Sliten av å være bestemor på fulltid

[moroklompen]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her...

Vi er klar over at vi har et ansvar for våre barn og barnebarn, men som jeg sier så strekker vi ut en hånd både her og der og får ikke respons og blir avvist.

Altså, vi får jo ikke dem til å komme på besøk noe særlig annet enn større begivenheter og ikke blir de lenge heller. 

Hva mener folk her da? At vi skal benytte muligheten som barnebarns bursdag til å plutselig angripe en datter, og kaste oss foran beina til våre andre barnebarn..?

Vi viser jo i handling at vi prøver å bruke mindre tid med vår datter og deres barn. Det er faktisk tøft i seg selv, og det å prøve å skulle tvinge sammen flere uinteressante voksne som ikke gir noe av seg selv uansett hva vi sier og tilbyr i tillegg er ikke noe vi har krefter og overskudd til!

Anonymkode: 3bcad...0fc

I øyene til deres andre barn er vel ikke akkurat det å passe din datters barn to ganger denne påsken å vise at dere prøver å bruke mindre tid på dette barnet. Spesielt ikke når dere tillater dette barnet å komme når dere endelig skulle passe ett av de andre. Du kan ikke bare gå ut ifra at andre vet hva du tenker og heller ikke gå ut ifra at du vet hva andre tenker. Med mindre du tar dette direkte opp med alle barna, har du kun deg selv å takke for denne situasjonen. Jeg syntes det er direkte forkastelig å forskjellsbehandle barn og barnebarn på dette måten og du og mannen din bør skamme dere for å ikke ta mer direkte tak i dette, uansett hvor ubehagelig dere kommer til å syntes en konflikt med deres prinsesse datter blir.

[AnonymBruker]

1 time siden, Reveenka skrev:

Nå synes jeg TS får utrolig mye kritikk her. Vi som leser på KG kjenner ikke denne familien og selv om det er lærerikt å lese andres erfaringer med forskjellsbehandling og bortskjemte familiemedlemmer så er det ingen som sitter på fasiten.

Takk!

1 time siden, Reveenka skrev:

 

Men.. Det at dere "mistet" et barnebarn og ikke har tatt videre kontakt (!?) burde dere ta selvkritikk på. Et tlfsamtale for å sjekke at alt står bra til og for å beklage er et minste minimum. Tenk etter selv, hva hadde du ønsket om barnepasserene "mistet" ditt barn den ene gangen du hadde barnepass - hvor barnet endelig skulle få alenetid med besteforeldre og verken fikk alenetid eller ble sett av sine besteforeldre.

Hvorfor skal barnebarn ha alenetid med oss...? Foreldrene hentet og vi opplevde ikke at de ønsket å snakke om det siden. Dette var pinlig ja, men de var jo ganske rolige og vi har ikke lyst å rive av noen plaster.

Om det var oss og vi lot det fare ville jeg ikke at noen skulle tatt det opp... 

1 time siden, Reveenka skrev:

Jeg tenker at TS har gjort noen gode valg og blitt mer bevisst seg og sin manns situasjon - det er et kjempegodt utgangspunkt for endring. Rom blir ikke skapt på en dag. Denne prosessen vil ta tid. Men sånn jeg forstår TS tar ikke de andre barna og barnebarna så mye kontakt nå og at disse relasjonene er preget av plikt, dette kan endre seg. Jeg lurer på hva som ville skje om dere spurte om dere kunne ta med dere en eller flere av de andre barnebarna i svømmehallen eller på skogstur? Om dere tar initiativ til aktiviteter og sier det som det er. -Jeg/vi ønsker å bli bedre kjente med X og Y. -Kan vi få ta med de med på en aktivitet?

Vi gjør dette innimellom. Tar initiativ til aktiviteter og ber dem med med vårt andre barnebarn slik at det kan være litt mer likt.

Vi har bare opplevd at de takker mer og mer nei til slikt. Tror ikke de hadde sagt ja engang... Så igjen? Hva skal vi gjøre når de ikke vil og sier nei når vi tar initiativ? Vi blir oftere avvist enn noe annet...

1 time siden, Reveenka skrev:

Hvordan hadde det vært TS? Veien til barna deres hjerter går via deres barn igjen. Om dere viser aktiv interesse for de andre barnebarna deres og samtidig aktivt grensesetter datteren som har blitt prioritert frem til nå - så tror jeg at alle disse relasjonene vil balansere seg med tiden. Men det krever at du og mannen din er på lag og at dere er enige om prioriteringene videre.

