Pappapermisjon

[Gjest Turi]

Årsaken til at det som oftest er mødre som velger å jobbe deltid er nettopp at mor fortsatt i de fleste familier er den "primære" omsorgspersonen. Dette henger igjen sammen med kjønnsrollene - mor har tradisjonelt hatt denne rollen, og mange kvinner vil fortsatt ha denne rollen.  

Om vi skal ha den likestillingen som mange mener bør være et mål, må kvinnene gi fra seg denne rollen. Mannen må få like stort ansvar som kvinnen for barneomsorg - og det må skje så tidlig som mulig, dvs etter amme-perioden.  

Som tidligere påpekt vil det ha den indirekte følge at flere kvinner blir stående i fulltidsjobb, kvinner tar mindre fødselspermisjon. Dette vil igjen føre til flere kvinnelige ledere og ytterligere utjevning av menn og kvinners lønn - spesielt om man får en større andel menn som velger å ta deltidsjobb.

Jeg er enig i at vi har langt å gå når det gjelder likestilling i heimen, og i det å være primær omsorgsperson. Jeg er faktisk også enig i at mor ofte velger denne rollen selv.

Jeg er IKKE enig i at dette fratar far ansvar for å påta seg denne rollen. Ansvaret for å påta seg omsorgsrollen må tas av begge foreldre, og fedre må kjempe for sine rettigheter til å delta fra starten av om de ikke frivillig inviteres inn. Og mange fedre må gjøre det samtidig/etter hverandre for å få en holdningsendring. Vi er ikke der i dag. Kanskje er det fordi mange mødre ikke slipper dem til (som det kan se ut i denne tråden, til min forskrekkelse), kanskje er det også fordi mange fedre ikke ønsker ansvaret i barselsperioden.

Tror forøvrig at de kvinneyrkene der mange kvinner jobber deltid, har stort behov for mer arbeidskraft om kvinnene ønsker det.... Men det er bare tro da, har ingen eg. peiling.

Jeg tror personlig ikke at vi noen gang kommer til å få et stort antall fedre med deltidsjobb. Vi får nok heller mer vaskehjelper, barnehager og fleksible kontorløsninger

[Gjest Mannen]

Jeg er IKKE enig i at dette fratar far ansvar for å påta seg denne rollen. Ansvaret for å påta seg omsorgsrollen må tas av begge foreldre, og fedre må kjempe for sine rettigheter til å delta fra starten av om de ikke frivillig inviteres inn. Og mange fedre må gjøre det samtidig/etter hverandre for å få en holdningsendring. Vi er ikke der i dag. Kanskje er det fordi mange mødre ikke slipper dem til (som det kan se ut i denne tråden, til min forskrekkelse), kanskje er det også fordi mange fedre ikke ønsker ansvaret i barselsperioden.  

Veldig enig. Nå var det faktisk i alle fall er to av oss hankjønn som har blandet oss inn i denne debatten som foregår på et kvinneforum. Så det finnes også engasjement for disse sakene blant oss menn...:-)

:-) :-)

[Tule]

Igjen: Den jevne kvinne får ikke et barn i ny og ne heller. I snitt får vi vel i underkant av 2? Dvs. noe lenger fravær enn menn har i militærtjeneste.

Skjønner hva du mener, men tror andre forklaringsvariabler (som yrkesvalg, valg av deltid, ønske om karriere mv.) er viktigere forklaringsvariabler enn at vi er hjemme litt lenger enn menn når vi får barn.

Jeg jobber med opptak i barnehage, og kan bare si at du har forstått feil. Selv om alle kan søke på samme vilkår, prioriterer man barna ved selve opptaket, og under forutsetning av at det ikke er full barnehagedekning for småbarn, vil en baby på 6 mnd vanligvis stille bak større barn når plassene tildeles. Akkurat som at det er lettere å få plass til 3-åringer enn 1-åringer.

Man kan selvsagt (og må nok) belage seg på dagmamma den første tiden om man ikke ønsker å ta vare på barnet sitt selv.

Må ellers si at det kommer til syne noen :o holdninger til kvinne- og mannsroller her. Trodde virkelig vi var kommet lenger enn til at far har instinkter til å forsørge (jakte mammut) mens mor har omsorgsinstinktet...

hei

poenget er at endel arbeidgivere bruker det at det er større sjanse ofr at en kvinne skal vere hjemme med permnmisjon med fødsel en en man for og heller ansette en man det kangjøre noe med karriereforhåpene

du glemmer og en ting som manne sier så er det ikke alle men som er i militæret og du må og ta med at stadig flere kvinner også verver seg til føsrtegangstjeneste så det går ikke opp

hilsen

[Gjest Turi]

Jeg tror ikke jeg har uttrykt meg så klønete at det kan se ut som om jeg har glemt det Tule...

