Sliten av å være bestemor på fulltid

[Jobbermedbarn]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

DET må være LOV å være skuffet over andre, samtidig som jeg kan forstå at de har følt seg tilsidesatt en liten stund nå. Hva om det sto om LIVET?!? Jeg og mannen min snakket om dette, og jeg er skjønt enig med han at uansett hvilke følelser de andre måtte bære på så klarer voksne folk og legge dem til side i en krisesituasjon og stille opp for FAMILIEN!

Vi måtte mase på dem, kjefte på dem og selv da kom ikke alle på besøk for å se det byen barnebarnet engang! Det er som om de ikke bryr seg en gang. Min mann gav flere av barna tydelig beskjed om at de må klare å være siviliserte og vise litt interesse så ikke søster sitter å føler at ingen andre enn oss bryr oss.

Jeg ser hva som skrives her, og jeg kan forstå hvordan de tenker. Men jeg er enig med min mann her om at noen ganger må man klare å bare oppføre seg voksent....

Eldste barnebarnet har vært mest hos mannens foreldre denne helgen og mor og den nyfødte drar hjem igjen i morgen. Det har vært en herlig, litt slitsom tid og det har også vært godt å være sammen med datter, barna og mannen. Det er, selv om jeg sikkert blir slaktet for å være ærlig, godt å være med noen som åpenbart setter pris på en og hvor vi trives i hverandres selskap. Det er slitsomt med de anstrengte sosiale sammenkomstene med andre barn og barnebarn, og det var litt av disse tidligere. Da er det godt med noe annet...

Dere som lurer på om svigersønn, vet dere at ikke alle får fri i forbindelse med fødsel når man har krevende jobber med frister og krav? Jeg forstår at for de som er vant til fri i to uker for far slik det har vært med andre barn så er det ikke lett å omstille hodet til å forstå at i noen yrker MÅ man stille opp uansett eller så kan store prosjekter og kontrakter gå i store tap. Han har heldigvis kunne være hjemme store deler av tiden, og arbeidsgiveren hans burde vel ikke satt han til å ha ansvar for noe slikt akkurat i denne perioden. Men alt kan ikke styres! 

TS...

Anonymkode: 3bcad...0fc

Hvis datteren din har sittet i rullestol og ikke har kunnet ta seg av barnet, er det helt vanlig at hun blir sykemeldt og far tar over permisjon. Må man, så må man, TS... Tror mange har menn som har krevende jobber med frister osv, men fam kommer selvfølgelig alltid først! Det passet aldri for min mann å ha syke barn (det passer jo egentlig aldri for noen, men noen har frister etc...), men må jeg, så må jeg sa han...Og sånn ble det! Vi har bestemt å få barna, og da deler vi også på syke barn dager. Min jobb er like viktig selvom det ikke er frister etc på samme måte! 

Jeg er helt enig med deg at man selvfølgelig hilser på et nytt familiemedlem! Men jeg lurer på hvor interessert er din datter og svigersønn i de andre barnas familier, og da spesielt barn? Har de noen gang stilt opp for dem? 

Også vet jeg ikke om du legger merke til det selv, men du mener i en krisesituasjon skal alle stille opp, bare ikke mannen til datteren din, den nybakte faren, han er unnskyldt? Det synes jeg er veldig spesielt! 

Endret 5. august 2019 av Jobbermedbarn
La til noe

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Jytte skrev:

Jo, i arbeidssammenheng kan man forklare arbeidsgiver at barn nummer to kommer og få tilpasset oppdragene etter det. Helt vanlig, selv for de som har vært /er ledere for prosjektet. 

