Vi som skal ned i vekt - diskusjonstråden

[Bokdamen]

Sinsiew skrev (1 time siden):

Alt 😅

Jeg er lei av å være så sulten hele tiden. Alt jeg tenker på er mat. Og når jeg ikke tenker på mat, så stresser jeg. Tenker på alt jeg burde gjort, alle undervisningsopplegg jeg burde laget, treningen jeg burde få inn. Alt. 

Jeg er sliten, rett og slett. Jula er slitsom, nyttårsaften er slitsom, ungen sover ikke så godt om natta, leiligheten er for liten for 4 stykker(den er ikke det, egentlig. Er bare jeg som vil bort herfra). 

Jeg vegrer meg for å ringe inn syk på jobb og føler jeg har vært for mye borte dette halvåret. Vet at hvis jeg eller unga er syke, så har klassen min ingen lærer. Det er ganske kjipt ettersom jeg vet det blir mer arbeid for de på teamet. 

Kroppen er ikke så god om dagen heller og jeg har en del løs hud som irriterer, men som jeg ikke får dekt å fjerne. 

Nevnte jeg sulten?!? (den er nemlig det verste. At jeg er sulten hele tiden. Har snakket med fastlegen, men eneste hjelp å få er å spise kalorifattig mat som gir volum og proteiner. Men det hjelper jo ikke når jeg fortsatt er sulten).. 

Takk ❤️

Det hørtes rett og slett veldig slitsom ut, og jeg skjønner godt det føles litt uoverkommelig. Og alt er verre når man er sulten og trøtt… 

Kan jeg spørre hvordan du spiser i løpet av en dag mtp antall kalorier totalt og hvordan du fordeler de på dagen? 

Hjelper det å lage en plan for julen og hva som egentlig skal gjøres for å bryte det ned? For meg er det ofte uoverkommelig når jeg ikke har oversikten. Jeg har laget en liste over hvem som skal ha gaver og hva de skal få, markerer i excel arket når ting er ordnet. Har skrevet «programmet» i kalenderen og ser at vi har nok mtp barnas alder frem mot jul, da har jeg roen på å ikke planlegge mer. Vet hvor vi skal være i julen og hva vi skal spise. Har skrevet ned en handledag og bruker ikke krefter på det før da. Har helt ekstremt mye å gjøre på jobb for tiden, så det å ha gått gjennom hele mnd og ha en oversikt over hva jeg bør tenke på når, hjelper veldig. 

Kommer du deg ut av leiligheten innimellom når veggene er litt trange?  Nå er det en veldig fin tid for kveldstur med hodelykt og refleksvest. For meg gjør en halvtimes joggetur underverker for å lufte ut rusk og gi meg selv mental ro, men kunne også vært en gåtur. 

 

[neon_sun]

Sinsiew skrev (2 timer siden):

Alt 😅

Jeg er lei av å være så sulten hele tiden. Alt jeg tenker på er mat. Og når jeg ikke tenker på mat, så stresser jeg. Tenker på alt jeg burde gjort, alle undervisningsopplegg jeg burde laget, treningen jeg burde få inn. Alt. 

Jeg er sliten, rett og slett. Jula er slitsom, nyttårsaften er slitsom, ungen sover ikke så godt om natta, leiligheten er for liten for 4 stykker(den er ikke det, egentlig. Er bare jeg som vil bort herfra). 

Jeg vegrer meg for å ringe inn syk på jobb og føler jeg har vært for mye borte dette halvåret. Vet at hvis jeg eller unga er syke, så har klassen min ingen lærer. Det er ganske kjipt ettersom jeg vet det blir mer arbeid for de på teamet. 

Kroppen er ikke så god om dagen heller og jeg har en del løs hud som irriterer, men som jeg ikke får dekt å fjerne. 

Nevnte jeg sulten?!? (den er nemlig det verste. At jeg er sulten hele tiden. Har snakket med fastlegen, men eneste hjelp å få er å spise kalorifattig mat som gir volum og proteiner. Men det hjelper jo ikke når jeg fortsatt er sulten).. 

