Små monstre og viltre feer

[hecuba]

Dett i neda og klød i halden.. Er jeg syk, eller er det allergi? Har aldri reagert på våren før. Er det vanlig å klø på armer og ben, muligens også bli sliten, hvis man har allergi? :klø:

Muligens jeg bør ta en allergitest... Det liker vi ikke..

[Gjest GreenSky]

Det er vanlig. Merker det selv nå, tror det blir mye pollen i år! :-?

[hecuba]

Snodig.. Har gått 19 år uten å reagere allerigisk på noe, og så merker jeg det nå..

Er russetid også... Da må man være i form..

Det at jeg er sliten kan kanskje ha noe med liiiite søvn og mye alkohol å gjøre..

[Gjest GreenSky]

Jeg leste et eller annet sted nettopp at mange voksne blir allergikere nå. I alle fall mange flere enn det som er vanlig.

Nyt russetiden!

[hecuba]

Nå er det lenge siden jeg har skrevet dagbok. Tenkte jeg skulle begynne litt igjen.

Hei alle sammen!

Skal vi se.. Har det skjedd noe interessant i dag da? Jeg har hatt pianotime. Har fått en ny lærer og jeg synes det gikk kjempebra! han er kjempesnill og får meg til å slappe av! Tror faktisk jeg kommer til å lære mer.

En annen viktig begivenhet, er at jeg har fått meg ei elskerinne..

[hecuba]

Slapp søndag. Ganske enklet fordi jeg er slapp. Burde forberede meg til en lang dag med kjemi i morgen.. Men men. Tror heller jeg skal finne en pose potetskruer og slenge meg på sofaen. Dette er ikke bra for vekta, nei. Ikke helsa heller. Eller kjemikarakteren. *sukke*

Kunne man ikke funnet opp super-slanke-smart-chips.

For hvert gram chips du spiser, forvinner et gram kroppsfett. Samtidig øker den blodomstrømningene i kroppen, fjerner cellulitter OG er bra for hjernen. Tester viser at hjernekapasiteten øker meg 50% ved jevnlig bruk av produktet.

Hvor får man kjøp det?

Og ja, glemte å si at det følger med lykke garanti! Hvis du ikke er lykkelig etter 3 mnds bruk er det pengene tilbake!!!

[hecuba]

Blææh-dager og blææh-uker har stått på rekke og rad i det siste. Det gjør meg så sint, for nå er det desember, og desember er gla'-måneden!

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne.. Skolestress har fått meg til å falle tilbake i noen "ikke så sunne vaner". Det gjør meg deprimert. Har heldigvis kjøpt inn masse te-lys og stearinlys for å lette litt på humøret.

MEN når jeg faktisk klarer å slappe av, er det en annen stressfaktor inni bildet. Jeg er ganske sikkert på at ting går nedenom og hjem med meg og typen. Det er ganske vanskelig å ignorere, men er lov å håpe på det beste. Alt er bare negativt nå, uansett hva jeg gjør og sier virker det ikke som om det kan hjelpe. Og jeg som faktisk er glad i typen, føler meg bare som et nervevrak. Har kommet til det stadiet hvor jeg prøver å stenge ut følelser og heller bli irritert på han, skyver han unna. For hva er vitsen med å utvikle noe mer følelser for en person som ikke kommer til å være sammen med en i lengden? Blir som å glede seg til jul når man vet at man skal dø i november.

Det virker nå som at typen føler at mange ting ikke fungerer for han(men når det blir oppsummert, er det jo egentlig ikke så mye som har med meg å gjøre), samtidig som han aldri spør om det er noe som ikke fungerer for meg.

Jeg savner å føle at ting bare flyter og er bra. Negative ting burde ikke få så mye oppmerksomhet. Hvorfor ikke bare riste på hodet og si "jaja, det går vel bedre neste gang". Og hvorfor ikke vise litt interesse for ting som betyr noe for meg? Er det en prinsippsak? Jeg liker å være sosial i familiesammenheng i jula, men det blir det ikke noe av ettersom han ikke liker jul.

Er det ikke nok å bare være forelsket lenger? Hvorfor må alt være perfekt før man kan si at man har det bra?

Er det jeg som har vært dum og gått inn i noe jeg vet ikke ville vare pga forskjeller? Muligens jeg har en eller annen nevrose som gjør at jeg bevisst tar valg som gjør ting verre for meg. Jeg har jo faktisk vurdert å studere der han skal studere slik at vi kan være sammen, selv om jeg har jobbet målrettet mot en utdannelse i mange år. Det virker ikke som han er villig til å ofre litt eller prioritere på samme måte. Det er så enkelt som at: "dit vil ikke jeg".

Hvorfor skal ting bli så vanskelig?

Er deppa, jeg. Jeg vil ha en klem.