 Vi viser jo interesse! Vi sender stadig meldinger, men får få eller lite tilbake. Vi spør om de vil gjør ting, men får mer nei og tja enn ja. Vi ber om å ha flere barnebarn, men det vil de ikke. Vi kan jo ikke kidnappe barna heller!?

Det hele er jo bra pinlig også for vi bor ikke akkurat på verdens største sted alle sammen, så skal vi altså åpne store drama og konflikter som alle skal få vite om..? 

Jeg er glad for at noen her kan støtte meg i det vi alt gjør og prøver å få til...

ts...

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her...

Vi er klar over at vi har et ansvar for våre barn og barnebarn, men som jeg sier så strekker vi ut en hånd både her og der og får ikke respons og blir avvist.

Altså, vi får jo ikke dem til å komme på besøk noe særlig annet enn større begivenheter og ikke blir de lenge heller. 

Hva mener folk her da? At vi skal benytte muligheten som barnebarns bursdag til å plutselig angripe en datter, og kaste oss foran beina til våre andre barnebarn..?

Vi viser jo i handling at vi prøver å bruke mindre tid med vår datter og deres barn. Det er faktisk tøft i seg selv, og det å prøve å skulle tvinge sammen flere uinteressante voksne som ikke gir noe av seg selv uansett hva vi sier og tilbyr i tillegg er ikke noe vi har krefter og overskudd til!

Anonymkode: 3bcad...0fc

De andre barna deres er uinteressante voksne? Huff så trist hele denne situasjonen er. 

Jeg tror ikke noen her har rådet deg til å lage en konfrontasjon i bursdagen til et av barnebarna dine. Det går jo an å snakke sammen som voksne mennesker uten at barna er involvert? Være åpne og ærlige og snakke ut om hvordan situasjonen har blitt. 

Jeg får inntrykk av at du legger ansvaret over på barna deres, og tenker at det er deres ansvar å ordne opp hvis de vil ha kontakt med dere. Du beskriver dem i svært negative ordlag. 

 

Anonymkode: 3df2e...5f6

[Hactar]

Hvorfor barnebarna skal ha alenetid med dere? Hvorfor har det andre barnebarnet alenetid med dere?

Å invitere et barnebarn med på ulike aktiviteter, er en unik mulighet til å bygge bånd til akkurat det barnet.

Da blir det ikke det samme om de får lov å slenge seg på når det andre barnebarnet allerede er der. Det har jo også vært forsøkt, med det resultat at barnet ble ignorert til fordel for datters barn i den grad at dere ringte foreldrene i panikk fordi dere trodde dere hadde mistet det.

Beklager, men jeg skjønner at de gir litt opp å få et selvstendig, godt forhold til dere når forsøkene alltid blir kuppet og dere til og med viser dere å være upålitelige. 

[AnonymBruker]

Det er ingen som råder dere til å  skape drama og konflikter som alle skal vite om. Nå er du veldig dramatisk og overdriver.

 

At dere mistet barnebarnet, hadde utelukket dere som fremtidige barnevakter for mitt barn. Det er utilgivelig. At dere i tillegg bare later som ingenting etterpå, ingen beklagelse eller noe...det hadde definitivt gjort noe med vårt forhold ellers og.

Anonymkode: 2a029...484

[Handful]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk!

1.Hvorfor skal barnebarn ha alenetid med oss...?

2.Foreldrene hentet og vi opplevde ikke at de ønsket å snakke om det siden. Dette var pinlig ja, men de var jo ganske rolige og vi har ikke lyst å rive av noen plaster.

3.Om det var oss og vi lot det fare ville jeg ikke at noen skulle tatt det opp... 

4.Vi gjør dette innimellom. Tar initiativ til aktiviteter og ber dem med med vårt andre barnebarn slik at det kan være litt mer likt.

5.Vi har bare opplevd at de takker mer og mer nei til slikt. Tror ikke de hadde sagt ja engang... Så igjen? Hva skal vi gjøre når de ikke vil og sier nei når vi tar initiativ? Vi blir oftere avvist enn noe annet...