 

Takk ❤️

Dette her kjente jeg meg veldig igjen i. Både i forhold til jobb og barn og leilighet. Jeg har ingen Quick fix eller mirakelløsning, og føler jeg står og stabber selv, vekten rikker seg ikke og jeg er sulten omtrent konstant. Det som derimot har fungert så jeg iallefall ikke går opp i vekt er:

- jeg har strikte rutiner for hva jeg spiser og holder meg til det. Da slipper jeg bruke noe som helst tid og energi til å tenke på hva jeg skal spise og hvor mye det inneholder. Middag er eneste "frisonen" (og sikkert det som hindrer meg i å gå ned i vekt 🤦) men jeg prøver å begrense meg noe og ønsker ikke at barna skal se at jeg slanker meg/bli påvirket, så jeg spiser normal middag sammen med de. 

- jeg spiser aldri kvelds. Har jeg trent mye kan jeg ta en mellombar o.l, ellers går jeg rett og slett å legger meg. Dette er fordi jeg er helt håpløs på å bøtte nedpå med dritt om kvelden, så da fjerner jeg rett og slett den muligheten. 

- jeg bruker de fleste muligheter til å få trent eller bevege meg. Prøver å ha 10 000 skritt daglig. Dørtreskelen blir mindre om jeg bare gjør det, ikke tenker på hva jeg skal. Motivasjonen er ikke alltid lett å hente frem, så den har jeg gitt opp å vente på. Litt er bedre enn ingenting. 

Og sånn for trivselen generelt: prøv å ha det litt ryddig rundt deg. Vi har syke barn på 5 (!) uken og huset har stått på hodet. I helgen la jeg inn en ekstra innsats og fikk ryddet opp endel, slik at det faktisk er koselig å være i stuen etter barna er lagt seg. Det tok bort mye kaos i hodet for min del iallefall. 

 

[Sinsiew]

Bokdamen skrev (20 timer siden):

Det hørtes rett og slett veldig slitsom ut, og jeg skjønner godt det føles litt uoverkommelig. Og alt er verre når man er sulten og trøtt… 

Kan jeg spørre hvordan du spiser i løpet av en dag mtp antall kalorier totalt og hvordan du fordeler de på dagen? 

Hjelper det å lage en plan for julen og hva som egentlig skal gjøres for å bryte det ned? For meg er det ofte uoverkommelig når jeg ikke har oversikten. Jeg har laget en liste over hvem som skal ha gaver og hva de skal få, markerer i excel arket når ting er ordnet. Har skrevet «programmet» i kalenderen og ser at vi har nok mtp barnas alder frem mot jul, da har jeg roen på å ikke planlegge mer. Vet hvor vi skal være i julen og hva vi skal spise. Har skrevet ned en handledag og bruker ikke krefter på det før da. Har helt ekstremt mye å gjøre på jobb for tiden, så det å ha gått gjennom hele mnd og ha en oversikt over hva jeg bør tenke på når, hjelper veldig. 

Kommer du deg ut av leiligheten innimellom når veggene er litt trange?  Nå er det en veldig fin tid for kveldstur med hodelykt og refleksvest. For meg gjør en halvtimes joggetur underverker for å lufte ut rusk og gi meg selv mental ro, men kunne også vært en gåtur. 

 

Jeg spiser ca 1600 kcal. Har fokus på å få i meg grønnsaker, rent kjøtt, frukt osv. 

Spiser aldri frokost, men større lunsj. Gjerne bestående av linsesuppe og en salat med kylling. 

Jeg har prøvd å lage en plan, men funnet ut at det ikke funker. Dagene blir ikke som jeg har tenkt uansett, men syke unger elever som må følges opp, sykdom på begge arbeidsplasser, foreldre som har spm osv. 

Jeg har ikke så mye tid til å være ute, dessverre. Noen dager jobber jeg dobbelt og er ikke hjemme før 22.30, ellers legger jeg med når eldste legger seg kl 20 🙈

Men jeg kan blir flinkere til å prioritere frisk luft.. Før var jeg flink. Da gikk jeg en times tid ute hver kveld. 

