Hater du katter?

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Og hvilke signaler er det? De må i så fall være mikroskopiske for folk flest. Jeg har aldri sett noen som helst signaler før de har bitt meg. De virker først bare vennlige og kjælne, før de plutselig snur seg om og biter. De er jo de reneste Jekyll & Hyde! Plutselig skifter de personlighet, helt ut av det blå! At jeg kanskje "klapper på feil sted", sier du? Når de frivillig hopper opp i fanget mitt og gnir snuten eller hodet inntil meg, eller gnir seg inntil bena mine, da er det for meg et tydelig signal om at de ønsker kos eller kontakt, og jeg gir de kos med en øm hånd. Men hva skjer? Etter et halvt minutt eller så, så biter de. Skjer med omtrent 90% av alle katter jeg møter. Dersom man omtrent må være katteekspert og dyretolk for å unngå å bli bitt, da blir de for kompliserte å forholde seg til. Jeg klarer jo ikke alltid holde de unna heller, for de hopper opp på meg, og ønsker kontakt. Ufrivillig fra min side, men tydeligvis helt frivillig fra kattens side.

Anonymkode: 0f170...c05

Utrolig, noe slikt har jeg aldri opplevd. Ble bitt av en katt èn gang, hun var blitt mishandlet og bet alle i huset der hun bodde, og fikk fiendtlighet tilbake. Jeg var bevisst på å reagere annerledes da hun bet meg, for jeg visste at de andre hadde slått henne når hun bet dem, og de hadde en psykisk utviklingshemmet jente der som jeg vet også var stygg med henne. Jeg forholdt meg bare nøytralt og avventende til henne, og da hun fikk kattunger rett etterpå kom hun bærende inn på mitt rom med dem og la dem i senga mi...
Jeg overtok en mishandlet kattunge da jeg var tenåring, og hun var litt "gal" både pga mishandlingen og pga at jeg måtte ta henne for tidlig fra moren for at hun skulle overleve (gård som lot alle kattungene dø av kattepest, ingen av kattene fikk skikkelig mat, helt forferdelig). Hun bet og klorte stygt, men bet aldri til blods. Tror jeg må ha lært å lese kattespråk av henne. Men til og med moren min som ellers var livredd alt som heter dyr lærte faktisk å bære henne. Hun tok hendene under henne når hun lå på en stol, og bar henne som en bløtkake  Man må bare bruke tid så kommer forståelsen begge veier, for de mest utrolige mennesker og katter.

Anonymkode: adbae...204

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har hatt 13 katter opp gjennom årene og ingen hsr gjort dette. Noen er sære ja, men den eneste katten som har angripe meg var full i brystkreft og i store smerter(ikke min, var 5 år og forsto ikke da, trudde hun var ond.)

Har derimot opplevd dette med mange hunder. Ingen smerter eller noe. Bare plutselig klikke og glefse for ingen grunn. Jeg elsker katter, misliker sterkt hunder. For noen kjipe kjedelige dyr det er. Og det er hundeeiere også. 

Anonymkode: f14cf...382

Jeg har opplevd dette også med tre hunder faktisk. Jeg fant ut mye senere at alle hundene hadde bitt når jeg hadde bøyd meg over dem for å klappe dem. Nå venter jeg til de kommer til meg, og bøyer meg aldri over noen hund igjen. Aller helst klapper jeg ikke fremmede hunder men later som jeg ikke ser dem til jeg føler meg tryggere på dem. Ignorering er det som føles tryggest for hunden har jeg lært, og en trygg hund biter formodentlig ikke.

Anonymkode: adbae...204

[Bottega]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

De som hater dyr har det ikke godt med seg selv. 

Anonymkode: b7f4e...0f0

Har det veldig godt med meg selv, men synes katter er heslige og stygge vesen. Beklager.

