Sliten av å være bestemor på fulltid

[Olsen]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

De andre barna våre? Det går jo bra, vel? Har ikke hørt noe annet. Jeg vet ikke hvem som feirer med hvem der til jul, men de er jo velkommen hit om de vil her hvor vi alle skal være.

 

Anonymkode: 3bcad...0fc

Hvem er "alle"? Dere og datter med familie? Tenkte nok det, ja.

[AnonymBruker]

Dette kan neppe være sant? Alt for mye som lett kan kjennes igjen- dersom det stemmer. 

Anonymkode: 4db82...d9f

[AnonymBruker]

Vel da var det meste av julen over. Er skuffet over barna. Har knapt sett et barnebarn....

Vi inviterte hjem til oss, ofte. Både på julaften og ellers. Min datter var mest opptatt med svigers som de nå flytter inn ved siden av, og de andre barna kom til nød innom og sa hei i døren før de snudde!

Noen kom bare dem, og uten ektefelle eller barn og noen bare kom med unnskyldninger. Vi har bedt dem hit ofte nå for å kunne hente ting som vi ikke får tatt med oss i leiligheten, om de vil ta over tingene. Datteren vår har tatt over mange flotte ting tidligere og nå, men de andre virker totalt uinteressert og sier vi kan kaste det eller sette det på lager om vi «på død og liv må ha det».

Kjenner på at dette ble en mye tristere jul enn jeg hadde sett for meg... Eneste som har hatt barna innom har vært vår datter og hennes mann, og de er de eneste som har spist noe her også! Er selvfølgelig takknemlig for det, men føler en tomhet ovenfor alle de som bare leverte gaver i døren og gikk!

En familie måtte vi dra hjem til med julegavene da de bare droppet av sine og dro uten at vi fikk gitt dem det vi hadde kjøpt!

Nei, trist er jeg. Siste jul i huset, også skulle den bli slik....

ts...

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

Som man reder, så ligger man, tenker nå jeg.

Ikke skjønner jeg hvorfor du tror at noen skulle ha endret seg? DU har jo ikke endret deg? Mannen din har ikke endret seg, annet enn helsemessig? Det eneste nye er at dere har fått en forsmak på hva konsekvensene er av alle de tidligere valgene dere har tatt. Dere har brent broer til alle de andre barna og yndlingsbarnet har ikke lengre "nytte" av dere som før, så da sitter dere der alene. Det er nok bare for deg å akseptere det først som sist, for neste jul blir neppe bedre om du og din mann faktisk ikke tar dere kraftig sammen. 

Anonymkode: acfa6...4ac

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Vel da var det meste av julen over. Er skuffet over barna. Har knapt sett et barnebarn....

Vi inviterte hjem til oss, ofte. Både på julaften og ellers. Min datter var mest opptatt med svigers som de nå flytter inn ved siden av, og de andre barna kom til nød innom og sa hei i døren før de snudde!

Noen kom bare dem, og uten ektefelle eller barn og noen bare kom med unnskyldninger. Vi har bedt dem hit ofte nå for å kunne hente ting som vi ikke får tatt med oss i leiligheten, om de vil ta over tingene. Datteren vår har tatt over mange flotte ting tidligere og nå, men de andre virker totalt uinteressert og sier vi kan kaste det eller sette det på lager om vi «på død og liv må ha det».

Kjenner på at dette ble en mye tristere jul enn jeg hadde sett for meg... Eneste som har hatt barna innom har vært vår datter og hennes mann, og de er de eneste som har spist noe her også! Er selvfølgelig takknemlig for det, men føler en tomhet ovenfor alle de som bare leverte gaver i døren og gikk!

En familie måtte vi dra hjem til med julegavene da de bare droppet av sine og dro uten at vi fikk gitt dem det vi hadde kjøpt!

Nei, trist er jeg. Siste jul i huset, også skulle den bli slik....

ts...

Anonymkode: 3bcad...0fc

Gratulerer. Dette har dere klart helt selv.

Anonymkode: 6236f...e00

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som man reder, så ligger man, tenker nå jeg.

Ikke skjønner jeg hvorfor du tror at noen skulle ha endret seg?

Jeg har endret meg mye det siste årer, jeg skjønner ikke hvordan du kan påstå noe annet? Jeg har virkelig gjort en innsats for å nå ut til alle og å se og vise lik kjærlighet til alle!

