Waldfee - søskenforsøk IVF, 39 år

[Waldfee]

20 timer siden, Ysera skrev:

Åååh gode, snille @Waldfee! ❤ Eg er sta og trur fortsatt på den lille, fine blasto'en din! Eg tenker nemlig på @Mirabella76 sitt siste forsøk og korleis ho ikkje hadde nokon symptom men likevel var gravid!! Eg håper med ALT eg har og kan at det er tilfellet for deg og denne gongen!! ❤

Prednisolon er heftige saker! Eg får skyhøg puls og må passa på å trekka pusten djupt innimellom for å forsikra meg om at eg puster godt nok 😁 Det som funker best for meg er å ta tablettane tidleg om morgonen. Sjølv om eg er sjukemeldt ut veka er eg oppe med gubben kvar dag mellom 5 og 6 og tar Prednisolon før eg hopper tilbake i senga 😊 

Håper det løyser seg for deg og du får snakka meir med mannen din slik at du kan få litt meir støtte gjennom resten av forsøket! Stor klem frå meg 

Tusen takk, du 💗 Jeg blir bare så trist når jeg skjønner at dette ikke går, også på grunn av alle hormonene som raser rundt i kroppen. Litt bedre dag i dag, har hatt hjemmekontor og fått jobbet en del. 

Jeg fikk beskjed om at man ikke må ta prednisolon på tom mage, så tar det rett etter frokost ☺️

[Waldfee]

14 timer siden, Mirabella76 skrev:

Ja, det Ysera seier her, er heilt riktig!  Eg hadde virkelig ikkje nokon som helst graviditetssymptom, då eg vart gravid med minstejenta mi. Og graviditetssymptoma kom heller ikkje etter at eg testa positivt. Det raraste var at eg heller aldri vart kvalm. Då eg var gravid med dei to største jentene mine, var eg kvalm og kasta opp fram til veke 12. Så veslesøster var altså ein liten luring. 😉

Dei to egga eg fekk sett inn den gangen, var også av ganske dårlig kvalitet. Det var derfor eg fekk sett inn to egg, for ingen av egga var gode nok til nedfrysing. Eg tok og hcg-prøvar hos legen i starten av graviditeten, med nokon dagars mellomrom. Svaret eg fekk i brevet frå legen, var at hcg-stigningen var litt lavare enn den burde ha vore. Så at eg faktisk enda opp med ein frisk liten baby 8-9 mnd seinare, er egentlig ganske fantastisk! 

Så eg kryssar fortsatt fingrane for at du er like heldig som meg, Waldfee!  Synd at egget du fekk sett inn ikkje var av beste kvalitet, men ikkje gi opp håpet enda. Den gangen du minst ventar det, kan faktisk bli den gangen du endelig lykkast.  Sånn var det iallfall for meg den gangen for akkurat 3 år sidan. 

Kjedelig å høyra at du får så lite støtte av mannen din.  Ei lita trøst er kanskje at eg hadde det akkurat på samme måte med mannen min. Han ønska seg egentlig ikkje fleire barn han heller, og ga meg lite eller ingen støtte gjennom forsøka. Og akkurat som mannen din, var han livredd for at eg skulle få sett inn to egg, sjølv etter fleire mislykka forsøk.

At eg klarte å overtala mannen min den siste gangen, er egentlig eit ganske stort under. Han fekk ganske stort press på seg når me fekk spørsmål om å setja inn to egg, i bilen på vei til innsett, for både eg og legen meinte at det beste ville vera å setja inn begge egga. Trur legen måtte venta ein halv time ekstra på oss før innsett, fordi me sat på venterommet og diskuterte, og ikkje klarte å bli enige. 

Eg håpar så veldig at den lille blastoen din klorar seg godt fast der inne, og at du og mannen din finner ut av ting. Du fortener jammen å ha det bra, og å få oppleva å bli mamma igjen. Heia Waldfee!  

Tusen takk 💗 Men om jeg husker rett, så var du vel overstimulert og veldig oppblåst? Det kan jo skjule andre symptomer. Jeg er ikke oppblåst, og føler meg helt som vanlig bortsett fra bivirkninger fra kortisonet. Er 99% sikker på at dette ikke har gått, eggkvaliteten min er dessverre for dårlig.

