Pappapermisjon

[Gjest Sissi]

Akk ja - mot dumhet kjemper selv den vise forgjeves (og jeg skal ikke påberope meg usedvanlig stor visdom )

Jeg har sagt mitt - og jeg tror at de fleste forstår at dette ikke handler om "fedre som omsorgspersoner".

Utover det:

[Gjest Anonymous]

Jeg får meg liksom ikke til å ta slike innspill alvorlig om at "mor må få ha permisjonen i fred".

Jeg har stor forståelse for at mor ønsker mest mulig tid sammen med barnet. Men påstandene til Sissi signaliserer at mor ikke skal ta hensyn til at far skal få mer tid sammen med barnet. Den holdningen er muligens sterkt medvirkende til at fedre i dag ikke har større del av barselspermisjonen enn det de har. "For den skal forbeholdes mor". Håper du ser urimligheten i det utsagnet.

Inntil permisjonen evt utvides må barnet få et minimum av muligheter til samvær med begge foreldrene. Mye av kontakten mellom barn og forelder legges til grunn i denne perioden. Å indirekte si at slik kontakt ikke er ønskelig faller derfor på sin egen urimlighet.

La fedrene få prøve seg som omsorgspersoner og du vil se at de gjør en fantastisk jobb, - selv om de er menn.

Far til 2

[Far til 2]

Jeg er i fødselspermisjon nå. Og Far til 2: Sissi har rett. Det er vår kropp som er gravid, føder og ammer. Kanskje du skal sette deg inn i hva ordet barsel betyr?

Far er ikke på jobb 24 t i døgnet. Så han har god mulighet til å knytte nære bånd til barnet sitt hvis han vil.

Fedre er også omsorgspersoner, selv om de jobber og mor tar permisjon.

En ting som tydlig kommer frem i ditt innlegg (og fra Sissi) er at dere mener permisjonen er forbeholdt kvinner. Det er den altså ikke ment å være. Men pga slike holdninger blir det svært vanskelig for mange menn å ta del i ansvaret for små barn.

For en del år tilbake ble det innført en ordning hvor 4 uker ble forbeholdt menn og barnets behov for omsorg fra far (6 uker ?? ble forbeholdt mor). Det var en god del skriverier de første årene fordi menn ikke tok ut denne permisjonen. Nå er det kansje 90% menn som gir barnet mulighet for omsorg denne tiden.

Mange vil derfor si at løsningen var vellykket. Når en slik vellykket ordning er ønsket vidreført er det altså kvinnene som forsøker å begrense det.

På 70 tallet gikk kvinneaktivistene i tog og ropte på at menn skulle ta ansvar i hjemmet. De ønsket at fedrene skulle ta del i bleieskift og matlaging. Når menn (litt trege) har begynt å svare på disse ønskene snur altså kvinnene og ønsker dem bort fra denne rollen igjen. For dette er noe kvinnene mener de skal ha for seg selv.

Jeg synes vi ser tilsvarende i mange andre saker som relaterer seg til barn og omsorg. De fordelene som kvinner/småbarnsfamilier har opparbeidet seg de siste 30-40 årene blir forbeholdt kvinnene. Kritikken og ulempene blir forbeholdt mennene når vi snakker om barn og omsorg.

Hvor er likeverdet som det ble ropt så høyt på fra våre foreldre ? Hvilken funksjon vil egentlig kvinner at menn skal ha når det relaterer seg til disse problemstillingene ?

Jeg synes jeg ser en rød tråd i hvordan dette praktiseres.

Barselspermisjonen er i utgangspunktet tiltenkt å bli delt slik det passer barn og foreldre best. Den praktiseres slik at 90% av kvinnene blir hjemme, ofte fordi mødre ser på dette som SIN permisjon.

Menns rolle har altså ikke blitt slik kvinnene ønsket på 70-tallet fordi kvinnene ikke ønsker det slik likevel. Derfor blir fedrene presset tilbake på arbeidsplassen isteden. Og ihht de tallene som kommer frem fra SSB og Nova synes det som om småbarnsfedre jobber mer enn noen gang. Jeg synes faktisk ikke dette er så rart ettersom de tydligvis ikke er ønsket som omsorgspersoner (kansje utenom nattskiftet).

