Waldfee - søskenforsøk IVF, 39 år

[Waldfee]

6 minutter siden, Ysera skrev:

W00p, w00p!!ein liten seiersdans må til for 4 firedelte embryo!! Heier alt eg kan for dei gjennom heile helga!! 

Tusen tusen tusen takk, snille du 💗 jeg er pessimist, har sett for mye dårlig embryoutvikling, men håper 🤞 stor klem og håper ditt uttak har gått fint - må gå inn i dagboka di og sjekke nå 🤞

[Waldfee]

1 time siden, Mamma til én skrev:

Du, det er jo kjempeflott! 🤩 Kan love deg at jeg heier på embryoene 👏 Så fantastisk om du får telefon over helgen om at minst én har utviklet seg til en flott blasto 🙏 Ønsker deg en god helg, nå fortjener du å slappe av så godt det lar seg gjøre ❤

Tusen takk💗 det blir nok en nervøs helg, mulig jeg får oppdatering fra klinikken i helga - huttetu. Klem til deg ☺️

[Mirabella76]

Hurra for 4 fine embryo!  Denne gangen skal det bli din tur, har eg bestemt. 

[Waldfee]

Da gikk det vel egentlig som ventet og fryktet. Av de fire hadde to stykker utviklet seg til blastocyst, en var grad C og en var litt dårligere. C er det dårligste de setter inn. Den med C ble satt inn, de ser an den andre for evt frys. Jeg har ikke noe håp om at dette skal gå bra, nå var de også veldig tydelige på klinikken på at nå må neste skritt bli eggdonasjon. Det var jo greit å få det avklart egentlig, istedenfor at vi hele tiden blir oppmuntret til å prøve mer og mer med egne egg pga gode reserver. All ros til klinikken, de er superempatiske og helt strålende - så er ikke deres feil at dette ikke går 🙏💗.

Samtidig er mannen og jeg helt på kollisjonskurs og han er overhodet ingen støtte i forsøkene, han ønsker seg jo ikke flere barn lenger pga alt styr med forsøk. Han er bare opptatt av at det ikke må bli to, var med i dag kun for å påse at det ikke blir satt inn to, og jeg gjør det meste alene med ham vi har også, mannen jobber masse. Så vi må kanskje ta noen veivalg, jeg er ganske så fed up og da må jeg muligens tenke på om jeg vil gjøre dette med prosjekt barn nr 2 helt på egenhånd eller om jeg skal legge det fra meg, evt prøve å bli besøkshjem/fosterhjem jeg og sønnen. Orker ikke mer av mannens manglende støtte og interesse i barneønsket pluss evige surmuling.... samtidig, å gjøre noe sånt alene er uten tvil en påkjenning og da må jeg også tenke på at jeg skal ha overskudd til den fineste gutten min som jeg har 💙. Mye tanker i hodet, men får vente til jeg begynner å blø/evt testdagen nå først.

[prøverpåny]

46 minutter siden, Waldfee skrev:

Da gikk det vel egentlig som ventet og fryktet. Av de fire hadde to stykker utviklet seg til blastocyst, en var grad C og en var litt dårligere. C er det dårligste de setter inn. Den med C ble satt inn, de ser an den andre for evt frys. Jeg har ikke noe håp om at dette skal gå bra, nå var de også veldig tydelige på klinikken på at nå må neste skritt bli eggdonasjon. Det var jo greit å få det avklart egentlig, istedenfor at vi hele tiden blir oppmuntret til å prøve mer og mer med egne egg pga gode reserver. All ros til klinikken, de er superempatiske og helt strålende - så er ikke deres feil at dette ikke går 🙏💗.

Samtidig er mannen og jeg helt på kollisjonskurs og han er overhodet ingen støtte i forsøkene, han ønsker seg jo ikke flere barn lenger pga alt styr med forsøk. Han er bare opptatt av at det ikke må bli to, var med i dag kun for å påse at det ikke blir satt inn to, og jeg gjør det meste alene med ham vi har også, mannen jobber masse. Så vi må kanskje ta noen veivalg, jeg er ganske så fed up og da må jeg muligens tenke på om jeg vil gjøre dette med prosjekt barn nr 2 helt på egenhånd eller om jeg skal legge det fra meg, evt prøve å bli besøkshjem/fosterhjem jeg og sønnen. Orker ikke mer av mannens manglende støtte og interesse i barneønsket pluss evige surmuling.... samtidig, å gjøre noe sånt alene er uten tvil en påkjenning og da må jeg også tenke på at jeg skal ha overskudd til den fineste gutten min som jeg har 💙. Mye tanker i hodet, men får vente til jeg begynner å blø/evt testdagen nå først.

