Finnes nightnanny i Norge?

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Normen er å være ute i jobb så fort som mulig? Om du virkelig er advokat vet du at dette ikke stemmer. Permisjon er lovpålagt og jobben har ikke lov å nekte deg det. 

Av gode grunner.....

Anonymkode: 48cf2...efd

Som jeg mange ganger har skrevet, så kan de så klart ikke nekte meg. Men forsvinner jeg lenge, så mister jeg klienter. Det er mitt valg, for noe annet er bare dumt. Jeg jobber med internasjonale klienter, og de gir beng i om jeg får barn. De trenger fortsatt at jeg kommer på jobb. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber som advokat, og mitt fagfelt er såpass spesialisert st jeg mister klienter dersom jeg går ut. Skjønner ikke hvorfor det er så viktig å vite hva jeg jobber med.

Fordi det er i samfunnets interesse å vite hvilke bedrifter / bransjer / klienttyper det er som legger opp til et så umenneskelig og empatiløst kjør mot nybakte mødre. Slik at man kan vurdere om dette er personer man føler seg trygge på å ha rundt seg selv og sine barn.

Anonymkode: 09246...f10

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det er i samfunnets interesse å vite hvilke bedrifter / bransjer / klienttyper det er som legger opp til et så umenneskelig og empatiløst kjør mot nybakte mødre. Slik at man kan vurdere om dette er personer man føler seg trygge på å ha rundt seg selv og sine barn.

Anonymkode: 09246...f10

Kan trygt skrive under på at du ikke omgås mine klienter  

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

VÆR SÅ SNILL!! Vær hjemme meg babyen din, kjenn på følelsen av å være sliten, gråte fordi du føler du ikke klarer mer, glede deg over de første smilene, latteren, når du hører mamma for første gang. Oppleve at babyen strekker seg mot deg, fordi du er den aller viktigste den har i livet.

Jeg har selv vokst opp med en mor som har satt seg selv først slik du planlegger å gjøre. Jeg har hatt en bra barndom, aldri manglet noe materielt sett. Drevet med dyre hobbyer, gjort det bra på skolen osv osv. Men jeg mangler det kanskje aller viktigste, og det er en oppvekst med en mor som virkelig bryr seg.. som setter barna forran alt annet. 

Jeg har selv barn nå, og gjør alt jeg kan for å vise hvor høyt jeg elsker de. Fordi alle de små tingene, tiden man setter av til å gråte, le, ligge inntil hverandre.. uansett om det er kl.16 om ettermiddagen eller kl02:30 om natten, det er det som betyr noe. Det er det som gjør at barnet ditt har det bra! 

 

Kan godt hende det er mange skrivefeil i dette innlegget.. jeg gråter selv her jeg sitter å skriver, så ikke like lett å se skjermen

 

men VÆR SÅ SNILL, ikke ødelegg barnet ditt. Den lille klumpen i magen er verdt tusen ganger mer enn jobben din. Den lille klumpen bryr seg ikke om du er Adm.dir eller jobber i kassa på Rema. Den trenger bare en ting, en mamma som er der hele tiden! 

Anonymkode: f8795...404

Men jeg bryr meg selv om jeg ikke kaster karrieren. Det kommer baby også til å skjønne. På samme måte som at barn skjønner at far elsker dem selv om han jobber. 

Anonymkode: abf39...b94

[Selma1984]

Tror du må innfinne deg i at du nå har aktivt søkt på og fått deg en helt ny jobb. Med en helt ny sjef, som på ingen måte er fan av at du ikke er tilstede på arbeidsplassen.

