Gå til innhold

Tanker på vei mot målet


Butter

Anbefalte innlegg

 

Nå er jeg så lei all motgang. Blir gravid på første ivf-forsøk(lykke), men mister i uke 5-6.  Skal så ha fryskeforsøk i naturlig syklus, men får ikke eggløsning. Så skal jeg har fryskeforsøk i stimulert syklus og får i utgp beskjedom at progynova kan jeg begynne på når som helst i syklus. UL før oppstart i dag viser likevel at slimhinnen er for tynn til innsett, men for tykk til å starte på progynova, så nå må jeg på nesespray i minst to uker før jeg kan begynne på progynova. Etter planen skal jeg fremdeles rekke et forsøk før sommeren, men skjer det enda en utsettelse spøker det for det også. For øvrig skulle jeg ønske at jeg hadde innsett i såpass god tid før ferien at jeg kunne vite om jeg var gravid eller ikke. Jeg skjønner at det er frustrerende med mange forsøk over kort tid, men det er fader meg frustrerende med forsøke som bare blir avbrutt og utsatt også !!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Begynte på nesespray igjen 1605. Skal til UL igjen 3105, og håper virkelig da at alt er klart for å stArte på progynova. Følte at løpeturen i går var tung, litt usikker på om det bare var dagsform eller hormonene som begynner å virke. Treningen idag føltes ikke like tung, men kjørte en økt jeg ikke er så vant med, så ikke så mye å sammenligne. På den annen side skulle hver øvelse gjøres i et minutt, og det klarte jeg ikke helt å gjennomføre. Så tungt ja, men ikke sånn kraftløs som i går. To litt ulike ting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rar dag i dag. Trodde ikke det skulle vekke denne type følelser i meg dette.....trodd det tøffeste var sånne babyting. Konfirmasjon til nevøen min i dag. Og jeg opplevde sagen som tøff. Prestens tale i kirken om det å bygge et liv, og enkelte av salmene vekket liv i sorgen og fikk meg til å kjenn på savnet. Det samme gjorde min søsters tale til min nevø. Dette skal jo være en glad dag, og jeg ble faktisk overrasket over følelsene mine. Sitter nå er hjemme og kjenner meg trist. Ut sv kirken gikk M bak meg å kom i snakk med en av de andre gjestene om at nå var det siste gang, om ikke vi fikk noe snart da, som de håper på. Hun vet jo ikke noe om prosessen, men kjente at den samtalen var ekstra tung å overhøre rett etter disse følelsene var blitt vekket. Også mamma kom med en antydning i dag, selvom hun vet hva vi sliter med.......sukk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.5.2018 den 15.11, Azumarill skrev:

Syns det er ufint av både moren din og den andre gjesten å nevne det de gjorde; jeg syns ikke man skal hinte noe om andres barnløshet punktum. Klem til deg! :klem: 

Takk. Og er forresten helt enig med deg. Men tror det er mange som ikke skjønner hvor upassende det egentlig er før de har slitt selv. Men jeg mener at uansett om årsaken er at man sliter, ikke vil ha eller det ikke passer med barn nå, så er det noe andre ikke har noe med,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Uff....vet ikke om jeg skal le eller gråte, være glad eller ikke. Føler ingenting går etter planen. Etter SAen i februar har fryseforsøket nå blitt utsatt hele tre ganger fordi kroppen min ikke reagerer som den skal. Tullet begynte jo egentlig med at sykehuset ville sette inn i naturlig syklus, hvilket jeg visste var en dårlig ide fordi jeg jo ikke har eggløsning av meg selv. I går var jeg på ny UL for nok en gang få klarsignal til å begynne med progynova, men nei. Synarelaen som jeg begynte på etter forrige UL for å minske slimhinnen har istf medført tykkere slimhinne og folikkel klar til eggløsning . Fryseforsøk må altså avbrytes fordi jeg plutselig får EL av meg selv. Hvorfor de da ikke bare kan sette inn i naturlig syklus vet jeg ikke, men kanskje kapasitet hos dem? Så det blir altså ikke noe fryseforsøk før sommeren. Men håper jo nå at vi har sjans med naturmetoden istf?  Vel vi får jo hvertfall satse det vi kan. Så nå prøver vi annenhver dag i en uke. Syntes faktisk at jeg kjente eggløsningssmerter i går...

holder meg unna alkohol og sånn nå fremover. Det er jo virkelig verdt det hvis det funker, men kjenner at jeg er umotivert nå i varmen når det frister med hvitvin og jeg føler at det egentlig ikke er vits i å være avholds.