Ikke dagens mest oppløftende lesning 😢 Utrolig vanskelig å leve sammen når man har så ulik tilnærming til forsøkene og ønsket om flere. Er jo på en måte hans rett i å sette sin egen grense, men forstår jo at det er veldig vanskelig når den avgjørelsen direkte påvirker dine muligheter til å oppnå flere barn. Gir han noen begrunnelse annet enn mye styr for å avslutte? Som at det er tøft å se deg i den sårbare situasjonen, eller at han ikke lenger takler nedslående beskjeder om negative forsøk? 

Skjønner at det blir en tøff tid fremover! Selv om klinikken nå anbefaler eggdonasjon, er det sikkert at det er dine egg som er problemet? Om du skal gå videre alene, har du vurdert forsøk med sæddonor, bare for å ha utelukket det? 

Gi lyd om du vil treffes 😘

[Mamma til én]

Kjære deg, det skal neimen ikke være enkelt ❤ Bra at en kunne settes inn, men forstår at du ikke har store forventninger til den. Håper den overrasker. Nå blir det gjerne lettere å slå seg til ro med valget deres om ingen flere forsøk med egne egg. Og at donerte egg er det riktige, om det blir aktuelt.

Det må være veldig tøft ut å få så lite støtte på hjemmebane. Du fortjener all støtte i verden som går gjennom denne vanskelige prosessen- og samtidig er en super mamma for gutten din 💙

Høres ut som du må gå noen runder med deg selv, for å finne ut hva som blir riktig for deg. Har du noen du kan snakke med om alt dette? Håper du har gode mennesker rundt deg ❤ Sender deg en stor klem!

[Ysera]

Åh kjære @Waldfee! Hjarta mitt blør for deg no! Eg håpar verkeleg at den vetle blasto'en din overraskar deg stort slik at du får oppfylt ditt største ønske!! Sender gode vibbar og mange store og gode skvisutallluftaklemmar din veg i dag!!

 

[Waldfee]

8 timer siden, prøverpåny skrev:

Ikke dagens mest oppløftende lesning 😢 Utrolig vanskelig å leve sammen når man har så ulik tilnærming til forsøkene og ønsket om flere. Er jo på en måte hans rett i å sette sin egen grense, men forstår jo at det er veldig vanskelig når den avgjørelsen direkte påvirker dine muligheter til å oppnå flere barn. Gir han noen begrunnelse annet enn mye styr for å avslutte? Som at det er tøft å se deg i den sårbare situasjonen, eller at han ikke lenger takler nedslående beskjeder om negative forsøk? 

Skjønner at det blir en tøff tid fremover! Selv om klinikken nå anbefaler eggdonasjon, er det sikkert at det er dine egg som er problemet? Om du skal gå videre alene, har du vurdert forsøk med sæddonor, bare for å ha utelukket det? 

Gi lyd om du vil treffes 😘

Tusen takk for hyggelig melding! Vil være veldig koselig å møtes en dag igjen, kanskje vi kan få det til før jul💗. Mannen er egentlig ganske uinteressert i ivf og mest opptatt av jobben sin og sine greier.... Vi får se litt hva det blir til videre.... er litt slått ut i dag, kjenner jeg. Klem til deg 💗

[Waldfee]

8 timer siden, Mamma til én skrev:

Kjære deg, det skal neimen ikke være enkelt ❤ Bra at en kunne settes inn, men forstår at du ikke har store forventninger til den. Håper den overrasker. Nå blir det gjerne lettere å slå seg til ro med valget deres om ingen flere forsøk med egne egg. Og at donerte egg er det riktige, om det blir aktuelt.

Det må være veldig tøft ut å få så lite støtte på hjemmebane. Du fortjener all støtte i verden som går gjennom denne vanskelige prosessen- og samtidig er en super mamma for gutten din 💙

Høres ut som du må gå noen runder med deg selv, for å finne ut hva som blir riktig for deg. Har du noen du kan snakke med om alt dette? Håper du har gode mennesker rundt deg ❤ Sender deg en stor klem!

Tusen takk, det er veldig riktig det du skriver. Eggdonasjon blir jo et enklere valg nå når vi ser at det virkelig bare blir dårlige embryo, ja! Heldigvis har jeg mange fine folk rundt meg, familie og venner (utenom mannen 😂), så det er mye støtte og råd å få! Men er tungt at mannen er så lite på laget. Jeg får gå noen runder og tenke litt nå, hva jeg skal gjøre 🧐. En god klem tilbake til deg 💗

[Waldfee]

3 timer siden, Ysera skrev:

Åh kjære @Waldfee! Hjarta mitt blør for deg no! Eg håpar verkeleg at den vetle blasto'en din overraskar deg stort slik at du får oppfylt ditt største ønske!! Sender gode vibbar og mange store og gode skvisutallluftaklemmar din veg i dag!!

