Dagens lille innrømmelse...

[Frøkenfryden]

Denne hjelper også! Virkelig en av de fineste mummikoppene noen gang😃 mmm kaffe…

[Gjest Cid]

Hoppetaujenta skrev (3 timer siden):

     Kos deg med han du.  "Fritjof og Cid = Usant!"

 

Jeg kjenner at våren har et grep på hele meg. Før hoppet jeg opp før klokka ringte og nå tenker jeg bare at jeg MÅ sove litt til...er så usigelig trøtt. Jeg skal ta sanasol og andre vitaminer fremover, så våkner jeg kanskje bedre.  

 

[Gjest lurven]

Cid skrev (11 timer siden):

Som betyr?

Har du ikke hørt sangen?

[Gjest Cid]

lurven skrev (32 minutter siden):

Har du ikke hørt sangen?

Nei

[Gjest AthenaRavenLuna]

Jeg har hatt Fifty Shades. maraton 

 

 

[Frøkenfryden]

Athena79 skrev (Akkurat nå):

Jeg har hatt Fifty Shades. maraton 

 

 

 aldri sett. Men tror han fyren spiller seriemorder i The Fall. ? Snasen type, minus det med at han er morder😬

[Gjest AthenaRavenLuna]

Frøkenfryden skrev (Akkurat nå):

 aldri sett. Men tror han fyren spiller seriemorder i The Fall. ? Snasen type, minus det med at han er morder😬

Ja, stemmer det. Bra serie da. Ja, han er ganske så hot. 

[Frøkenfryden]

Athena79 skrev (1 minutt siden):

Ja, stemmer det. Bra serie da. Ja, han er ganske så hot. 

👍🏻 Fifty shades verdt se da?

[Gjest AthenaRavenLuna]

Frøkenfryden skrev (2 minutter siden):

👍🏻 Fifty shades verdt se da?

Jeg syns det. 

[Titania]

Dagens innrømmelse får vel bli det at jo flere "skavanker" psykologen finner, jo enda kjipere blir liksom tanken på at farmor er død. 

Problemene mine hadde jo dukket opp uansett, men samtidig var kontakten med henne noe som tydeligvis holdt ting jeg ikke visste om under kontroll. 

Nå er det 2,5 år siden hun døde - men etterhvert som nye traumer dukker opp og vi forsøker finne årsakene for å kunne jobbe med de, blir alltid konklusjonen den samme: det var farmor som var der og så meg for meg hele tiden. Sammenlignet med mange andre. Og når det ikke er der, så vet ikke jeg helt hvordan jeg skal håndtere det. 

[Gjest lurven]

Titania skrev (28 minutter siden):

Dagens innrømmelse får vel bli det at jo flere "skavanker" psykologen finner, jo enda kjipere blir liksom tanken på at farmor er død. 

Problemene mine hadde jo dukket opp uansett, men samtidig var kontakten med henne noe som tydeligvis holdt ting jeg ikke visste om under kontroll. 

Nå er det 2,5 år siden hun døde - men etterhvert som nye traumer dukker opp og vi forsøker finne årsakene for å kunne jobbe med de, blir alltid konklusjonen den samme: det var farmor som var der og så meg for meg hele tiden. Sammenlignet med mange andre. Og når det ikke er der, så vet ikke jeg helt hvordan jeg skal håndtere det. 

Trist å høre, håper du finner en vei ut av det.

 

[Titania]

lurven skrev (3 minutter siden):

Trist å høre, håper du finner en vei ut av det.

 

Det må jo ordne seg   Jeg føler ikke helt at det hjelper meg så mye å få vite hva som kan skape kaoset, men samtidig er jo ikke alt fikset i en fei heller. 

Og føler jo egentlig at jeg plutselig har problemer i begge ender av skalaen, når det både er separasjonsangst og tilknytningstraumer, som hun kalte det i dag. Men jeg forstår hva hun mener også. 

[Gjest lurven]

Titania skrev (1 time siden):

Det må jo ordne seg   Jeg føler ikke helt at det hjelper meg så mye å få vite hva som kan skape kaoset, men samtidig er jo ikke alt fikset i en fei heller. 

Og føler jo egentlig at jeg plutselig har problemer i begge ender av skalaen, når det både er separasjonsangst og tilknytningstraumer, som hun kalte det i dag. Men jeg forstår hva hun mener også. 

Er vel ikke så lett for noen andre å ta den rollen farmoren din hadde.

