Sliten av å være bestemor på fulltid

[Mollie]

Så fint at det går bedre for dere. 
Har dere fått hjelp fra den yngste datteren deres og svigersønnen i flytteprosessen også? Har de også deltatt i fellesskapet med familien? Hvordan går det med forholdet mellom søskenene? 

[Gjest ti10]

På 25.2.2019 den 8.10, Jabbadabbaduu skrev:

Jeg skjønner veldig godt at dere er slitne og lei dere for hvordan situasjonen har blitt! Det er helt rimelig at dere trenger mere frihet og har behov for å sette grenser!

Så kan man diskutere om datteren deres selv burde skjønne at de «misbruker» deres hjelpsomhet. Jeg tror egentlig ikke de skjønner eller ser det selv. Så dere blir nødt til å være tydelige og sette grenser. Jeg synes dere skal si det rett ut, på en så skånsom og omsorgsfull måte som mulig. Det er nok veldig lurt å planlegge ting for dere selv i kalenderen også, men jeg synes ikke det er nok å indirekte sette grenser på den måten. 

Det er nok skikkelig sårt for de andre barna, og for deres skyld tenker jeg at det er veldig fint hvis dere tydelig informerer alle om at dere gjerne vil passe barn og hjelpe, men at dere også er nødt til å prioritere egen fritid og hvile, og ikke minst at dere heretter vil prøve å fordele tid og krefter mere likt mellom barn og barnebarn. Selvsagt er det greit å hjelpe de som trenger det mest mere i perioder, men sånn som du beskriver at det har vært til nå, så er det veldig skjevt og sikkert ganske ubehagelig for de andre barna.  

Jeg har selv to søsken, og de to fikk barn før meg. Det betyr at mine foreldre på en måte allerede hadde slitt seg ut og søskenene mine hadde vent seg til å beslaglegge besteforeldrene, før mine barn ble født. Så vi har aldri fått noe hjelp av dem, sånn som søsknene mine har og får. De har passet mine barn i 2 netter på 6 år, og har for eksempel aldri ork til å stå opp med våre barn når vi kommer på besøk. Det hadde vært lettere å akseptere hvis det ikke var sånn at de gjorde det for søsknene mine hele tiden. 

Håper dere får satt grenser og rydder opp.

Nå svarer jeg på et gammelt innlegg, men likevel. 

Det er ikke nødvendigvis søsknene dine som har slitt ut foreldrene dine på barnepass, det er naturlig at unge besteforeldre orker mer enn eldre besteforeldre. Dessuten vil de nok se det som mindre krevende å passe barn som er over småbarnsalderen og kan gjøre enkle ting selv enn å "begynne på nytt" med en baby som gråter og må mates og skiftes på, unger i "klåfingeralderen" osv. Og eldre folk kan dessuten endre seg ganske raskt fra å være ungdommelige og spreke til skrøpelige, det har jeg selv sett.

Skjønner at det hadde vært godt med hjelp, men det blir litt feil å skylde på de som fikk barn først.

[Jabbadabbaduu]

9 timer siden, ti10 skrev:

Nå svarer jeg på et gammelt innlegg, men likevel. 

Det er ikke nødvendigvis søsknene dine som har slitt ut foreldrene dine på barnepass, det er naturlig at unge besteforeldre orker mer enn eldre besteforeldre. Dessuten vil de nok se det som mindre krevende å passe barn som er over småbarnsalderen og kan gjøre enkle ting selv enn å "begynne på nytt" med en baby som gråter og må mates og skiftes på, unger i "klåfingeralderen" osv. Og eldre folk kan dessuten endre seg ganske raskt fra å være ungdommelige og spreke til skrøpelige, det har jeg selv sett.

Skjønner at det hadde vært godt med hjelp, men det blir litt feil å skylde på de som fikk barn først.

