Sliten av å være bestemor på fulltid

[AnonymBruker]

På 23.2.2019 den 20.36, AnonymBruker skrev:

Dette med at vi rett og slett ser lite, og hører lite, fra andre barn og barnebarn er jo noe vi synes er vanskelig. Vi vil jo veldig gjerne være der for alle, men tid og krefter strekker bare ikke til. Vi snakker sjeldent med de andre alene, og jeg er redd for at de trekker seg tilbake fordi vi alltid er «opptatt».

Om vi ikke har planlagt i god tid så føles det egentlig som om vår datter styrer våre dager. Det høres kanskje fælt ut, men vi trives jo selvsagt godt sammen med henne, barnebarnet og hennes mann. Bare så jeg har fått sagt det. De er fantastiske hele gjengen, men tør vi virkelig å la dem stå på egne ben...? De gir veldig uttrykk for at det klarer de ikke, og det gjør ikke de andre barna og ste-barna.

 

TS

Anonymkode: 3bcad...0fc

Men det må de bare. Det er jo veldig leit og sikkert sårt for de andre i familien at datteren din får/tar så mye av tiden og oppmerksomheten deres. 

Anonymkode: 37c5b...820

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg godtar det ikke. Ikke på noen måte. Men jeg lar han stå for det selv og han før snakke ut med foreldre selv. Det er hans barn (mine stebarn) som lar han være barnevakt.

Det er rart med de andre barna. Merker fremdeles at de er var på meg og usikre. Noen svigerbarn er direkte fiendtlige. Får Litt sånn «hva gjør du her?» vinner av dem...

Men å ha vært hos dem har ført til at jeg har oppdaget mye. Jeg opplever egentlig at jeg har visst veldig lite om dem og barna deres. Det er nesten som å bli kjent med dem som om de var fremmede...

ts

Anonymkode: 3bcad...0fc

Så godt jobba! Jeg heier på deg! 

Du er virkelig i prosess å jobber godt med å få til endringer. Gjør det du kan, men ikke slit deg ut. Sånne prosesser tar tid. Og noen ganger kan det føles som det er et skritt frem og to tilbake 😊

Flott at du lar mannen din ta ansvar for sine valg. Du er tøff som står i dette. Og som holder på grensene dine.

Så spennende å bli kjent med familien på nytt. Det ligger mye godt i å være nysgjerrig på andre mennesker,  hva som er viktig for dem og hvem de er. Og ikke minst, hvem du blir i møte med dem. 

Det et sikkert ikke lett å bli avvist innimellom. Det gjør vondt. Og det må du anerkjenne, selv om du vet hvorfor det er sånn og ikke bærer nag.

Vil ønske deg fortsatt lykke til i denne prosessen. Jeg har trua😀

Anonymkode: ed734...11d

[Jolene]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg godtar det ikke. Ikke på noen måte. Men jeg lar han stå for det selv og han før snakke ut med foreldre selv. Det er hans barn (mine stebarn) som lar han være barnevakt.

Det er rart med de andre barna. Merker fremdeles at de er var på meg og usikre. Noen svigerbarn er direkte fiendtlige. Får Litt sånn «hva gjør du her?» vinner av dem...

Men å ha vært hos dem har ført til at jeg har oppdaget mye. Jeg opplever egentlig at jeg har visst veldig lite om dem og barna deres. Det er nesten som å bli kjent med dem som om de var fremmede...

ts

Anonymkode: 3bcad...0fc

Det er godt å lese, og det er fint å lese at du gjør noen endringer. For det tar tid å bygge opp et ødelagt forhold. Det viktigste du kan gjøre, er å fortsette med det du gjør. For nå TS, gjør du en god jobb!

[Ginny]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg godtar det ikke. Ikke på noen måte. Men jeg lar han stå for det selv og han før snakke ut med foreldre selv. Det er hans barn (mine stebarn) som lar han være barnevakt.

Det er rart med de andre barna. Merker fremdeles at de er var på meg og usikre. Noen svigerbarn er direkte fiendtlige. Får Litt sånn «hva gjør du her?» vinner av dem...

Men å ha vært hos dem har ført til at jeg har oppdaget mye. Jeg opplever egentlig at jeg har visst veldig lite om dem og barna deres. Det er nesten som å bli kjent med dem som om de var fremmede...

ts

Anonymkode: 3bcad...0fc

Det er jo kanskje ikke så rart da, de er jo vant til å bli plassert langt bak i køen, og de vet ikke hva det er som skjer eller hvor lenge dette nye skal vare. Det beste du kan gjøre er å være stødig, holde de avtalene dere lager, og stå for disse endringene. 