Vel 1 dpo i dag da, håper jeg....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk. Nok en endring. Mensen i dag. 4 dpo. Synd at det ikke gikk naturlig, men håper virkelig, virkelig at det da likevel blir mulig med et fryseforsøk før sommeren. Om ikke blir det liksom ingenting, og da et helt, halvt år med bare venting på et forsøk ☹️.

har jo lenge hatt en følelse at jeg i tillegg til å slite med manglende eggløsning også sliter med defekt lutealfase. Er jo ikke utredet for det, men dette med altfor tidlig menstruasjon var jo et problem da jeg gikk på pergo og faktisk fikk eggløsning. Litt bittert å tenke på at dersom jeg hadde fått progesteronstøtte i tillegg, så hadde det kanskje funket.....😢

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg LEI og TRØTT. Føler ingenting går min vei. 

Slimhinnen var tynn nok i dag på ultralyden, men jeg hadde ikke hatt eggløsning og eggposen satt der enda, i tillegg til at det var en på andre siden også. Så jeg får ikke starte på medisiner. Så er det sommerferie så tidligst oppstart er august. Da er det jo et halvt år siden aborten. Når både gynekologen og sekretæren her hjemme begynner å få medfølelse pga alt klusset, og sier det er sjelden at noen må inn til så mange kontroller som meg uten å få starte opp, må det være lov å bli frustrert.

Hvis jeg bare visste at august var noe jeg faktisk kunne forholde meg til hadde jeg kjent meg roligere og mindre frustrert og klart å nyte sommeren med god mat og god drikke til fulle, hvertfall nesten. Men usikkerheten på om det blir NOK en utsettelse fortviler meg. Jeg planlegger hvertfall å gå på p- piller gjennom sommeren så jeg får kontroll på syklusene og håper det bidrar til at jeg kan starte opp i august uten kluss. 

Sykehuset har sikkert gjort det de kan (hvertfall mtp) offentlig, men jeg føler meg som en person som evalueres og evalueres og at de liksom leter etter å finne noe som ikke stemmer. Jeg skjønner at det ikke er sånn men. Da jeg snakket med sykesøsteren på telefon i dag sa jeg det ag jeg hadde hatt så mange utsettelser og avbrudd nå at jeg gjerne ville ha er opplegg som fungerer. 

Jeg er trist, lei, trøtt ogfrustert. Jeg synes også at det er urettferdig. Hvorfor er alt så trøblete? På den annen side vet jeg at det verken er sunt eller at jeg gidder/orker å fullstendig grave meg ned. Det som imidlertid frustrerer meg mest er at jeg heller ikke tør tro på august......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Uff. Fremdeles lei etter alle avbruddene. Så er det feriem som utsetter en måned. Har fått beskjed om å ringe sykehuset når jeg får mens ca 0108. Men også det byr på problemer om jeg må til UL før oppstart fordi alle gynekologene her jeg bor ser ut til å ha feriestengt da. Vi bor på Sørlandet og hører til Porsgrunn. Det vil si da evt 2,5 timers kjøring hver vei kun for en evt. UL, om jeg da ikke enten kan begynne på medisinene uten UL først eller de kan ta meg inn på sykehuset her på Sørlandet. Er jo for øvrig innstilt på at det, av en eller annen grunn, ikke blir noe av det forsøket heller. Ikke gira på å vente enda en måned til september.....Så står det i tillegg på opplegget jeg fikk fra Porsgrunn at dersom innsettdag blir helg så må forsøket avbrytes. Jeg kan altså risikere å altså får "lov" til å starte opp, men risikere at det må blir avbrutt grunnet en helg. 

Jeg har full forståelse for hvor kjipt og tungt det er med negative forsøk, jeg bruker jo tross alt ikke opp mine eskimoer, men det er søren meg tøft med sånn mange utsettelser som jeg er igjennom også. Samt fortvilelsen over og ikke kunne forholde seg til noe som helst, og om kroppen min noensinne blir "god" nok for et forsøk. Å vente ca et halvt år på å komme igang igjen etter SAen er supertøft!!! 