Altså, dette var tydeligvis ikke mulig her. Jeg har ikke innsikt i min svigersønns samtaler med jobben og hvordan de planlegger sammen, men jeg stoler på han når han sier at det ikke var mulig....

ts

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Kattugla skrev:

Men det virker jo som det er alltid "krise" i familien til din datter? Det er jo "ulv, ulv" hele tiden, med bortforklaringer og unnskyldninger for hvorfor hun trenger hjelp akkurat denne gangen (og denne gangen og denne gangen etc...). Det er ganske åpenbart for alle at din datter og mannen på ingen måte mestrer livet med kun ett barn uten massiv hjelp fra alle rundt og nå har de satt et nytt barn til verden... Jeg lurer på hvordan det skal egentlig gå nå? En ting er sikker og det er at de andre "barna" skjønner utmerket at de kommer til med å bli tilsidesatt ennå mer enn før.

Kanskje de kunne vært mer involvert om de faktisk valgte å involvere seg også? De har da et ansvar for seg selv også, våre andre barn! 

Det er ikke alltid krise? Men et behov for hjelp har det jo vært, og jeg vet jo etterhvert at ikke alle behov er like reelle... Det er en erkjennelse jeg har kommet til etter mye refleksjon og mye ved hjelp av tråden her som jeg bruker for å få nyttig input og til å dele egne tanker for å få dem ut.

Nå var det en KRISE og da hadde jeg faktisk trodd at man kom sammen som familie...

ts...

Anonymkode: 3bcad...0fc

[Gjest RødeFare]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, dette var tydeligvis ikke mulig her. Jeg har ikke innsikt i min svigersønns samtaler med jobben og hvordan de planlegger sammen, men jeg stoler på han når han sier at det ikke var mulig....

ts

Anonymkode: 3bcad...0fc

Alle har rett til to ukers omsorgspermisjon. Det er nedfelt i arbeidsmiljøloven. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_13#§12-3

[Mysticgirl]

Si du har fått for høyt blodtrykk og legen har sagt at du må ta det med ro med tanke på helsen. Dermed må du bare takke nei til så mye barnevakttjenester, selv om det er sårt. Problem løst

[Jolene]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje de kunne vært mer involvert om de faktisk valgte å involvere seg også? De har da et ansvar for seg selv også, våre andre barn! 

Det er ikke alltid krise? Men et behov for hjelp har det jo vært, og jeg vet jo etterhvert at ikke alle behov er like reelle... Det er en erkjennelse jeg har kommet til etter mye refleksjon og mye ved hjelp av tråden her som jeg bruker for å få nyttig input og til å dele egne tanker for å få dem ut.

Nå var det en KRISE og da hadde jeg faktisk trodd at man kom sammen som familie...

ts...

Anonymkode: 3bcad...0fc

Hva har du tilbudt til dine barn da? Har du noen gang kommet til dem?

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Jolene skrev:

Vet du TS, jeg tror du bare burde fokusere på favorittdatter og hennes barn. Ikke utsett de andra barna og barnebarna for ytterligere skuffelse. Jeg tror faktisk det er det beste du kan gjøre nå. For NEI, man må INGENTING når foreldre forskjellsbehandler så til de grader, helt uavhengig situasjon.

For noe tull! Jeg vet at ikke alt er som det skal med de andre barna og barnebarna, men å gi dem opp? For noe tull! De er jo FAMILIE! 

23 minutter siden, Jolene skrev:

For når stilte du egentlig opp for dem, dersom du klarer å være ærlig med deg selv? Og med det mener jeg selvsagt uten at prinsessen eller hennes barn var til stede?

De spør jo aldri om noe! Sier ikke noe og aviser hele tiden. Hva slags hjelp tenker du at jeg skal gi da?! Skal jeg bare sende dem penger uoppfordret kanskje? 

Om ingen spør så hva er da poenget? Det har vært krevende en stund og jeg har ikke krefter til å lete opp mer jobb og slit for utakknemlige og avvisende barn. Slikt har jeg ikke hatt krefter til!

ts....

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Jolene skrev:

Hva har du tilbudt til dine barn da? Har du noen gang kommet til dem?