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

DU har jo ikke endret deg? Mannen din har ikke endret seg, annet enn helsemessig?

Han har kanskje ikke forandret seg så mye, men sykdommen har jo endret han. Og om ikke akutt og livstruende sykdom kan endre hvordan man stiller opp og ser de rundt seg, hva skal da til? De stilte jo opp da det var akutt, men jeg tror ikke dagens unge ser det langsiktige så lett som vi eldre... Ute av syn, ute av sinn tydeligvis. Virker som de prøver å holde oss ute av sinn....

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det eneste nye er at dere har fått en forsmak på hva konsekvensene er av alle de tidligere valgene dere har tatt. Dere har brent broer til alle de andre barna og yndlingsbarnet har ikke lengre "nytte" av dere som før, så da sitter dere der alene. Det er nok bare for deg å akseptere det først som sist, for neste jul blir neppe bedre om du og din mann faktisk ikke tar dere kraftig sammen. 

Anonymkode: acfa6...4ac

Jeg har da ikke gått inn for å brenne bruer! Jeg har prøvd og forsøkt å være nære andre, jeg har virkelig prøvd. Mannen min kan jo ikke prøve, han må jo konsentrere seg om seg selv nå... Hvorfor kan man ikke heller prøve å se at han har behov også, at han kanskje ikke blir her for alltid...?

 

ts....

Anonymkode: 3bcad...0fc

[Gjest Blondie65]

Under normale omstendigheter ville jeg sagt at de aller fleste klarer å ta seg sammen i julen og oppføre seg høflig og inkluderende.

Men jeg tenker at ingen av de andre barna har noen tro på dere lenger - de er lei av og redd for å bli skuffet igjen. Derfor beskytter de heller seg selv ved å være kort og brutal og reduserer kontakten så mye som mulig.

De ser ikke den endringen du hevder er der. Det bør være et signal til deg.

[Mollie]

Så trist Ts. 

Det jeg tenker er at du og din mann dessverre er skyld i denne situasjonen selv. Dette er nok konsekvensen av at dere har favorisert det ene barnet og barnebarnet deres over lang tid. 

Men det kan jo være mulig å rette opp i dette, selv om det nok vil ta tid. 

[AnonymBruker]

På 3.12.2019 den 18.28, AnonymBruker skrev:

De andre barna våre? Det går jo bra, vel? Har ikke hørt noe annet. Jeg vet ikke hvem som feirer med hvem der til jul, men de er jo velkommen hit om de vil her hvor vi alle skal være.

De kunne godt ha hjulpet litt mer til for å berolige faren sin, men de stilte opp for oss og har støttet oss i salg av huset...

Jeg har ærlig talt ikke tenkt så mye på deres behov. Det har vært mer enn nok å tenke på mannen min nå, og alt som har fulgt nå pga sykdom...

Ts...

Dette skrev du 3.desember.

Du vet ikke hvem som feirer med hvem, har ikke tenkt særlig på dem, kun ift hvilken hjelp de kan gi dere. Du er ikke interessert i dem som mennesker.

Anonymkode: 8c7d3...cc2

[Ginny]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har endret meg mye det siste årer, jeg skjønner ikke hvordan du kan påstå noe annet? Jeg har virkelig gjort en innsats for å nå ut til alle og å se og vise lik kjærlighet til alle!

Han har kanskje ikke forandret seg så mye, men sykdommen har jo endret han. Og om ikke akutt og livstruende sykdom kan endre hvordan man stiller opp og ser de rundt seg, hva skal da til? De stilte jo opp da det var akutt, men jeg tror ikke dagens unge ser det langsiktige så lett som vi eldre... Ute av syn, ute av sinn tydeligvis. Virker som de prøver å holde oss ute av sinn....

Jeg har da ikke gått inn for å brenne bruer! Jeg har prøvd og forsøkt å være nære andre, jeg har virkelig prøvd. Mannen min kan jo ikke prøve, han må jo konsentrere seg om seg selv nå... Hvorfor kan man ikke heller prøve å se at han har behov også, at han kanskje ikke blir her for alltid...?

 

ts....

Anonymkode: 3bcad...0fc

Jeg tror denne tråden har bevist ganske grundig at dere eldre heller ikke akkurat ser det langsiktige. 

Dette har du lagt opp til helt selv. Merkelig at ikke lille prinsesse stilte opp når noen trengte henne 🙄

Jeg håper at dette bare er tull...