Men lyspunktet er at jeg skal snakke med den russiske klinikken neste uke, og mannen har slått om litt. Han ønsker at vi skal være sammen og er villig til eggdonasjon, sier han nå. Vi må snakke litt mer, men det virker mer lovende nå. Heldigvis ☺️ takk for støtten!

[Mirabella76]

8 timer siden, Waldfee skrev:

Tusen takk 💗 Men om jeg husker rett, så var du vel overstimulert og veldig oppblåst? Det kan jo skjule andre symptomer. Jeg er ikke oppblåst, og føler meg helt som vanlig bortsett fra bivirkninger fra kortisonet. Er 99% sikker på at dette ikke har gått, eggkvaliteten min er dessverre for dårlig.

Men lyspunktet er at jeg skal snakke med den russiske klinikken neste uke, og mannen har slått om litt. Han ønsker at vi skal være sammen og er villig til eggdonasjon, sier han nå. Vi må snakke litt mer, men det virker mer lovende nå. Heldigvis ☺️ takk for støtten!

Ja, det stemmer at jeg vart litt overstimulert og veldig oppblåst. Godt mulig at det kan skjula litt andre symptom. Men eg fekk ingen symptom seinare i graviditeten heller, og ingen kvalme. Så det var nok ikkje berre på grunn av overstimuleringa at eg ikkje merka noko som helst til graviditeten, før magen begynte å veksa og eg etter kvart begynte å kjenna liv. 😉

Eg forstår godt at du er pessimistisk no, og ikkje har noko tru på at du kan vera gravid. Og det er sjølvsagt godt mulig at du har rett. Eg opplevde berre at eg vart lurt av kroppen min den gangen, sidan den ikkje ga meg nokon symptom i det heile tatt, men så var eg gravid likevel. Så det går an, sjølv om det samme sjølvsagt ikkje treng å skje med deg. Eg håpar iallfall litt til og kryssar fingrane for deg, så lenge mensen ikkje har kome og det fortsatt er eit lite håp!  

Så flott at mannen din ønskjer å bli med på å prøva eggdonasjon, viss dette forsøket heller ikkje endar med baby i magen. Håpar du får litt meir støtte frå han i tida framover, for det treng du virkelig no. 

Endret 8. november 2019 av Mirabella76

[Waldfee]

På 8.11.2019 den 23.08, Mirabella76 skrev:

Ja, det stemmer at jeg vart litt overstimulert og veldig oppblåst. Godt mulig at det kan skjula litt andre symptom. Men eg fekk ingen symptom seinare i graviditeten heller, og ingen kvalme. Så det var nok ikkje berre på grunn av overstimuleringa at eg ikkje merka noko som helst til graviditeten, før magen begynte å veksa og eg etter kvart begynte å kjenna liv. 😉

Eg forstår godt at du er pessimistisk no, og ikkje har noko tru på at du kan vera gravid. Og det er sjølvsagt godt mulig at du har rett. Eg opplevde berre at eg vart lurt av kroppen min den gangen, sidan den ikkje ga meg nokon symptom i det heile tatt, men så var eg gravid likevel. Så det går an, sjølv om det samme sjølvsagt ikkje treng å skje med deg. Eg håpar iallfall litt til og kryssar fingrane for deg, så lenge mensen ikkje har kome og det fortsatt er eit lite håp!  

Så flott at mannen din ønskjer å bli med på å prøva eggdonasjon, viss dette forsøket heller ikkje endar med baby i magen. Håpar du får litt meir støtte frå han i tida framover, for det treng du virkelig no. 

Tusen takk 💗 Beklager at jeg er så negativ! Det er bare det at jeg kjenner kroppen litt for godt etter alle disse forsøkene. Noen blir jo gravid og merker ikke noe før flere mnd på vei... Jeg er nok ikke helt der😂. Nå er stemmingen bedre i heimen, så jeg tar noen dager til å puste ut og kose meg med sønnen og mannen før vi ser fremover mot nye muligheter. Jeg snakket nettopp med en som har strevd lenge med søsken, fikk nr 2 til slutt og det ble 5 år mellom. Så heldigvis er det mange som lykkes. Det er litt hardt å svelge at det ikke blir sånn for oss, det er lett å bli litt bitter og det kan jeg kjenne på i disse ventedagene mens hormonene raser. Prøver å riste det av meg pg glede meg over andres lykke, så godt det går. Og så prøver jeg å nyte hver dag med barnet mitt, slik at jeg ikke sitter om 20 år og angrer at jeg bare fokuserte på barn nr 2! Han blir jo så fort stor, og er verdens fineste gutt 💙💙💙. Og så prøver jeg å få det bedre med mannen, slik at vi kan stå mer sammen og støtte hverandre.