PS skal til Oslo i dag for å høre onkelen min dirigere til Händels Messias i domkirken. Onkelen min er flink. Mange må komme å se på!

[hecuba]

Jaja.. Kan vel kanskje annonsere at jeg kommer til Oslo til høsten!

Ser ut som om jeg har muligheter til å komme inn på alle studiene jeg vil.

Det er jo positivt!

[Gjest Gjesta]

Hallo Hecuba

Så ikke før i dag at du har dagbok, og da må man jo skrive en hilsen vettu

Ha en fin dag

[hecuba]

Hallo Hecuba

Så ikke før i dag at du har dagbok, og da må man jo skrive en hilsen vettu

Ha en fin dag

←

Takk..

[hecuba]

Ali kaffe kurerer gruff. Dette er en myte!

Pastellrosa neglelakk, derimot, kurerer gruff til en viss grad.

En gigatisk pose snop med en gigantisk pose pottis kurerer gruff helt(men bare til neste dag hvor klærne strammer).

Jeg er desperat på jakt etter måter å kurere gruff på. Går rundt og er sliten og i dårlig humør...og det er snart jul! Det er en skam! Jeg er som regel en liten julefé som kaster rundt meg glitter og julemarsipan.

[hecuba]

Helgen har ikke vært en fin helg. Er fremdeles forvirret angående det forholdet jeg er i... Jeg sliter veldig med spiseforstyrrelser nå som det nærmer seg jul(det tærer utrolig mye på kreftene).

På lørdag våknet jeg av en telefon fra mamma. Hun og pappa hadde vært hod min farmor på det pleiehjemmet hun nettopp hadde kommet til. Nå var de på vei til akuttmottaket med farmor for plaierne torde ikke ha henne på hjemmet lenger. I etterkant tror de at hun kan ha hatt noe innfarkt eller noe. Det hørtes hvertfall ikke ut som om hun kom til å klare seg. Jeg måtte jo dra til sykehuset selv, og rett som det var gikk jeg på trynet. Jeg var tydeligvis ikke den eneste, for på legevakten/akuttmottaket var det haugevis med benbrudd den dagen.

Det fine var at alt ordnet seg. Farmor fikk ekstra surstoff og næring intravinøst, noe som fikk litt fart på henne. Men hun måtte bli noen dager for overvåkning.

Jeg valgte å bli hjemme på lørdagskvelden(alle andre dro ut og hadde det gøy.. ) i tilfelle situasjonen forverret seg. Hadde lyst å ha mulighet til å si hadet dersom det skulle bli aktuelt. Men heldigvis gikk det bra..

De dårlige nyhetene kom i går. Ved en tilfeldighet nevnte farmor at benet hennes hadde fått en rar farge. Hun spurte om den kom til å gå bort. Naturligvis blie vi litt skremt da hele benet var blå/rødt halvveis opp til leggen.

Det viste seg å være kollbrann. Da var spørsmålet amputering eller ikke. Det var ikke en videre hyggelig ventetid før legene bestemte seg; de kunne ikke operere, da ville de tatt livet av henne ettersom hun var så svak.

Så nå får hun bare antibiotika og smertestillende for å holde smerter og sykdom i sjakk. Så er det bare å vente. Om hun selv vet hva som er galt med benet, vet jeg ikke.

Hun klarer seg vel ikke ut uken. Det blir så trist. :cry:

Kanskje det ikke er så vanlig å bli så satt ut av at en av besteforelder er døende, men jeg synes det er grusomt.

[Arkana]

Kunne man ikke funnet opp super-slanke-smart-chips.

For hvert gram chips du spiser, forvinner et gram kroppsfett. Samtidig øker den blodomstrømningene i kroppen, fjerner cellulitter OG er bra for hjernen. Tester viser at hjernekapasiteten øker meg 50% ved jevnlig bruk av produktet.

←

Sånn potetgull vil jeg ha.

Men jeg får vel ta til takke med 3-kg-ekstra-på-hoftene-bare-man-ser-på-et-flak-og-hjernen-er-like-treg-potetgull.

Så trist med farmoren din. Det er ikke lett å miste noen, uansett hvor gamle de er.

[hecuba]

Sånn potetgull vil jeg ha. 

Men jeg får vel ta til takke med 3-kg-ekstra-på-hoftene-bare-man-ser-på-et-flak-og-hjernen-er-like-treg-potetgull. 

←

Jeg også.

Og hva skjedde med bli-vakker-og-slank-med-store-pupper-på-et-blunk-sjokoladen?

[Gjest Catwoman]

Og hva skjedde med bli-vakker-og-slank-med-store-pupper-på-et-blunk-sjokoladen? 

den vil jeg gjerne ha..... send over et tonn til meg hvis du finner den

Åssen har det gått med farmoren din?

Er det deg på bildet forresten?

