Finnes nightnanny i Norge?

[funginger]

Jeg er helt overbevist at far kan være en minst like god om ikke bedre omsorgsperson i denne situasjonen. Far kan ta ut hele permisjonen og være hjemme med baby. Da trenger ikke han en "nattnanny", det vil være bare latskap og unødvendig mtp tilknytning. 

Nå vet jeg ikke hvilken bransje du jobber i, men jeg hadde vært skeptisk til å betale en som deg som velger å få barn uten å i det minste bli hjemme i 3-4 måneder.

mma og far hjemme går nok helt fint, det finnes jo f.eks. alenefedre eller homofile med barn som gjør dette.

[Gjest Sisti]

7 minutter siden, våren14 said:

 

Lykke til

Har lest alt og håper nesten dette er en trolletråd. Da vesla mi var 3 uker klarte jeg såvidt å dra fra henne for å være en time hos frisøren, og det var fysisk ubehagelig å være borte fra henne. For MEG. TS, beklager å si det, men du kommer til å få deg noen STORE overraskelser slik du ser for deg mammalivet. Virkelig store... men men, du får ta det når det kommer og planlegge som du gjør inntil da  Hva er vitsen med å ha barn om man skal gå glipp av å se de vokse opp? Alle de små og store øyeblikkene som gjør hver våkenatt verdt det? Å ikke være der til det første smilet. den første rullen, de første skrittene... og å lære barnet sitt å kjenne. Det er jo det som definerer mammarollen og gjør den så givende som den er. Og oftest er jo den årsaken til at man ønsker seg barn, så jeg ser ikke hvorfor du vil ha barn en gang jeg ut i fra dine planlagte prioriteringer.

Og helt ærlig, var jeg din klient ville jeg blitt veldig sjokkert over at du popper ut et barn du ikke vil ta vare på selv, såpass at jeg antagelig ville sette meg om etter ny advokat. Du får håpe ikke mange dine klienter er mødre/fedre selv...

Det er ikke sikkert ts får seg noen store overraskelser sånn sett, altså. Det ER mange kvinner som føler seg klare til å forlate barnet sitt flere timer om dagen fra de er ganske små. Altså, se deg rundt. Til og med på ammegruppa dukker det i ny og ne opp mødre som lurer på hvor mye de kan drikke fordi de skal i bryllup uten bebis på noen få uker og blir borte hele natta. Altså, ikke alle mødre føler de MÅ være hjemme. 

 

Jeg er selv veldig kritisk til en av planene ts skisserte, om å ha flere "omsorgsarbeidere" på skift slik at begge foreldre kan jobbe. Men ts viser jo utover i tråden at en av de mest aktuelle løsningene er at far går hjemme. Jeg synes det er litt merkelig at mange reagerer SÅ sterkt på den planen, og mener at det er helt horribelt. TS har et poeng i at hvis en far kan være borte flere timer dagen fra sitt barn og likevel få et godt forhold, så kan vel mor det også? Det viktigste er at barnet har en fast person det er trygg på tilgjengelig nesten hele døgnet. Det må ikke være mor. Spesielt hvis mor faktisk ikke har lyst. Det er bedre at den som ønsker det blir hjemme.

Hadde TS vært tenåring som ønsker å fullføre vgs, eller en ung student som ville tilbake til studiene fortest mulig, og som dermed skisserte at far skulle ta over permisjonen hadde det nok vært mest lovord å få. Men en vellykket advokat? Hvorfor skal forutsetningene da plutselig bli så innmari mye dårligere?

Det er jo heller ikke nødvendig å fortelle ts at hun garantert ikke greier å jobbe etter 4 uker. Kanskje greier hun det. Og greier hun det ikke, så finner hun ut av det uten at KG trenger å fortelle henne det. 

 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk! Det er flaskemating som må til, med mindre det skjer et mirakel med mitt frontparti. Vi håper, men det er dessverre ikke så mye å håpe på. Jeg vet om flere som får venner eller familie til å komme inn en natt eller to for å gi mor avlastning og søvn, og forstår virkelig ikke hvorfor ikke far kan få det av en sykepleier dersom dette er noe vi føler vi har behov for. 