[prøverpåny]

Hvordan går det med deg @Waldfee? 😘 

[Waldfee]

Da har jeg fått mensen i dag. Som ventet, men utrolig trist. Det blir ikke genetiske helsøsken på oss, ihvertfall. Nå må vi tenke hva vi gjør videre, og samle sammen den lille familien vår 💗 Det var nært oppsplitting nesten dette forsøket, men jeg ser jo at for sønnen er det å ha mamma og pappa sammen så mye viktigere enn å få et søsken. Må erkjenne at lysten på ett barn til er nok mest for meg selv, selv om det hadde vært fint for sønnen så har han det jo bra som han har det. Det blir en liten pause i dagboka her nå, mens jeg tenker. Må prøve å komme litt ut av denne bobla og tenke over hva jeg vil videre. Tips og råd mottas med takk 💗

[bondekone]

Trist å lese at dette ikke gikk❤ selvom du har vært forberedt på det, er det likevel så vondt når det er endelig. Sender deg en varm klem, og masse styrke for beslutningene du skal ta fremover❤

[Waldfee]

1 time siden, bondekone skrev:

Trist å lese at dette ikke gikk❤ selvom du har vært forberedt på det, er det likevel så vondt når det er endelig. Sender deg en varm klem, og masse styrke for beslutningene du skal ta fremover❤

Tusen takk, snille du 💗 og klem tilbake, du har neimen ikke hatt det enkelt du heller! Men husk, de med gode embryo lykkes som regel til slutt. Så jeg har trua for din del 💗🤞

[bondekone]

7 timer siden, Waldfee skrev:

Tusen takk, snille du 💗 og klem tilbake, du har neimen ikke hatt det enkelt du heller! Men husk, de med gode embryo lykkes som regel til slutt. Så jeg har trua for din del 💗🤞

Takk, det er godt å høre❤ 

[prøverpåny]

Kjøre gode @Waldfee! Det er så usigelig trist å høre at det ikke lyktes på dette forsøket. 😢 

Det føles så innmari urettferdig at dere har gått gjennom så mange år med prøving og så ender det uten resultat og nesten brudd... Høres ut som om du har godt av en pause fra forum og prøving og alt. Håper bare du kan gi tankene fri og at du ikke legger for mye skyld på deg selv oppi dette. Så er jeg glad for å høre at dere virker til å kunne jobbe dere gjennom dette. Og uansett utfall, heier jeg på deg! 💕

[Irisiri]

Sender en klem og håper dere finner ut av hva som blir best for dere 💕

[Mirabella76]

På 10.11.2019 den 7.06, Waldfee skrev:

Tusen takk 💗 Beklager at jeg er så negativ! Det er bare det at jeg kjenner kroppen litt for godt etter alle disse forsøkene. Noen blir jo gravid og merker ikke noe før flere mnd på vei... Jeg er nok ikke helt der😂. Nå er stemmingen bedre i heimen, så jeg tar noen dager til å puste ut og kose meg med sønnen og mannen før vi ser fremover mot nye muligheter. Jeg snakket nettopp med en som har strevd lenge med søsken, fikk nr 2 til slutt og det ble 5 år mellom. Så heldigvis er det mange som lykkes. Det er litt hardt å svelge at det ikke blir sånn for oss, det er lett å bli litt bitter og det kan jeg kjenne på i disse ventedagene mens hormonene raser. Prøver å riste det av meg pg glede meg over andres lykke, så godt det går. Og så prøver jeg å nyte hver dag med barnet mitt, slik at jeg ikke sitter om 20 år og angrer at jeg bare fokuserte på barn nr 2! Han blir jo så fort stor, og er verdens fineste gutt 💙💙💙. Og så prøver jeg å få det bedre med mannen, slik at vi kan stå mer sammen og støtte hverandre.

Kloke ord, støttar deg i det du seier her!  