Har heller ikke sagt mot at arbeidsgivere tror kvinnen vil være lengst hjemme ved svangerskapspermisjon. Mener bare at dette er en (liten) av mange variabler som gjør at kvinner fremdeles ikke er på nivå med menn karrieremessig. Som jeg også har sagt lenger opp, og som jeg vanskelig ser at kan misforstås....

[Tule]

Jeg er gammel dame skjønner du , har rundet 30. Da jeg var ung - ca 18 - var alle mennene inne i militæret, og de var der i ca et år. At det er endret så drastisk i ettertid visste jeg ikke.

Det er mulig du har rett. men så vidt jeg har forstått, har man 10 dager hver til sykdom for barn - og da kan det ikke fordele seg så skjevt eller? Litt usikker, vi er nye i gamet - snuppa er 1 år og i barnehage. Mye syk. Vi tar annenhver dag hjemme (selv om jeg var hjemme 11 måneder i permisjon).

Godt mulig du har rett. Men jeg tror det dreier seg om holdninger.

Jeg er klar over at mange velger deltid for å være hjemme med barna, og jeg er enig i at dette er en viktig faktor for kvinners karrieremuligheter. Men dette er valg man gjør ETTER barselpermisjonen, og over lengre tid.

Det jeg ikke kan forstå er at kvinner blir mindre tiltrekkende i arbeidslivet fordi de er hjemme i 11 måneder istedet for 9 når de har vært gravide.

At man blir mindre tiltrekkende til en del stillinger fordi man over tid velger å jobbe redusert, kan jeg forstå, men det er en helt annen diskusjon.

hei

poemngret er at du må skjønne at det er en kjedereaksjon, når mor tar mye mer av permisjonen for huin større kontakt med banret en far og dette forplanter seg ivdere gjør at hun mer tar deltidjobb senere for og vere mer hjemme med banret, far har bare fire uker og det for ha nike mye kontakt av, og mage modre tar ofgg ut ferie samme ukene for og kontrolere far han slipper ikke ordtlig til vis far slapp til litt mer så ville asn og ta mer ansvar senere, det er kanskje ikke så mye mindre mor vil bli tilknytte banret avo g vere hjemme i ni måneder isteden for og i vere i elleve men jeg torr far vil bli mer tilknyttet av og vere hjemme i tre

hilsen

[Tule]

Jeg tror ikke jeg har uttrykt meg så klønete at det kan se ut som om jeg har glemt det Tule...

Har heller ikke sagt mot at arbeidsgivere tror kvinnen vil være lengst hjemme ved svangerskapspermisjon. Mener bare at dette er en (liten) av mange variabler som gjør at kvinner fremdeles ikke er på nivå med menn karrieremessig. Som jeg også har sagt lenger opp, og som jeg vanskelig ser at kan misforstås....

hei

jeg er enig men det er er en viktig grunn

hilsen

[Tule]

Veldig enig. Nå var det faktisk i alle fall er to av oss hankjønn som har blandet oss inn i denne debatten som foregår på et kvinneforum. Så det finnes også engasjement for disse sakene blant oss menn...:-)

:-) :-)

hei

make it tre

hilsen

[Gjest Turi]

poemngret  er at du må skjønne at det er en kjedereaksjon, når mor tar mye mer av permisjonen for huin større kontakt med banret en far og dette forplanter seg ivdere gjør at hun mer tar deltidjobb senere for og vere mer hjemme med banret, far har bare fire uker og det for ha nike mye kontakt av, og mage modre tar ofgg ut ferie samme ukene for og kontrolere far han slipper ikke ordtlig til vis far slapp til litt mer så ville asn og ta mer ansvar senere, det er kanskje ikke så mye mindre mor vil bli tilknytte banret avo g vere hjemme i ni måneder isteden for og i vere i elleve men jeg torr far vil bli mer tilknyttet av og vere hjemme i tre

Leser du det jeg skriver? Eller i det minste det du siterer av meg? *hands-up*

Jeg "må ikke skjønne" noe som helst. Jeg er grunnleggende uenig i at menn skal dytte ansvaret over på kvinnene for at de selv ikke "får" nok kontakt med barna sine. Dette har jeg også skrevet flere steder. Menn må ta ansvar - også for barna sine.