Du er advokat, du sier ikke innenfor hvilket felt, men noe er jeg ganske sikker på: klienter kommer, og klienter går. Du tar utgangspunkt i at alt går i dass hvis du går ut i permisjon og lar jobben seile sin egen sjø. Men du KAN også ta utgangspunkt i at du får nye klienter når du kommer tilbake. Du kan for øvrig se i likestillingslovens § 5 1.ledd om diskriminering på arbeidsplass som gravid eller i perminsjon, noe du som jurist kanskje er kjent med. Ta samtidig en kikk i barnelovens § 30, 1., 2. og 3. ledd om ditt ansvar som forelder. For meg høres det litt ut som du legger ansvaret over på barnet for at "livet går i grus", ettersom du forventer at hen skal være takknemlig for at du jobbet da hen var spedbarn. Tiden du har med spedbarnet får du ikke igjen. Et spedbarn ønsker primært tre ting: å være mett, tørr og TRYGG. Denne jobben er det DU som mamma som er best egnet til, ikke en person som når som helst kan bli sykemeldt eller slutte.

Som andre har snakket om her, vil jeg anbefale at du leser deg opp på tilknytningsteori. Denne teorien er på ingen måte norsk, men forsket på av amerikanske og britiske forskere. John Bowlby, Mary Ainsworth, Donald Winnicott for å nevne noen. Det er ingen tilfeldigheter for hva som skjer i barnets første leveår. At det er utbredt med nannyer i andre land, har ingenting å gjøre med hva som er det beste for barnet. Det har å gjøre med at det er svært få land i verden der foreldre har muligheten til å ta foreldrepermisjon i et helt år. Det er et særnordisk opplegg, takket være svært velutviklede velferdssystem. Denne muligheten er altså unik, utformet etter hva en rekke anerkjente forskere mener er best for barnet. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å utnytte denne unike muligheten. Det er DET barnet ditt kommer til å takke deg for, ikke at du stressa deg tilbake i jobb 4 uker etter fødsel.

Enten er denne tråden en trolletråd, og da har du fått det som du vil - mange som bet på. Eller så er du seriøs i ditt ønske om å sette bort store deler av ditt omsorgsansvar til andre. Da ber jeg deg tenke over hvorfor du ønsket å få barn, og særlig siden dere tydeligvis har prøvd en stund. Hva er motivasjonen din, hva ønsker du å oppnå? Handler det om status som forelder, handler det om å bringe videre gener? Handler det om samfunnets forventninger? Spent på svar.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, KlaraPetra skrev:

Folk tror at det som er det vanlige i Norge er det eneste riktige. Det gjelder uansett tema. Jeg var sånn selv, helt til jeg flyttet til utlandet og ble kjent med mennesker fra hele verden. Jeg har innsett at det er mange måter å være gode foreldre på. Man er ikke nødvendigvis en dårlig forelder fordi man får hjelp om natten eller om barnet får godteri andre dager enn lørdager. Det skal så lite til før man er unormal i Norge.

Det er nok som du sier. Jeg har selv bodd i flere land, og mannen kommer fra et annet land. Jeg var virkelig ikke forberedt på all denne motstanden, selv om det ikke er den vanlige måten å gjøre det på. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Selma1984 skrev:

Tror du må innfinne deg i at du nå har aktivt søkt på og fått deg en helt ny jobb. Med en helt ny sjef, som på ingen måte er fan av at du ikke er tilstede på arbeidsplassen.

Du er advokat, du sier ikke innenfor hvilket felt, men noe er jeg ganske sikker på: klienter kommer, og klienter går. Du tar utgangspunkt i at alt går i dass hvis du går ut i permisjon og lar jobben seile sin egen sjø. Men du KAN også ta utgangspunkt i at du får nye klienter når du kommer tilbake. Du kan for øvrig se i likestillingslovens § 5 1.ledd om diskriminering på arbeidsplass som gravid eller i perminsjon, noe du som jurist kanskje er kjent med. Ta samtidig en kikk i barnelovens § 30, 1., 2. og 3. ledd om ditt ansvar som forelder. For meg høres det litt ut som du legger ansvaret over på barnet for at "livet går i grus", ettersom du forventer at hen skal være takknemlig for at du jobbet da hen var spedbarn. Tiden du har med spedbarnet får du ikke igjen. Et spedbarn ønsker primært tre ting: å være mett, tørr og TRYGG. Denne jobben er det DU som mamma som er best egnet til, ikke en person som når som helst kan bli sykemeldt eller slutte.