Det blir mye tankekjør. Mye dårlig samvittighet og mye sult. Jeg må legge inn en innsats hvis jula skal bli fin og ikke slitsom.. 

[Sinsiew]

neon_sun skrev (19 timer siden):

Dette her kjente jeg meg veldig igjen i. Både i forhold til jobb og barn og leilighet. Jeg har ingen Quick fix eller mirakelløsning, og føler jeg står og stabber selv, vekten rikker seg ikke og jeg er sulten omtrent konstant. Det som derimot har fungert så jeg iallefall ikke går opp i vekt er:

- jeg har strikte rutiner for hva jeg spiser og holder meg til det. Da slipper jeg bruke noe som helst tid og energi til å tenke på hva jeg skal spise og hvor mye det inneholder. Middag er eneste "frisonen" (og sikkert det som hindrer meg i å gå ned i vekt 🤦) men jeg prøver å begrense meg noe og ønsker ikke at barna skal se at jeg slanker meg/bli påvirket, så jeg spiser normal middag sammen med de. 

- jeg spiser aldri kvelds. Har jeg trent mye kan jeg ta en mellombar o.l, ellers går jeg rett og slett å legger meg. Dette er fordi jeg er helt håpløs på å bøtte nedpå med dritt om kvelden, så da fjerner jeg rett og slett den muligheten. 

- jeg bruker de fleste muligheter til å få trent eller bevege meg. Prøver å ha 10 000 skritt daglig. Dørtreskelen blir mindre om jeg bare gjør det, ikke tenker på hva jeg skal. Motivasjonen er ikke alltid lett å hente frem, så den har jeg gitt opp å vente på. Litt er bedre enn ingenting. 

Og sånn for trivselen generelt: prøv å ha det litt ryddig rundt deg. Vi har syke barn på 5 (!) uken og huset har stått på hodet. I helgen la jeg inn en ekstra innsats og fikk ryddet opp endel, slik at det faktisk er koselig å være i stuen etter barna er lagt seg. Det tok bort mye kaos i hodet for min del iallefall. 

 

Det er "godt" at jeg ikke er alene. 

Jeg går heldigvis ikke opp i vekt - enda. Men jeg ser at vanene mine nå sklir ut fordi jeg ikke lager mat fra bunn. Det blir mange kjappe løsninger. 

Heldigvis har jeg en aktiv jobb som lærer, så 10.000 skritt når jeg hver dag 😅

Nei, jeg vet jo at man ikke kan vente på motivasjonen, for den kommer jo aldri. Så å sette opp faste treningsdager tror jeg det er lurt at jeg gjør. 

Fokus på rydding og organisering kan jeg absolutt prøve! 

[neon_sun]

Sinsiew skrev (1 time siden):

Det er "godt" at jeg ikke er alene. 

Jeg går heldigvis ikke opp i vekt - enda. Men jeg ser at vanene mine nå sklir ut fordi jeg ikke lager mat fra bunn. Det blir mange kjappe løsninger. 

Heldigvis har jeg en aktiv jobb som lærer, så 10.000 skritt når jeg hver dag 😅

Nei, jeg vet jo at man ikke kan vente på motivasjonen, for den kommer jo aldri. Så å sette opp faste treningsdager tror jeg det er lurt at jeg gjør. 

Fokus på rydding og organisering kan jeg absolutt prøve! 

Det er jo uansett unntakstilstand nå, tenker jeg. Alle jeg kjenner som er småbarnsforeldre kjenner på stress og dritt nå. 

 

OG all ære til dere lærere nå, altså. For en jobb dere står i med all smitten rundt om. 👏👏

[Jente599]

Vil gjerne høre om noen er i samme situasjon som meg her.. 

Jeg sliter så ekstremt med spisingen min i perioder. Fra jul og mot sommeren var jeg «flink» jeg var i permisjon, gikk 8-10 km tur hver dag, planla måltidene mine og hadde mye tid til meg. Jeg gikk ned fra 105 til 90,6 kg på denne tiden. 
 