Ellers er jeg enig i at det er uheldig for fars kontakt med barnet dersom han kun har fire uker permisjon OG mor er sammen med dem disse fire ukene. Men det er fars ansvar like mye som mors å få mer alenetid/forsørgertid.

Det er forøvrig fint mulig å få god kontakt med barnet sitt selv om man ikke er hjemme med det i tre måneder.

At det tar tid for far å bli "likestilt" med mor som har hatt barnet i magen i 9 måneder og deretter fullammet det i et halvår - klart. Tror ikke det løses ved å tvangsinnføre 3 måneders pappaperm. Bedre løsning om far lar være å jobbe overtid den første tiden kanskje....? Og hvorfor føler noen seg så truet av mors kontakt med barna? OVer tid utjevnes dette greit dersom far er tilstede i hverdagen.

Det er en helt annen ting - jeg er sterkt uenig i bl.a. Far til 2s utsagn om at det første leveåret er så kjempeviktig for videre kontakt. Jeg kjenner fedre som overhode ikke har vært tilstede for barna sine deres første leveår, og som har verdens beste kontakt med skoleungene sine i dag, fordi de har hentet seg inn, tatt ansvar og vist omsorg i barneårene etterpå. Tror ikke barn husker stort fra første leveår uansett. Med det forsøker jeg ikke å si at det ikke er viktig å være pappa også da. Men at det gjør uopprettelig skade i barn/far-forholdet dersom far ikke er alene i månedsvis første leveår, er ikke tilfelle.

[Gjest Mannen]

Tror ikke det løses ved å tvangsinnføre 3 måneders pappaperm. Bedre løsning om far lar være å jobbe overtid den første tiden kanskje....? Og hvorfor føler noen seg så truet av mors kontakt med barna? OVer tid utjevnes dette greit dersom far er tilstede i hverdagen.

Tror ikke vi er truet av mors kontakt med barna. Men enkelte kvinner er ikke villige til å gi fra seg rollen som primær omsorgsperson.

Og om det er slik - så er dette en rolle som blir utrolig befestet gjennom 9 mnds fødselspermisjon. Da nytter det ikke for far og komme og "ta" rollen som likeverdig omsorgsperson. Det er like viktig at mor er villig til å gi dette fra seg. Som denne tråden viser ganske klart er det mange som slett ikke er villig til å gi dette fra seg.

Med en større deling av fødselspermisjonen tror jeg dette ville løst seg. Selvfølgelig burde det være basert på frivillighet, men tror ikke at det vil fungere.

Som du selv sier - fedre som jobber overtid rett etter at barnet er født - de må få seg et "slag" i hodet for å skjønne enkelte ting. Det samme gjelder mødre som tror de er eneveldige i forhold til barneansvaret.

[Caramba]

Jeg er grunnleggende uenig i at menn skal dytte ansvaret over på kvinnene for at de selv ikke "får" nok kontakt med barna sine. Dette har jeg også skrevet flere steder. Menn må ta ansvar - også for barna sine

Veldig enig i dette. Det nytter ikke å klage over at moren "ikke slipper far til". Alle foreldre må selv ta ansvar for å være en omsorgsperson for sine barn. Dette innebærer også å ta ansvar for klesvask, husvask og andre ting som må gjøres for å få hjulene til å gå rundt i en familie.

[Gjest Anonymous]

Veldig enig i dette. Det nytter ikke å klage over at moren "ikke slipper far til". Alle foreldre må selv ta ansvar for å være en omsorgsperson for sine barn. Dette innebærer også å ta ansvar for klesvask, husvask og andre ting som må gjøres for å få hjulene til å gå rundt i en familie.

Ja, og ikke minst ta ansvar for å sørge for mat på bordet. Det er en selvfølge at alle foreldre tar i et tak her.

[Far til 2]

Helt enig i at ting bedres etter hvert, - om far får lov.

Problemet jeg referer til har ingen direkte tilknytning til problemstillingen til samvær, men vi ser STADIG at mødre ser på barn som SIN eiendom. Og når samlivsbruddet er et faktum (ganske mange opplever dette i dag) brukes fars manglende kontakt med barnet mot han når det gjelder samvær/omsorg.

Det jeg forsøker å si er at først opplever vi kvinner som krampaktig holder fast ved SIN rett til f.eks. fødselspermisjon. Når dene permisjonen er over og foreldrene skiller lag bruke den samme moren manglende samvær som argumentasjon for å holde far borte fra en omsorgsløsning.

