Finnes nightnanny i Norge?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Sisti skrev:

Fordi barna i barnehage ikke er BABYER! 

Skremmende at dette er helt uforståelig for enkelte! 

 

Jeg vil si at en ettåring er en baby. Jeg jobbet en periode som vikar i barnehage, og da hadde vi flere ettåringer der. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

TS: Ta vare på deg selv og barnet Du mister ikke jobben om du tar deg av barnet ditt. Selv om du har hatt kollegaer som har kommet tilbake i jobb rett etter fødsel er ikke dette normalt. Ikke føl deg presset til å gjøre det samme. Ta minst 6 uker, og ikke ha dårlig samvittighet for å ta 3-9 mnd. 

Anonymkode: 583f8...73a

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 I tillegg mister man kontakten med klienter dersom man er borte for lenge. 

Anonymkode: abf39...b94

Kan hende at kontakten med babyen din er viktigere enn kontakten med klienter. De er tross alt voksne og kan forstå at du har baby og er borte en stund. En baby vil bare ha moren sin! Klienter kan du alltid bygge forholdet til, Ungen din er bare baby en kort stund. Vet hva jeg ville prioritert!

Anonymkode: 3a4c7...20a

[Darkannie]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men baby kan kjenne min lukt og berøring etter jobb, da kan jeg vie 100 prosent av min tid på den. Er ikke det bedre enn en sliten mor som halvsover og ikke følger med? Huset vårt er stille, og det er nok av tid til å bare være to på dagen og kvelden også. 

Jeg skjønner ikke hvorfor det er ille at barnet blir kjent med mer enn ett menneske. Det synes nå å være litt egoistisk. Hadde jeg hatt muligheten til å kaste alt for å være intim ammemaskin hele natten, ville jeg så klart gjort det. Det ser helt klart idyllisk ut på film. Men jeg tror barnet mitt får det bedre av at mor har tid og overskudd etter jobb enn at jeg skal være 100 % utslitt etter jobb fordi jeg måtte opp med baby halve natten. 

Anonymkode: abf39...b94

Du har et idyllisk bilde på hvordan dette skal gå til. Barn er ikke en app du kan stille inn slik det passer deg og klokka di.

[AnonymBruker]

Helt ærlig så høres det ikke ut som at dere vet hva det vil ha å ha barn og oppdra unger. Det er en prosess foreldrene skal gjøre, ikke en annen dame.  Men det er nok ikke så vanskelig å finne noen som vil ha sovevakt i eget rom med babyen hjemme hos dere, men husk at timelønn på sånne type ansvarsvakter ligger på rundt 300-400 kr timen, så gjennom en hel natt blir det jo mye utgifter! Er dere rike nok til det, og ikke vil knyttes til barnet deres på den måten andre foreldre gjør, så kjør på
Kunne godt ha gjort jobben for dere jeg for en tusenlapp eller mer pr gang

Anonymkode: 64a1c...3c9

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg vil si at en ettåring er en baby. Jeg jobbet en periode som vikar i barnehage, og da hadde vi flere ettåringer der. 

Anonymkode: abf39...b94

Jeg har også jobbet med ettåringer i barnehage, det er helt normalt. Men ettåringer er noe helt annet enn spebarn på 4 uker

Anonymkode: 583f8...73a

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Sisti skrev:

Spedbarn er veldig sårbare i den alderen, og trenger en primæromsorgsperson. Det vil ikke bli deg hvis du bare tilbringer 1/3 av døgnet med det. Hvis det ikke får en primæromsorgsperson kan det faktisk få problemer med tilknytning, og det kan påvirke dets mentale utvikling. Det betyr ikke nødvendigvis at det kommer til å bli et problem for barnet senere i livet, det er jo høyt individuelt, men det kan medføre mye stress for barnet der og da (som dere ikke nødvendigvis oppfatter, for dere er jo ikke vant til å se barnet på en annen måte). 