Nå viser vekta 94-95 igjen, og jeg har det så vondt. 
Jeg er i jobb igjen, og hverdagen er hektisk. Samboer jobber sene kvelder og middagen blir derfor fordelt slik at mini spiser egen middag, mens vi spiser i 20 tiden. Jeg sliter med motivasjon for å lage ordentlig mat, da minsten har løpekonk i stua hele ettermiddagen og jeg må passe på alt mulig. I tillegg føler jeg meg så trøtt og sliten hele tiden, og føler jeg ikke orker noe. Jeg går ikke turer lengre for det gidder jeg ikke etter jobb. (Ligger på 15000-20000 skritt uansett) I tillegg så spiser jeg noe helt sinnsykt mye. Alt jeg finner av søtt eller salt; hva som helst. Jeg føler jeg overspiser hele døgnet (på drittmat) og jo mer jeg spiser jo verre føler jeg meg. Men jeg klarer ikke la være.. det er ikke det at jeg koser meg så jævlig heller liksom. Det er heller motsatt. 
 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det denne gangen.. for nå er det på det verste, og vi går julen i møte.. kjenner jeg gruer meg. Skulle ønske jeg kunne faktisk kose meg, med små mengder istedet. 
 

I tillegg har jeg så mange motivasjonsfaktorer for å gå ned, men likevel behandler jeg kroppen min som dette. 
Jeg syns blant annet at det er kjipt at vi utsetter flere barn pga vekten min, og mens mini gror til så gjør jeg ingenting for å slanke meg så vi kan prøve å gi han søsken. Jeg blir så lei meg og skuffa over meg selv. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg må spise så hinsides mye, HELE tiden. 
 

Beklager langt og nedstemt innlegg..  

[Bimle]

Pås skrev (På 25.11.2021 den 7.54):

Det må være lov og 👏👏 til deg! Hva var den viktigste årsaken til at du klarte det denne gangen tror du?

Denne gangen tror jeg det handlet om at jeg ville bli sunnere, ikke så mye om vektnedgang. Jeg går fortsatt ned og har ingen problemer med å holde dietten. 
om jeg får skikkelig søtsug tar jeg en liten bit med mørk sjokolade og om jeg har sug på «feil» mat på kvelden så går jeg å legger meg. 
 

Det funker!

[Sera D]

Jente599 skrev (18 timer siden):

Vil gjerne høre om noen er i samme situasjon som meg her.. 

Jeg sliter så ekstremt med spisingen min i perioder. Fra jul og mot sommeren var jeg «flink» jeg var i permisjon, gikk 8-10 km tur hver dag, planla måltidene mine og hadde mye tid til meg. Jeg gikk ned fra 105 til 90,6 kg på denne tiden. 
 

Nå viser vekta 94-95 igjen, og jeg har det så vondt. 
Jeg er i jobb igjen, og hverdagen er hektisk. Samboer jobber sene kvelder og middagen blir derfor fordelt slik at mini spiser egen middag, mens vi spiser i 20 tiden. Jeg sliter med motivasjon for å lage ordentlig mat, da minsten har løpekonk i stua hele ettermiddagen og jeg må passe på alt mulig. I tillegg føler jeg meg så trøtt og sliten hele tiden, og føler jeg ikke orker noe. Jeg går ikke turer lengre for det gidder jeg ikke etter jobb. (Ligger på 15000-20000 skritt uansett) I tillegg så spiser jeg noe helt sinnsykt mye. Alt jeg finner av søtt eller salt; hva som helst. Jeg føler jeg overspiser hele døgnet (på drittmat) og jo mer jeg spiser jo verre føler jeg meg. Men jeg klarer ikke la være.. det er ikke det at jeg koser meg så jævlig heller liksom. Det er heller motsatt. 
 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det denne gangen.. for nå er det på det verste, og vi går julen i møte.. kjenner jeg gruer meg. Skulle ønske jeg kunne faktisk kose meg, med små mengder istedet. 
 