Anonymkode: abf39...b94

Hvis det er brystreduksjon er det ikke akkurat mirakler som må til, det er mer snakk om tilfeldigheter. Mange med brystreduksjon kan amme helt fint, noen kan amme noe, og noen kan ikke amme i det hele tatt. Men det er ikke mirakler. 

 

Anonymkode: 859d9...4fa

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

De fleste fedre har bare to ukers permisjon etter fødsel. Fatter virkelig ikke at det er så forferdelig mye værre at det er mor som jobber når far er hjemme, så lenge barnet ikke ammes. 

Anonymkode: 250b0...4bb

Nei, ikke jeg heller.. Far er nå vitterlig mike mye forelder som mor. Takk. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

2 timer siden, Minlillelykke skrev:

Uten å ha lest alle 13 sidene vil jeg bare si, jeg jobbet for en advokat, veldig dyktig på sitt felt. Vedkommende har to barn, nydelige jenter. Der gjorde de litt av det dere vil. Far tar medt av permisjonen. Ett år etter jeg sluttet hos denne advokaten fikk jeg en melding om at vedkommende var blitt alvorlig syk, kreft. 6 mnder etterpå var vedkommende død. Da jeg var på sykebesøk var det en ting jeg ble rådet til, å prioritere barna. Ikke velg jobben fremfor familien. Dette angret vedkommende veldig på. Jeg sier ikke at dette skjer deg, men hva hadde du selv følt om det hadde skjedd? Jeg har mistet mange av sykdom og velger å bruke mye tid på barna, og helt ærlig, mamma permisjon er fryktelig kjedelig og slitsomt! Men jammen er det verdt det. Jeg sier tenk deg nøye om, og om du ikke ønsker å ta din permisjon så la være. La heller babyen knytte seg til pappaen. Når det er sagt sover nyfødte såppas mye at nightnanny vil være overflødig. Jeg sover ofte når babyen sover, med første gjorde jeg ikke det.

Far skal nok ta permisjonen. Det kan jo like gjerne være han som får kreft og dør, så det er ikke rettferdig at mor skal bruke det som argument. Nightnanny blir det uansett, men bare hverdager. Vi vet det ikke er nødvendig, men det er ønskelig for oss. Om hun sover natten gjennom, og vi kaster bort de kronene, gjør det ingenting. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

2 timer siden, Puny skrev:

Ikke så uvanlig det altså. Venninnen min jobber i en stort advokatfirma og forteller at ingen av de som er gravide der er sykemeldte i graviditeten, og mange kommer veldig kjapt tilbake/tar gradert perm og jobber mye mer enn de prosentene de egentlig skal jobbe. 

Jepp. Det er sånn det stort sett er. Man blir ikke tvunget til det, for det er ikke lov, men man gjør det likevel. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

2 timer siden, Sisti skrev:

Enig i dette, så lenge barnet får en stabil primær omsorgsperson i far er det ingen krise at mor jobber. Tilrettelegger man for dette helt fra fødsel (at far tar stor del av ansvaret og hudkontakten med barnet)  kan det gå fint. 

Det var vel etter din anbefaling at vi faktisk begynte å prate ordentlig om at far skulle ta permisjonen. Jeg forstår at vi ikke kan delegere bort alt ansvar i begynnelsen, det er ikke riktig. Men at jeg må være den som er hjemme, kun fordi jeg er mor, synes jeg ikke er riktig. 

Anonymkode: abf39...b94

[Gjest Sisti]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det var vel etter din anbefaling at vi faktisk begynte å prate ordentlig om at far skulle ta permisjonen. Jeg forstår at vi ikke kan delegere bort alt ansvar i begynnelsen, det er ikke riktig. Men at jeg må være den som er hjemme, kun fordi jeg er mor, synes jeg ikke er riktig. 

Anonymkode: abf39...b94

Så flott at dere er så åpne for å ta imot og vurdere innspill som dere er.  