[AnonymBruker]

Katt er mitt favorittdyr❣️

Anonymkode: 94c69...680

[Perelandra]

Endret 3. februar 2018 av Perelandra
Byttet bilde

[bobler]

Er kjempeglad i katter, selv om jeg er litt allergisk  

[BeautyBox]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og hvilke signaler er det? De må i så fall være mikroskopiske for folk flest. Jeg har aldri sett noen som helst signaler før de har bitt meg. De virker først bare vennlige og kjælne, før de plutselig snur seg om og biter. De er jo de reneste Jekyll & Hyde! Plutselig skifter de personlighet, helt ut av det blå! At jeg kanskje "klapper på feil sted", sier du? Når de frivillig hopper opp i fanget mitt og gnir snuten eller hodet inntil meg, eller gnir seg inntil bena mine, da er det for meg et tydelig signal om at de ønsker kos eller kontakt, og jeg gir de kos med en øm hånd. Men hva skjer? Etter et halvt minutt eller så, så biter de. Skjer med omtrent 90% av alle katter jeg møter. Dersom man omtrent må være katteekspert og dyretolk for å unngå å bli bitt, da blir de for kompliserte å forholde seg til. Jeg klarer jo ikke alltid holde de unna heller, for de hopper opp på meg, og ønsker kontakt. Ufrivillig fra min side, men tydeligvis helt frivillig fra kattens side.

Anonymkode: 0f170...c05

Som sagt, katter er ikke som hunder. Jeg er ingen ekspert på verken katter eller dyr generelt, men det der har jeg lært meg å forstå og det er ikke vanskelig. Jeg vet ikke med hunder, men akkurat som hos mennesker så er katter forskjellige på hvor på kroppen de aksepterer å bli klådd på selv etter å ha hoppet opp på fanget ditt. Og nei, signalene er ikke mikroskopiske. Les deg opp på kattens kroppsspråk hale som begynner å gå raskt frem og tilbake, og ører som legges bakover, er to ganske tydelige tegn som jeg selv har observert at folk ignorerer totalt. 

Og forresten, jeg er ikke særlig vant med hund, og kan skrive under på at jeg selv har hatt ubehagelige opplevelser med hund, nettopp fordi jeg ikke hadde lest meg opp på hundens kroppsspråk og derfor turet fram på feil måte. Det var ikke et sykt dyr. 

[AnonymBruker]

1 time siden, BeautyBox skrev:

Som sagt, katter er ikke som hunder. Jeg er ingen ekspert på verken katter eller dyr generelt, men det der har jeg lært meg å forstå og det er ikke vanskelig. Jeg vet ikke med hunder, men akkurat som hos mennesker så er katter forskjellige på hvor på kroppen de aksepterer å bli klådd på selv etter å ha hoppet opp på fanget ditt. Og nei, signalene er ikke mikroskopiske. Les deg opp på kattens kroppsspråk hale som begynner å gå raskt frem og tilbake, og ører som legges bakover, er to ganske tydelige tegn som jeg selv har observert at folk ignorerer totalt. 

Og forresten, jeg er ikke særlig vant med hund, og kan skrive under på at jeg selv har hatt ubehagelige opplevelser med hund, nettopp fordi jeg ikke hadde lest meg opp på hundens kroppsspråk og derfor turet fram på feil måte. Det var ikke et sykt dyr. 

De er mikroskopiske i forhold til hundens språk. Når de i tillegg er såpass ulike hverandre og det er hundens språk som er mest kjent så er det ikke rart at folk blir skeptiske til katter. Hvis folk ignorerer tegnene så har de som oftest ikke lagt merke til dem eller ikke vet hva de betyr. En knurrelyd fra en hund er ganske mye tydeligere enn bevegelsen til et par ører.

 

Anonymkode: 84df1...490

[AnonymBruker]

Jeg hater absolutt ikke katter, men jeg har møtt så mange kjipe individer så jeg er ikke akkurat overbegeistret heller. Jeg kan heller ikke språket deres og da fremstår de som veldig uberegnelige for meg. Foretrekker hunder. 

Anonymkode: 84df1...490

[BeautyBox]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er mikroskopiske i forhold til hundens språk. Når de i tillegg er såpass ulike hverandre og det er hundens språk som er mest kjent så er det ikke rart at folk blir skeptiske til katter. Hvis folk ignorerer tegnene så har de som oftest ikke lagt merke til dem eller ikke vet hva de betyr. En knurrelyd fra en hund er ganske mye tydeligere enn bevegelsen til et par ører.

 

Anonymkode: 84df1...490

Nope, da jeg ikke hadde lest meg opp på hundens språk så var signalene deres like utydelig for meg som for en person som ikke har lest seg opp på kattespråket. Katter har ikke forskjellig språk, men som sagt forskjellige steder de liker å bli klappet på og ikke. Og det å lære seg at man ikke kan forvente å bare ta seg til rette med å klå på dem overalt uten å lese signaler på om det er ok, det mener jeg er sunn lærdom for alle. Det er jo så absolutt overførbart til menneskelige preferanser. 