I tillegg har jeg så mange motivasjonsfaktorer for å gå ned, men likevel behandler jeg kroppen min som dette. 
Jeg syns blant annet at det er kjipt at vi utsetter flere barn pga vekten min, og mens mini gror til så gjør jeg ingenting for å slanke meg så vi kan prøve å gi han søsken. Jeg blir så lei meg og skuffa over meg selv. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg må spise så hinsides mye, HELE tiden. 
 

Beklager langt og nedstemt innlegg..  

Jeg er ikke i samme situasjon som deg med tanke vekta, men er nå i "hold vekten"-modus etter ca 10 kg vektnedgang. Jeg kjenner på noe av det samme som deg i forhold til en hektisk hverdag og manglende motivasjon for å lage mat. Jeg tyr oftere til kjappe og usunne løsninger nå enn under vektnedgangen og kan innimellom overspise på søtt og salt. Jeg vet at jeg balanserer på en tynn line og må ta grep før det går feil vei.

Noen av mine strategier nå, er å ha flere mål som ikke er altfor krevende

• Gå minst 10000 skritt hver dag
• Trene minst en gang i uken (styrke og/eller kondisjon)
• Prøve å distrahere meg selv når søt-/saltsuget blir for stort f.eks med å gå en liten tur om jeg har mulighet for det.
• For vekta sin del, er første delmål å holde vekta til jul.
• Neste delmål er å unngå altfor store utskeielser i jula og være tilbake "på sporet" innen en uke (begynnelsen på januar)
• Et mer langsiktig mål er sommeren 2022. jeg har planer om en sydentur da, og ønsker å føle meg vel i bikini, så SKAL holde vekta til det 😛 
• Ellers prøver jeg å øke muskelmassen, da det kan bidra til bedre forbrenning. Hvordan dette skal skje, er jeg litt usikker på, da trening en gang i uken sikkert ikke er nok...

For din del, så trenger du kanskje noen å snakke med om utfordringene? Er helsesøster et alternativ eller fastlegen? Det kan være lurt å ha noe å dele de tunge tankene med og noen som kanskje følger deg litt opp, med kostholdstips osv?

Jeg er usikker og har nok ikke så mye fornuftig å komme med, men tror jeg forstår deg litt i alle fall. Det er ikke lett... 

[neon_sun]

Jente599 skrev (På 2.12.2021 den 19.23):

Vil gjerne høre om noen er i samme situasjon som meg her.. 

Jeg sliter så ekstremt med spisingen min i perioder. Fra jul og mot sommeren var jeg «flink» jeg var i permisjon, gikk 8-10 km tur hver dag, planla måltidene mine og hadde mye tid til meg. Jeg gikk ned fra 105 til 90,6 kg på denne tiden. 
 

Nå viser vekta 94-95 igjen, og jeg har det så vondt. 
Jeg er i jobb igjen, og hverdagen er hektisk. Samboer jobber sene kvelder og middagen blir derfor fordelt slik at mini spiser egen middag, mens vi spiser i 20 tiden. Jeg sliter med motivasjon for å lage ordentlig mat, da minsten har løpekonk i stua hele ettermiddagen og jeg må passe på alt mulig. I tillegg føler jeg meg så trøtt og sliten hele tiden, og føler jeg ikke orker noe. Jeg går ikke turer lengre for det gidder jeg ikke etter jobb. (Ligger på 15000-20000 skritt uansett) I tillegg så spiser jeg noe helt sinnsykt mye. Alt jeg finner av søtt eller salt; hva som helst. Jeg føler jeg overspiser hele døgnet (på drittmat) og jo mer jeg spiser jo verre føler jeg meg. Men jeg klarer ikke la være.. det er ikke det at jeg koser meg så jævlig heller liksom. Det er heller motsatt. 
 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det denne gangen.. for nå er det på det verste, og vi går julen i møte.. kjenner jeg gruer meg. Skulle ønske jeg kunne faktisk kose meg, med små mengder istedet. 
 