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan får du til 8 timer på ettermiddagen? Spør av nyskjerrighet, har intet imot nannyløsningen. Men hvis dere jobber vanlige timer blir det vel neppe 8. Et lite barn skal jo helst legge seg 18-19.. 

Anonymkode: 9a7d8...ceb

Små babyer sover når de sover. Det er ikke før det begynner å få døgnrytme at man har leggetid. Så om jeg får timene midt på natten, på ettermiddagen eller morgenen spiller ingen rolle sånn sett. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes norske benevninger

Anonymkode: e3298...4bd

Jeg prøvde meg på nattmamma, men det gav ytterst få svar på Google. Når mannen min er amerikansk, føles det ganske naturlig å bruke nightnurse. Vi snakker ikke norsk i hjemmet. Men gjerne opplys meg om norske benevninger, hvis det er flere  

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg prøvde meg på nattmamma, men det gav ytterst få svar på Google. Når mannen min er amerikansk, føles det ganske naturlig å bruke nightnurse. Vi snakker ikke norsk i hjemmet. Men gjerne opplys meg om norske benevninger, hvis det er flere  

Anonymkode: abf39...b94

Ah. Retter meg selv her. Nightnanny og babynurse. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS. Velkommen til Norge! Det virker som om du ikke helt har fått med deg forskjellen på Norge og "utlandet" ennå. Men hvis du ser deg rundt så vil du oppdage at nesten ingen har ansatte i sitt eget hjem, inkludert de aller rikeste (jeg regner ikke med au pairer her nå, for det er en helt egen kategori). Årsaken til dette er todelt. Den ene grunnen er de utrolige velferdsordningene vi har som også inkluderer generøse trygdeytelser. Trygda kan man si representerer "gulvet", altså minimum av det man i praksis må betale for å ansette en person. Selv en tidligere lavtlønnet tjener på aap over 200 000 i året. Men det er bare starten. I tillegg har den som er ansatt veldig mange rettigheter, som tillegg for natt, oppsigelsesvern, samt at man bare kan jobbe et visst antall netter. Du må som arbeidsgiver betale sosiale kostnader, feriepenger, sykepenger de to første ukene osv. Dette blir veldig dyrt, samt at man som arbeidsgiver har mange forpliktelser. Snakk med en av de andre på advokatkontoret så får du detaljene. Det er mulig at noen av de private selskapene som tilbyr privat omsorg i hjemme kan være et alternativ, men jeg tror disse først og fremst retter seg inn mot eldre. Før var det ganske vanlig å ha "praktikant" hjemme, men ikke nå lenger - antakelig både fordi permisjonen er lengre, barnehagedekningen er god og  fordi unge ikke gidder.  (Og så må du jo tenke på om du egentlig ønsker å ha en fremmed så tett innpå deg i en sårbar fase av livet). Man blir dessuten ikke nødvendigvis utslitt av å mate en baby noen minutter hver natt, bare så det er sagt. Og får du en kolikkbaby hjelper det ikke at en annen "tar" barnet... Tror ditt beste kort er å lete i ditt eget nettverk i inn-og utland for å se om dere kan få litt ekstra hjelp de første ukene. 

Anonymkode: ce9f5...de9

Takk, har bodd i Norge i mange år. Selv om mange andre gjør en ting, må jeg ikke gjøre det samme. Min mor sa alltid «hvis alle andre hoppet utfor en bro, måtte du ha gjort det samme?», hver gang jeg prøvde meg på at alle andre fikk gjøre noe. Det er lov til å skille seg ut. Det er dessverre dyrere å fly inn familie fra USA og ta dem ut av deres jobb i ukesvis enn å ansette noen som kan hjelpe oss på kvelden. 

Derfor er mitt beste kort å se om det er noen sykepleierstudenter eller lignende som vil tjene godt på å bysse og lulle en baby i et par måneder. Det er både billigere og enklere. Jeg vil mye heller ha en fremmed sykepleier enn svigermor så tett innpå meg de første ukene. Uten tvil!