Her synes jeg du treffer helt helt feil. Jeg skylder jo ikke bare på de som fikk barn først?! Jeg sier bare at det i vårt tilfeller har blitt sånn at besteforeldrene OG de barna som først fikk egne barn (naturlig nok) har vent seg til å hjelpe/få hjelp av hverandre. Og har problemer med å tilpasse seg til at jeg fikk barn litt senere, på en, i mine øyne, mer rettferdig måte. Jeg vet selvsagt at det er lettere å hjelpe til og passe småbarn når man er yngre, men jeg tror en del besteforeldre glemmer å prioritere de yngste barna og deres barn, på tross av dette. Og så har de eldste barna blitt vant til at besteforeldrene hjelper mye, og gjør det derfor vanskeligere for de yngste barna og barnebarna å slippe til. Det handler om en hel dynamikk, ikke bare faktoren at besteforeldrene blir eldre og orker mindre. Så til syvende og sist så er jeg også uenig med deg. Jeg synes både besteforeldre OG de som fikk barn først har et ansvar for å se at det er andre som også fortjener å få oppmerksomhet og hjelp. Det er vanlig høflighet og solidaritet.

Endret 22. februar 2020 av Jabbadabbaduu

[AnonymBruker]

Hyggelig at du oppdaterer, og at du er mer sammen med de andre barna og barnebarna også. Husk å følg opp med å ta initiativ til samvær iblandt uten at dere trenger hjelp. Og spre det utover så alle får litt oppmerksomhet.

Du sier du håper det blir likedan når din datter skal flytte - nå håper jeg du har lært leksen din, og ikke behandler henne som prinsessen som du forventer alle andre skal hjelpe ensidig! Du organiserte og inviterte rundt deres flytting. La din datter organisere og invitere rundt sin flytting! Avgrens ditt engasjement til hva du og din mann vil og kan bidra med, så får datteren selv spørre og involvere sine søsken etter behov og ønske!

Anonymkode: 8c7d3...cc2

[AnonymBruker]

8 timer siden, Jabbadabbaduu skrev:

Her synes jeg du treffer helt helt feil. Jeg skylder jo ikke bare på de som fikk barn først?! Jeg sier bare at det i vårt tilfeller har blitt sånn at besteforeldrene OG de barna som først fikk egne barn (naturlig nok) har vent seg til å hjelpe/få hjelp av hverandre. Og har problemer med å tilpasse seg til at jeg fikk barn litt senere, på en, i mine øyne, mer rettferdig måte. Jeg vet selvsagt at det er lettere å hjelpe til og passe småbarn når man er yngre, men jeg tror en del besteforeldre glemmer å prioritere de yngste barna og deres barn, på tross av dette. Og så har de eldste barna blitt vant til at besteforeldrene hjelper mye, og gjør det derfor vanskeligere for de yngste barna og barnebarna å slippe til. Det handler om en hel dynamikk, ikke bare faktoren at besteforeldrene blir eldre og orker mindre. Så til syvende og sist så er jeg også uenig med deg. Jeg synes både besteforeldre OG de som fikk barn først har et ansvar for å se at det er andre som også fortjener å få oppmerksomhet og hjelp. Det er vanlig høflighet og solidaritet.

Og noen ganger er det motsatt. Jeg er eldst og fikk barn tidlig. Nå nesten 15 år etter har søsteren min fått barn. Og for å være ærlig, jeg er litt såret over hva hun får i forhold til meg. Gaver hele tiden (som moren min er veldig stolt av å fortelle om), de er på besøk hele tiden (og dokumenterer på sosiale medier), de maser på meg om diverse utstyr som jeg må gi videre (som jeg har kjøpt selv. Søsteren min har fått vogn og diverse av foreldre, jeg fikk ingenting).

Jeg er litt skuffet ja. Jeg fikk ikke noe annet enn et par bodyer, ett besøk og noen få telefonsamtaler. Og jeg trodde ikke vi hadde noe dårlig forhold.  