Deretter blir det samlivsbrudd. Mødrene tar barna i 90% av tilfellene. Ofte argumentert med at fedrene ikke har vært like mye tilstede som mødrene. Kansje ikke så rart når vi ser hvordan kvinner tviholder på det de anser som SINE rettigheter. Deretter betaler far barnebidrag, mens mor får barnetrygd for ett ekstra barn, skatteklasse 2 + barnebidraget. I noen tilfeller også overgangstønad. For mange blir det også småbarnstillegg fordi de har fatt barn med ny partner, noe som medfører at far betaler enda større bidrag.

Og barna mister enda mer kontakt med far. Kansje fordi mor eller far flytter langt bort. Da er det opptil far å sikre samværet ved at han pålegges ansvaret og ulempen med å hente/bringe alene. Igjen kan det altså synes som om far får ulempene mens mor får fordelene ved å være hjemme og få de økonomiske overføringene

Det finnes sikkert massevis av andre eksempler også.

Men det jeg forsøker å få frem er at de rettighetene som var tiltenkt småbarnsfamilier ikke lenger er hva de var tiltenkt. De er blitt rettigheter for mor og hennes behov.

Den funksjonen våre mødre ønsket at fedrene skulle ha har gitt div støtteordninger og fordeler som alle, rent praktisk, har blitt tildelt mor. Likeverdet er altså ikke blitt det som myndighetene hadde tiltenkt i sin tid.

Jeg er innforstått med at dette kan virke provoserende for en del mødre. Dette er tross alt "Kvinneguiden" og jeg stikker kansje hodet litt langt frem i saker slik som dette.

Men hvorfor ikke kalle en spade for en spade. Så får jeg heller innse at det finnes de som ikke er enig med meg.

Far til 2

[Gjest samme anonyme]

En ting som tydlig kommer frem i ditt innlegg (og fra Sissi) er at dere mener permisjonen er forbeholdt kvinner. Det er den altså ikke ment å være.

Ja! Hvorfor er den slik da, hvis den ikke "er ment å være det"?

På 70 tallet gikk kvinneaktivistene i tog og ropte på at menn skulle ta ansvar i hjemmet. De ønsket at fedrene skulle ta del i bleieskift og matlaging. Når menn (litt trege) har begynt å svare på disse ønskene snur altså kvinnene og ønsker dem bort fra denne rollen igjen. For dette er noe kvinnene mener de skal ha for seg selv.

Man kan fint ta ansvar i hjemmet, selv om man jobber. Det må jo alle yrkesaktive kvinner gjøre. Er det vanskeligere for menn å kombinere jobb og husarbeid/småbarnsstell??

Derfor blir fedrene presset tilbake på arbeidsplassen isteden.

Presset tilbake? De har jo ikke hatt mer av permisjonen før heller...

Og ihht de tallene som kommer frem fra SSB og Nova synes det som om småbarnsfedre jobber mer enn noen gang. Jeg synes faktisk ikke dette er så rart ettersom de tydligvis ikke er ønsket som omsorgspersoner (kansje utenom nattskiftet).

For noe tøv! Men hvis menn er så hjelpeløse at de ikke kan kombinere jobb og barn, så må de jo skjerpe seg. Samboeren min takler dette helt fint. Men han er jo helt unik da?!

Deretter blir det samlivsbrudd. Mødrene tar barna i 90% av tilfellene. Ofte argumentert med at fedrene ikke har vært like mye tilstede som mødrene. Kansje ikke så rart når vi ser hvordan kvinner tviholder på det de anser som SINE rettigheter. Deretter betaler far barnebidrag, mens mor får barnetrygd for ett ekstra barn, skatteklasse 2 + barnebidraget. I noen tilfeller også overgangstønad. For mange blir det også småbarnstillegg fordi de har fatt barn med ny partner, noe som medfører at far betaler enda større bidrag.

Og barna mister enda mer kontakt med far. Kansje fordi mor eller far flytter langt bort. Da er det opptil far å sikre samværet ved at han pålegges ansvaret og ulempen med å hente/bringe alene. Igjen kan det altså synes som om far får ulempene mens mor får fordelene ved å være hjemme og få de økonomiske overføringene

Blablabla. Nå er du langt utpå viddene (igjen). Her er det ikke snakk om samlivsbrudd, men om fødselspermisjon.