 

Tusen tusen takk 💗 Klemmen var veldig god, og sendes tilbake til deg 💗

[Wiley]

Kjære deg, så trist å høre at du føler deg alene i forholdet gjennom forsøkene. Det der er supervanskelig og tror absolutt du må ta et oppvaskmøte med mannen før dere evt går videre til Spania. Hadde selv en skikkelig krise i første runde med min, og måtte ta en ordentlig runde med han om det var noe han ønsket å gjennomføre bare fordi jeg ikke ville sitte der og få den slengt tilbake i ansiktet at det var noe jeg hadde presset han inn i. Nå er det jo litt annerledes siden dere allerede har en da, men for meg ble det et umulig prosjekt hvis han ikke spesifikt sa at han ønsket at vi fortsatte. For hans del ble det rett og slett for mye press og alt føltes veldig stort og skummelt men tror det er viktig å få alle følelsene ut og frem i lyset. Du har ikke lyst til å sitte der om fem år og bebreide han for å ikke ha støttet deg. Nå er jo ikke beste tiden å bearbeide forholdet på når man er midt i hormon helvete da, det kan jeg skrive under på, men samtidig trenger du nok også klarhet i hva dere gjør videre før du skal teste. Eller ha i alle fall en plan for deg selv og hvordan du ønsker å gjøre ting. 

Håper jo selvsagt at blastoen du fikk satt inn fester seg og holder hele veien til mål, men det er kanskje ikke det som veier tyngst for deg akkurat i dag. Heier masse på deg 💜

[Waldfee]

12 timer siden, Wiley skrev:

Kjære deg, så trist å høre at du føler deg alene i forholdet gjennom forsøkene. Det der er supervanskelig og tror absolutt du må ta et oppvaskmøte med mannen før dere evt går videre til Spania. Hadde selv en skikkelig krise i første runde med min, og måtte ta en ordentlig runde med han om det var noe han ønsket å gjennomføre bare fordi jeg ikke ville sitte der og få den slengt tilbake i ansiktet at det var noe jeg hadde presset han inn i. Nå er det jo litt annerledes siden dere allerede har en da, men for meg ble det et umulig prosjekt hvis han ikke spesifikt sa at han ønsket at vi fortsatte. For hans del ble det rett og slett for mye press og alt føltes veldig stort og skummelt men tror det er viktig å få alle følelsene ut og frem i lyset. Du har ikke lyst til å sitte der om fem år og bebreide han for å ikke ha støttet deg. Nå er jo ikke beste tiden å bearbeide forholdet på når man er midt i hormon helvete da, det kan jeg skrive under på, men samtidig trenger du nok også klarhet i hva dere gjør videre før du skal teste. Eller ha i alle fall en plan for deg selv og hvordan du ønsker å gjøre ting. 

Håper jo selvsagt at blastoen du fikk satt inn fester seg og holder hele veien til mål, men det er kanskje ikke det som veier tyngst for deg akkurat i dag. Heier masse på deg 💜

Tusen takk @Wiley, 💗kloke ord som vanlig fra deg. Helt klart at vi må ta en oppvask og finne ut hvor vi står nå.

[Waldfee]

Ok, i går var det litt andre takter fra mannen, som beklaget delvis sin oppførsel og var lei seg for at jeg ble trist. Han snakket også positivt om eggdonasjon. Så tydelig at han har tenkt litt og var villig til å endre noe. Vi får ta en skikkelig prat og se hvor vi står.

Den andre blastoen de fulgte, ble ikke frysekvalitet dessverre. Så vi har rett og slett for dårlige embryo og har jo ikke særlig tro på nivå-C blastoen som ble satt inn. Det tullete er at etter innsett klarer man LIKeVEL hver eneste gang å kjenne eller innbille seg at man kjenner ulike graviditetssymptomer.... skrullete yes much!! Har tatt av pulsklokka mi for jeg begynner bare å sjekke for økning i hvilepuls og blir trist av det. Kan jo få en diagnose etterhvert av dette.... må le litt av meg selv også, oppi det hele 😂🤪

Nå er jeg to dager på jobbseminar og har det fint med gode kollegaer☺️

[Mamma til én]

Godt at mannen viste en litt annen tone, kanskje han har tenkt litt. Vanskelig om man ikke er helt på samme side i dette, blir en ekstra belastning i tillegg til alt annet. Håper dere får snakket skikkelig sammen, og finner den beste veien videre. 