Altså, jeg har da forklart mange ganger tidligere at våre andre barn tar ikke kontakt for å få hjelp! De spør ikke, de deler ingenting og jeg kan ikke tvinge meg til å hjelpe dem! Datteren vår klarer selv å si ifra om egne behov, hun spør og dessverre krever...

Som sagt, de ønsker meg knapt på besøk! Får så vidt komme innom døren, også spør du om jeg hjelper dem og tilbyr hjelp!? Skal jeg stå å skrape på døren og kreve å være barnevakt?

 

ts...

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Jobbermedbarn said:

 

Også vet jeg ikke om du legger merke til det selv, men du mener i en krisesituasjon skal alle stille opp, bare ikke mannen til datteren din, den nybakte faren, han er unnskyldt? Det synes jeg er veldig spesielt! 

Synes dette var et veldig godt poeng. 

Anonymkode: aeef2...a20

[AnonymBruker]

TS, har du tenkt på at du krever mer av dine barn enn av mannen til dine barn? Du mener selv dette var en svært alvorlig situasjon, en krise der familien skal stille opp - men så kan ikke barnefaren ta sin rettmessige fri fra jobb en gang?

Anonymkode: e9a67...092

[Tatja]

På 2.8.2019 den 10.18, AnonymBruker skrev:

Du er skuffet over at de andre barna dine ikke strømmer til for å hjelpe denne yndlingsdatteren din???

er du riktig rett?

hadde jeg vært en av dine andre barn, hadde jeg skydd deg, din favorittdatter og barna hennes som pesten..... 

Hadde aldri orket å ha noe med deg å gjøre.

Anonymkode: 29207...134

Herregud, moderer deg. Høres ikke ut som DU er riktig rett, slik du skriver. Det går an å mene noe, uten å få noia!

[Mollie]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg har da forklart mange ganger tidligere at våre andre barn tar ikke kontakt for å få hjelp! De spør ikke, de deler ingenting og jeg kan ikke tvinge meg til å hjelpe dem! Datteren vår klarer selv å si ifra om egne behov, hun spør og dessverre krever...

Som sagt, de ønsker meg knapt på besøk! Får så vidt komme innom døren, også spør du om jeg hjelper dem og tilbyr hjelp!? Skal jeg stå å skrape på døren og kreve å være barnevakt?

 

ts...

Anonymkode: 3bcad...0fc

Hva tenker du om grunnen til at dine egne barn knapt ønsker å ha deg på besøk? Det er jo ufattelig trist! Og sånn blir det jo ikke uten at noe graverende har skjedd... 

Det virker ikke som du klarer å se sannheten i øynene... Bakgrunnen for at situasjonen er som den er. 

Når situasjonen er som den er så er det helt utrolig at du faktisk mener at de andre barna deres skal passe barnet til datteren din. Jeg spør igjen: Har datteren din stilt opp for sine søsken tidligere? Har hun passet tantebarna sine? Er det rimelig å forvente gjengjeld, siden hun har gjort sitt for dem ved tidligere anledninger?  

[A.M.]

1 time siden, Jobbermedbarn skrev:

 

Også vet jeg ikke om du legger merke til det selv, men du mener i en krisesituasjon skal alle stille opp, bare ikke mannen til datteren din, den nybakte faren, han er unnskyldt? Det synes jeg er veldig spesielt! 

Så enig med @Jobbermedbarn. 

I tillegg: Fri for far etter fødsel er noe man har krav på ihht loven. Man har ikke krav på lønn i de to ukene, men man har krav på fri. Og arbeidsgiver har som regel 6 mnd på å legge til rette for dette. Så jeg antar at her er det din svigersønn som tror at han er uunnværlig på jobben ( og det skulle ikke forundre meg om han har fortalt arbeidsgiver at dere ville stille opp...) 

[Ananas.]

Dette er jo en parodi på foreldrerollen: «Vi har så alt for mye ansvar at vi tar på oss litt til.», «Vi har så dårlig forhold til barna våre at vi ødelegger det litt til», «Datteren vår er så bortskjemt at vi får gi henne litt til», «Jeg er så sliten og jeg er den eneste som kan gjøre noe med det, så da tror jeg at jeg bare får være sliten..». 