Det finnes sikkert massevis av andre eksempler også.

Men det jeg forsøker å få frem er at de rettighetene som var tiltenkt småbarnsfamilier ikke lenger er hva de var tiltenkt. De er blitt rettigheter for mor og hennes behov.

Sånn har det bestandig vært. Men det er ikke mors rettigheter. Det er barnets rettigheter.

Far til 2

[Gjest porselen]

Jeg kan bare snakke ut fra egen erfaring.

Jeg var hjemme hele permisjonstiden + litt ekstra slik at det ble et år med vår førstefødte. Vi var enige om dette begge to for dette var en helt ny situasjon for oss begge.

med fødselsdepresjon og det hele så hadde jeg kanskje heller hatt godt av å komme meg ut i jobb igjen, og at far hadde tatt seg av barnet, men vi valgte nå denne løsningen og det gikk jo greit.

Da vi fikk vårt andre barn var jeg hjemme 8 måneder og far 4 måneder. Med nr.3 så hadde far allerede vært hjemme et år uten lønn pga. manglende barnehageplass for de to eldste, så jeg tok hele permisjonen for den yngste.

Jeg mener at vi kan få en pott som vi foreldre kan fordele slik som det passer for oss. Ikke øremerke så og så lang tid for mor og for far, selv om enkelte fedre kanskje må ha den tvangen over seg for å ta permisjon. Men de fedrene som er i dag er mere interessert i å kunne være hjemme en del av permisjonen så en pott-fordeling hadde vært mest gunstig synes jeg da.

[Gjest trude ikke innlogget]

?

[Gjest Anonymous]

Så du har en jobb der det er helt greit å være borte et år?

Ja, og jeg skal være hjemme ett år til og jeg. Er du misunnelig kanskje?????

[Gjest trude ikke inlogget]

Så du har en jobb der det er helt greit å være borte et år?

Ja, og jeg skal være hjemme ett år til og jeg. Er du misunnelig kanskje?????

[nallemaja]

syns det bør få være opp til hver enkelt familie hvordan de vil fordele permisjonen. Er det noen som har tenkt på at kanskje ikke alle fedre vil være hjemme 4 måneder? Trenger ikke bety at de ikke bryr seg, men enkelte takler rett og slett ikke å gå hjemme med barna hele dagen. Og hva med selvstendig næringsdrivende fedre? Ikke alle som kan ta seg 4 måneder "fri", selv om de da får permisjons-lønn. Hos oss hadde pappaen problemer med å ta seg de fire ukene som pappapermisjonen er på nå. Ikke pga økonomi direkte, men fordi når han driver et firma alene kan han ikke bare forsvinne i 4 uker uten å miste viktige oppdrag, og kunder. Må ikke tro at kunden tenker:"å,ja, pappapermisjon,ja...så fint, da får jeg vel bare vente da..." det er ikke slik det fungerer...

også skriker alle opp om at det er ikke MAMMAEN sin permisjon, det er for at barnet skal få være hjemme det første året. helt enig! men hvorfor skal pappaene få egen permisjon da, når mammaene ikke har det? Nei, la oss fordele permisjonen slik det passer oss selv best. Om far vil, men mamma nekter, da er det kommunikasjon og respekten i parforholdet som det er noe galt med.

[Far til 2]

Nå er det jo slk da at far KAN ta ut nesten hele pemisjonen om han vil. Det eneste som er forbeholdt mor er 3uker før fødselen og 4 uker etter. Så kan far ta så mye permisjon han bare vil!!!!!!!!!!!!

Om du leser innleggene her inne er det IKKE slik at far kan ta mer permisjon om han vil aldri så mye.

Og årsaken er at noen mødre ser dette som SIN permisjon.

Det vil vi sansynligvis også se når mer tid av permisjonen forbeholdes far. Mor kommer sansynligvis i de aller fleste tilfellene til å ta alt som ikke er forbeholdt han. Det blir altså en form for vidreføring av dagens praksis.

Om kvinner har reelle ønsker om å involvere far må det gjøre på et så tidlig tidspunkt som mulig. Ikke når faren føler seg skjøvet vekk fordi noen kvinner mener det er DERES barn.