Anonymkode: 4cf73...e17

[Jabbadabbaduu]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og noen ganger er det motsatt. Jeg er eldst og fikk barn tidlig. Nå nesten 15 år etter har søsteren min fått barn. Og for å være ærlig, jeg er litt såret over hva hun får i forhold til meg. Gaver hele tiden (som moren min er veldig stolt av å fortelle om), de er på besøk hele tiden (og dokumenterer på sosiale medier), de maser på meg om diverse utstyr som jeg må gi videre (som jeg har kjøpt selv. Søsteren min har fått vogn og diverse av foreldre, jeg fikk ingenting).

Jeg er litt skuffet ja. Jeg fikk ikke noe annet enn et par bodyer, ett besøk og noen få telefonsamtaler. Og jeg trodde ikke vi hadde noe dårlig forhold.  

Anonymkode: 4cf73...e17

Akkurat, det kan bli «feil» på mange forskjellige måter! Uansett er det ikke gøy for de som føler seg oversett og forfordelt.

[AnonymBruker]

Hvordan går det med dere i coronaen? Trenger datteren fremdeles hjelp til alt?

Anonymkode: 12c42...014

[AnonymBruker]

TS her.. lenge siden jeg har oppdatert. Verden har vært helt på hodet og ingenting har vært enkelt...

Koronastenging førte til mye, og jeg har selv endt på sykehus på grunn av alt som skjedde... har derfor ikke hatt anledning til å skrive her. Føler bare at jeg må si at det var ikke korona, da... alle tror jo det med en gang.

For å ta en lang historie kort så skiller min datter og hennes mann seg... Under nedstengningen viser det seg at en av dem var utro, og den andre fant dette ut i april... jeg vet ikke om noen klarer å se for seg for et sjokk, svik og traume dette ble for oss. Vi fikk skyld også fordi vi hadde «tilrettelagt for det med å passe så hun kunne være hos elskeren» ble det sagt fra giftige tunger i familien hans og i VÅR!! 

Jeg fikk trøbbel med hjerte på grunn av det hele... havnet på sykehus, knapt noe besøk på grunn av korona... mannen kunne heller ikke komme som var sånn i risiko som han er!! Trist og bare ekstremt på så mange rare måter... mye prat med lege, og til slutt også psykolog for å samle tanker og håndtere angsten, stresset, smerten, sorgen... ja alt egentlig.... Har vært litt inn og ut av sykehuset... 

Datter flyttet inn til oss, hun måtte ha et sted å bo... Altarnativet var jo gata.. Knapt sett eller hørt noe fra øvrig familie... de skylder på korona og at vi er i risikogruppe, men vi vet jo alle den EGENTLIGE grunnen... og det sårer noe forferdelig for vi trenger dem!

Dagene er tøffere enn før. Vi er isolert, tett på hverandre.. Verden har rast sammen på mer enn en måte, men det har den for alle så godt å føle at vi ikke er spesielle sånn sett og at vi er mange i samme båt..

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

Har du vurdert snakke med psykolog alt som er og har vert rundt dere?

har fulgt tråden siden start, og tror du hadde hatt godt av noen snakke med.

Anonymkode: c1b77...fd2

[AnonymBruker]

God bedring til deg TS, håper det ordner seg for deg og helsa di. Det må være fryktelig å bli syk i en slik periode vi nå har vært i. 

MEN er dattera di nå hjemme? Og har bodd hjemme siden april? Alternativet til en høyt utdannet, ressurssterk dame er ikke gata. Hun har hatt 4 måneder på seg å skaffe bolig, og man kan ikke forvente samme standard som når man er 2, og man må kanskje leie en periode, men man slipper gata. Dette tyder jo på at det usunne forholdet mellom dere fortsatt ikke er tilstede, hun har ikke kuttet navlestrengen, og forholdet til de andre barna var ikke helet nok til å takle dette. Du kan være så skuffet du bare vil, men du må bare se på egne handlinger litt. 

Rett inn i gammelt spor der, altså... 
 