Enten er dette tull, eller så får du ta deg sammen og slutte å klage på at du er sliten. Du har SÅ mange muligheter, men velger å avstå fra absolutt alle sammen, isteden tar du på deg enda mer ansvar, og skyver det i neste rekke videre på de andre barna, som dere attpåtil allerede har et elendig forhold til. Skjerpings. 

[Jolene]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg har da forklart mange ganger tidligere at våre andre barn tar ikke kontakt for å få hjelp! De spør ikke, de deler ingenting og jeg kan ikke tvinge meg til å hjelpe dem! Datteren vår klarer selv å si ifra om egne behov, hun spør og dessverre krever...

Som sagt, de ønsker meg knapt på besøk! Får så vidt komme innom døren, også spør du om jeg hjelper dem og tilbyr hjelp!? Skal jeg stå å skrape på døren og kreve å være barnevakt?

 

ts...

Anonymkode: 3bcad...0fc

Les svaret under her ts, her er det gode poenger jeg er helt enig i:

1 time siden, Mollie skrev:

Hva tenker du om grunnen til at dine egne barn knapt ønsker å ha deg på besøk? Det er jo ufattelig trist! Og sånn blir det jo ikke uten at noe graverende har skjedd... 

Det virker ikke som du klarer å se sannheten i øynene... Bakgrunnen for at situasjonen er som den er. 

Når situasjonen er som den er så er det helt utrolig at du faktisk mener at de andre barna deres skal passe barnet til datteren din. Jeg spør igjen: Har datteren din stilt opp for sine søsken tidligere? Har hun passet tantebarna sine? Er det rimelig å forvente gjengjeld, siden hun har gjort sitt for dem ved tidligere anledninger?  

 

[Hactar]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

DET må være LOV å være skuffet over andre, samtidig som jeg kan forstå at de har følt seg tilsidesatt en liten stund nå. 

Slik jeg har lest deg, har de blitt tilsidesatt noe mer enn en liten stund? Hvis du skal forstå hvorfor de andre reagerer som de gjør, må du ikke pynte på sannheten til det ugjenkjennelige. Da vil du aldri ha sjanse til å finne ut hvor det går galt. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og mannen min snakket om dette, og jeg er skjønt enig med han at uansett hvilke følelser de andre måtte bære på så klarer voksne folk og legge dem til side i en krisesituasjon og stille opp for FAMILIEN!

Men hvor stor er denne krisen egentlig? Den er tydeligvis ikke stor nok til at barnets far klarer å skaffe seg lovfestet fri fra jobben sin? Hva om det stod om livet, skriver du? Ja, hva da? Spørsmålet er jo først og fremst om barnets far da ville klart å stille opp? 

Denne fødselen var varslet lenge på forhånd. At mannen ikke har ønsket å planlegge sin lovfestede permisjon med arbeidsgiver, betyr ikke at han er uunnværlig på jobben. Han hadde bare tenkt at alle besteforeldrene som vanlig skulle bistå mor og passe barna hans, så han selv (som vanlig) kunne prioritere alt annet enn familien. 

Så ble det litt mer jobb enn forutsett å bistå den nybakte moren, men fortsatt vil ikke mannen gå til sin arbeidsgiver og si at det er krise og at han trengs på hjemmebane. Resultatet er at besteforeldrene er overarbeidet og utslitte (som vanlig), og hvem er de sure på? Mannen som ikke gidder å ofre noe for egen familie? Nei, han kan så klart ikke uleiliges med egen kone og egne unger. Han har tross alt sagt at det passer dårlig med krise akkurat nå.

Nei, besteforeldrene blir sure på tantene og onklene. At det passer dårlig å involveres i lillesøsters ferskeste krise fordi de har egne liv å organisere (uten hjelp fra denne siden av familien i det hele tatt, for øvrig), er ikke gyldig grunn! Man har å avlaste FAMILIEN! Selv om man som regel ikke hører et pip fra dem før de har en krise de trenger hjelp til.

