre løsningene blir jo også irritert på oss... at vi plutselig sier nei også får de alt ansvaret...

Stå opp for dere selv. "De andre løsningene" får sørge for å stå opp for seg selv. Dersom de ringer til dere for å sutre kan du jo fortelle dem at dere har slitt en lengre kamp for å ansvarliggjøre Prinsessen og at det skulle dere gjerne gjort i dialog med dem, men det har jo "De andre løsningene" gjort vanskelig siden de ikke vil ha diaolog. Er de kanskje moden nå for en samtale slik at alle kan stå samlet mot Prinsessen?

Jeg vil egentlig anbefale familievernkontoret for deg og mannen. Han må få fortalt fra flere enn deg at han ikke har lov å si ja dersom dere er blitt enige om å si nei. 

Endret 5. mai 2019 av Blondie65

[Handful]

Jeg tenker også at de må få hjelp utenfra etter å ha lest de siste innleggene. Både betalt barnevakt, men også helsestasjon og eller barnevern som Blondie65 skriver.

For det høres jo virkelig ikke bra ut.

[AnonymBruker]

Jeg vile sagt det rett ut: Jeg begynner å bli gammel og har ikke energi til å være barnevakt for dine barn. Føder du barnet, så får du ikke ta ansvaret for tas seg av barnet også!

Anonymkode: bf4cc...2d2