Selv om det er trist at du må gjøre det, så er det jo spennnede å få bli kjent med disse familiemedlemmene. Bedre sent enn aldri og alt sånn 😊

[Gjest O.G.]

Blir bra til slutt dette.

[Mollie]

På 8.7.2019 den 22.37, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ha endring!

Den siste måneden har jeg fått med mannen på turer. Jeg har ikke hatt noe barnebarn alene, jeg inviterer alltid de andre og jeg har invitert meg selv hjem til andre. mannen vil aldri være med, men jeg har sluttet å bry meg og bare drar alene.

Har også sagt at han om han skal ha datterens barn får de finne på ting ute eller gå tur slik at jeg kan få hvile.

Dette har ført til MYE krangling med min datter og i hennes familie. De er åpenbart avhengige av oss og de gir uttrykk for det. Mannen biter på rett som det er, men holder seg mye ute...

Han har også klart å miste oversikt igjen. Han gir uttrykk for at han vil at barnebarna skal leke sammen, men jeg (og jeg tror de andre barna) skjønner at han bare ønsker å aktivisere datters barn og han håper koen tar over. En sånn gang hvor han hadd et annet barnebarn her skjedde det igjen at det «forsvant». Han hadde latt det bli ute da datter hentet sitt barn og foreldrene hentet uten å si noe til oss når de oppdaget det alene utenfor...

Har også oppdaget at enkelte av vår/mine barn, stebarn ikke deler noe med oss. Plutselig er de på ferie i USA i ukesvis, og dette har de planlagt i lang tid! Vi fikk vite det helt tilfeldig at de var bortreist.

Datter har termin om en ukes tid. Vi skal på ferie om litt over to uker, men merker at mannen min har begynt å legge opp til at vi bør bli her for å passe. Spesielt siden datter og mannen virker å ha det tøft om dagen. Om det er mindre pass eller om det er graviditet eller annet vet jeg ikke...

 

ts

Anonymkode: 3bcad...0fc

Kjære Ts, jeg syns du er sterk! Og jeg håper du vil se positive resultater av dine forsøk på å komme nærmere de andre barna og barnebarna dine. 

Stå på ditt angående ferieturen deres! 

[AnonymBruker]

TS her...

Da er ferien avbestilt av mannen min, etter mye krangling og kriser! Jeg var helt uenig, men min svigersønns foreldre har vært på oss om hvor egoistiske vi er, og datter og svigersønn krangler og krangler...

De og min datter hadde tydeligvis planlagt at de og vi skulle dele på å ha storesøster boende etter fødselen i noen uker(!). 

Min mann klarer ikke å få stempel som «dårligere» enn de andre besteforeldrene så han har vært i helt krisemodus siden dette kom frem. Han vil vi skal være best, men jeg har klart å skjønne at slik holder de på fordi de bare tar det for gitt at vi skal stille opp!

Så ferien er i vasken. Datteren vår som er høygravid og fødeklar sitter hjemme og svigersønn leverte barnebarnet her før helgen med beskjed om at foreldrene hans skulle komme og hente på lørdag. De er visst på hotelltur til tirsdag fant vi ut når vi undret oss over hvor de ble av...

Svigersønn selv var faktisk på festival i helgen! Jeg satt hos datter og min mann med barnebarnet. Han hadde visst dratt med noen kompiser etter enormt mye krangling dem i mellom...

Vet egentlig ikke selv om de klarer seg selv eller hva som skjer. Kommunikasjonen er tydeligvis bare rot, og vi må ordne opp!

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

Starter med å si at du gjør en fantastisk innsats for å snu situasjonen. Fortsett med det!

videre så ville jeg vurdert meldt disse «foreldrene» til barnevernet. Ikke for at de skal miste barna, men for å få sårt tiltrengt opplæring i å takle foreldre rollen!

Anonymkode: c1b77...fd2

[AnonymBruker]

Hva med å booke deg inn på spahotell med en venninne? Så får han sitte med ansvaret alene? Det var jo åpenbart HANS avgjørelse, det trenger jo ikke å ødelegge DIN ferie. 