 Vi viser jo interesse! Vi sender stadig meldinger, men får få eller lite tilbake. Vi spør om de vil gjør ting, men får mer nei og tja enn ja. Vi ber om å ha flere barnebarn, men det vil de ikke. Vi kan jo ikke kidnappe barna heller!?

Det hele er jo bra pinlig også for vi bor ikke akkurat på verdens største sted alle sammen, så skal vi altså åpne store drama og konflikter som alle skal få vite om..? 

6.Jeg er glad for at noen her kan støtte meg i det vi alt gjør og prøver å få til...

ts...

Anonymkode: 3bcad...0fc

Hermer etter et tidligere innlegg med tall, da det blir oversiktlig. 

1. Er dette skrivefeil? Skjønner ikke at du ikke skjønner hvorfor de andre barnebarna skal ha alenetid med dere?

2. Nå får jeg følelsen av at det er veldig lite åpenhet i deres familie. Det skjedde jo noe veldig dumt mellom dere, det er jo superviktig å få snakket ut om. Personlig får jeg ikke sove om natta om jeg har noe uløst med noen jeg er glad i.

3. Igjen jeg tror det er veldig viktig for hele situasjonen at dere begynner å bli mer ærlige med hverandre, alle sammen. Både til de andre barna og til din datter.

4. Ber du dem kun sammen med det andre barnebarnet? Da tilsier jo all erfaring at din datters barn får oppmerksomheten. Dette tror jeg bare virker mer provoserende. Du bør selvfølgelig invitere de andre barnebarna til å finne på ting alene med dere.

5. Dere må snakke ut først, skriv et brev eller hva som helst. Og igjen inviter de andre barnebarna alene. Det virket jo nesten på din datter sist, at hun så at dere var opptatt med det andre barnebarnet, så backet hun bittelitt (hadde det ikke vært for din mann.) 

Hvorfor tenker du at det må bli drama og konflikter? Hvorfor skulle de andre reagere negativt på at dere innser feil og vil forbedre dere fra nå av? 

6. Som jeg har skrevet før, vi støtter deg og heier. Folk ser en vond og frustrerende situasjon. Noen blir oppgitt og har en direkte talemåte. Men faktisk tror jeg alle som svarer ønsker at situasjonen skal bli bedre for alle involverte. Noen prøver kanskje å si fra litt hardt for å "vekke deg."

Endret 22. april 2019 av Handful
Feil + glemte noe

[Jytte]

Kommunikasjonen virker dårlig. 

[Ginny]

Hva om dere invitere alle barna deres på et lite familieråd? Og så forteller dere hvordan dere opplever det, og spør om de føler på det samme. Vær åpen og ærlig med dem, ikke bare sitt og vent på at de plutselig skal ta hånden dere endelig har strukket i deres retning. Fortell dem, alle sammen, hva dere mener og hvordan dere har tenkt å forandre dere, og så viser dere dem alle sammen at dere faktisk mener det. Det virker som om det har gått så langt at å bare strekke ut en hånd faktisk ikke er godt nok lengre, dere må både si og gjøre ting annerledes...

[AnonymBruker]

Kommunikasjon!

Det skaper bare forvirring om du nå prøver å gjøre endringer uten å adressere elefanten i rommet. Den forfordelte datteren vil bli sur og vil ikke forstå hvorfor du nå endrer deg. 

De andre barna har selvfølgelig ikke tillit til deg etter å ha blitt nedprioritert og forskjellsbehandlet i alle år. Du må be om tilgivelse og unnskyldning, uten denne i bunnen vil de ikke forstå at du forsøker å strekke ut en hånd. De vil være farget av egne opplevelser. Selvfølgelig vil de ikke tilbringe tid med mennesker som har gjort dem så mye vondt. Den eneste måten de kan tro at du har endret deg er å fortelle dem at du nå skjønner og at du er lei for det. 

Jeg har i det store og hele vansker med å tro på tråden din. Selv om du har identifisert et problem så serverer du den ene unnskyldningen/forklaringen etter den andre for hvorfor du likevel ikke kan gjøre de endringene dom trengs. Du forsvarer faktisk forskjellsbehandlingen av barna. Du forsvarer at den ene datteren din får mer av både tid og ressurser. Dette har nok de andre barna skjønt. Da må du faktisk gå til det skritt å være tydelig på at du angrer, men hvor troverdig det er vet jeg ikke. Fordi du i denne tråden forsvarer at datteren har fått mer. 