[hecuba]

Hvor mye kan man egentlig kreve av hverandre i et forhold. Jeg har lenge vært usikker når det kommer til å flytte sammen med typen, men vi har hvertfall hatt planer om å havne i samme by. Jeg har lenge nå vært forberedt på at jeg skal flytte til Oslo. Noe jeg har gleder meg til. Nå idag, mens jeg var på kjemiforedrag, fikk jeg beskjed om at typen ikke kom til å dra til Oslo fordi studiet han ville ta der ikke var likevel. Jeg har også hørt hele regla om at avstand ikke fungerer, så nå er det opp til meg.

Flytte til Oslo og miste han, eller flytte til Bergen.

Drittdag! Jeg er sliten, har vondt i hodet, og det her er ikke et dilemma jeg ville ha i fanget i dag!

[hecuba]

Bør kanskje komme med noen andre oppdateringer siden sist også:

På julaften fikk bror diabetes, så selv om vi egentlig faktisk hadde planlagt å feire sammen med hele familien(slik jeg hadde håpet), ble det litt ekstra mye sykehus. Bror ble lagt inn.

Jeg har fått et par små-ikke-så-veldig-hyggelige-overraskelser av typen. Noen som har fått meg til å ta litt avstand. Kanskje tenkte på hva vi egentlig har. Kanskje jeg burde hatt en egotrip-fjortis-periode slik som tydeligvis nesten alle andre i min vennegjeng har hatt.. Og han.. (Jeg forstår liksom ikke alt fordi jeg ikke har hatt en sånn periode, jeg.. Ifølge han.)

Farmor døde den 16. januar. Det var tøft. Så henne både før og etter hun hadde sovnet inn. Det var veldig fredelig, men samtidig kjempetøft. Angrer ikke på å ha deltatt så mye, selv om den siste perioden hos henne på sykehuset var tøff. Begravelsen var fredag 20. januar. Det kom familiemedlemmer som jeg ikke kan huske å ha sett. Familiemedlemmer som har tatt nesten total avstand fra vår familie og farmor. Men de kom i begravelsen...OG på minnestunden hjemme hos oss. Det var mange blandede følelser. Hyggelig at de kom, men de kunne gjerne engasjert seg litt før. De brukte lengre tid hos oss og i begravelsen enn de hadde gjort hos farmor i løpet av 10 år.

Satt veldig pris på de gamle koselige damene fra menigheten jeg vokste opp i. Av en eller annen grunn, dukker de alltid opp med klemmer og kake(ikke i dette tilfellet) når noen familier i lokalområdet har det vanskelig. Var virklig takknemlig for å ha dem. Og for ikke å snakke om mormor. Hun var herlig. Hun har nettopp blitt farmor(gutt på 7 mnd), så hun sa til meg: "jeg kan godt være litt farmor for deg også, jeg".

Må innrømme at jeg gikk på en knekk der. Ting har vært hard. Begynner å slite litt med bulimi(kaster heldigvis ikke opp), noe som tærer på mage og sjel. Mulig jeg bør ta et sykehusopphold på spesialklinikk for å få bukt med det hele.

I tillegg kom denne bomben fra typen i dag. Slik er til å få angst av.

Dette ble mye syting. Men har ikke altfor mange positive oppdateringer å komme meg... Bortsett fra at jeg har bestilt bok(som jeg gleder meg veldig til å lese)!

Historien om O

[hecuba]

Tredje innlegg i dagboka hittils i dag, gitt. Sitter og venter på at typen skal komme. Vi skal snakke. Gruer meg. Har mye jeg vil si, samtidig som jeg er redd for at jeg skal si for mye. Jeg er heller ikke sikker på hva jeg vil, så jeg kan jo ikke si hva jeg vil heller! Skifter mening hvert sekund!

[Gjest Gjesta]

Ser du har hatt en ganske så tøff periode

Det er alltid vondt å miste noen man er glad i, og jeg skjønner godt at du er lei deg, og at du sliter litt. Og når det også kommer leie nyheter om sykdom i familien og trøbbel med kjæresten...

Du virker som en sterk og flott jente, og jeg håper du får bukt med spiseproblemene dine Man blir sterk av motgang, selv om det ikke alltid virker sånn når man er midt oppe i det.

Bak hver en sky finnes det alltid sol!

[hecuba]

Takk for det.

Problemene har var i noen år da. Så det å bli "frisk" blir sikkert kjemperart. Husker ikke sist jeg våknet uten å tenke på mat, eller la meg med tanken om at jeg hadde spist for mye.. Eller å gå ut uten å gremmes hver gang man går forbi et speil/vindu eller noen som (etter min mening) ser bedre ut enn meg.

Har fått foreslått et opphold på 2-3 mnd på en klinikk som kun jobber med pasienter med forskjellige former for sf.. Ble både glad og kjempeskremt av tanken..

*venter nervøst på kjæresten*