Det går jo hvis man må, barnet dør ikke og blir ikke hjerneskadet, men det er langt fra optimalt. Det er en grunn til at vi i Norge er utrolig fornøyde med ordningen vi har. Det er BARNETS beste. Og selv den er ikke optimal, for barnets del kunne norske ordninger vært enda bedre. Amerikanere og briter klarer det fordi de må, men at norske spedbarn har det bedre er det vel nesten ingen tvil om. 

Jeg vil ikke moralisere og si at du bør gjøre sånn og slik. Jeg vil bare anbefale deg å lese faglitteratur på området, sett deg skikkelig inn i det. Med kunnskap er dere bedre i stand til å ta bedre valg for dere alle. 

Takk for gode innlegg, selv om jeg i utgangspunktet ikke er helt enig. Vi har venner som hadde nanny da de var små, og jeg kan ikke se at de har noe mer problemer enn andre som bare hadde mor og far. 

Jeg skal lese meg opp på dette, det er enda noen måneder til fødsel. Men jeg vil nok inkludere litt faglitteratur fra andre land også. Selv om nordmenn tror de har den beste løsningen på alt, stemmer nok ikke det alltid. Jeg klarer ikke tro på at en ordning som er så vanlig i andre land, faktisk er uheldig for barnet. Det må være ting som veier opp for de eventuelle negative tingene. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt tips. Hva mener du jeg skal gjøre med barnet jeg allerede har i magen? 

Jeg forstår at det er et sårt tema for folk som lever av å være mor, men for mange er dessverre ikke heltidsmamma en mulighet. Noen trenger å arbeide. Barnet må ha mat på bordet også, ikke bare nattekos. Jeg skjønner ikke hvordan det kan bli så rabalder bare fordi jeg ønsker hjelp i min livssituasjon. 

Anonymkode: abf39...b94

Tja, vi som allerede er mammaer ser vel situasjonen annerledes enn hva du gjør nå? Et spedbarn kan ikke sammenlignes med en 1åring. Selv om jeg ikke har barnet mitt i barnehagen på fulltid nå (fordi jeg prioriterer barnet fremfor full jobb). Jeg har uansett nye klær i skapet, mat på bordet og en lykkelig 1 åring! Også får han masse nattekos når han trenger det  

Jeg er ikke i samme jobb som jeg var i før barnet, fordi den tok for mye av tiden min. For som mamma er jeg ikke lenger den viktigste i mitt eget liv. 

Anonymkode: 2985a...09f

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Sisti skrev:

Virkelig ikke å anbefale for barnets del, det rekker jo ikke å knytte seg til noen! 

Det er stor forskjell på et spedbarn og et småbarn. En ettåring er allerede tilknyttet foreldrene og tåler derfor i større grad å være overlatt til andre omsorgspersoner. Et lite spedbarn greier bare å knytte seg til en (1) primæromsorgsperson og er helt avhengig av å ha det, og på 8 timer rekker du bare ikke å fylle den rollen. 

Du kan ikke sammenligne et spedbarn på 2 mnd og en ettåring! 

Hva med far da? Vil barnet alltid ha tilknytningsproblemer til far, fordi mor var den ene (1) primæromsorgspersonen barnet hadde?

Anonymkode: abf39...b94

[Gjest Sisti]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Men baby kan kjenne min lukt og berøring etter jobb, da kan jeg vie 100 prosent av min tid på den. Er ikke det bedre enn en sliten mor som halvsover og ikke følger med? Huset vårt er stille, og det er nok av tid til å bare være to på dagen og kvelden også. 

Jeg skjønner ikke hvorfor det er ille at barnet blir kjent med mer enn ett menneske. Det synes nå å være litt egoistisk. Hadde jeg hatt muligheten til å kaste alt for å være intim ammemaskin hele natten, ville jeg så klart gjort det. Det ser helt klart idyllisk ut på film. Men jeg tror barnet mitt får det bedre av at mor har tid og overskudd etter jobb enn at jeg skal være 100 % utslitt etter jobb fordi jeg måtte opp med baby halve natten. 