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes ikke ett eneste barn i hele verden som ønsker at foreldrene hadde jobbet mer. Derimot finnes det sikkert millioner av barn som ønsker at foreldrene hadde jobbet mindre og brukt mer tid på dem.

Dette må bare være en tulletråd for det kan bare ikke finnes så egoistiske og selvsentrerte foreldre som ts. 

Anonymkode: 91b76...29c

Far skal ta permisjon = han jobber mindre. 

Mor skal komme hjem tidligere fra jobb = han jobber mindre. 

Noen ansettes for nattevåk = mor og far har energi til å bruke mer tid på baby. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke fått lest meg gjennom alt dette, men er superprovosert. 
Så mange som allerede anklager TS for å bli/være en dårlig mor. 
Her må man kjenne selv på hva man vil gjøre med sitt barn. Kanskje når barnet kommer, så finner TS ut at "hey, det var kult å være sammen med denne lille her. Jeg tar meg litt mer permisjon fra jobben likevel" 
Man må få oppleve og kjenne på følelsen, og ofte når nr 2 kommer, så har man skjønt hva det var som skjedde. Hva man gikk glipp av med nr 1. Men det er jo ikke dermedsagt at nr 1 blir et dårlig barn selv om ikke mor har vært der 100 %, men en annen omsorgsperson. 

Selv er jeg selvstendig næringsdrivende. På nr 1 hadde jeg ikke mulighet til å ta ut permisjon. Jeg hadde fått null inntekter, det var minimalt lite å hente fra nav for jeg hadde ingenting opparbeidet. Hva gjør man da???
Jeg var i slutten av 30 årene og dette var min sjanse til å få barn. 
Jeg fikk hjelp av en "nanny" som var mye sammen med barnet når jeg jobbet, men jeg jobbet hjemmefra. Når jeg dro ut på oppdrag, tok hun seg av barnet mitt. Så selv om jeg var hjemme var det mest for å amme barnet. 

Det vil TS også kunne få, noen som kommer til jobben din på dagtid, så du kan få en times ammepause eller noe sånt. 
Det finnes muligheter, og alle må finne sin løsning. Selv om du er verdens beste mor og alltid er hjemme med ditt barn, trenger du ikke beskylde andre for å være dårlig, selv om de har en annen løsning på sin familie en deg. 

Anonymkode: 1a6cd...d3c

Jeg kan mest sannsynlig ikke amme (men vi håper fortsatt!), men takk for innspill. 

Jeg synes det også er ganske provoserende at mange mener jeg må trappe ned eller bytte jobb fordi jeg får barn, fordi det å være mamma er verdens beste jobb. Det er folk som har oppfordret meg til å ta abort eller adoptere barnet.

Hvis jeg bil beholde jobben min, som jeg elsker, så kan jeg ikke ta permisjon i mange måneder. Det er bare sånn det er. Jeg har forstått at enkelte av ideene mine ikke kunne funke i virkeligheten, men jeg er i en fase hvor vi idemyldrer hvordan vi skal gjøre det med denne veldig ønskede baby. Etter endel sider, som få gidder å lese, har jeg kommet til at far tar permisjon, mor jobber, og vi ønsker hjelp på kvelden på hverdager. Så far ikke blir stående helt alene i det. Jeg har sett hvor slitne kvinner i min omgangskrets og familie er, og de ønsket alle en form for hjelp, så hvorfor er det så ille å faktisk prøve å ordne det før fødsel?

Anonymkode: abf39...b94

[Puny]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jepp. Det er sånn det stort sett er. Man blir ikke tvunget til det, for det er ikke lov, men man gjør det likevel. 

Anonymkode: abf39...b94

Nettopp!