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi måtte mase på dem, kjefte på dem og selv da kom ikke alle på besøk for å se det byen barnebarnet engang!

Jeg tror de normalt sett ville kommet og hilst på den nye niesen, men nå har dere kjeftet og mast og krevd og krisemaksimert så mye rundt denne situasjonen, at jeg tror de rett og slett er redd for å bli slukt med hud og hår om de så mye som stikker nesa innenfor. For hvor forståelsesfulle er du, din mann og din datter nå dersom noen sier de ikke har anledning til å være mye til stede og bistå med ditten og datten? Hadde falt i god jord, ja? Eller er det bare barnets far som kan løpe fra ansvaret?

Endret 5. august 2019 av Hactar

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

For noe tull! Jeg vet at ikke alt er som det skal med de andre barna og barnebarna, men å gi dem opp? For noe tull! De er jo FAMILIE! 

ts....

Anonymkode: 3bcad...0fc

For deres skyld burde dere gi dem opp. De må få gå videre i livet sitt med mennesker som ønsker å tilbringe tid med dem. Etter hva jeg kan lese her, så finnes det ikke noe positivt dere tilfører livene dems. Dere påfører derimot vonde følelser, kjefter på dem og krever ting av dem. Og sårer de, gang på gang. 

Gi de opp, og fokuser på hun som ikke klarer seg alene. Håper de andre har gode besteforeldre til barna sine på sine partneres side. 

Anonymkode: 5d710...b99

[Gundaen]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje de kunne vært mer involvert om de faktisk valgte å involvere seg også? De har da et ansvar for seg selv også, våre andre barn! 

Det er ikke alltid krise? Men et behov for hjelp har det jo vært, og jeg vet jo etterhvert at ikke alle behov er like reelle... Det er en erkjennelse jeg har kommet til etter mye refleksjon og mye ved hjelp av tråden her som jeg bruker for å få nyttig input og til å dele egne tanker for å få dem ut.

Nå var det en KRISE og da hadde jeg faktisk trodd at man kom sammen som familie...

ts...

Anonymkode: 3bcad...0fc

Som noen nevnte tidligere, hvorfor har da ikke barnefar vært tilstede? Forventer du virkelig at søsken og alle rundt skal stille opp, legge om sine planer, kaste rundt på sine liv, mens far er unntatt? Jeg forstår ikke tankegangen din jeg. 

Og ja, de andre familiene har ansvar for sine liv, det virker som de tar det ansvaret. Kanskje de også tar ansvar for egen lykke og velger vekk skuffelser på skuffelser på skuffelser? Kanskje de bevisst lar være å involvere seg fordi de føler seg og sine familier så til de grader tilsidesatt? 

På et tidspunkt tenker jeg at du må erkjenne overfor de andre barna at det såvisst har blitt begått urett, og jobbe for å bygge opp en relasjon til dem som ikke er basert på deres søsken, men på ditt reelle ønske om å ha kontakt med deres familier. For utover i tråden må jeg innrømme at jeg stiller spørsmålstegn ved om du faktisk har et reelt ønske om det. Det innebærer nemlig at du ikke kan være 100% tilstede for datter hele tiden. Da er det ingenting igjen til resten av familien din..

Endret 5. august 2019 av Gundaen

[Embla82]

Din mann kjefter på barna sine for å ikke komme løpende for å hilse på den nye babyen, når han selv ikke klarte å holde ut et bursdagsselskap for et av sine barnebarn. Og i tillegg måtte snu oppmerksomheten høyt og tydelig over på favorittbarnebarnet? 

Det er få ting som er så sårt som å bli forskjellsbehandlet av egne foreldre, jeg forstår utmerket godt at man lukker og beskytter seg selv når det har blitt en vane. Man vil ikke åpne seg selv for håpet og dermed skuffelse gang på gang. 