Du skriver at datteren har høy stilling. Det må bety st hun er ressurssterk. Likevel presterer du å skrive at hun har hatt mer behov for hjelp og støtte. Det rimer ikke. 

Jeg hadde ikke giddet å ha noe med deg å gjøre, når du faktisk så tydelig har vist meg at jeg er mindre viktig enn mitt søsken. 

You’ve made your bed....

 

 

Anonymkode: ce287...730

[Sensi]

Har ikke lest alle 11 sidene, men fulgt sånn passe med på tråden. Skjønner det slik at prinsessen ikke aksepterer mindre hjelp, men presser seg på. Og det er fremdeles vanskelig å si nei til henne. De andre barna og barnebarna er avvisende. De er kanskje vandt til lite kontakt og hjelp og klarer seg uansett fint. 

Jeg ville tatt frem gode, gamle kalenderen og forsøkt å få til fast passedag for alle barnebarna. Søsken kan være i lag. Da har alle noe å forholde seg til. Og dere blir mindre slitne. Begrunn det med at dere ønsker å tilbringe tid med alle barnebarna. Snakk med de voksne og barna om hva de ønsker. Pass utenom fast tid blir vanskelig fremover. Det er kun ved sykt barn eller syke voksne. Dette er kun en veldig kort skisse. Det må selvsagt planlegges og kommuniseres på en god måte. 

Og, må denne forskjellstidsbruken snakkes så mye om? Dere kan jo bare si dere selv ser det blir for lite tid med de andre og dere ønsker ikke fortsette i det sporet. Hvis noen har såre følelser eller bærer nag, så kom så kan dere snakke ut. Men det er jo viktig da at man ønsker å se fremover. 

Hun prinsessen virker ikke å ha kontroll. Bør få litt hjelp til prioriteringer. Dere syr puter under armene hennes. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Jytte skrev:

Vet ikke helt hva jeg heller skal si, men det virker som prinsessa som jeg har valgt å kalle hennes bortskjemte datter, fullstendig har tatt over styringen. Jeg ER klar over at barn, nevøer, nieser, barnebarn, søsken er forskjellige og ikke kan få likt til samme tid, men barn er bare barn en gang. 

Jeg mistenker litt at ts bare ønsket ett barnebarn og at prinsessens ble det førstefødte barnet. 

Derfor skylder ts på oss og de andre barna. De har fellesbarn og særkulls. Tviler på at det andre fellesbarnet har fått barn, enda. 

Man kan lure, men det finnes så mange gærne bestemødre der ute. Jeg snakker av erfaring. Var selv i ts datters sin situasjon og fikk masse støtte, men jeg hadde ikke mann. Det hadde de andre. Likevel ble det ikke tatt nådig opp, og det speiler forholdet i familien den dag i dag, mange år senere. Ikke mellom søskenbarna, men mellom oss søsken. De følte det urettferdig, dvs. en av dem. Men våre foreldre tok vare på alle barnebarna når de ble litt eldre og kunne leke sammen. Hadde vært en ide å får høre hvor gamle barnebarna til ts er. 

Ts, det er ikke lett, om mulig å si fra til en bestemor som forskjellsbehandler. Du skriver jo så fint  og nå har du gått helt i forsvar. 

Jeg gjetter på at de andre er sønner, og at de bare har denne datteren. 

Anonymkode: 5d710...b99

[AnonymBruker]

Virker som det er forsent. Det å ta kontakt nå og vise interesse for deres eldste barn kommer for seint. Desverre. De stoler ikke på dere og forventer Ingenting av dere. Og de vil ikke at dere skal såre dems egene barn. 

Kanskje dere kan støtte de mer økoomisk? Send over penger og si at dere ønsker dette skal gå til en fin sommerferie. Og ikke gi til deres yngste datter. Hvis hun spør så si at dere bruker så mye tid på barnepass at dere ikke får dratt noen plass. Og tid er penger. Derfor ønsker  dere at de eldste skal få dra en ekstra fin tur. Siden de aldri får barnepass. 

Slik er det for meg og mine foreldre. Jeg er bare innom i bursdager. og barna mine har heldigvis besteforeldre på mannen min sin side som bryr seg, tar seg tid til dem. 

Anonymkode: 6304b...84a

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

De andre barna deres er uinteressante voksne? Huff så trist hele denne situasjonen er. 