Anonymkode: abf39...b94

 

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vil si at en ettåring er en baby. Jeg jobbet en periode som vikar i barnehage, og da hadde vi flere ettåringer der. 

Anonymkode: abf39...b94

Vet du virkelig INGENTING om babyer? Du kan ikke sammenligne en på to måneder med en ettåring! Forskjellen er at min ettåring har tilknyttet god kontakt med sin primære omsorgsperson (etterhvert pappaen også når han tok permisjon), mens din ettåring vil ikke ha trygg tilknytning med noen, med mindre du kun bruker EN nanny. Da vil denne ene bli ditt barns primære omsorgsperson. Min ettåring vil derfor tåle 6 timer borte hver dag fra sine omsorgspersoner. 

Seriøst. Les deg opp på tilknytning. Det burde du gjort lenge før du kuttet permisjonen, for slik manglende innsikt er skremmende. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Darkannie skrev:

Det er derfor du bør ta permisjon! Da får du knyttet bånd med barnet og penger til mat på bordet. Har du en jobb som ikke ser dette som viktig, vil jeg påstå du har en ganske bedriten arbeidsplass og ville vurdert kraftig om det er en plass jeg ville ønske legge ned arbeidskraft i.

Ja, man kan nok si at arbeidsplassen min ikke er veldig babyvennlig, men det er en nødvendig jobb i samfunnet, og jeg har tatt litt for lang og dyr utdanning til at jeg plutselig skal slutte. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

Andre land må ty til dyre og lite egna løsninger fordi de ikke har samme rettighetene som i Norge. Det er kun derfor nanny er vanlig i mange land - som et nødvendig onde. 

 

Vier så priviligert som har mulighet til å kombinere barn og jobb, ta muligheten. 

 

Anonymkode: 583f8...73a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS: Ta vare på deg selv og barnet Du mister ikke jobben om du tar deg av barnet ditt. Selv om du har hatt kollegaer som har kommet tilbake i jobb rett etter fødsel er ikke dette normalt. Ikke føl deg presset til å gjøre det samme. Ta minst 6 uker, og ikke ha dårlig samvittighet for å ta 3-9 mnd. 

Anonymkode: 583f8...73a

Takk  Det er vanskelig å ikke føle på presset. Selv om man har krav på å ta permisjon, og ingen kan nekte, så er det ingenting som stopper praten fra kolleger og klienter i etterkant. 

Ser flere anbefaler meg å slutte i jobben. Men det er ikke et reelt alternativ. Jeg har jobbet hardt for å komme hit, tatt en lang utdanning, og jeg elsker det jeg gjør. Livet stopper vel ikke bare fordi man blir mamma? 

Anonymkode: abf39...b94

[Gjest Sisti]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for gode innlegg, selv om jeg i utgangspunktet ikke er helt enig. Vi har venner som hadde nanny da de var små, og jeg kan ikke se at de har noe mer problemer enn andre som bare hadde mor og far. 

Jeg skal lese meg opp på dette, det er enda noen måneder til fødsel. Men jeg vil nok inkludere litt faglitteratur fra andre land også. Selv om nordmenn tror de har den beste løsningen på alt, stemmer nok ikke det alltid. Jeg klarer ikke tro på at en ordning som er så vanlig i andre land, faktisk er uheldig for barnet. Det må være ting som veier opp for de eventuelle negative tingene. 

Anonymkode: abf39...b94

Det er ikke norsk faglitteratur jeg tenker på en gang, når jeg ber deg lese deg opp på temaet. Vet ikke om det finnes særlig norsk litteratur på området. 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hva med far da? Vil barnet alltid ha tilknytningsproblemer til far, fordi mor var den ene (1) primæromsorgspersonen barnet hadde?