Endret 30. desember 2019 av Ginny

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har endret meg mye det siste årer, jeg skjønner ikke hvordan du kan påstå noe annet? Jeg har virkelig gjort en innsats for å nå ut til alle og å se og vise lik kjærlighet til alle!

Han har kanskje ikke forandret seg så mye, men sykdommen har jo endret han. Og om ikke akutt og livstruende sykdom kan endre hvordan man stiller opp og ser de rundt seg, hva skal da til? De stilte jo opp da det var akutt, men jeg tror ikke dagens unge ser det langsiktige så lett som vi eldre... Ute av syn, ute av sinn tydeligvis. Virker som de prøver å holde oss ute av sinn....

Jeg har da ikke gått inn for å brenne bruer! Jeg har prøvd og forsøkt å være nære andre, jeg har virkelig prøvd. Mannen min kan jo ikke prøve, han må jo konsentrere seg om seg selv nå... Hvorfor kan man ikke heller prøve å se at han har behov også, at han kanskje ikke blir her for alltid...?

 

ts....

Anonymkode: 3bcad...0fc

Beklager men det er ikke så mange her som ser en endring hos deg fra trådens begynnelse til nå. Din innsats, om noen, har vært mangelfull og halvhjertet. Du klarer ikke engang å se hvor dere har feilet som foreldre og beklage oppriktig til de barna det gjelder! Dere har brent broer, litt etter litt over mange år. Nå ser dere konsekvensene, for DERE har ikke tenkt langsiktig. Beklager, men nå er det sånn at akutt og livstruende sykdom er ikke nok. Ikke nok til å få dere til å se deres egen feil og beklage uforbeholdent til barna deres. Derfor sitter dere der alene. 

Anonymkode: acfa6...4ac

[Jolene]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Beklager men det er ikke så mange her som ser en endring hos deg fra trådens begynnelse til nå. Din innsats, om noen, har vært mangelfull og halvhjertet. Du klarer ikke engang å se hvor dere har feilet som foreldre og beklage oppriktig til de barna det gjelder! Dere har brent broer, litt etter litt over mange år. Nå ser dere konsekvensene, for DERE har ikke tenkt langsiktig. Beklager, men nå er det sånn at akutt og livstruende sykdom er ikke nok. Ikke nok til å få dere til å se deres egen feil og beklage uforbeholdent til barna deres. Derfor sitter dere der alene. 

Anonymkode: acfa6...4ac

Enig med deg.

[AnonymBruker]

Skjønner problemet ditt. Men du er ferdig med barn, nå er det deres tur til å nyte voksenlivet litt også. Sett grenser 

Anonymkode: 530fa...7c2

[Lou Salome]

Se positivt på det, nå slipper du å være bestemor på heltid. Problemet er løst, du er mindre sliten og akkurat så ensom som du fortjener.

[AnonymBruker]

På 1.1.2020 den 3.20, Lou Salome skrev:

Se positivt på det, nå slipper du å være bestemor på heltid. Problemet er løst, du er mindre sliten og akkurat så ensom som du fortjener.

🙌🏼

Anonymkode: b8675...18d

[Gjest O.G.]

På 29.12.2019 den 23.27, AnonymBruker skrev:

Vel da var det meste av julen over. Er skuffet over barna. Har knapt sett et barnebarn....

Vi inviterte hjem til oss, ofte. Både på julaften og ellers. Min datter var mest opptatt med svigers som de nå flytter inn ved siden av, og de andre barna kom til nød innom og sa hei i døren før de snudde!

Noen kom bare dem, og uten ektefelle eller barn og noen bare kom med unnskyldninger. Vi har bedt dem hit ofte nå for å kunne hente ting som vi ikke får tatt med oss i leiligheten, om de vil ta over tingene. Datteren vår har tatt over mange flotte ting tidligere og nå, men de andre virker totalt uinteressert og sier vi kan kaste det eller sette det på lager om vi «på død og liv må ha det».

Kjenner på at dette ble en mye tristere jul enn jeg hadde sett for meg... Eneste som har hatt barna innom har vært vår datter og hennes mann, og de er de eneste som har spist noe her også! Er selvfølgelig takknemlig for det, men føler en tomhet ovenfor alle de som bare leverte gaver i døren og gikk!