Finnes sikkert noen deilige restplasser  

Anonymkode: 12c42...014

[AnonymBruker]

Du må ikke ordne opp. Det er ikke ditt ansvar. At to voksne mennesker ikke kan berge ekteskapet sitt er deres problem. Hvorfor kan ikke din datter passe på sitt eget barn selvom hun er høygravid? Når mannen hun krangler med reiser vekk, da er det jo ikke for at de to skal finne ut av det. Og hvorfor synes alle (foreldrene og tre stykk besteforeldre) at det er en god ide å sette bort eldstemann som får et søsken akkurat når babyen kommer? Selve tiden på sykehus forstår jeg, men så må jo hun få være hjemme, faren skal jo være hjemme to uker regner jeg med, og det er ferie/eventuelt skolestart, hun skal da vel ikke ha barnevakt da? Det er jo meningsløst! Og dette er jo slett ikke noe dere skal diskutere og bli enige om sammen med de andre besteforeldrene, det er ene og alene opp til deg om du godtar dette. Av hensyn til barnebarnet ville jeg nekta. Hun får jo et søsken!. Det er ikke normalt å trenge barnevakt i så utstrakt grad, ikke i det hele tatt. De må skaffe seg en au pair. 

Kan du ikke snakke med din datter? 

Anonymkode: 0aacb...200

[AnonymBruker]

Stakkars stakkars barna oppi det her. Storesøster som må bortplasseres de to første ukene med ny baby. Og det å få nytt søsken kan for mange allerede føles sårt. Så skal hun være uten foreldrene sine i 2 uker! Det er altfor lenge for et så lite barn uavhengig av årsak. 

Merker jeg begynner å lure på disse foreldrene har evne til å møte den nye babyens behov også. Jeg skriver ikke dette for å være slem men fordi jeg blir oppriktig bekymret. Hvis du ser vekk i fra hvordan dette er for dere voksne: hvordan tenker du det er for denne favoritten? Storesøster som knapt får være med foreldrene sine? 

Ta kontakt med barnevernet. Vær så snill. Ikke bli med å ekskludere storesøster fra sitt eget hjem første ukene til baby. 

Anonymkode: 8c32b...1de

[Gjest Nina1975]

😳😳 jeg er helt sjokkert. At det er for mye forlangt at voksne mennesker skal ta hånd om sin egen familie... 

Har forferdelig vondt av deg ts, mannen din har skjemt ut datteren deres. Avbestilt ferien deres for å være barnevakt!?? Herregud, la mannen sitte med alt ansvaret selv og reis med en venninne. Du har ikke lovd deg bort som barnevakt. De har da visst at babyen kommer i 9 mnd, kom jo ikke akkurat som en overaskelse det.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her...

Da er ferien avbestilt av mannen min, etter mye krangling og kriser! Jeg var helt uenig, men min svigersønns foreldre har vært på oss om hvor egoistiske vi er, og datter og svigersønn krangler og krangler...

De og min datter hadde tydeligvis planlagt at de og vi skulle dele på å ha storesøster boende etter fødselen i noen uker(!). 

Min mann klarer ikke å få stempel som «dårligere» enn de andre besteforeldrene så han har vært i helt krisemodus siden dette kom frem. Han vil vi skal være best, men jeg har klart å skjønne at slik holder de på fordi de bare tar det for gitt at vi skal stille opp!

Så ferien er i vasken. Datteren vår som er høygravid og fødeklar sitter hjemme og svigersønn leverte barnebarnet her før helgen med beskjed om at foreldrene hans skulle komme og hente på lørdag. De er visst på hotelltur til tirsdag fant vi ut når vi undret oss over hvor de ble av...

Svigersønn selv var faktisk på festival i helgen! Jeg satt hos datter og min mann med barnebarnet. Han hadde visst dratt med noen kompiser etter enormt mye krangling dem i mellom...

Vet egentlig ikke selv om de klarer seg selv eller hva som skjer. Kommunikasjonen er tydeligvis bare rot, og vi må ordne opp!

Anonymkode: 3bcad...0fc

Et skritt frem og to tilbake 🙄 Kjipt, men ikke uvanlig.

Har du noen du snakker med om dette her? Som du kan lene deg på å få noen gode råd av (tenker på en terapeut el.)? Hvis ikke hadde jeg tatt en tlf. til familievernkontoret eller et familiehus, hvis dere har det i kommunen. Jeg ville diskutert hvordan du kan legge frem dette på en måte som de andre forstår. For sånn kan det ikke være. Svigersønnen din er på festival, foreldrene hans er på hotelltur og du har fått din ferie avlyst. Er det bare de andre som fortjener avbrekk fra hverdagen da? Ikke du?

Jeg skjønner at foreldrene tenker at barnebarnet ditt kan få kose seg hos besteforeldre, men det blir helt krise for barnebarnet ditt. Å bli byttet ut er det ingen som liker. Så den løsningen der er ikke god nok. I tillegg trenger de å venne seg til å være 4 stk. Og hvis svigersønnen din ikke har ferie, så må de nye rutinene etableres mens han er hjemme. Så i mine øyne vil det være direkte slemt mot den lille familien å gi de den type hjelp. 