Jeg er jo ikke psykolog men antar at å ha tilknyngstraumer og separasjonsangst ikke er så veldig uvanlig, mange liker ikke å være alene men vil heller ikke gjøre seg sårbar ved å knytte seg for tett på en annen person

[Titania]

lurven skrev (7 minutter siden):

Er vel ikke så lett for noen andre å ta den rollen farmoren din hadde.

Jeg er jo ikke psykolog men antar at å ha tilknyngstraumer og separasjonsangst ikke er så veldig uvanlig, mange liker ikke å være alene men vil heller ikke gjøre seg sårbar ved å knytte seg for tett på en annen person

Det er nok noe i den gaten der ja. 

 

Separasjonsangsten min har en ganske klar årsak. Mamma og pappa kranglet alltid da jeg var liten, og jeg husker ikke helt hvor gammel jeg var, men det var i hvertfall før jeg begynte på skolen. Jeg husker at jeg står i gangen og spør pappa når han kommer hjem etter at de kranglet. Han jobbet natt, så han dro jo egentlig bare på jobb, og kom hjem på morgenen. Men svaret hans var aldri. 

Og jeg har aldri trivdes i eget selskap, så lenge jeg kan huske. Så det er en slags kombinert tilknytningsproblematikk. Jeg klarer meg veldig dårlig alene - en helg er ille nok, liksom. Men samtidig er jeg redd for å knytte meg til folk pga både hekt, separasjonsangst og at jeg føler selv jeg er for intens og masete. Så det er liksom en evig runddans som ikke helt blir noe godt resultat. 

[Frøkenfryden]

lurven skrev (På 4.4.2022 den 22.58):

Jeg og, da spraylakkerte jeg dassen dagen etter

Jeg var først i kjærlighetsdrama, så spydde jeg litt. 🤣

[Sola de]

@lurven @Frøkenfryden Leste bare siteringene deres til etter annet dere bablet om haha  

[Gjest lurven]

Frøkenfryden skrev (1 time siden):

Jeg var først i kjærlighetsdrama, så spydde jeg litt. 🤣

Åå det var gode tider 

[Gjest lurven]

Titania skrev (2 timer siden):

Det er nok noe i den gaten der ja. 

 

Separasjonsangsten min har en ganske klar årsak. Mamma og pappa kranglet alltid da jeg var liten, og jeg husker ikke helt hvor gammel jeg var, men det var i hvertfall før jeg begynte på skolen. Jeg husker at jeg står i gangen og spør pappa når han kommer hjem etter at de kranglet. Han jobbet natt, så han dro jo egentlig bare på jobb, og kom hjem på morgenen. Men svaret hans var aldri. 

Og jeg har aldri trivdes i eget selskap, så lenge jeg kan huske. Så det er en slags kombinert tilknytningsproblematikk. Jeg klarer meg veldig dårlig alene - en helg er ille nok, liksom. Men samtidig er jeg redd for å knytte meg til folk pga både hekt, separasjonsangst og at jeg føler selv jeg er for intens og masete. Så det er liksom en evig runddans som ikke helt blir noe godt resultat. 

Håper du finner ut av det.

Har du godt forhold til foreldrene dine i dag da?

[Gjest lurven]

Sola de skrev (12 minutter siden):

@lurven @Frøkenfryden Leste bare siteringene deres til etter annet dere bablet om haha  

Ja det ser kanskje litt rart ut 😃

[Titania]

lurven skrev (28 minutter siden):

Håper du finner ut av det.

Har du godt forhold til foreldrene dine i dag da?

Bedre forhold til pappa enn mamma, men det er nok fordi vi er ganske like 😊 Men samtidig takler jeg ikke å være så alt for lenge sammen med han heller 😅
Han er liksom den som stiller opp når det er noe - enda han bor 40 mil unna. 
 

Da jeg ble påkjørt og endte på sykehus i Fredrikstad kjørte han fra København og banket på døren på sykehuset på kvelden. Mamma «klarte ikke» komme seg dit fra Moss. 
 

Og da jeg ble innlagt for noen år siden pga komplikasjon etter fjerning av galleblæra skjedde det samme. Men da fikk han beskjed om at han ikke trengte komme - jeg skulle bare være innlagt over helgen til observasjon. Svaret fra han var at «det vet du jo allerede at det bare er å drite i og si. Jeg er halvveis på vei opp - vi sees i morgen».