[Mirabella76]

12 timer siden, Waldfee skrev:

Da har jeg fått mensen i dag. Som ventet, men utrolig trist. Det blir ikke genetiske helsøsken på oss, ihvertfall. Nå må vi tenke hva vi gjør videre, og samle sammen den lille familien vår 💗 Det var nært oppsplitting nesten dette forsøket, men jeg ser jo at for sønnen er det å ha mamma og pappa sammen så mye viktigere enn å få et søsken. Må erkjenne at lysten på ett barn til er nok mest for meg selv, selv om det hadde vært fint for sønnen så har han det jo bra som han har det. Det blir en liten pause i dagboka her nå, mens jeg tenker. Må prøve å komme litt ut av denne bobla og tenke over hva jeg vil videre. Tips og råd mottas med takk 💗

Trist å høyra at det ikkje gjekk veien denne gangen heller, Waldfee.  Skjønnar veldig godt at du treng ein liten pause no, til å tenka på kva dåke gjer vidare. 

Eg kryssar fingrane for at dåke velger å prøva eggdonasjon. Viss du virkelig ønskjer deg eit barn til, så synst eg du skal gå for det!  Og sjølv om du føler no at det er mest for din eigen del at du vil ha eit barn til, og ikkje før sonen din, så er eg litt uenig med deg i akkurat det.

Eg har sjølv fleire søsken, og har alltid vore veldig glad for det. Og eg ser kor stor glede jentene mine har av kvarandre. Så å få søsken, trur eg absolutt ville ha vore ein positiv ting for sonen din, og ikkje berre for deg. Men det er sjølvsagt ditt valg, og eg håpar uansett at du velger det som følest rett for deg. 

Endret 13. november 2019 av Mirabella76

[Wiley]

Kjære @Waldfee, så trist å høre at det ikke gikk veien denne siste gangen. Det er en utrolig tung og seig prosess du har vært gjennom og uansett hva du bestemmer deg for så kan du være utrolig stolt av hvordan du har kommet deg opp igjen hver gang. Dette er virkelig et maraton. Jeg tenker det viktigste er egentlig at du finner ut hva du har krefter igjen til. Uansett hva du velger nå så tror jeg absolutt at det ikke finnes noe feil valg. Rett før det endelig klaffet for meg hadde jeg en skikkelig runde med meg selv på hvordan livet ville sett ut om jeg ga meg og selv om det var annerledes var det ikke mindre fint. For meg ble det heller et spørsmål om hvor lenge jeg hadde lyst til å sette livet på vent og utsette meg selv for prosessen, ikke et spørsmål om livskvalitet i lengden. Som min kloke gynekolog en gang sa til meg, så lenge du orker og har råd så er det bare å kjøre på. Men finn ut av om du orker, om mannen orker. Det er ingen andre som har den fasiten en dere. Og så lenge legene ikke sier noe annet er det fortsatt håp. 

[Ysera]

På 12.11.2019 den 20.56, Waldfee skrev:

Da har jeg fått mensen i dag. Som ventet, men utrolig trist. Det blir ikke genetiske helsøsken på oss, ihvertfall. Nå må vi tenke hva vi gjør videre, og samle sammen den lille familien vår 💗 Det var nært oppsplitting nesten dette forsøket, men jeg ser jo at for sønnen er det å ha mamma og pappa sammen så mye viktigere enn å få et søsken. Må erkjenne at lysten på ett barn til er nok mest for meg selv, selv om det hadde vært fint for sønnen så har han det jo bra som han har det. Det blir en liten pause i dagboka her nå, mens jeg tenker. Må prøve å komme litt ut av denne bobla og tenke over hva jeg vil videre. Tips og råd mottas med takk 💗

Åh nei så leit! 😭 Det var jo slett ikkje slik det skulle gå! Bra du og mannen får satt dykk ned og få snakka ut, slik at de kan velga kva veg de vil gå vidare.... saman!! 💖

Held med deg i å ta ein liten/lengre pause frå forumet, det hjelper godt å vera heilt ute av "prøve/ivf-bobla" ein god periode når ting har gått litt andre vegar enn kva ein hadde ønska sjølv.  Eg vil fortsette å heia på deg og ynskjer av heile mitt hjarta at ting løyser seg på best mogeleg måte for deg! 