Som andre har snakket om her, vil jeg anbefale at du leser deg opp på tilknytningsteori. Denne teorien er på ingen måte norsk, men forsket på av amerikanske og britiske forskere. John Bowlby, Mary Ainsworth, Donald Winnicott for å nevne noen. Det er ingen tilfeldigheter for hva som skjer i barnets første leveår. At det er utbredt med nannyer i andre land, har ingenting å gjøre med hva som er det beste for barnet. Det har å gjøre med at det er svært få land i verden der foreldre har muligheten til å ta foreldrepermisjon i et helt år. Det er et særnordisk opplegg, takket være svært velutviklede velferdssystem. Denne muligheten er altså unik, utformet etter hva en rekke anerkjente forskere mener er best for barnet. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å utnytte denne unike muligheten. Det er DET barnet ditt kommer til å takke deg for, ikke at du stressa deg tilbake i jobb 4 uker etter fødsel.

Enten er denne tråden en trolletråd, og da har du fått det som du vil - mange som bet på. Eller så er du seriøs i ditt ønske om å sette bort store deler av ditt omsorgsansvar til andre. Da ber jeg deg tenke over hvorfor du ønsket å få barn, og særlig siden dere tydeligvis har prøvd en stund. Hva er motivasjonen din, hva ønsker du å oppnå? Handler det om status som forelder, handler det om å bringe videre gener? Handler det om samfunnets forventninger? Spent på svar.

Nei, det er ikke bare jeg som mamma som må ta denne jobben. Far kan ta den, og så har vi hjelp på natten. Det vil ikke gi noen som helst tilknytningsproblemer. 

Jeg vil ha barn, men nattevåk og endt karriere er ikke mitt eneste ønske med barn, det er faktisk å få en familie. Jeg er også så heldig at vi er to foreldre. 

Når det gjelder likestillingsloven, så vil ikke mine internasjonale klienter bry seg stort om grunnen til jeg ikke representerer dem i månedsvis, bare at jeg ikke representerer dem. Det er et problem, det er ikke lønnen som bekymrer meg. Så klart, jeg kan trappe ned, jeg kan bytte jobb, jeg kan si opp - men jeg har jobbet veldig hardt for å komme her jeg er. 

Men det spiller da for søren ikke noen rolle hva mine grunner for å ikke ta permisjon er, og hva du og alle andre mener er riktig. Det spiller ingen rolle at enkelte anser far som en dårligere omsorgsperson, eller at noen synes det er helt krise å få hjelp av andre på natten. 

Jeg spurte om nightnanny var vanlig i Norge. Det er det åpenbart ikke. Men det er i andre land, og jeg skal uten tvil søke andre fora for å få ordentlig råd om hvordan jeg ordner det. For det er er riktig valg for vår familie, og jeg vet at baby kommer til å få det optimalt. 

Anonymkode: abf39...b94

[Selma1984]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke bare jeg som mamma som må ta denne jobben. Far kan ta den, og så har vi hjelp på natten. Det vil ikke gi noen som helst tilknytningsproblemer. 

Jeg vil ha barn, men nattevåk og endt karriere er ikke mitt eneste ønske med barn, det er faktisk å få en familie. Jeg er også så heldig at vi er to foreldre. 

Når det gjelder likestillingsloven, så vil ikke mine internasjonale klienter bry seg stort om grunnen til jeg ikke representerer dem i månedsvis, bare at jeg ikke representerer dem. Det er et problem, det er ikke lønnen som bekymrer meg. Så klart, jeg kan trappe ned, jeg kan bytte jobb, jeg kan si opp - men jeg har jobbet veldig hardt for å komme her jeg er. 