En familie måtte vi dra hjem til med julegavene da de bare droppet av sine og dro uten at vi fikk gitt dem det vi hadde kjøpt!

Nei, trist er jeg. Siste jul i huset, også skulle den bli slik....

ts...

Anonymkode: 3bcad...0fc

Hva trodde du ville endre seg når du fremdeles prioriterer denne ene datteren og hennes unger?

[AnonymBruker]

På ‎29‎.‎12‎.‎2019 den 23.27, AnonymBruker skrev:

Vel da var det meste av julen over. Er skuffet over barna. Har knapt sett et barnebarn....

Vi inviterte hjem til oss, ofte. Både på julaften og ellers. Min datter var mest opptatt med svigers som de nå flytter inn ved siden av, og de andre barna kom til nød innom og sa hei i døren før de snudde!

Noen kom bare dem, og uten ektefelle eller barn og noen bare kom med unnskyldninger. Vi har bedt dem hit ofte nå for å kunne hente ting som vi ikke får tatt med oss i leiligheten, om de vil ta over tingene. Datteren vår har tatt over mange flotte ting tidligere og nå, men de andre virker totalt uinteressert og sier vi kan kaste det eller sette det på lager om vi «på død og liv må ha det».

Kjenner på at dette ble en mye tristere jul enn jeg hadde sett for meg... Eneste som har hatt barna innom har vært vår datter og hennes mann, og de er de eneste som har spist noe her også! Er selvfølgelig takknemlig for det, men føler en tomhet ovenfor alle de som bare leverte gaver i døren og gikk!

En familie måtte vi dra hjem til med julegavene da de bare droppet av sine og dro uten at vi fikk gitt dem det vi hadde kjøpt!

Nei, trist er jeg. Siste jul i huset, også skulle den bli slik....

ts...

Anonymkode: 3bcad...0fc

Altså, dere hadde hatt nok med dere selv og deres, og var ikke så opptatt av hvordan "de andre" skulle feire jul. Men dere er likevel skuffet over at de ikke feiret jul sammen med dere. (Kanskje de har prøvd det før, og at bestefar også da prioriterte prinsessa og ikke la skjul på det?) Jeg antar at for dem så er kombinasjonen av dere, prinsessa og jul, en oppskrift for å bli såret og skuffet. De har derfor laget seg nye juletradisjoner, uten dere. (Antagelig med hverandre)

 

Disse tingene som dere har tilbudt dem å hente. Har det noe verdi for dem? Er det noe de trenger? Noe spesielt verdifullt, eller noe med sentimentalverdi? Er det noe de har satt igjen da de flyttet ut og ikke hentet?
Eller er det bare ting som dere synes det er synd å kvitte dere med?? (Altså, skal de hente dette for SIN skyld, eller for DERES skyld?)

 

Om du faktisk har endret deg, så er det tydelig at endringen din var for liten, for sen og for lite synlig når det bare er deg, og ikke mannen.
Den eneste reelle endringen, var at mannen din ble syk. Og at dere plutselig trengte hjelp fra dem. (Og da så dere hvem som virkelig stilte opp.)

Du viser jo ikke noe reelt ønske om å ha en familierelasjon til de øvrige barna. Du er skuffet over at hun som hele tiden har basert livet sitt på at dere stiller opp med alt, nå vender seg et annet sted når dere ikke lenger leverer. (Og det virker mest som om du gjerne skulle gått tilbake til slik det var før, der du fikk være uunnværlig dag og natt.)

Det var jo denne skjebnen du nå går inn i, alene med mannen, og med barn som bare stiller opp når de må, vi forsøkte å advare deg om at du var på vei inn i, da du startet denne tråden med å fortelle om hvordan du og mannen prioriterte ett barn over de andre. (Og du ikke kunne skjønne hvorfor de ble sinte, når dere forventet at de også sto på pinne for den ene som allerede "fikk alt")

Anonymkode: af810...bc6

[AnonymBruker]

Da har vi flyttet. Vi er lykkelige over all hjelpen vi fikk fra familien, både barn og barnebarn! 

Vi følte vi var kloke som ikke maset på noen angående julen, men heller forsøkte å vise takknemlighet for at de hjalp oss å flytte. 