I tillegg har jeg så mange motivasjonsfaktorer for å gå ned, men likevel behandler jeg kroppen min som dette. 
Jeg syns blant annet at det er kjipt at vi utsetter flere barn pga vekten min, og mens mini gror til så gjør jeg ingenting for å slanke meg så vi kan prøve å gi han søsken. Jeg blir så lei meg og skuffa over meg selv. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg må spise så hinsides mye, HELE tiden. 
 

Beklager langt og nedstemt innlegg..  

Kjenner meg igjen. Det som funker best for meg er rutiner, rutiner, rutiner. Jeg spiser det samme, dag etter dag, for da har jeg oversikt over ca hvor mye jeg får i meg og slipper å tenke så mye på mat. Jeg spiser 2 knekkebrød med peanøttsmør til frokost og proteinrundstykke med ost og lettsalami til lunsj. Middag spiser jeg med familien, så den blir vanlig. Kvelds spiser jeg ikke, er jeg fysen på kvelden, går jeg å legger meg innen jeg rekker å raide skapet. Skal jeg "kose meg" tar jeg en proteinbar. Ikke fordi det er så mye mindre kalorier i enn vanlig sjokolade, men fordi den ikke trigger søtsuget enda mer og jeg er fornøyd etter en. 

Det finnes jo også hurtige middager som ikke er aaalt for mye kalorier i. Jeg har spist mye grandiosa under vektnedgang, fordi den inneholder rundt 600 kalorier pr halve og gir grei oversikt over hvor mye jeg får inn. 

Når det kommer til trening, så har jeg lært å ikke tenke, bare gjøre det. Selv om det pissregner, så går jeg ut, for det er det jeg har på planen. Ikke vent på motivasjon, bare gjør det. 

 

Lykke til 🥰

[AnonymBruker]

Bimle skrev (På 24.11.2021 den 18.21):

Akkurat nå er jeg så utrolig stolt av megselv! 
Jeg endret kostholdet 100% 18. oktober i år, men hadde liten tro på effekt siden kroppen min nekter å brenne fett uansett hva jeg gjør. 

Startet på 75,4 kg, det høyeste jeg noengang har vært. 
 

I dag veide jeg 65,1! Endringen i kroppen er helt enorm og jeg føler meg fantastisk!! 
Har enda 10 kg igjen, men de forsvinner nok etterhvert de også  

Litt selvskryt må være lov, vel?

Wow, du har vært flink Inspirerende. Ser du skriver at du har jogget en del, men kan jeg spørre deg hvordan matrutinen din har vært? Hva spiser du løpet av en dag mens du holder på med dette? 

Anonymkode: c6485...bd4

[Bithiah]

Fillen altså.. 5.desember, første dag med julekakebaking med ungene. Ganske idyllisk faktisk. Sånn på ordentlig. Men altså, jeg har spist og spist og spist 😳 Er det mulig?? Ikke planlagt heller, det bare ble sånn. 🙈🙈🙈🙈 Desember har jo knapt begynt 🥺

[Bokdamen]

Bithiah skrev (11 timer siden):

Fillen altså.. 5.desember, første dag med julekakebaking med ungene. Ganske idyllisk faktisk. Sånn på ordentlig. Men altså, jeg har spist og spist og spist 😳 Er det mulig?? Ikke planlagt heller, det bare ble sånn. 🙈🙈🙈🙈 Desember har jo knapt begynt 🥺

Du er ikke alene!!! Her har det vært julebord med noen bare venninner og pyntefest i helgen og jeg veier 2 kg mer enn fredag. Vet deler av det er pga alkohol og går bort, men det blir en lang måned….

Og ute er det klink is, så vet ikke om jeg tørr løpe 🥲

[AnonymBruker]

Det går trått nå. Har vært ganske flink med kostholdet,  men det blir en dag der det går litt over. Er veldig frossen av meg. Lurer på om kroppen derfor holder igjen? Får bare ta tiden til hjelp, men lurer litt på hvordan det blir å skulle holde vekta når jeg er så forsiktig og ikke kommer meg ned de to siste kiloene.

Anonymkode: c8ab6...85b

[AnonymBruker]

Her var det mange flinke folk  ❤️

Jeg er i prosessen med vektnedgang jeg også, men går mye saktere nå, men det er vel naturlig det. 