Hehe kjenner godt til leting etter symptomer, man kjenner liksom etter hele tiden 😂 Finnes det en diagnose for dette, er vi nok mange som lider av det samme 😂  Sjansen er til stede for at det kan gå med blastoen som er satt inn, så frem til evt. negativ test må man bare håpe 🤞🙏

[Waldfee]

Huttetu så hyper jeg har blitt nå av prednisolon.... 😂 skriver masse her, er på jobbseminar og våknet kl 04 i natt og nyttet ikke sove - var lysvåken 🙉. Gleder meg til jeg ikke må ta kortison mer, gitt!!

[Ysera]

På 5.11.2019 den 11.22, Waldfee skrev:

Ok, i går var det litt andre takter fra mannen, som beklaget delvis sin oppførsel og var lei seg for at jeg ble trist. Han snakket også positivt om eggdonasjon. Så tydelig at han har tenkt litt og var villig til å endre noe. Vi får ta en skikkelig prat og se hvor vi står.

Den andre blastoen de fulgte, ble ikke frysekvalitet dessverre. Så vi har rett og slett for dårlige embryo og har jo ikke særlig tro på nivå-C blastoen som ble satt inn. Det tullete er at etter innsett klarer man LIKeVEL hver eneste gang å kjenne eller innbille seg at man kjenner ulike graviditetssymptomer.... skrullete yes much!! Har tatt av pulsklokka mi for jeg begynner bare å sjekke for økning i hvilepuls og blir trist av det. Kan jo få en diagnose etterhvert av dette.... må le litt av meg selv også, oppi det hele 😂🤪

Nå er jeg to dager på jobbseminar og har det fint med gode kollegaer☺️

Åh så glad eg vart på dine vegne no!!! Godt at mannen din beklaga (delvis) for sin oppførsel! Det gjer det litt enklare at mannen er litt meir "på samme side" som deg. Godt han er positiv til eggdonasjon, då har de jo ein annan mogelegheit!! ❤

Eg skjønner godt at du begynner å kjenna etter symptom sjølv om kvaliteten ikkje var den aller beste på blasto'en som vart tilbakeført, den blir jo satt inn fordi det faktisk er ei mogelegheit for at den kan utvikla seg til ein liten gullklump!! ❤ Eg heier på deg og det vetle egget ditt!

Som du ser er du ikkje den einaste som ikkje får sova i natt 🤣 du pga medisinar og meg pga nerver. 😊 for eit flott "par" me to litt eldre damene utgjer 😉

Nei, eg får prøva å få sova nett litt til... skal tidlig opp og køyra gubben på jobb i morgotidleg (sånn i halv seks tida) slik at eg har bilen og får meg til Hausken i rett tid..... huff berre nokre få timar til eg må opp. Tenker eg prøver på litt til søvn. 

Endret 6. november 2019 av Ysera

[prøverpåny]

Masse lykke til @Ysera!! Håper det blir satt inn et supert gullegg i dag 🤞😊

[Waldfee]

I dag har jeg en skikkelig trist 😢 dag (avbrutt av glede 👏💗👍 over Yseras fine blastoer). Ovitrelle ute i dag, og nå kjenner jeg meg helt som vanlig bortsett fra at jeg klør, er kjempesulten og ligger våken flere timer per natt av prednisolon. Må rett og slett ha hjemmekontor/syk frem til testdag, for jeg funker ikke når kortisonet får lagret seg litt opp i kroppen. Blir hyper og tankene bare spretter rundt, pluss slitsomt å sove så lite. Mandag og tirsdag hadde jeg veldig mye menssmerter/vondt i magen pluss utflod, men det var selvsagt ovitrelle. Likevel begynte jeg å se for meg bilder av sønnen med lillebror/-søster på fanget, håpet selvsagt at lille C-blastoen kunne klare seg likevel. Men nå er alt borte og bare vissheten om at jeg har en uke igjen med kortison er igjen. Fy søren, noen dager er livet bare for urettferdig og kjipt altså. Blæh😢 I tillegg er jeg så alene med dette siden mannen er så lite engasjert... 