For de aler fleste tilfellene er dagens praksis mht permisjoner og andre goder en vidreføring av tidligere praksis hvor det var så synd på kvinner at politikere og andre mente de måtte få flere fordeler. Derfor fikl de lengre barselspermisjon (selv om myndighetene i utgangspunktet ønsket å dele den mellom foreldrene). Kvinnene fikk fordel med kjønnskvotering som medførte at de mer eller mindre hadde rett til jobben om de klarte den (uavhengig av hvor mye bedre mannlige søkere var).

Likestillingsombudet ble opprettet for at det ikke skulle være forskjell basert på kjønn. I hovedsak hadde likestillinsombudet kun arbeidsoppgaver for å ivareta kvinner. Nå har det imidlertid sklidd så langt over at også menn får moralsk støtte.

Kvinner får mer eller mindre automatisk omsorgen ved samlivsbrudd.

Frem til for kort tid siden kunne mange kvinner leve godt av fødselspenger, barnebidrag, barnetrygd, småbarnstillegg, overgangsstønad, barnehagestøtte,etc, etc selv om ikke alle ordningene kunne brukes samtidig.

Farens rolle var å betale mest mulig og det er den fortsatt.

Om dagens kvinner hadde fulgt opp mødrenes krav om at fedre skulle være likeverdige partnere i hjemmet (slik jeg forstår de ønsket) ville de fleste av godene som permisjoner, omsorg og økonomiske overføringer blitt likt fordelt uavhengig av kjønn.

Javist skal menn ta ansvar for hjemmet også selv om mor er hjemmeværende. Men kan dagens praksis med mor hjemmeværende i permisjon mens far er ute i arbeidslivet være en medvirkende årsak til at fedre blir stemplet som "sirkuspappa" ? Kan dagens praksis være delaktig i at fedre bruker mer av tiden med å leke med barnet når han kommer hjem enn det mor gjør ?

En reell ansvarsfordeling innebærer også at godene blir reelt fordelt. Alt annet vil være en kjønnsdiskriminering.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Nå må du skjerpe deg "far til 2"!! Godene ER jevn fordelt! I dag er det slik at noen få uker er kun mors og noen få uker er kun fars. Det aller, aller meste av tiden er like mye for begge to, og fordeles fritt av den enkelte familie.

Det å "tvangsplassere" mer av denne tiden hos den enen eller andre av foreldrene har ingenting med likestilling å gjøre, men med innblanding fra det offentlige.

Hver enkelt familie får det best til om de selv kan finne ut hva som er best for dem.

Når det gjelder fars ønske om å få større deler av en slik permisjon, er det noe ha må ta opp med mor. Akkurat som jeg forventer at alle kvinner selv klarer å kreve deling av husarbeid (det er ingen som har foreslått at vi skal lage en lov som regulerer inn en viss prosentandel av husarbeid på far, er det vel??)

Likestilling handler om like muligheter, ikke om å ta like valg! (ergo er jeg også mot kvotering, akkurat som mange andre kvinner)

[Gjest Litjmæ]

:o

Det var da voldsomt til territorial og personbasert debatt dette hadde blitt!

Jeg mener at Far til 2 har noen gode poenger og jeg er enig med liv og noen andre, jeg plukket ut dette sitatet:

Jeg tror det er svært vanskelig for mange menn å ta mer enn en måned pga forventninger hos arbeidsgiver. Dette må en lovendring til for å forandre tror jeg. Dessverre.

Rent ideologisk hadde det selvfølgelig vært fint om "hver familie kunne velge det som passet dem selv" - men i praksis tror jeg ikke det funker sånn i dag. En lovendring ville gjøre det betydelig lettere for familier som ønsker det å la far ta en større del av permisjonen.

[Far til 2]

Ja! Hvorfor er den slik da, hvis den ikke "er ment å være det"?

Fordi kravene fra 70 årene har blitt borte etter at småbarnsfamiliene fikk tildelt diverse goder som permisjoner, økonomiske støtteordninger, etc.

Når diss godene ble tildelt var ikke lenger mange kvinner interesert i den "likestillingen" de selv ropte på. Og enda mindre deres døttre. Basert på tradisjoner fra det forrige århundre har kvinnene klart å tilegne seg det meste av de godene som i utgangspunktet var tiltenkt småbarnsfamiliene.