 

Anonymkode: 08f45...d3c

[AnonymBruker]

Neste trekk i historien her nå blir vel at barn nr 2 er resultat av utroskap og dermed føler TS et ekstra ansvar for å ta vare på det.. 

Anonymkode: 08f45...d3c

[Mollie]

Hei Ts. Så leit å lese at ting har utviklet seg slik som det har. Har du fått noe nyttig ut av samtaler med psykologen? 

Jeg tenker at det fortsatt er like viktig å tenke på dette med å sette grenser for datteren deres. Å bo trangt oppå hverandre over tid er ikke bra for noen. Er det økonomi som gjør at hun ikke har funnet seg et eget sted å bo, eller er det behovet for hjelp med barna som gjør det? Jeg vil påstå at dere gjør datteren deres en gedigen bjørnetjeneste. Hva tenker du? 

[AnonymBruker]

På 23.2.2019 den 18.58, AnonymBruker skrev:

Merker at alderen begynner å ta på. Er tappet for energi, men vil veldig gjerne stille opp for alle barn og barnebarn.

Vi har flere barn og barnebarn, både mine og hans og felles. Det betyr at det er mange som ønsker noe av oss i form av å gjøre ting, pass osv. Dette går gjerne greit, men nå merker vi at vi gruer oss til vår eldste felles datter får sitt neste barn.

Vår datter krever mye av oss. Hun vil vi skal være med på alt, at vi passer ofte og hun og mannen er her på besøk flere ganger i uken og spiser ofte middag her. Vi henter og bringer i barnehagen for dem ofte, og vi har barnebarnet her på overnatting når de spør. Og de spør veldig ofte, og de tar ikke nei for et svar og kan være krevende å ha med å gjør om vi ikke lar dem «få viljen» sin når det gjelder pass o.l.

Hadde de andre, halvsøsken og søskenet, vært likedan hadde vi ikke hatt et våkent øyeblikk for oss selv utenom på jobb. Vår datter, som har fullført høyskole og har en ansvarlig stilling, og hennes mann, som er sivilingeniør, virker rett og slett helt avhengig av oss for å få hverdagen til å gå opp.

Ikke føler vi at vi har tid eller ork til å følge opp andre barnebarn eller barn og ste-barn heller fordi de legger så mye beslag på tiden vår.

Nå har altså vår felles datter fortalt oss at de venter barn igjen, og vi re slitt mellom lykke over nytt barnebarn og å grue oss til å ha en bitteliten en å passe i tillegg til barnebarnet som er eldre. 

Vi tenker at vi bør sette foten ned nå, men vi vil jo ikke ødelegge lykken over nytt barn. Vi vil si ifra og tenker at vi har mulighet til å endre dynamikken siden det kommer et nytt barn, men er i tvil om hvordan vi tar dette opp?

Anonymkode: 3bcad...0fc

Jeg synes dessverre dere har satt dere selv i en vanskelig situasjon. Dere har latt barna diktere samværet med barnebarna og gjort dem.avhengig av deres hjelp. Nå virker det som om barna tar det som en selvfølge, og regner med, at dere skal stille opp på kommando. Dere har tatt over masse av foreldrenes oppgave med oppdragelsen av disse barna i hverdagen. Det er ikke besteforeldre sin oppgave!!

Medoppdrager, ja, lære dem forskjell på rett og galt, sørge for at barna følger reglene i bestemors hus, men utenom det skal besteforeldreoppgaven være KOS!! Skjemme bort, kose, lese for, bake med, overnattingsbesøk i ny og ne, kanskje noen dager i sommerferien.

Hvis dere fortsetter slik vil alt dette forsvinne i en haug med hverdagslige oppgaver, og da vil du tapoe deg for energi slik at du ikke orker det koselige.

Det positive er at du får et veldig nært forhold til dem, og kjenner barnebarna dine veldig, veldig godt. På godt og vondt, vil jeg si.

Ta tilbake hverdagen din. Fortell at dere er slitne. Dere har opodratt barn, og er ferdig med den oppgaven. At dere vil være besteforeldre på deres egne premisser. Selvsagt skal dere hjelpe til i kriser osv., men i hverdagen vil dere være bare besteforeldre.