Men det spiller da for søren ikke noen rolle hva mine grunner for å ikke ta permisjon er, og hva du og alle andre mener er riktig. Det spiller ingen rolle at enkelte anser far som en dårligere omsorgsperson, eller at noen synes det er helt krise å få hjelp av andre på natten. 

Jeg spurte om nightnanny var vanlig i Norge. Det er det åpenbart ikke. Men det er i andre land, og jeg skal uten tvil søke andre fora for å få ordentlig råd om hvordan jeg ordner det. For det er er riktig valg for vår familie, og jeg vet at baby kommer til å få det optimalt. 

Anonymkode: abf39...b94

Nåvel, slik du skisserte det hørtes det ut som du skulle ansette et crew til å ta seg av størstedelen av ansvaret. Om natten, sier du, men du tenkte vel om dagen også, siden både du og far skal i jobb etter fødsel? (hvis far har permisjon trenger dere strengt tatt ikke hjelp om natten, for da kan jo han ta seg av det? Eller hva mente du?) Eller tenkte du at babyen skal settes i dvalemodus mens dere er på jobb?

Far er ikke en dårligere omsorgsperson, men han er som oftest den sekundære omsorgspersonen. Han er såklart bra, men den primære omsorgspersonen er best i begynnelsen. Det er ikke uten grunn at mor MÅ ta så og så mange av de først ukene av foreldrepermisjonen. Det er -dine- lyder, -din- duft, -dine- bevegelser babyen er kjent med, ingen andres. Selvsagt kan det gå bra med en annens omsorg, som når en baby må omsorgsplasseres hos fosterforeldre. Men det er ikke optimalt. Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke velger det som er mest optimalt for babyen nå du har en reell mulighet. 

Du har jobbet hardt for å komme dit du er, og du kan aldri komme dit igjen? Eller? Kanskje livet byr på flere sjanser innen karrieren din? Og har du ikke jobbet hardt for å bli gravid? Og er ikke din baby viktigere enn klientene, når det tydeligvis ikke handler om penger? Jeg bare spør.

Fascinerende å se at du forkaster et helt forskningsfelt innen tilknytning, bare fordi det ikke passer deg. Du kan dessverre ikke vite at babyen får det optimalt, for du kommer ikke til å være tilstede i den viktige tiden.

Du spurte, og fikk stort sett negative tilbakemeldinger. Du kunne valgt å la være å fortsette å svare (siden du allerede har bestemt deg), men valgte å forsvare dine fremtidige valg. Da må du nok også regne med at folk ikke er enige med deg

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Selma1984 skrev:

Nåvel, slik du skisserte det hørtes det ut som du skulle ansette et crew til å ta seg av størstedelen av ansvaret. Om natten, sier du, men du tenkte vel om dagen også, siden både du og far skal i jobb etter fødsel? (hvis far har permisjon trenger dere strengt tatt ikke hjelp om natten, for da kan jo han ta seg av det? Eller hva mente du?) Eller tenkte du at babyen skal settes i dvalemodus mens dere er på jobb?

Nei, vi trenger ikke ha hjelp om natten. Far kan sitte med hele ansvaret og være dødstrøtt døgnet rundt. Derfor vil vi ha hjelp, så kan mor og far begge være uthvilt. Jeg før jobb, og han før en dag sammen med baby. Hvis det funker for oss, skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så krise. 

48 minutter siden, Selma1984 skrev:

Far er ikke en dårligere omsorgsperson, men han er som oftest den sekundære omsorgspersonen. Han er såklart bra, men den primære omsorgspersonen er best i begynnelsen. Det er ikke uten grunn at mor MÅ ta så og så mange av de først ukene av foreldrepermisjonen. Det er -dine- lyder, -din- duft, -dine- bevegelser babyen er kjent med, ingen andres. Selvsagt kan det gå bra med en annens omsorg, som når en baby må omsorgsplasseres hos fosterforeldre. Men det er ikke optimalt. Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke velger det som er mest optimalt for babyen nå du har en reell mulighet. 