Vi har endelig kommet ordentlig på plass i ny leilighet, og det føles veldig rart at våre barns barndomshjem ligger ute til salg. Heldigvis har vi hatt familien mye innom for å se hvordan vi har det og å hjelpe oss med noen innkjøp og tunge løft som vi ikke hadde tenkt på i prosessen. Ekstra gøy har det vært at det eldste «barnebarnet» (mitt ste-barnebarn) og bestefar satt opp Internett sammen!

De siste ukene har vært den rake motsetningen til julen og juletiden. Det er nesten så jeg lurer på om jeg leste mer inn i det enn det var og at alle bare var stresset med seg og sitt. Nå føler vi at man kommer sammen, og min mann har bare fått sittet og slappet av. Merker at humøret, og helsen hans blir bedre av dette! Det er liksom slik jeg vil det skal være. Alle kommer sammen og hjelper og er sammen som en familie!

Nå håper jeg bare det blir mer av slikt fremover. Kanskje også når min datter skal flytte om ikke så lenge kan kanskje familien bidra på samme måte og komme sammen? De har virkelig vært helt topp nå. Invitert på mat, latt oss og barnebarna kose oss sammen når de vasket ned huset før visning. Vi har sittet og mimret med gamle minner og fotoalbum etterhvert som de ryddes ut med barn og barnebarn.

Ville bare skrive om noe positivt for en gangs skyld. Sist jeg skrev følte jeg at alle bare la alt på meg og at alt var min skyld. Ingen tenker på at det kanskje var helt naturlige grunner i stressa julestri at ting ikke ble helt etter slik vi tenkte... Vet jo ikke jeg heller om det stemmer, men her og nå og i de siste ukene har det i alle fall vært topp å være på flyttefot og sammen med familien!

ts...

 

Anonymkode: 3bcad...0fc

[Lou Salome]

Så fint at du føler det går bedre med kontakten med de andre. Jeg håper det er dem du mener når du skriver "familien". Du virker veldig opptatt av det der med å hjelpe hverandre. Dere kan vel omgås og vise interesse og være deltakende i hverandres liv uten å hjelpe hverandre hele tiden? Være sammen med barnebarn uten at det er barnevakt eller noe foreldrene har spurt om eller trenger, besøke hverandre uten å hjelpe til med innflytning? Dine barn og barnebarn og ste- trenger ikke så mye hjelp. Men de trenger nok besteforeldrene sine. 

[Marixxx]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da har vi flyttet. Vi er lykkelige over all hjelpen vi fikk fra familien, både barn og barnebarn! 

Vi følte vi var kloke som ikke maset på noen angående julen, men heller forsøkte å vise takknemlighet for at de hjalp oss å flytte. 

Vi har endelig kommet ordentlig på plass i ny leilighet, og det føles veldig rart at våre barns barndomshjem ligger ute til salg. Heldigvis har vi hatt familien mye innom for å se hvordan vi har det og å hjelpe oss med noen innkjøp og tunge løft som vi ikke hadde tenkt på i prosessen. Ekstra gøy har det vært at det eldste «barnebarnet» (mitt ste-barnebarn) og bestefar satt opp Internett sammen!

De siste ukene har vært den rake motsetningen til julen og juletiden. Det er nesten så jeg lurer på om jeg leste mer inn i det enn det var og at alle bare var stresset med seg og sitt. Nå føler vi at man kommer sammen, og min mann har bare fått sittet og slappet av. Merker at humøret, og helsen hans blir bedre av dette! Det er liksom slik jeg vil det skal være. Alle kommer sammen og hjelper og er sammen som en familie!

Nå håper jeg bare det blir mer av slikt fremover. Kanskje også når min datter skal flytte om ikke så lenge kan kanskje familien bidra på samme måte og komme sammen? De har virkelig vært helt topp nå. Invitert på mat, latt oss og barnebarna kose oss sammen når de vasket ned huset før visning. Vi har sittet og mimret med gamle minner og fotoalbum etterhvert som de ryddes ut med barn og barnebarn.

Ville bare skrive om noe positivt for en gangs skyld. Sist jeg skrev følte jeg at alle bare la alt på meg og at alt var min skyld. Ingen tenker på at det kanskje var helt naturlige grunner i stressa julestri at ting ikke ble helt etter slik vi tenkte... Vet jo ikke jeg heller om det stemmer, men her og nå og i de siste ukene har det i alle fall vært topp å være på flyttefot og sammen med familien!

ts...

 

Anonymkode: 3bcad...0fc

Fint å høre. Håper du og din mann tar godt vare på denne nye sjansen.