Denne typen misbruk skjer til stadighet og praksis må endres om barn skal sikres retten til samvær med begge foreldrene etter et samlivsbrudd.

[Far til 2]

Veldig enig i dette. Det nytter ikke å klage over at moren "ikke slipper far til". Alle foreldre må selv ta ansvar for å være en omsorgsperson for sine barn. Dette innebærer også å ta ansvar for klesvask, husvask og andre ting som må gjøres for å få hjulene til å gå rundt i en familie.

Jeg er av den mening at den som er hjemmeværende i permisjon tar mesteparten av ansvaret for mat, renhold, etc. Uansett om det er mann eller kvinne.

Du sier bl.a. at "alle foreldre må selv ta ansvar for å være en omsorgsperson for sine barn".

Vi ser i denne diskusjonen at en god del kvinner ikke ønsker å slippe far til fordi de synes å tro at permisjonen er forbehold dem personlig.

Ser derfor frem til å høre hvordan du mener en far kan ta omsorgsansvar for et barn på f.eks. 8 mnd om mor ikke vil gi slipp på permisjonen.

La meg få høre !

[Gjest Turi]

Vi er nok enige Mannen :-) . Mener ikke at det bare er fars ansvar selvsagt, men at det er et delt ansvar. Og i en overgangsperiode må nok fedrene som ønsker dette stå ekstra på barrierene pga alle de det ikke er så viktig for og pga tradisjoner osv som må endres. Og jeg tror ikke det er mulig å være like som omsorgspersoner mens mor ammer. Men det er godt mulig å være en likeverdig omsorgsperson med litt andre oppgaver.

Jeg er enig i at mange trenger et slag i hodet for å se lyset. Og jeg er ikke motstander av større del av permisjon forbeholdt far. Jeg er prinsipielt i mot, men ser at det kan være nødvendig for å få satt i gang prosessene. Problemet er vel at slike ordninger tenderer til å bli faste, og ikke periodiske for å sette i gang prosesser, og for noen (mange?) kan slike ordninger medføre vesentlige ulemper.

Ikke alle par ønsker heller å være likestilte/dele omsorgen det første året. Så lenge begge foreldrene er enige om dette, kan jeg ikke se problemet med å velge tradisjonelle løsninger. Endte selv opp med dette, selv om vi begge hadde de beste intensjoner om deling i starten... :oops:

Far til 2: Dette er ikke en diskusjon om hvem som får omsorg ved samlivsbrudd, men om innføring av større del av svangerskapspermisjon forbeholdt far er riktig/nødvendig når det alt er åpnet for at han kan ta det familien blir enige om.

[Caramba]

Det må være veldig spesiellt hvis den man har barn sammen med ikke gir den andre LOV til å ta seg av sine egne barn??? Da kan det umulig være et særlig velfungerende forhold.

[Gjest Anonymous]

hei

det der er det verste jeg har hørt er enig med melk det er ikke så stor forskjell på omsorgsintinktene og vis far for permisjonspenger lpå lik linje md mor så er det ikke noe økonomisk problem

og det med pomsorgsevner mener du at vis en far blir alene med banret sitt og det skjer så skal banrevernet ta over omsorgen for banret vis han ikke ar funnet setg en nye kone innen en vis tid fordi du mener ha ikke har de instinketene som trengs for og ta seg av banret alene og at han aldri kan kaer og gi det banret sitt en fullverdig opvekst alene jeg blir altså så provosert

flere fedre ønsker mer tid ti lbanret sitt og jeg syns de skal få lov og vis du hadde vert litt mer opdaterrt så vile du ha vist at den eneste gneetiske forksjellen på oss at kvinner får gravide og ammer utover det er det liten forksjell og vis vi ser på da vi var på huleboer stadige så tror jeg at kvinnene varmed like mye i jakt og for og få mat til ale som menn

og det med at testosteronet i forste livet har mye og si tror jeg ikke heølt p åma nkan ikke vite vor mye et banr har vert utsatt for jormoener der og mye av de tingene vi omgir oss med er nye sølik so mbiler og adre ting og rollen i det er tillert detat biler blir gutte ting ertiller og vi oppfdrar banra etter et mønster fordi det er tillert banra er mye et produkt av oppdraglese og ting som er vnalige og opdraglesen er viktig for vordan de blir

jeg kan gi deg et eksempel mange jenter jeg kjente lekte med jenteting når de vsr alene men ivs de lekte med gutter lekte de og mye med gutteting og syns drt var mor så jeg tror det har mye med miljø og gjøre

jeg er ikke i for og utviske kjønnsforskjellene men jeg menr likestilling er viktig

jeg skal ike ta deg så hard fordi jeg syns du høres vbeldig ung ut jeg syns ikke du høtres moden ut i din argumentsjon jeg syns du bør seg mer på verde rundt deg før du argumenterer

hilsen

så veldig ung er jeg ikke, og kanskje det er flere her som burde begynne å se seg om her i verden, og iallefall lese inleggene ordentlig før de svarer.