Endret 3. februar 2018 av BeautyBox

[BeautyBox]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hater absolutt ikke katter, men jeg har møtt så mange kjipe individer så jeg er ikke akkurat overbegeistret heller. Jeg kan heller ikke språket deres og da fremstår de som veldig uberegnelige for meg. Foretrekker hunder. 

Anonymkode: 84df1...490

Fint at du anerkjenner at det er du som ikke kan kattens språk, og at det er deg selv det handler om og ikke dyret Jeg tror faktisk akkurat det er noe veldig sentralt ved sosial intelligens. Det har jo noe med selvinnsikt å gjøre, anerkjenne forhold ved seg selv og ikke bare finne feil hos andre individer.

[AnonymBruker]

1 time siden, BeautyBox skrev:

Som sagt, katter er ikke som hunder. Jeg er ingen ekspert på verken katter eller dyr generelt, men det der har jeg lært meg å forstå og det er ikke vanskelig. Jeg vet ikke med hunder, men akkurat som hos mennesker så er katter forskjellige på hvor på kroppen de aksepterer å bli klådd på selv etter å ha hoppet opp på fanget ditt. Og nei, signalene er ikke mikroskopiske. Les deg opp på kattens kroppsspråk hale som begynner å gå raskt frem og tilbake, og ører som legges bakover, er to ganske tydelige tegn som jeg selv har observert at folk ignorerer totalt. 

Og forresten, jeg er ikke særlig vant med hund, og kan skrive under på at jeg selv har hatt ubehagelige opplevelser med hund, nettopp fordi jeg ikke hadde lest meg opp på hundens kroppsspråk og derfor turet fram på feil måte. Det var ikke et sykt dyr. 

Jeg kjenner til disse signalene hos katter, og vet hva det betyr. Men jeg har aldri sett disse signalene hos de som har bitt meg under berøring. De har kommet frivillig bort til meg, uten hverken bakoverliggende ører eller svingende hale. De virker først bare vennlige og imøtekommende, før de plutselig biter. Da er de plutselig lei. Og dette har jeg opplevd såpass mange ganger, at jeg rett og slett har blitt litt redd dem. Hvorfor ikke bare innse at katter generelt er noen humørsyke vesener?

Anonymkode: 0f170...c05

[BeautyBox]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner til disse signalene hos katter, og vet hva det betyr. Men jeg har aldri sett disse signalene hos de som har bitt meg under berøring. De har kommet frivillig bort til meg, uten hverken bakoverliggende ører eller svingende hale. De virker først bare vennlige og imøtekommende, før de plutselig biter. Da er de plutselig lei. Og dette har jeg opplevd såpass mange ganger, at jeg rett og slett har blitt litt redd dem. Hvorfor ikke bare innse at katter generelt er noen humørsyke vesener?

Anonymkode: 0f170...c05

Det går ikke an å si at katter generelt er noen humørsyke vesener. Det hadde du innsett om du hadde møtt de kattene jeg kjenner. Og jeg tror de tilfellene du viser til handler om katter som ikke har vært friske, dersom det stemmer at de faktisk ikke viste tegn før de gikk til angrep. Det er ikke normalt for noen arter. 

Endret 3. februar 2018 av BeautyBox

[AnonymBruker]

Jeg hater dem ikke, syns ikke det er nødvendig å bruke det ordet. Men jeg liker dem ikke spesieltgodt heller. De er jo søte og jeg kan gjerne klappe og hilse på en katt, men vil ikke ha katt selv. De er irriterende, mjauer og maser og bråker og ødelegger ting. Og så lukter det stramt av kattetiss inne hos alle som har katt, men det legger de selvsagt ikke merke til selv.

Anonymkode: 57d30...84f

[Sirah]

Så klart hater jeg ikke katter, selv om de ikke er blant mine favorittdyr. Kattene i seg selv er det overhodet ikke noe galt med. De er katter og gjør kattetingene sine. Dog syntes jeg godt de kunne sluttet å slåss i hagen min, sovet middag og tisset i hagemøblene mine, brukt bilen min som klatrestativ, drept småfuglene i hagen min og driti i blomsterbeda og sandkassa. 