 

Det må være lov å si? Det er da ikke vår feil at både svigerbarn og barn bare sitter der og er stille. De deler ingenting, vi spør og inviterer og får ingenting tilbake. Vi liker dem og elsker dem, men de er faktisk utrolig kjedlige å være med... Skal man virkelig måtte bare rose alle barn opp i skyene når de kanskje er litt kjedligere enn andre og kjemien ikke stemmer?

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke noen her har rådet deg til å lage en konfrontasjon i bursdagen til et av barnebarna dine. Det går jo an å snakke sammen som voksne mennesker uten at barna er involvert? Være åpne og ærlige og snakke ut om hvordan situasjonen har blitt. 

Jeg får inntrykk av at du legger ansvaret over på barna deres, og tenker at det er deres ansvar å ordne opp hvis de vil ha kontakt med dere. Du beskriver dem i svært negative ordlag. 

 

Anonymkode: 3df2e...5f6

Jeg sier ikke at det er deres ansvar, men at det kan umulig bare være vårt ansvar! Vi prøver å strekke ut en hånd, ber dem med på ting og gjør vårt beste under omstendighetene også skal vi få all skyld for at det ikke er nok også....?

ts.

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjetter på at de andre er sønner, og at de bare har denne datteren. 

Anonymkode: 5d710...b99

ts her..

Nei, de er ikke slik..

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

23 timer siden, Hactar skrev:

Hvorfor barnebarna skal ha alenetid med dere? Hvorfor har det andre barnebarnet alenetid med dere?

 

Nå ønsker vi jo egentlig ikke denne alenetiden... Vi ønsker egentid! Vi prøver også å få vår datters barn til å aktivisres med de andre barnebarna, uten at vi trenger å passe hele tiden. Men dette har jo også vært et problem og vi har jo også sett at vi blir avvist og at dette ikke er noe god måte å gjøre ting på. Vår datters barn har jo alenetid med oss fordi vi føler at vi er nødt å hjelpe og passe og vi har mistet kontrollen!

23 timer siden, Hactar skrev:

Å invitere et barnebarn med på ulike aktiviteter, er en unik mulighet til å bygge bånd til akkurat det barnet.

Da blir det ikke det samme om de får lov å slenge seg på når det andre barnebarnet allerede er der. Det har jo også vært forsøkt, med det resultat at barnet ble ignorert til fordel for datters barn i den grad at dere ringte foreldrene i panikk fordi dere trodde dere hadde mistet det.

 

Dette var et engangstilfelle! Vi er selvfølgelig glad i alle barnebarna og forteller det til foreldrene også når vi kan. Dette med panikken var selvfølgelig veldig uheldig, men gjort er gjort og det hjelper ingen å trekke slike ting opp i tide og utide.

23 timer siden, Hactar skrev:

Beklager, men jeg skjønner at de gir litt opp å få et selvstendig, godt forhold til dere når forsøkene alltid blir kuppet og dere til og med viser dere å være upålitelige. 

Jeg er klar over at det er vanskelig for dme å få et eget forhold til oss, og vi prøver jo å strekke ut en hånd. Å drive å forsøke å være barnevakt for alle slik som for datteren vår er ikke så veldig interessant egentlig.. Vi har ikke den samme kjemien med de andre barna heller så da blir det også veldig unaturlig på mange måter.

ts

Anonymkode: 3bcad...0fc

[Marixxx]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det må være lov å si? Det er da ikke vår feil at både svigerbarn og barn bare sitter der og er stille. De deler ingenting, vi spør og inviterer og får ingenting tilbake. Vi liker dem og elsker dem, men de er faktisk utrolig kjedlige å være med... Skal man virkelig måtte bare rose alle barn opp i skyene når de kanskje er litt kjedligere enn andre og kjemien ikke stemmer?

Jeg sier ikke at det er deres ansvar, men at det kan umulig bare være vårt ansvar! Vi prøver å strekke ut en hånd, ber dem med på ting og gjør vårt beste under omstendighetene også skal vi få all skyld for at det ikke er nok også....?

ts.

Anonymkode: 3bcad...0fc

Du og din mann feier problemene under teppet, later som ingenting og forventer at det skal skape god stemning..? 