[Ysera]

19 timer siden, Waldfee skrev:

I dag har jeg en skikkelig trist 😢 dag (avbrutt av glede 👏💗👍 over Yseras fine blastoer). Ovitrelle ute i dag, og nå kjenner jeg meg helt som vanlig bortsett fra at jeg klør, er kjempesulten og ligger våken flere timer per natt av prednisolon. Må rett og slett ha hjemmekontor/syk frem til testdag, for jeg funker ikke når kortisonet får lagret seg litt opp i kroppen. Blir hyper og tankene bare spretter rundt, pluss slitsomt å sove så lite. Mandag og tirsdag hadde jeg veldig mye menssmerter/vondt i magen pluss utflod, men det var selvsagt ovitrelle. Likevel begynte jeg å se for meg bilder av sønnen med lillebror/-søster på fanget, håpet selvsagt at lille C-blastoen kunne klare seg likevel. Men nå er alt borte og bare vissheten om at jeg har en uke igjen med kortison er igjen. Fy søren, noen dager er livet bare for urettferdig og kjipt altså. Blæh😢 I tillegg er jeg så alene med dette siden mannen er så lite engasjert... 

Åååh gode, snille @Waldfee! ❤ Eg er sta og trur fortsatt på den lille, fine blasto'en din! Eg tenker nemlig på @Mirabella76 sitt siste forsøk og korleis ho ikkje hadde nokon symptom men likevel var gravid!! Eg håper med ALT eg har og kan at det er tilfellet for deg og denne gongen!! ❤

Prednisolon er heftige saker! Eg får skyhøg puls og må passa på å trekka pusten djupt innimellom for å forsikra meg om at eg puster godt nok 😁 Det som funker best for meg er å ta tablettane tidleg om morgonen. Sjølv om eg er sjukemeldt ut veka er eg oppe med gubben kvar dag mellom 5 og 6 og tar Prednisolon før eg hopper tilbake i senga 😊 

Håper det løyser seg for deg og du får snakka meir med mannen din slik at du kan få litt meir støtte gjennom resten av forsøket! Stor klem frå meg 

[Mirabella76]

4 timer siden, Ysera skrev:

Åååh gode, snille @Waldfee! ❤ Eg er sta og trur fortsatt på den lille, fine blasto'en din! Eg tenker nemlig på @Mirabella76 sitt siste forsøk og korleis ho ikkje hadde nokon symptom men likevel var gravid!! Eg håper med ALT eg har og kan at det er tilfellet for deg og denne gongen!! ❤ 

 

Ja, det Ysera seier her, er heilt riktig!  Eg hadde virkelig ikkje nokon som helst graviditetssymptom, då eg vart gravid med minstejenta mi. Og graviditetssymptoma kom heller ikkje etter at eg testa positivt. Det raraste var at eg heller aldri vart kvalm. Då eg var gravid med dei to største jentene mine, var eg kvalm og kasta opp fram til veke 12. Så veslesøster var altså ein liten luring. 😉

Dei to egga eg fekk sett inn den gangen, var også av ganske dårlig kvalitet. Det var derfor eg fekk sett inn to egg, for ingen av egga var gode nok til nedfrysing. Eg tok og hcg-prøvar hos legen i starten av graviditeten, med nokon dagars mellomrom. Svaret eg fekk i brevet frå legen, var at hcg-stigningen var litt lavare enn den burde ha vore. Så at eg faktisk enda opp med ein frisk liten baby 8-9 mnd seinare, er egentlig ganske fantastisk! 

Så eg kryssar fortsatt fingrane for at du er like heldig som meg, Waldfee!  Synd at egget du fekk sett inn ikkje var av beste kvalitet, men ikkje gi opp håpet enda. Den gangen du minst ventar det, kan faktisk bli den gangen du endelig lykkast.  Sånn var det iallfall for meg den gangen for akkurat 3 år sidan. 

Kjedelig å høyra at du får så lite støtte av mannen din.  Ei lita trøst er kanskje at eg hadde det akkurat på samme måte med mannen min. Han ønska seg egentlig ikkje fleire barn han heller, og ga meg lite eller ingen støtte gjennom forsøka. Og akkurat som mannen din, var han livredd for at eg skulle få sett inn to egg, sjølv etter fleire mislykka forsøk.

At eg klarte å overtala mannen min den siste gangen, er egentlig eit ganske stort under. Han fekk ganske stort press på seg når me fekk spørsmål om å setja inn to egg, i bilen på vei til innsett, for både eg og legen meinte at det beste ville vera å setja inn begge egga. Trur legen måtte venta ein halv time ekstra på oss før innsett, fordi me sat på venterommet og diskuterte, og ikkje klarte å bli enige. 

Eg håpar så veldig at den lille blastoen din klorar seg godt fast der inne, og at du og mannen din finner ut av ting. Du fortener jammen å ha det bra, og å få oppleva å bli mamma igjen. Heia Waldfee!