Egentlig er det vel katteeiere som slipper kattene sine ut uten tilsyn jeg har noe i mot.

 

[AnonymBruker]

Jeg svarte ja. Hater de kanskje ikke, men elsker hunder, så føler jeg må være "på lag" med dem i denne saken. Katter er søte og sånn, men synes jeg bare rekker å kose med dem i noen sekunder før klørne kommer ut. Og skjønner ikke helt hvordan man får et nært forhold til en katt. De er jo totalt uinteressert så lenge man ikke har noe å tilby dem.

Anonymkode: 24d6f...a70

[BeautyBox]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg hater dem ikke, syns ikke det er nødvendig å bruke det ordet. Men jeg liker dem ikke spesieltgodt heller. De er jo søte og jeg kan gjerne klappe og hilse på en katt, men vil ikke ha katt selv. De er irriterende, mjauer og maser og bråker og ødelegger ting. Og så lukter det stramt av kattetiss inne hos alle som har katt, men det legger de selvsagt ikke merke til selv.

Anonymkode: 57d30...84f

Det lukter ikke stramt av kattetiss dersom katten er kastrert, så de som ikke kastrerer kan takke seg selv for stram lukt. Det du beskriver i forkant er forøvrig nesten det samme som det jeg lenge har tenkt om hunder, haha! Men jeg derimot skjønner at det handler om meg selv og ikke dyra. Ærlig talt. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd dette også med tre hunder faktisk. Jeg fant ut mye senere at alle hundene hadde bitt når jeg hadde bøyd meg over dem for å klappe dem. Nå venter jeg til de kommer til meg, og bøyer meg aldri over noen hund igjen. Aller helst klapper jeg ikke fremmede hunder men later som jeg ikke ser dem til jeg føler meg tryggere på dem. Ignorering er det som føles tryggest for hunden har jeg lært, og en trygg hund biter formodentlig ikke.

Anonymkode: adbae...204

Var aldri meg det skjedde med, men jeg var vitne til det. Den ene bøyde seg over ja, så det var vel «fortent.» Den ene angrep ut av det blå et barn som gikk ned en trapp. Barnet er skadet for livet. Stor molosserhund som ennå lever. Ikke i Norge.

Igjen, hundene hadde ikke vondt. Eierene bruker jo fleire titalls tusen på veterinær. Den ene ble avlivet.

Anonymkode: f14cf...382

[BeautyBox]

1 minutt siden, Sirah skrev:

Så klart hater jeg ikke katter, selv om de ikke er blant mine favorittdyr. Kattene i seg selv er det overhodet ikke noe galt med. De er katter og gjør kattetingene sine. Dog syntes jeg godt de kunne sluttet å slåss i hagen min, sovet middag og tisset i hagemøblene mine, brukt bilen min som klatrestativ, drept småfuglene i hagen min og driti i blomsterbeda og sandkassa. 

Egentlig er det vel katteeiere som slipper kattene sine ut uten tilsyn jeg har noe i mot.

 

Jeg mener at katter skal få lov til å være ute. Man kan gjerne lære de å gå i bånd dersom man er ute med de LENGE HVER DAG. Katter har et digert aktivitetsbehov. Men da må de læres fra de er små, hvis ikke vil de ikke få et godt liv på den måten. Mye av det andre du beskriver forøvrig, handler om at katteeiere ikke tar seg bryet med å kastrere. 

[BeautyBox]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg svarte ja. Hater de kanskje ikke, men elsker hunder, så føler jeg må være "på lag" med dem i denne saken. Katter er søte og sånn, men synes jeg bare rekker å kose med dem i noen sekunder før klørne kommer ut. Og skjønner ikke helt hvordan man får et nært forhold til en katt. De er jo totalt uinteressert så lenge man ikke har noe å tilby dem.

Anonymkode: 24d6f...a70

Enten hater man katter, eller så hater man dem ikke. Pollen jeg lagde har ikke noe med hunder å gjøre. 

Ja, når man ikke forstår en dyreart fordi man ikke kjenner den godt nok, så tenker man gjerne slik som deg. Slik jeg har tenkt om hunder i mange år. Men skjønner som sagt at det er meg det handler om og ikke dyret.