Jeg har ikke sakt at far ikke er egnet som omsorgsperson, men jeg mener at pga instinkter velger/ønsker mødrene i de fleste tilfeller å være hjemme med barnet, mens av samme grunn velger far å ville være "forsørgeren". Jeg er da fullt klar over at pappaene kan ta like godt vare på barna sine som mødrene, men da må de få velge det selv, rett og slett fordi det ikke er like naturlig for alle å være hovedomsorgsperson.

At du, Tule, ikke tror noe særlig på det jeg skrev om testosteronmengden fosteret får tilført kan ikke jeg gjøre noe med. Men du kan kanskje sette deg ned og lese deg frem til hva som bestemmer kjønn på barnet og når det skjer og slikt. At det er gjort forskning på dette, og at jeg tror på det er min sak, at du ikke tror på det er din sak. Men det forskningen kom fram til er at det er en misforstått myte at barnas interesser mht feks leker påvirkes så mye av læring og oppvekst i så stor grad som det er vanlig å tro, nettopp pga testosteronmengden. De barna i undersøkelsen har vært med siden før de ble født, og også nøye observert under oppveksten. Det har vært bestemt på forhånd hvile sorter leker barnet skal få tilbudt og slikt. Da viste det seg at selv om jenter har blitt tilbudt typiske gutteleker fra de ble født, så valgte de dukker og pyntesaker når de fikk velge selv, og omvendt med guttene. Jeg tror dette stemmer fordi vi har litt av det samme hjemme hos oss. Først fikk vi gutt, og han har fått mest gutteleker, og noen få dukker og slikt. Så fikk vi jente. Hun har vokst opp med broren sine gutteleker, for vi syns det var unødvendig å kjøpe nytt når vi hadde så mye hjemme. frem til 2 års alder har hun vært fornøyd med guttelekene, men fra da av har hun foretrukket jenteleker, og det er jenteleker hun ser på når vi går i butikker. Mens guttungen vår fortsatt foretrekker gutteleker, og leker også mer "guttete" ute i hagen og skogen, mens jenta vår er mer forsiktig, og foretrekker å samle på fine kongler og stener enn å løpe rundt og klatre og herje....

Men tilbake til pappapermisjonen. I begynnelsen av denne debatten så var mange krasse mot mødrene som ville ha hele permisjonen, for det var BARNETS rettighet å ha foreldre hjemme, ikke MORS rettighet å få være hjemme osv. Men etterhvert som debatten har gått sin gang virker det jo som om mange mener at mor må bare finne seg i å ta den tiden hun får tildelt, mens FAR har krav og rettigheter...hvor ble det av barnest beste nå da? Er det far eller barnet man tenker på? Etter min mening er barnest beste det samme som familiens beste, og da bør det være opp til hver enkelt familie å avgjøre hva som er best for dem. Og jeg tror det er flere grunner til at far ikke benytter seg av rettighetene sine nå, enn at mor nekter han.

Noen fedre ønsker å være hjemme og mor ønsker å jobbe. så la det bli slik i den familien. Hvis begge er enige om at far skal ha mest tid av permisjonen,så la de få ha det slik, og om de er enige om at mor skal ha mesteparten av permisjone så la det da få være slik da også!

Mannfolka i norge er vel ikke så stakkarslige at 90% av dem ikke tør å si til kona/samboeren som han har barn med at han vil ha sin del av permisjonen? Og jeg tror ikke at det er så mange av kvinnene som er så strenge,steile og fryktinngytende som flere her ønsker å fremstille dem som. De fleste som velger å bo i lag/gifte seg må da kunne snakke sammen, også om slike ting. Om far ikke tør å stille krav så er det da hans problem, for kvinnfolk flest er da vel ikke farlige?

[Far til 2]

Det må være veldig spesiellt hvis den man har barn sammen med ikke gir den andre LOV til å ta seg av sine egne barn??? Da kan det umulig være et særlig velfungerende forhold.