[AnonymBruker]

40 minutter siden, våren14 skrev:

 

Lykke til

Har lest alt og håper nesten dette er en trolletråd. Da vesla mi var 3 uker klarte jeg såvidt å dra fra henne for å være en time hos frisøren, og det var fysisk ubehagelig å være borte fra henne. For MEG. TS, beklager å si det, men du kommer til å få deg noen STORE overraskelser slik du ser for deg mammalivet. Virkelig store... men men, du får ta det når det kommer og planlegge som du gjør inntil da  Hva er vitsen med å ha barn om man skal gå glipp av å se de vokse opp? Alle de små og store øyeblikkene som gjør hver våkenatt verdt det? Å ikke være der til det første smilet. den første rullen, de første skrittene... og å lære barnet sitt å kjenne. Det er jo det som definerer mammarollen og gjør den så givende som den er. Og oftest er jo den årsaken til at man ønsker seg barn, så jeg ser ikke hvorfor du vil ha barn en gang jeg ut i fra dine planlagte prioriteringer.

Og helt ærlig, var jeg din klient ville jeg blitt veldig sjokkert over at du popper ut et barn du ikke vil ta vare på selv, såpass at jeg antagelig ville sette meg om etter ny advokat. Du får håpe ikke mange dine klienter er mødre/fedre selv...

Du er en sånn mor som lever av å være mor, og det er helt fantastisk. Når jeg blir mor vil jeg være mer enn bare mor. Jeg vil fortsatt ha min identitet, og min identitet er i stor grad knyttet til mitt arbeid. Jeg elsker det jeg gjør! Jeg elsker også min mann, og vi har lyst til å stifte en familie sammen. 

Hvorfor skal jeg være så egoistisk å la pappa gå glipp av alle disse tingene, fordi jeg av en merkelig tradisjonell synsvinkel mener at jeg har enerett på å se barnet mitt vokse opp. Nå kan far oppleve alle disse tingene i permisjonstiden, og jeg slipper å legge karrieren på hylla. 

Vi snakker ikke om familie på jobb, så mine klienter vil nok ikke tenke stort over det, annet enn at far har ansvaret for barnet. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk, har bodd i Norge i mange år. Selv om mange andre gjør en ting, må jeg ikke gjøre det samme. Min mor sa alltid «hvis alle andre hoppet utfor en bro, måtte du ha gjort det samme?», hver gang jeg prøvde meg på at alle andre fikk gjøre noe. Det er lov til å skille seg ut. Det er dessverre dyrere å fly inn familie fra USA og ta dem ut av deres jobb i ukesvis enn å ansette noen som kan hjelpe oss på kvelden. 

Derfor er mitt beste kort å se om det er noen sykepleierstudenter eller lignende som vil tjene godt på å bysse og lulle en baby i et par måneder. Det er både billigere og enklere. Jeg vil mye heller ha en fremmed sykepleier enn svigermor så tett innpå meg de første ukene. Uten tvil!

Anonymkode: abf39...b94

Nei, det var da virkelig ikke det jeg mente, hvordan klarte du å tolke innlegget mitt sånn? For all del, jeg synes du bare skal ansette noen, jeg - jeg bare prøvde å forklare deg hvorfor det ikke er vanlig. Var det ikke det du spurte om i HI?  Bare vær klar over at arbeidsmiljøloven gjelder i Norge. Det virket på ett av svarene dine som om du ikke visste hva sosiale kostnader er en gang. Du bør altså begynne med å undersøke hva loven sier (burde være greit for en jurist) , og så se om du klarer å finne noen som vil bli ansatt i en slik stilling.Jeg vet om en ung student som har en slik jobb (passe på et kronisk sykt barn om natten), men da betales dette av det offentlige. 

Anonymkode: ce9f5...de9

[AnonymBruker]

39 minutter siden, funginger skrev:

Jeg er helt overbevist at far kan være en minst like god om ikke bedre omsorgsperson i denne situasjonen. Far kan ta ut hele permisjonen og være hjemme med baby. Da trenger ikke han en "nattnanny", det vil være bare latskap og unødvendig mtp tilknytning. 

Nå vet jeg ikke hvilken bransje du jobber i, men jeg hadde vært skeptisk til å betale en som deg som velger å få barn uten å i det minste bli hjemme i 3-4 måneder.

mma og far hjemme går nok helt fint, det finnes jo f.eks. alenefedre eller homofile med barn som gjør dette.

Ja, men så er vi litt late da. Vi har lyst til å spare energien til dagtid. 