På sikt kan du gå innom med mat, ta en klesvask, vær litt med baby, så foreldrene får tid med elstemann osv. Men ikke hver  dag og kanskje ikke hver uke en gang. 

Din tid er en ressurs, som du faktisk ikke har ubegrenset av.

Hvis jeg var deg ville jeg vært tydelig overfor mannen min om at jeg forventet å reise på ferie når jeg har ferie. Hvis han vil være hjemme og passe barnebarn, så kan han det.  Men du har tenkt å ha ferie.

Har du noe du har hatt lyst til, som ikke mannen din vil være med på? Da har du en gylden anledning nå.

Anonymkode: ed734...11d

[Jabbadabbaduu]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars stakkars barna oppi det her. Storesøster som må bortplasseres de to første ukene med ny baby. Og det å få nytt søsken kan for mange allerede føles sårt. Så skal hun være uten foreldrene sine i 2 uker! Det er altfor lenge for et så lite barn uavhengig av årsak. 

Merker jeg begynner å lure på disse foreldrene har evne til å møte den nye babyens behov også. Jeg skriver ikke dette for å være slem men fordi jeg blir oppriktig bekymret. Hvis du ser vekk i fra hvordan dette er for dere voksne: hvordan tenker du det er for denne favoritten? Storesøster som knapt får være med foreldrene sine? 

Ta kontakt med barnevernet. Vær så snill. Ikke bli med å ekskludere storesøster fra sitt eget hjem første ukene til baby. 

Anonymkode: 8c32b...1de

Var på nippet til å skrive det samme da jeg så innlegget ditt. Det er ganske spesielt fra foreldrenes side ikke å kunne se at det ikke er bra for det eldste barnet å bli bordplassert i flere uker når det blir storesøster! Bare et lite eksempel: da jeg fikk mitt andre barn ble jeg akutt syk under og etter fødselen, og var derfor innlagt i en uke. Dette var ikke lett for eldstebarnet, og da han hadde blitt passet av trygge besteforeldre i to dager etter fødselen, så så jeg meg nødt til å sende mannen min hjem fra sykehuset for å være sammen med eldstemann. Det var ikke optimalt, hverken for meg eller for ham, for han savnet meg fælt og var utrygg på hva som skjedde med meg, men tross alt bedre enn å skulle passes lenge av andre som nyslått storebror. Poenget mitt er at det kan være nødvendig med passing i forbindelse med at et barn blir storesøsken, og ved alvorlig sykdom, men at man må gjøre hva man kan for å unngå å legge sten til byrden av å føle seg «utenfor» for storesøsknene.

Utover det er ikke all den kranglinga bra for barn å være vitne til, og det er jo helt hinsides å forvente så mye barnepass og hjelp fra foreldrene sine i voksen alder.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Starter med å si at du gjør en fantastisk innsats for å snu situasjonen. Fortsett med det!

videre så ville jeg vurdert meldt disse «foreldrene» til barnevernet. Ikke for at de skal miste barna, men for å få sårt tiltrengt opplæring i å takle foreldre rollen!

Anonymkode: c1b77...fd2

Jeg kan ikke melde min egen datter til barnevernet. Alvorlig talt...? Vi gir den hjelpen vi kan og snakker med dem. 

Jeg kunne ikke sett mine egne barn i øynene om jeg meldte dem til barnevernet!

ts

Anonymkode: 3bcad...0fc

[Minlillesky]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke melde min egen datter til barnevernet. Alvorlig talt...? Vi gir den hjelpen vi kan og snakker med dem. 

Jeg kunne ikke sett mine egne barn i øynene om jeg meldte dem til barnevernet!

ts

Anonymkode: 3bcad...0fc

Barnevernet er til for å hjelpe. Ønsker du ikke at de skal bli bedre foreldre? Ser du ikke at de trenger hjelp/veiledning etc? Du kan faktisk melde anonymt. Stakkars barn sier nå jeg...folk ser hva som skjer, men ingen gjør noe med det! 🤷‍♀️ 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å booke deg inn på spahotell med en venninne? Så får han sitte med ansvaret alene? Det var jo åpenbart HANS avgjørelse, det trenger jo ikke å ødelegge DIN ferie. 

Finnes sikkert noen deilige restplasser  

Anonymkode: 12c42...014

Skal jeg være helt ærlig så tør jeg ikke. Jeg vet ikke hva som skjer om jeg ikke tar ansvar, og det kan godt være alt går bra men jeg personlig tør ikke gi fra meg ansvaret helt alene når mannen min står helt og hardt i mot.