Ja, og jeg skal være der de første fire til seks ukene, sammen med far. Men vi skal likevel ha hjelp på natten. Det er helt normalt i andre land, spesielt i hjemlandet til far. Det er det mest optimale for vårt barn. 

48 minutter siden, Selma1984 skrev:

Du har jobbet hardt for å komme dit du er, og du kan aldri komme dit igjen? Eller? Kanskje livet byr på flere sjanser innen karrieren din? Og har du ikke jobbet hardt for å bli gravid? Og er ikke din baby viktigere enn klientene, når det tydeligvis ikke handler om penger? Jeg bare spør.

Nei, jeg kan ikke knipse å komme dit igjen. For meg er karriere viktig, og når far pluss hjelp kan ta hovedansvar for barn, så kan jeg faktisk fortsette med det som er viktig for meg. Selvfølgelig blir baby det viktigste i vårt liv, men jeg vil og må fortsatt ha jobben min.  

48 minutter siden, Selma1984 skrev:

Fascinerende å se at du forkaster et helt forskningsfelt innen tilknytning, bare fordi det ikke passer deg. Du kan dessverre ikke vite at babyen får det optimalt, for du kommer ikke til å være tilstede i den viktige tiden.

Jeg kommer til å være hjemme hver eneste dag. Det går helt fint. Far er like god, om ikke en bedre omsorgsperson enn meg. Ungen vil få alt den trenger og mer til. Selvfølgelig kan jeg se forbi et forskningsfelt, det finnes motstridende forskning. Jeg tar til meg det at tilknytning, og viser til at far er tilstede og mor kommer hjem etter jobb. I disse likestillingstider er det rart at så mange mener at menn ikke får til å være omsorgsperson. 

48 minutter siden, Selma1984 skrev:

Du spurte, og fikk stort sett negative tilbakemeldinger. Du kunne valgt å la være å fortsette å svare (siden du allerede har bestemt deg), men valgte å forsvare dine fremtidige valg. Da må du nok også regne med at folk ikke er enige med deg

Det var min tråd, så jeg svarer så mye jeg vil. Jeg har heldigvis fått et par gode råd her, og kanskje det kommer flere etter hvert  

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

Nightnanny...?

Anonymkode: e3298...4bd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nightnanny...?

Anonymkode: e3298...4bd

Google det. Det er vanlig i England og USA, blant annet. I USA kalles det vel også baby nurse. Man får hjelp på nattestid de første ukene med ny baby. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, vi trenger ikke ha hjelp om natten. Far kan sitte med hele ansvaret og være dødstrøtt døgnet rundt. Derfor vil vi ha hjelp, så kan mor og far begge være uthvilt. Jeg før jobb, og han før en dag sammen med baby. Hvis det funker for oss, skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så krise. 

 

Anonymkode: abf39...b94

90% av babyer sover mer enn nok gjennom døgnet fra 2 mnds alder til at hjelp om natten er fullstendig overflødig. Far fikser den biffen lett. Det hadde du også gjort, om du gadd prioritere barnet.

Anonymkode: 7998a...ef5

[TrixieLeeMiller]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, fordi min arbeidssituasjon gjør det slik. Det er normen å være tilbake tidlig, og da må jeg også gjøre det. Skal jeg kaste bort mange år med utdanning og hardt arbeid for å amme babyen min i fire måneder? Jeg tror baby vil sette pris på at livet ikke gikk i grus på grunn av hennes fødsel. 

Anonymkode: abf39...b94

Jøss! Ja, jeg tipper baby vil sette pris på det.  

[AnonymBruker]

Hvis du har råd til å batele en day/night nanny, har du råd til å gå ned i stilling/ta permisjon/være mer hjemme. Blir fort oppmot 250 kr timen om du vil at noen skal jobbe natt, + oppdra ungen din.