Anonymkode: abf39...b94

Den vil ikke ha tilknytningsproblemer til far, men i de fleste tilfeller vil ikke far (fra barnets perspektiv) ha en rolle som primær omsorgsperson de første månedene, nei. Med mindre han er hjemme hele dagen fra begynnelsen, og tar mors rolle. Det går an. Men hvis barnet ikke har NOEN primær omsorgsperson kan det få tilknytningsproblemer med alle. Inkludert far. Et barn som har god tilknytning til en primær omsorgsperson vil være i bedre stand til god tilknytning med flere. Men denne primære er altså viktig! 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, man kan nok si at arbeidsplassen min ikke er veldig babyvennlig, men det er en nødvendig jobb i samfunnet, og jeg har tatt litt for lang og dyr utdanning til at jeg plutselig skal slutte. 

Anonymkode: abf39...b94

Barnet er for resten av livet ditt, til og med når du er pensjonist. Dyrt er det også med barn. Men, uff, tenk å måtte droppe jobben fremfor barnet... 

Anonymkode: 2985a...09f

[AnonymBruker]

Jeg klarte ikke lese mer enn første siden av denne tråden, for jeg ble så vanvittig provosert. 

Håper de som ser annonsen deres har vett nok til å forstå at dette ikke er lurt. 

Om du ikke har tid til å ta deg av et barn, fordi jobben er såååå viktig så la vær å få barn da. 

Anonymkode: e47f6...b41

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Takk  Det er vanskelig å ikke føle på presset. Selv om man har krav på å ta permisjon, og ingen kan nekte, så er det ingenting som stopper praten fra kolleger og klienter i etterkant. 

Ser flere anbefaler meg å slutte i jobben. Men det er ikke et reelt alternativ. Jeg har jobbet hardt for å komme hit, tatt en lang utdanning, og jeg elsker det jeg gjør. Livet stopper vel ikke bare fordi man blir mamma? 

Anonymkode: abf39...b94

Livet er langt og du skal jobbe i mange år. Du tåler å ta en liten pause for å ta vare på barnet. Det er sånne type ting alle angrer på når de blir eldre, at de ikke tilbrakte nok tid med barnet sitt. 

Forøvrig ville jeg tatt en prat med tillitsvalgt i bedriften angående det usunne arbeidsmiljøet. 

Anonymkode: 583f8...73a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan hende at kontakten med babyen din er viktigere enn kontakten med klienter. De er tross alt voksne og kan forstå at du har baby og er borte en stund. En baby vil bare ha moren sin! Klienter kan du alltid bygge forholdet til, Ungen din er bare baby en kort stund. Vet hva jeg ville prioritert!

Anonymkode: 3a4c7...20a

Mister jeg klienter, mister jeg basisen for lønningene mine. Da blir brått lånet vanskelig å betjene, kanskje vi må flytte, kanskje jeg ikke bringer inn nok til resten av bedriften og må bytte jobb, kanskje må jeg gå til en annen jobb hvor jeg ikke trives, og hvor bra er det for et barn å ha en mor som virkelig hater jobben sin og er miserabel hver dag? Vil tro at barnet har det bedre med en lykkelig mor?

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Darkannie skrev:

Du har et idyllisk bilde på hvordan dette skal gå til. Barn er ikke en app du kan stille inn slik det passer deg og klokka di.

Jeg synes det er mer idyllisk å tro at nattevåk er likestilt med kosestund. Min søster synes ikke det i hvert fall, og babytiden huskes tilbake på som et slitsomt helvete, og ting ble bedre når baby ble større. 

Anonymkode: abf39...b94

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mister jeg klienter, mister jeg basisen for lønningene mine. Da blir brått lånet vanskelig å betjene, kanskje vi må flytte, kanskje jeg ikke bringer inn nok til resten av bedriften og må bytte jobb, kanskje må jeg gå til en annen jobb hvor jeg ikke trives, og hvor bra er det for et barn å ha en mor som virkelig hater jobben sin og er miserabel hver dag? Vil tro at barnet har det bedre med en lykkelig mor?

Anonymkode: abf39...b94

Vil tro barnet får det best med en mamma som er lykkelig pgr av barnet, ikke jobben 

Anonymkode: 2985a...09f