Anonymkode: 7636f...ca1

[AnonymBruker]

At du blir syk, handler om at du ikke setter nok grenser for deg selv, passer på deg selv! Det gjelder ikke bare praktisk ansvar du påtar deg, men det ser ut til at du også bærer parforholdets situasjon på din rygg-en situasjon som egentlig ikke burde prege deg i så ekstrem grad som den gjør. Utroskap og samlivsbrudd er tøffe saker, men rammer dessverre veldig mange. Men det er først og fremst den kjernefamilien det skal være tøft for, ikke deg og øvrig familie/slekt. Du må lære deg å skille ting fra deg og andre og si nei. Hun har god jobb og du gjør henne heller en bjørnetjeneste ved å la henne flytte inn enn å tilrettelegge for en ny start i egen bolig-som faktisk er fullt mulig. 

Anonymkode: 31352...7b7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her.. lenge siden jeg har oppdatert. Verden har vært helt på hodet og ingenting har vært enkelt...

Koronastenging førte til mye, og jeg har selv endt på sykehus på grunn av alt som skjedde... har derfor ikke hatt anledning til å skrive her. Føler bare at jeg må si at det var ikke korona, da... alle tror jo det med en gang.

For å ta en lang historie kort så skiller min datter og hennes mann seg... Under nedstengningen viser det seg at en av dem var utro, og den andre fant dette ut i april... jeg vet ikke om noen klarer å se for seg for et sjokk, svik og traume dette ble for oss. Vi fikk skyld også fordi vi hadde «tilrettelagt for det med å passe så hun kunne være hos elskeren» ble det sagt fra giftige tunger i familien hans og i VÅR!! 

Jeg fikk trøbbel med hjerte på grunn av det hele... havnet på sykehus, knapt noe besøk på grunn av korona... mannen kunne heller ikke komme som var sånn i risiko som han er!! Trist og bare ekstremt på så mange rare måter... mye prat med lege, og til slutt også psykolog for å samle tanker og håndtere angsten, stresset, smerten, sorgen... ja alt egentlig.... Har vært litt inn og ut av sykehuset... 

Datter flyttet inn til oss, hun måtte ha et sted å bo... Altarnativet var jo gata.. Knapt sett eller hørt noe fra øvrig familie... de skylder på korona og at vi er i risikogruppe, men vi vet jo alle den EGENTLIGE grunnen... og det sårer noe forferdelig for vi trenger dem!

Dagene er tøffere enn før. Vi er isolert, tett på hverandre.. Verden har rast sammen på mer enn en måte, men det har den for alle så godt å føle at vi ikke er spesielle sånn sett og at vi er mange i samme båt..

Anonymkode: 3bcad...0fc

Såg ikke denne oppdateringen før jeg svarte i sted.

 

Men altså 😳😳😳!!!!

For ei suppe du har satt deg i, TS, og med hjerteproblemer i tillegg!! Du må slutte å sy puter under armene på dattera di!!! Hun må finne et sted å bo. Klarer hun ikke det, får dere finne et for henne. Hun er voksen og ansvarlig for eget liv! Alle kan gjøre dumme ting, men hun har redet, nå må hun ligge der.

Kjenner jeg blir skikkelig irritert på dine vegne, TS. Jeg synes hun utnytter situasjonen, og deres generøsitet, noe voldsomt.

Anonymkode: 7636f...ca1

[AnonymBruker]

Still krav om å flytte ut igjen innen fastsatt dato!

Anonymkode: 31352...7b7

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Datter flyttet inn til oss, hun måtte ha et sted å bo... Altarnativet var jo gata..

Anonymkode: 3bcad...0fc

Tror du på dette selv?