I min bransje hadde du ikke vært skeptisk, det er ganske så normalt å komme tilbake tidlig. 

Ja, enig. De vokser ikke opp med tilknytningsproblemer og har et forferdelig liv av den grunn. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Sisti skrev:

Det er ikke sikkert ts får seg noen store overraskelser sånn sett, altså. Det ER mange kvinner som føler seg klare til å forlate barnet sitt flere timer om dagen fra de er ganske små. Altså, se deg rundt. Til og med på ammegruppa dukker det i ny og ne opp mødre som lurer på hvor mye de kan drikke fordi de skal i bryllup uten bebis på noen få uker og blir borte hele natta. Altså, ikke alle mødre føler de MÅ være hjemme. 

 

Jeg er selv veldig kritisk til en av planene ts skisserte, om å ha flere "omsorgsarbeidere" på skift slik at begge foreldre kan jobbe. Men ts viser jo utover i tråden at en av de mest aktuelle løsningene er at far går hjemme. Jeg synes det er litt merkelig at mange reagerer SÅ sterkt på den planen, og mener at det er helt horribelt. TS har et poeng i at hvis en far kan være borte flere timer dagen fra sitt barn og likevel få et godt forhold, så kan vel mor det også? Det viktigste er at barnet har en fast person det er trygg på tilgjengelig nesten hele døgnet. Det må ikke være mor. Spesielt hvis mor faktisk ikke har lyst. Det er bedre at den som ønsker det blir hjemme.

Hadde TS vært tenåring som ønsker å fullføre vgs, eller en ung student som ville tilbake til studiene fortest mulig, og som dermed skisserte at far skulle ta over permisjonen hadde det nok vært mest lovord å få. Men en vellykket advokat? Hvorfor skal forutsetningene da plutselig bli så innmari mye dårligere?

Det er jo heller ikke nødvendig å fortelle ts at hun garantert ikke greier å jobbe etter 4 uker. Kanskje greier hun det. Og greier hun det ikke, så finner hun ut av det uten at KG trenger å fortelle henne det. 

 

Tusen takk  Du setter ord på det jeg ikke får til, i mitt forsøk på å svare alle her i tråden. 

Jeg forstår at folk reagerer på når jeg prøvde å finne en løsning hvor vi begge kunne jobbe. Jeg ser nå at det blir bortimot umulig, og ikke heldig for barnet. Far kan ta permisjon, og det er sånn det kommer til å bli. Far er definitivt bedre egnet til det enn hva mor er i dette tilfellet. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det var da virkelig ikke det jeg mente, hvordan klarte du å tolke innlegget mitt sånn? For all del, jeg synes du bare skal ansette noen, jeg - jeg bare prøvde å forklare deg hvorfor det ikke er vanlig. Var det ikke det du spurte om i HI?  Bare vær klar over at arbeidsmiljøloven gjelder i Norge. Det virket på ett av svarene dine som om du ikke visste hva sosiale kostnader er en gang. Du bør altså begynne med å undersøke hva loven sier (burde være greit for en jurist) , og så se om du klarer å finne noen som vil bli ansatt i en slik stilling.Jeg vet om en ung student som har en slik jobb (passe på et kronisk sykt barn om natten), men da betales dette av det offentlige. 

Anonymkode: ce9f5...de9

Jo, jeg beklager. Var blitt så vant til å forsvare meg og mitt valg, at jeg antok at jeg måtte gjøre det også. 

Det er faktisk veldig ønskelig med nattevakter i studietiden. Det var en kamp om dem da jeg var student, så det bør ikke bli så alt for vanskelig å finne noen. Vi kan betale det selv. 

Jeg er ikke så god på økonomi, det er definitivt ikke mitt fagfelt. Arverett og pengekravsrett var mine store hat-fag i studiene, fordi det var tall involvert. Som noen her har nevnt, kan man ta kontakt med noen som driver med dette. Slik at jeg ikke må være arbeidsgiver sånn sett. Vi skal sette oss inn i det neste helg, men tror det blir uproblematisk  

Anonymkode: abf39...b94