Jeg vet at det er ment hyggelig, og jeg setter pris på tanken om at jeg kan ta meg fri, men jeg selv klarer bare ikke tanken på å miste kontroll og å bare gi fra meg alt ansvar. Ikke minst så ustabilt som det er nå...

ts

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke ordne opp. Det er ikke ditt ansvar. At to voksne mennesker ikke kan berge ekteskapet sitt er deres problem.

Ekteskapet deres er da ikke i fare? Hvorfor tenker du det?

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan ikke din datter passe på sitt eget barn selvom hun er høygravid? Når mannen hun krangler med reiser vekk, da er det jo ikke for at de to skal finne ut av det. Og hvorfor synes alle (foreldrene og tre stykk besteforeldre) at det er en god ide å sette bort eldstemann som får et søsken akkurat når babyen kommer? Selve tiden på sykehus forstår jeg, men så må jo hun få være hjemme, faren skal jo være hjemme to uker regner jeg med, og det er ferie/eventuelt skolestart, hun skal da vel ikke ha barnevakt da? Det er jo meningsløst! Og dette er jo slett ikke noe dere skal diskutere og bli enige om sammen med de andre besteforeldrene, det er ene og alene opp til deg om du godtar dette.

Problemet er at vi har bare fått mye kastet etter oss nå. Ting blir krise, vi får bare beskjed også står vi der og beskjeder stemmer ikke og vi kan jo ikke bare plassere barnebarnet vårt på gaten heller...

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Av hensyn til barnebarnet ville jeg nekta. Hun får jo et søsken!. Det er ikke normalt å trenge barnevakt i så utstrakt grad, ikke i det hele tatt. De må skaffe seg en au pair. 

Kan du ikke snakke med din datter? 

Anonymkode: 0aacb...200

Siden de alt har bestemt dette med de andre besteforeldrene er vel egentlig ikke dette noe poeng å ta opp. Da blir det bare til at barnebarnet er kun der og min mann blir sur og vanskelig fordi vi var de som ikke stilte opp... Elle hva skriver jeg. Han hadde bare tatt avgjørelsen om å gjøre det for å ikke tape ansikt...

 

ts

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kan ikke melde min egen datter til barnevernet. Alvorlig talt...? Vi gir den hjelpen vi kan og snakker med dem. 

Jeg kunne ikke sett mine egne barn i øynene om jeg meldte dem til barnevernet!

ts

Anonymkode: 3bcad...0fc

Jo, det kan du! 

Jeg hadde to kusiner på Samme alder når jeg vokste opp. I tillegg hadde en annen kusine et psykisk utviklingshemmet søsken. Mine besteforeldre sleit deg helt ut med å dekke over for alt. De hadde disse to jentene hele tiden. Handlet klær og mat til dem.hentet, hadde de helg etter helg. Mors var fullstendig ubrukelig. Helt uengnet som

omsorgspersom. Når de ikle hadde disse to jentene, hadde de min tredje kusine som

måtte få tid for seg selv og oppmerksomhet. Jeg og min søster skjønte jo ikke årsaken til det vi oppfattet som Veldig urettferdig dengang da. Min søster fikk aldri bli kjent med besteforeldrene og fikk til og med til svar « nei, du kan ikke komme på besøk, for XYZ vil være her alene.» det er skikkelig trist. 

Som Voksen skjønner jeg jo hvor mange søvnløse nettet mine besteforeldre hadde Pga disse barnebarna. Det de gjorde var å gjøre jobben et støtteapparat skulle ha tilbudt. Det blir helt feil. 

Din datter ødelegger hele familien sin, og du tør ikle å foreslå at hun kontakter bv for et avlastningshjem engang? Jeg hadde snakket med henne. 

Hun høres ikke riktig rett ut. Krangler og styret med samboer. Drar på hotell istedefor å ta seg av ungen sin (hva f likner det? ) 

Hun ødelegger for absolutt alle. Det er det kanskje på tide hun begynner å forstå.

(og hvorfor i alle dager får hun et barn til når hun syns ett er for mye for henne allerede?) hun virker jo helt uforsvarlig 😳

Ring BV og diskuter hva som kan gjøres. 

Anonymkode: 29207...134

[AnonymBruker]

Det dere begge må forstå er at dere IKKE hjelper datteren deres ved å stille opp på denne måten, dere bidrar tvertimot til det som kalles «tillært hjelpeløshet». Du kan sammenlikne det med foreldre som mater og kler på barnet sitt altfor lenge istedet for å lære barnet å gjøre disse tingene selv. Datteren deres trenger å klare foreldrerollen selv, og det er vel å IKKE stille opp at dere hjelper henne.

Anonymkode: aae65...659