Har det tøft for tiden, men prøver å fokusere på å kose meg i sommer og ferien. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Lenge siden nå. Jeg vet. Har imidlertid vært veldig godt med en pause oppi alt (det siste halvåret har jo egentlig vært en lang slags pause, men har jo hele tiden vært forberedt på snarlig oppstart), både fysisk og mentalt. Skulle selvfølgelig ønske at jeg ikke hadde vært i denne situasjonen i utgp/vært gravid, men når situasjon først er som den er, har det vært godt. Jeg har også faktisk, stort sett hvertfall, klart å kople av mentalt, og har derfor også valgt å være litt fraværende her, 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Begynte å spotte på fredag, med frisk blødning på lørdag. Regner lørdag som første dag og begynte på letrozol i dag. Spennende å være i gang igjen. Og måtte det gå denne gang. Orker ikke flere avbrudd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sprøyter i dag (dvs i går da klokken er over tolv). Synes det er noe herk, men heldigvis bare tre dager denne gangen. Det ble litt styr fordi vi hadde fått med sprøyter som ikke passet så bra, men gikk greit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 4.8.2018 den 23.10, Geirfuglen skrev:

Masse lykke til! ❤️ håper det går veien denne gangen! 

Tusen takk. Håper jeg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ul idag. Gyn her hadde ferie, så jeg måtte helt til sykehuset. To timers kjøring hver vei. Ikke det jeg hadde lyst til å bruke nest siste feriedag på, en men må man, så må man. Bare synd at ingenting å se. Var for så vidt forberedt på at det var tidlig, men skuffet og frustrert over at ingenting. Må gå på sprøyter videre, tom søndag eller tom positiv EL- test. Håper jo enda, men kjenner jeg er skeptisk. Legen kunne, forståelig nok, ikke garantere noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Etter UL i går er jeg så klart redd for at også dette forsøket blir avbrutt. Samtidig håper jeg virkelig at en uke til med sprøyter skal gjøre susen. Det må jo det, eller....tenker jeg. Men erfaring har vist at jeg ikke kan ta noen ting for gitt. Legen kunne jo heller ikke garantere noe, selvfølgelig. Hva blir neste dersom dette ikke funker??? Jeg fikk jo aldri prøve stimulert syklus en gang,

Før sommeren og med all motgang før sommeren kjente jeg på en tristhet over at jeg ikke orket å glede meg over det fine været, lyse kvelder m.m. Jeg klarte, heldigvis, å legge (de fleste) tanken om prosessen bak meg i løpet av ferien og kose meg. Nå kjenner jeg nesten på det motsatte, men på en måte det samme. Jeg orker ikke gå en lang og mørk høst og vinter i møte uten noe større å glede meg over.

Ellers er jo jeg en person som elsker å kjenne gleden over at kroppen fungerer, god mat, film og annen kos. Og det GIR mye glede og det ER også viktige ting. Men nå vil jeg ha noe større enn meg selv å glede meg over. 

Jeg var jo i utgp lenge skeptisk til i det hele tatt å få barn, av flere grunner. Foreldre har ofte en tendens til å trekke frem det slitsomme, snakke om endelig barnefri m.m, i tillegg til mine egne prioritering som at trening og avslapning m.m. var og er viktig i mitt liv. Jeg kjenner jo fremdeles på fordelene ved å ikke ha barn, som nettopp fritid og det å prioritere seg selv akkurat når det måtte passe. Men jeg er virkelig begynt å kjenne savnet etter dette større. Når jeg ser på venninner med barn rundt meg, ser jeg virkelig den enorme gleden de finner i barna sine. Og det savner jeg. Og jeg er nå så klar for å møte dette større. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her vil jeg følge med! Håper det går veien for dere ☺

 

Kjenner meg veldig igjen i det du sier ang.barn.jeg har alltid vist jeg vil ha barn, men likevel er jeg ingen barnekjær person. Jeg har ikke lyst å nedprioritere mine interesser og hobbyer, og når man får kommentarer som «du kan holdepå slik nå,men det går ikke når du får barn», fristet det lite. Tenker man må være bevisst på hvordsn man vil leve livet. Man KAN trene, men må bare være litt mer kreativ på hvordan det løses 😉 det er ingen som er tjent med at foreldrene mister seg selv oppi hverdagslivet. Det blir jo selvsagt en helomvending på livet, men forhåpentlig til det bedre 😉

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen utslag på EL- test enda. Ikke høy en gang. Håper virkelig det skjer noe likevel. Kjenner jeg gruer meg litt til mandag. Redd for nok et slag i tryne. Evt enda kjipere denne gang når jeg har gått på sprøyter og greier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.8.2018 den 23.10, Geirfuglen skrev:

Masse lykke til! ❤️ håper det går veien denne gangen! 

Tusen takk.

Var til ny UL idag og viste hvertfall noe fremgang. Glad for det. Dog enda mye igjen, så skal doble dosen menopur fom i dag og tom torsdag. Så blir det jo spennende hva Gyn ser på UL til fredag. Jeg antar jo at flere dager med sprøyter og dobbel dose bør gjøre susen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...