Anonymkode: ccd9d...0c1

[Gjest Sisti]

Men av nysgjerrighet - hvorfor skal dere ha en night nanny? 

Hvis det viser seg å bli vanskelig å få tak i (jeg tror ikke det blir et problem så lenge vedkommende ikke skal være primær omsorgsperson), gjør det noe? Altså, seriøst, folk har tatt seg av sine egne unger også om natta gjennom hele historien, kanskje dere trenger å få litt mer tro på at dette får dere til? 

Jeg har en ettåring, og oppvåkningene på natt er MYE verre nå enn da de var da han var baby. Vi er begge i full jobb og må styre mye mer på nettene enn da mini var baby. Da han var baby var det bare å mate og sove videre. Nå må vi bysse,  trøste, holde, høre på skriking. Det er ikke sikkert det er i nyfødtperioden dere trenger en nanny. Du er veldig bastant på at dette er så vanlig (nei det er ikke vanlig, selv om du har observert mye av det, men det er nå en annen diskusjon), og derfor må det være lurt fordi nordmenn ikke har peiling. Hva om det er motsatt? Det er egentlig ganske unødvendig, og nordmenn greier det fordi de tar situasjonen for det den er og kommer seg gjennom det? 

Hvis mannen din skal være i permisjon greier han nettene altså! Det er det de fleste mødre gjør verden over, og etter dine argumenter er menn like gode? Få litt troa på dere selv, ts, dere ER gode nok til å ta vare på et eget barn,til og med på natta! 

[Selma1984]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, vi trenger ikke ha hjelp om natten. Far kan sitte med hele ansvaret og være dødstrøtt døgnet rundt. Derfor vil vi ha hjelp, så kan mor og far begge være uthvilt. Jeg før jobb, og han før en dag sammen med baby. Hvis det funker for oss, skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så krise. 

Ja, og jeg skal være der de første fire til seks ukene, sammen med far. Men vi skal likevel ha hjelp på natten. Det er helt normalt i andre land, spesielt i hjemlandet til far. Det er det mest optimale for vårt barn. 

Nei, jeg kan ikke knipse å komme dit igjen. For meg er karriere viktig, og når far pluss hjelp kan ta hovedansvar for barn, så kan jeg faktisk fortsette med det som er viktig for meg. Selvfølgelig blir baby det viktigste i vårt liv, men jeg vil og må fortsatt ha jobben min.  

Jeg kommer til å være hjemme hver eneste dag. Det går helt fint. Far er like god, om ikke en bedre omsorgsperson enn meg. Ungen vil få alt den trenger og mer til. Selvfølgelig kan jeg se forbi et forskningsfelt, det finnes motstridende forskning. Jeg tar til meg det at tilknytning, og viser til at far er tilstede og mor kommer hjem etter jobb. I disse likestillingstider er det rart at så mange mener at menn ikke får til å være omsorgsperson. 

Det var min tråd, så jeg svarer så mye jeg vil. Jeg har heldigvis fått et par gode råd her, og kanskje det kommer flere etter hvert  

Anonymkode: abf39...b94

Interessant at du sier at man ikke kan knipse for å fikse ting i arbeidslivet, men det er jo nettopp det du tenker å gjøre med babyen din og tilknytning. Men den risikoen er mer verdt å ta? For et eldre, mer robust barn vil det ikke være en like stor belastning at mor eller far er borte fra dem i korte perioder. Men for et spedbarn, som på ingen måte forholder seg til klokka, vil din kontakt kunne oppleves flyktig, uforutsigbar og utrygg, all den tid du tenker å spendere noen timer på kveldstid med babyen. Ja, det er helt vanlig med nanny i utlandet (der man kan gi folk luselønn), eller at man får hjelp som ny mor, men det er -ikke- normalt, anbefalt eller optimalt for mor å gå tilbake til arbeidet etter 4 uker! 