Anonymkode: cb05c...594

[Gjest Blondie65]

La meg se om jeg har forstått dette rett: Din datter har vært utro, og dere lar konsekvensen av hennes tåpelige oppførsel bli at hun får flytte inn hos dere - som begge har skrantende helse - på ubestemt tid? Dette bortskjemte barnet forstår ikke at konsekvensen av å være utro er at hun må finne seg en bolig som står i stil med hennes inntekt, og det gjør tydeligvis ikke dere heller, og har i snart fem måneder snyltet på dere i enda større grad enn tidligere - og så er dere forundet over at de andre barna deres reagerer negativt?

Nei, kjære deg, TS. Alternativet til å bo hos dere er ikke å bo på gaten. Alternativet er at et voksent menneske tar ansvar for seg selv og finner seg en bolig. 

Jeg forstår godt at dine andre barn kaller dere for tilretteleggere. Det er riktignok bare en person som har skyld i utroskapen og det er din datter. Men konsekvenser av oppføreselen hennes slipper hun helt unna fordi dere nok en gang strekker ut armene og tar henne inn.

Jeg synes selvsagt at det er veldig trist at dette går ut over helsen din og du har virkelig fortjent bedre. Men jeg lurer på når du og din mann skal slutte å springe etter den bortskjemte datteren deres med puter og støtte? Eller, som jeg har mistanke om, når skal DU begynne å si nei til din urimelige datter og din urimelige mann og stå opp for deg selv?

Jeg håper du utnytter timene hos psykolog fullt ut og at du får svar på hvorfor du lar deg trampe over på denne måten. God bedring!

[Jolene]

42 minutter siden, Blondie65 skrev:

La meg se om jeg har forstått dette rett: Din datter har vært utro, og dere lar konsekvensen av hennes tåpelige oppførsel bli at hun får flytte inn hos dere - som begge har skrantende helse - på ubestemt tid? Dette bortskjemte barnet forstår ikke at konsekvensen av å være utro er at hun må finne seg en bolig som står i stil med hennes inntekt, og det gjør tydeligvis ikke dere heller, og har i snart fem måneder snyltet på dere i enda større grad enn tidligere - og så er dere forundet over at de andre barna deres reagerer negativt?

Nei, kjære deg, TS. Alternativet til å bo hos dere er ikke å bo på gaten. Alternativet er at et voksent menneske tar ansvar for seg selv og finner seg en bolig. 

Jeg forstår godt at dine andre barn kaller dere for tilretteleggere. Det er riktignok bare en person som har skyld i utroskapen og det er din datter. Men konsekvenser av oppføreselen hennes slipper hun helt unna fordi dere nok en gang strekker ut armene og tar henne inn.

Jeg synes selvsagt at det er veldig trist at dette går ut over helsen din og du har virkelig fortjent bedre. Men jeg lurer på når du og din mann skal slutte å springe etter den bortskjemte datteren deres med puter og støtte? Eller, som jeg har mistanke om, når skal DU begynne å si nei til din urimelige datter og din urimelige mann og stå opp for deg selv?

Jeg håper du utnytter timene hos psykolog fullt ut og at du får svar på hvorfor du lar deg trampe over på denne måten. God bedring!

For et fantastisk innlegg, som jeg stiller meg 100% bak.

Din datter lærer aldri, fordi du TS bare lar henne holde på. Din datter blir aldri stilt til ansvar for egne handlinger, og du forsterker bare forskjellsbehandlingen til de andre barna dine. Skjønner godt de ikke ønsker så mye kontakt med deg og din mann. Dere har jo valgt henne alene, og dermed aktivt valgt bort de andre.

[AnonymBruker]

TS ønsker dette selv. Det gir deg nok noe, TS, noe du ikke ønsker å være uten. Kanskje en følelse av å være viktig eller en slags makt over datteren din. En følelse av at hun ikke klarer seg uten deg. For nå vet du jo at du ikke hjelper henne, men tvertimot bidrar til å opprettholde et liv der hun ikke tar ansvar selv. Denne dynamikken trenger og søker  du . Ikke påstå noe annet.

Anonymkode: aae65...659