Du snakker om hvordan det hadde vært om det var skikkelig krise, og jeg tenker bare hva om det hadde vært krise for dere istedet? Hva om dere blir syke og trenger hjelp? Da har dere skjøvet bort de barna som evner å bry seg om andre og gjøre noe for andre, og så står dere igjen med den bortskjemte som helt sikkert kommer til å bli en ekstra byrde ved å synes synd på seg selv og klandre dere for at hennes liv ikke går på skinner med hjelp fra alle kanter lengre. 

Om jobben til mannen er såå viktig burde de forresten lett ha råd til et par au papirer. Jeg kjenner mer enn en adm dir som har vært i pappaperm, ingen er uunnværlige. Ferie har de også. 

Det høres mest ut som om du og mannen din kjøper den virkelighetsoppfatningen som blir presentert, uansett hvor usannsynlig det høres ut, fordi dere er redd den idiotiske konkurransen med hans foreldre (som garantert er drittlei over å bli pushet til å stille opp selv, ellers hadde de aldri blitt sure på dere for at dere vurderte å "ta litt fri"). At man kan være i besteforeldrealder og la seg styre av noe så barnslig... 

[Trolltunge]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

DET må være LOV å være skuffet over andre, samtidig som jeg kan forstå at de har følt seg tilsidesatt en liten stund nå. Hva om det sto om LIVET?!? Jeg og mannen min snakket om dette, og jeg er skjønt enig med han at uansett hvilke følelser de andre måtte bære på så klarer voksne folk og legge dem til side i en krisesituasjon og stille opp for FAMILIEN!

Vi måtte mase på dem, kjefte på dem og selv da kom ikke alle på besøk for å se det byen barnebarnet engang! Det er som om de ikke bryr seg en gang. Min mann gav flere av barna tydelig beskjed om at de må klare å være siviliserte og vise litt interesse så ikke søster sitter å føler at ingen andre enn oss bryr oss.

Jeg ser hva som skrives her, og jeg kan forstå hvordan de tenker. Men jeg er enig med min mann her om at noen ganger må man klare å bare oppføre seg voksent....

Eldste barnebarnet har vært mest hos mannens foreldre denne helgen og mor og den nyfødte drar hjem igjen i morgen. Det har vært en herlig, litt slitsom tid og det har også vært godt å være sammen med datter, barna og mannen. Det er, selv om jeg sikkert blir slaktet for å være ærlig, godt å være med noen som åpenbart setter pris på en og hvor vi trives i hverandres selskap. Det er slitsomt med de anstrengte sosiale sammenkomstene med andre barn og barnebarn, og det var litt av disse tidligere. Da er det godt med noe annet...

Dere som lurer på om svigersønn, vet dere at ikke alle får fri i forbindelse med fødsel når man har krevende jobber med frister og krav? Jeg forstår at for de som er vant til fri i to uker for far slik det har vært med andre barn så er det ikke lett å omstille hodet til å forstå at i noen yrker MÅ man stille opp uansett eller så kan store prosjekter og kontrakter gå i store tap. Han har heldigvis kunne være hjemme store deler av tiden, og arbeidsgiveren hans burde vel ikke satt han til å ha ansvar for noe slikt akkurat i denne perioden. Men alt kan ikke styres! 

TS...

Anonymkode: 3bcad...0fc

Hvorfor i all verden skulle de være siviliserte når dere ikke er det? Sist jeg leste i tråden forlot du og din mann et fødselsdagsselskap for å kjøpe gave til favoritten. Ikke engang i et barnebarns dag klarer dere å prioritere riktig, eller gjøre det siviliserte og riktige. 

Forstår dem godt! Det er ikke deres problem! Dere har valgt, og de er valgt bort. Dere kan ikke forlange at de stiller opp når dere ønsker og trenger det. Hadde dere vært mine foreldre hadde jeg ikke invitert dere mer, ikke oppsøkt dere mer heller. 

En liten stund du...