[Mamma til én]

Kjære deg, det var virkelig trist at det ikke skulle klaffe dette siste forsøket 😥 Etter alt du har stått i og vært gjennom, skulle jeg så inderlig gjerne ønske at du endelig fikk premien din ❤ 

Du har nok absolutt rett i at det viktigste for gutten din er at familien er samlet, og har det bra sammen. Han har det nok garantert fint som eneste barn i familien, så du må ikke tenke at det er synd på han for ikke å ha søsken. Det er likevel ikke feil at du ønsker et barn til. Bare dere kan finne ut hva veien videre blir. 

Jeg heier på dere uansett om dere gir dere nå, eller om dere fortsetter drømmen om et søsken. Håper dere finner ut hva som blir best for dere ❤ Forstår godt at du ønsker å ta en pause herfra, vi er her når du kanskje en gang senere ønsker å oppdatere oss ☺️ 

Sender deg alle gode ønsker og tanker 💐

[Waldfee]

Tusen takk til hver og en av dere for veldig hyggelige meldinger og gode refleksjoner 💗! Jeg har lest alt nøye! Nå tar jeg en liten pause og skal kose meg med førjulstid og masse spennende på jobb frem mot jul, bl.a. gjøre ferdig et stort jobbprosjekt jeg har jobbet med lenge, det blir gøy! Snakket for noen dager siden med en eggdonormamma som også har et genetisk barn. Det var veldig hyggelig og nyttig, og selvsagt var den eggdonerte babyen helskjønn 💗 *smelt* og akkurat like elsket som det genetiske barnet. Det frister jo, må jeg si. Men vi får tenke litt, tankene kverner jo hele tiden så ikke så lett å ta pause 🤪😂. God helg til alle!

[Elhaym]

På 15.11.2019 den 20.32, Waldfee skrev:

Tusen takk til hver og en av dere for veldig hyggelige meldinger og gode refleksjoner 💗! Jeg har lest alt nøye! Nå tar jeg en liten pause og skal kose meg med førjulstid og masse spennende på jobb frem mot jul, bl.a. gjøre ferdig et stort jobbprosjekt jeg har jobbet med lenge, det blir gøy! Snakket for noen dager siden med en eggdonormamma som også har et genetisk barn. Det var veldig hyggelig og nyttig, og selvsagt var den eggdonerte babyen helskjønn 💗 *smelt* og akkurat like elsket som det genetiske barnet. Det frister jo, må jeg si. Men vi får tenke litt, tankene kverner jo hele tiden så ikke så lett å ta pause 🤪😂. God helg til alle!

Hvordan går det med deg Waldfee? 

[Mamma til én]

Hei Waldfee. Hvordan går det med deg? ❤ Håper du har det bra. Tenker på deg rett som det er ☺️

[Waldfee]

Hei og tusen takk for veldig koselig melding, @Mamma til én 💗 Nå er du vel også mamma til to? Håper alt har gått bra i denne spesielle tiden! Jeg har tenkt på deg også! 
 

Straks er det ett år siden vi hadde parallelle forsøk. Tiden flyr. Vi var i gang med prosessen med eggdonasjon i Russland, var der i februar og gjorde hysteroskopi. Alt var bra, jeg grudde meg veldig for å bli lagt i narkose i et fremmed land men de var veldig proffe og alt gikk fint. Alt i alt hadde vi en veldig fin tur sammen, sønnen var hjemme med besteforeldre. Mannen ble overbevist (!!!) om eggdonasjon og Russland og ting så lyst ut. Så kom korona, og nå er neste tur til Russland på vent en god stund. Vi håper det kan bli til høsten. Imens skulle jeg ha fryseforsøk med de to embryoene jeg har på riksen fra vårt parallelle forsøk i fjor, men jeg ble forkjølet nå så i dag ble det avbrutt selvsagt. Forhåpentligvis blir det et innsett i juni om ikke syklusen krøller seg helt av hormonene jeg har tatt nå. Jeg har ikke tro på disse fryste embryoene av mine egne egg, men det er jo greit å prøve dem mens man uansett venter. Føles litt håpløst akkurat nå, selvsagt er vi glade vi er friske og mange er hardt rammet av korona, men med våren popper de gravide frem og vi må vente og vente. Men: vi prøver å gjøre det beste ut av det og har hatt rolige og fine familiedager i denne tiden. Er ofte inne her, men har ikke orket å skrive noe. Får se om jeg oppdaterer litt fremover, var så hyggelig å høre fra deg så da måtte jeg skrive 💗 
 

Du må sende oppdatering om hvordan det har gått siden sist!! 🥰 klemmer til deg