Forstår du virkelig ikke hvorfor de reagerer som de gjør? Eller hva folk her inne prøver å formidle? Virker som du har gått helt i forsvarsmodus. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det må være lov å si? Det er da ikke vår feil at både svigerbarn og barn bare sitter der og er stille. De deler ingenting, vi spør og inviterer og får ingenting tilbake. Vi liker dem og elsker dem, men de er faktisk utrolig kjedlige å være med... Skal man virkelig måtte bare rose alle barn opp i skyene når de kanskje er litt kjedligere enn andre og kjemien ikke stemmer?

Jeg sier ikke at det er deres ansvar, men at det kan umulig bare være vårt ansvar! Vi prøver å strekke ut en hånd, ber dem med på ting og gjør vårt beste under omstendighetene også skal vi få all skyld for at det ikke er nok også....?

ts.

Anonymkode: 3bcad...0fc

Når jeg leser dette så begynner jeg å tro at hele denne tråden er en trolletråd. Det kan da ikke være mulig at en mor skriver slikt om barna sine? Kaller dem kjedelige og uinteressante? 

Og nedenfor skriver du at dere ikke er interessert i å få et nærmere forhold til de andre barnebarna, dere vil bare ha dem der som selskap for barnet til datteren deres? 

Det er utrolig usympatisk og kynisk etter min mening. 

 

Anonymkode: 3df2e...5f6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Marixxx skrev:

Du og din mann feier problemene under teppet, later som ingenting og forventer at det skal skape god stemning..? 

Forstår du virkelig ikke hvorfor de reagerer som de gjør? Eller hva folk her inne prøver å formidle? Virker som du har gått helt i forsvarsmodus. 

 

ts her...

Jeg forstår, men jeg tror ikke andre forstår at jeg er frustrert og sliten. Påskeferien tok på. Vi hadde to passedager i starten også ble det to til slutt også...

Det er mye å tenke på, men jeg har sagt det en del ganger her at jeg er ikke så veldig interessert i en stor konflikt og en stor åpen greie med alle barn og alle barnebarn. Jeg skjønner at det er lett å gi slike råd, men å rive opp årevis med kjærlighet og å åpne konflikter som jeg ikke vet alle deler opplevelsen av slik så mange her legger opp til at de gjør, uten at de har sagt det...

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg leser dette så begynner jeg å tro at hele denne tråden er en trolletråd. Det kan da ikke være mulig at en mor skriver slikt om barna sine? Kaller dem kjedelige og uinteressante? 

Og nedenfor skriver du at dere ikke er interessert i å få et nærmere forhold til de andre barnebarna, dere vil bare ha dem der som selskap for barnet til datteren deres? 

Det er utrolig usympatisk og kynisk etter min mening. 

 

Anonymkode: 3df2e...5f6

ts her...

Jeg sier bare at kjemien ikke stemmer, og at vi opplever det som litt kjedelig og uinteressant å være med andre voksne som ikke virker særlig interessert i å snakke med oss. Er det så fryktelig rart...? Jeg sier jo at vi prøver, og det hadde vi da ikke gjort om vi faktisk ikke likte dem!

Vi er opptatt av at barna skal få et godt forhold seg i mellom også, men alle tar jo alt jeg sier nå i verste mening...

Anonymkode: 3bcad...0fc

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

ts her...

Jeg forstår, men jeg tror ikke andre forstår at jeg er frustrert og sliten. Påskeferien tok på. Vi hadde to passedager i starten også ble det to til slutt også...

Det er mye å tenke på, men jeg har sagt det en del ganger her at jeg er ikke så veldig interessert i en stor konflikt og en stor åpen greie med alle barn og alle barnebarn. Jeg skjønner at det er lett å gi slike råd, men å rive opp årevis med kjærlighet og å åpne konflikter som jeg ikke vet alle deler opplevelsen av slik så mange her legger opp til at de gjør, uten at de har sagt det...

Anonymkode: 3bcad...0fc

Hahahahaha, så jævlig LOL. Så FIRE passedager i løpet av en ferie som er 10 dager til sammen. Det er 40% av tiden det!

du setter jo ingen grenser. DU er ansvarlig for din tid og du er dermed ansvarlig for at det ble sånn. Hvorfor prøver du å skyve ansvaret på alle andre enn deg selv og mannen? 

Stakkars barn. Jeg hadde ringt barnevernet. Disse foreldrene har jo ikke omsorgsevne. 4 dager hos dere og 4 dager hos de andre besteforeldrene da eller???? Fysj. 

Anonymkode: 8c32b...1de