Jeg har gått ned 24 kg hittils. Starta i november 2020, gikk ned ca 5 kg da før jul, men så surra og rota jeg så voldsomt, at jeg fortsatte ikke før langt uti juni. Men siden da har det gått ganske fint nedover. 

Har fortsatt igjen 14 kg til. Som sagt - det går MYE saktere nå, men det er naturlig det. 

 

Anonymkode: 5bc7c...f62

[AnonymBruker]

Tok noen uker hvor jeg ga meg selv litt slack og det kjentes godt ut. Har ligget på helt samme vekt den siste måneden, fremdeles 6-7 kg overvektig, men bedre enn 45 kg overvektig. Merker at jeg fremdeles overspiser så fort jeg har snacks/mat jeg er veldig glad i tilgjengelig, det er en utfordring, men det er rett og slett noe jeg må lære meg å balansere. Skal spise normalt i jula, men kommer til å øke på med trening. Blir også å spise enda mer kalorifattige måltider med unntak av middagen fremover, klarer jeg 67 kg før julaften er jeg jammen fornøyd

Anonymkode: 4a599...6c0

[Miranda Bailey]

Etter korona kom begynte jeg å slite en god del med overspising. Jeg gikk sakte men sikkert opp i vekt, samtidig som at jeg desperat prøvde å snu vanene, uten hell. Jeg gikk ned 1 kg bare for å gå opp 2 kg uken etterpå.. Men nå, etter nesten 2 år har jeg endelig fått det til. Jeg tok meg selv i nakkeskinnet og bestemte meg for at nok er nok. Jeg beveger meg lite så hovedfokuset har vært på matvanene. Det viktigste jeg har gjort er å slutte å kjøpe inn store mengder usunn mat. Før hadde jeg dette liggende hele tiden, så når trangen til å overspiste meldte seg så var det bare å gå ut å lage meg noe godt. Nå har jeg derimot ingenting liggende, så selv om trangen for å overspise fortsatt melder seg regelmessig så demper den seg så fort jeg får lett igjennom skapene og kjøleskapet uten å finne noe som frister. Før sommer veide jeg 85 kg, og i dag veide jeg inn på 74,4 kg. 

Det har også gått overraskende fint i jula. Jeg drikker mer julebrus, men ellers har jeg klart å holde meg på riktig spor. Merker også at magen ikke rommer like mye lenger, så selv om jeg ønsker å hive innpå så hadde det bare blitt ubehagelig og vondt. Det er herlig. 

[Bimle]

AnonymBruker skrev (På 4.12.2021 den 15.59):

Wow, du har vært flink Inspirerende. Ser du skriver at du har jogget en del, men kan jeg spørre deg hvordan matrutinen din har vært? Hva spiser du løpet av en dag mens du holder på med dette? 

Anonymkode: c6485...bd4

Jeg spiser bare «ren» mat. Små porsjoner med 75-80% grønnsaker. 
Det funker gull, 64,1 i dag! Tilsammen -11,4 kg. 

[Chantielle]

Ryddet for helseskadelig innhold,samt svar til det.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

Bimle skrev (På 10.12.2021 den 14.11):

Jeg spiser bare «ren» mat. Små porsjoner med 75-80% grønnsaker. 
Det funker gull, 64,1 i dag! Tilsammen -11,4 kg. 

Kan du skrive litt mer presist hva du spiser til det ulike måltider? 

Anonymkode: 1e84d...e33

[AnonymBruker]

Hvis jeg klarer å gå ned et halvt kilo til nå, har jeg klart -40 kg i år. Tid for å trene hver dag frem til jul, for i jula skal jeg ta det med ro. Det hadde vært helt rått å klare det. Har begynt å telle kalorier strengt igjen og det blir stramme kaloribudsjett de neste ni dagene, har vært i et vektplatå i halvannen måned som endelig har begynt å flytte på seg også. Så er målet -10 kg til til neste år, da har jeg halvert kroppsvekta 😄 

Anonymkode: 4a599...6c0