Når vi ser hvordan mødre nekter far å ta del i omsorgen eter et samlivsbrudd forstår jeg mer om hvorfor forholdet heller ikke fungerte før samlivsbruddet.

Far til 2

[Far til 2]

...

Far til 2: Dette er ikke en diskusjon om hvem som får omsorg ved samlivsbrudd, men om innføring av større del av svangerskapspermisjon forbeholdt far er riktig/nødvendig når det alt er åpnet for at han kan ta det familien blir enige om.

Enig i det.

Men problemstillingen har sterke likhetstrekk med omsorg etter samlivsbrudd, ikke minst fordi det i begge tilfeller er mor som nekter barnet en slik kontakt. Årsaken til å nekte barnet slik omsorg er imidlertid vikarierende.

[nallemaja]

Enig i det.

Men problemstillingen har sterke likhetstrekk med omsorg etter samlivsbrudd, ikke minst fordi det i begge tilfeller er mor som nekter barnet en slik kontakt. Årsaken til å nekte barnet slik omsorg er imidlertid vikarierende.

hjemme hos oss er det jeg som mor som har vært "hovedomsorgspersonen", noe vi begge ønsket. Vi ville at barna skulle være hjemme så lenge som mulig før de begynner i barnehage, og vi var enige om at det var best at den som skulle være hjemme var meg. Rett og slett fordi han aldri i verden hadde holdt ut å gå hjemme hele dagen med barn og husarbeid, mens jeg hadde interesse for og ønske om å gjøre dette. Så var vi enige. Far tok sine 4 uker, og dette gikk strålende, eller er det jeg som har vært hjemme. Nå er barna 2 og 4, og har god kontakt med pappa selv om han har jobbet mye, både dagtid, kveld og helger.

Vi har inngått en avtale om at ved eventuell skilsmisse så skal vi dele tiden med barna likt. Dette er det jeg som har tatt opp, fordi om dette skulle skje(gud forby!) så ønsker jeg ikke at barna skal ha en helgepappa som ikke får deltatt aktivt i hverdagen.

Skjønner meg ikke på mødre som krever retten på å ha barna ved samlivsbrudd, og ønsker fedrene velkommen til å kjempe for rettighetene sine! Men ser ingen direkte sammenheng med fødselspermisjon og hvem som får barna ved skilsmisse. Kjenner alt for mange pappaer som har vært minst like mye, og kanskje mer, hjemme med barna sine fra de var knøttsmå, som allikevel ikke får ha barna sine særlig ofte etter skilsmisse. Tror nok det kommer inn andre elementer i bilde i slike situasjoner, slik som ønske om å hevne seg, såre, eller å klamre seg til barna siden man mistet mannen etc.

Syns ikke man må blande for mye sammen fødselspermisjon og skilsmisse. Man skal da vel ikke ta for gitt at man skal skille seg heller når man akkurat har fått barn? Syns de nybakte foreldrene må få finne ut av permisjonsdelingen seg i mellom. -tror det er det beste for de fleste familier

[Gjest Mannen]

Syns ikke man må blande for mye sammen fødselspermisjon og skilsmisse. Man skal da vel ikke ta for gitt at man skal skille seg heller når man akkurat har fått barn? Syns de nybakte foreldrene må få finne ut av permisjonsdelingen seg i mellom. -tror det er det beste for de fleste familier

Sannsynligvis vil vi da få en status quo når det gjelder denne fordelingen. Altså at mor tar 80-90 prosent av denne permisjonen. Ja, dere kjenner sikkert til enkelte tilfeller, men statistikken viser at per i dag er det kvinner som tar hoveddelen.

For å sette det på spissen så er det ikke naturgitt heller at mor og far er like gode omsorgspersoner. Det kan jo faktisk være slik at mor er en bedre omsorgsperson for barnet. Så kanskje er det slik at det er bedre for barnet om mor tar mesteparten av fødselspermisjonen?

Men skal man sette det opp mot andre forhold i samfunnet så kan man jo spørre seg hvorfor man i slike tilfeller skal tvinge frem endringer der? Hvorfor skal man etterstrebe at det skal være fler kvinner i mannsdominerte yrker? i ledende stillinger? i styrerom?

Det er er heller ikke noe gudegitt sannhet at kvinner passer inn her like godt. Bør det ikke i disse tilfellene være opp til den enkelte bedrift eller skole å avgjøre disse sakene? HVorfor skal man tvinges til å kvotere inn kvinner man mener ikke er godt nok skikket?