Jeg vil gjerne se den motstridende forskningen som støtter opp om at det er optimalt at mor skal være mye fraværende fra babyen er 4 uker. Og da tenker jeg ikke på de anekdotiske argumentene som hittils er vist til i tråden.

Grunnen til at jeg engasjerer meg i dette er at jeg jobber på en arena der jeg daglig kommer borti barn som på ulike vis er tilknytningsforstyrret, eller har utfordringer knyttet til dette. Jeg snakker også med voksne som i dag er preget av at de hadde en distansert mor eller far. Ingen av de som er takknemlige for sine foreldres selvrettferdighet, om det så gjaldt narkotika eller at de var opptatt med jobb. Og ja, det går ofte bra med folk selv om de kanskje ikke hadde den beste tilknytningen som babyer. Men det er ikke "på grunn av" det, men heller "til tross for". 

En viktig del av det å bli forelder, er å innse at selv om du vil aldri så mye, så kan ikke livet fortsette slik det var før. Men du har bestemt deg, så da er det ikke mer å diskutere fra min side iallefall

[Nuwanda2]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er helt sikker på at det ikke er det beste for oss eller vår baby. 

Jeg synes dette var et godt innlegg: 

 

Anonymkode: abf39...b94

Jeg har lest mange av innleggene og jeg forsøker å ikke henge meg på «mamma må amme og være der hele tiden» argumentene  fordi alle «kravene» til dagens mamma om hvordan ting skal gjøres, var noe av det jeg ble litt satt ut av når jeg fikk barn. 

Men jeg lurer på en ting- hva er det -ut fra babyens perspektiv - som gjør at du mener at det ikke er best for babyen at du og pappaen deler ansvaret 24/7? 

[AnonymBruker]

Det høres ut som ts er helt i starten i graviditeten sin. Barnet i magen omtales konsevent som 'den'.

TS har mange antakeleser, både gjennom og etter en graviditet. TS forutsetter at alt vil gå helt knirkefritt, både med svangerskapet og tiden etterpå. Det er absolutt ingen selvfølge at TS faktisk vil ha helsen sin i behold. Det er veldig mye som skje. Og dersom TS ender opp på sykehuset og blir liggende der i noen måneder, så vil hun da ikke ha noen kunder igjen. Vel, kunder kommer og går, men en baby er bare baby en gang. Og det er sannelig ikke lenge de er baby heller.

Høres ut om TS så absolutt ikke er klar for et barn i husholdningen. Ikke vil TS gi omsorgen som et spedbarn trenger, og ikke er hun villig til å gi opp litt søvn for en periode i sitt liv. Skal vite at jobben er langt viktigere.

Må si jeg skuffet.

Anonymkode: 8102c...0e5

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg jobber som advokat, og mitt fagfelt er såpass spesialisert st jeg mister klienter dersom jeg går ut. Skjønner ikke hvorfor det er så viktig å vite hva jeg jobber med. Det kan hende at du ikke synes ditt eget liv er viktig, men det synes jeg. Min mann synes også at det er viktig at jeg oppfyller drømmen min. Og det er strengt talt det eneste som betyr noe for oss, hva du synes er din sak. 

Jeg har for øvrig flere steder i tråden skrevet at far skal ta permisjon, vi skal ha nightnanny i tillegg, og at jeg mest sannsynlig drar hjem tidligere i begynnelsen. Så sånn sett får jeg mer tid med barnet mitt enn du, og bonusen er at jeg er våken og opplagt. 

Anonymkode: abf39...b94

Om dere flaskemater og lar far være primæromsorgspersjon, og bruker en nanny til avlastning noen netter ved behov, så syns jeg det høres ut som en OK løsning.

Anonymkode: fcd37...170

[AnonymBruker]

De fleste fedre har bare to ukers permisjon etter fødsel. Fatter virkelig ikke at det er så forferdelig mye værre at det er mor som jobber når far er hjemme, så lenge barnet ikke ammes. 

Anonymkode: 250b0...4bb