Man kan fint ta ansvar i hjemmet, selv om man jobber. Det må jo alle yrkesaktive kvinner gjøre. Er det vanskeligere for menn å kombinere jobb og husarbeid/småbarnsstell??

Så du mener at far skal være dobbeltarbeidende mens mor går hjemme ? Han skal få lov til å gjøre rent og rydde når han kommer hjem kansje, uten vesentlige rettigheter til en omsorgsrolle ?

Presset tilbake? De har jo ikke hatt mer av permisjonen før heller...

Mer av permisjonen ???

Fedrene får ikke lov av en del kvinner å ta del i mer av permisjon enn det loven forbeholder dem. Dermed har fedre alternativet med å gå arbeidsledig eller å gå på jobb. Om de da ikke vil lage et helvete hjemme som medfører samlivsbrudd og enda mindre kontakt med barnet.

For noe tøv! Men hvis menn er så hjelpeløse at de ikke kan kombinere jobb og barn, så må de jo skjerpe seg. Samboeren min takler dette helt fint. Men han er jo helt unik da?!

Hvilken funksjon mener du at den som arbeider kan få ta del i ?

Når den som arbeider kommer hjem sover kansje barnet. Da blir det muligens tid for den som arbeider til å lage middag og vaske opp. Kansje sette på en maskin med klesvask også.

Er det denne form for ansvar du mener fedre bør ha ? I så fall vil jeg gjerne vite hvordan en slik rolle kan gi barnet bedre kontakt med far.

Blablabla. Nå er du langt utpå viddene (igjen). Her er det ikke snakk om samlivsbrudd, men om fødselspermisjon.

Det jeg forsøker å si er at dagens praksis mht permisjonsordninger kun bygger opp om at det kun er mor som får tildelt goder. Ikke småbarnsfamiliene. Og slett ikke fedrene.

Skjevdelingen av de godene myndighetene har gitt går KUN i mødrenes favør, - hele veien. Hva om foreldrene opplevde større likeverd. Kansje vi kunne gitt noen bedre signaler til våre barn som vokser opp og ser hvilken rolle det er forventet at de skal innta.

Sånn har det bestandig vært. Men det er ikke mors rettigheter. Det er barnets rettigheter.

Hva i all verden er det klarer å si med ditt siste innspill ?

At det BARNETS rettighet at mor alene har mulighet til å være hjemme i permisjonstiden ?

Du er tydligvis ikke av den formening om at barnet har rett til 2 likeverdige foreldre. Derimot er det BARNETS rett at far ikke er tilstedeværende.

Dessuten mener jeg du tar feil mht tradisjoner i den forstand at dette ikke til enhver tid gir riktig bilde av hvordan det bør være. Jeg mener faktisk at kvinner er uunværlige i arbeidslivet. De har egenskaper og evner som langt overstiger det mange menn har. De bør ha rett til samme lønn og samme stillinger utifra kompetanse.

For din egen del synes du tydligvis at dette er feil. Bør vi gå tilbake til tiden hvor kvinner ikke hadde stemmerett kansje. Sånn var det ihvertfall tidligere. Det var heller ikke mors rettighet. Det var barnets. - Eller ???

Far til 2

[Gjest TomKrus]

Staten (i form av oss skattebetalere) betaler hva denne permisjonen koster. Det skulle bare mangle at man da ikke kan være med på å sette premissene for en slik støtte.

Jeg har aldri vært gravid, men jeg tviler sterkt på at man trenger ett år på å restituere seg. Det må i så fall være spesialtilfeller som ikke bør være grunnlaget for rettningslinjer ifm. fordeling av permisjonstiden. Fødselspermisjonen er en tid for barnet, og sikre det en god start på livet. Det er ikke en tid for at mor skal hente seg igjen etter svangerskapet (sett bort fra de første ukene).

Men hallo, vi kan la kvinnene ha hele permisjonen, og la næringslivet fortsatt se på enhver kvinnelig søker som en potensiell mor. En mor som blir borte når hun får barn. En mor som blir borte når barnet blir syk.

[Gjest Anonymous]

1. likestilling derier seg om muligheter; dvs lik mulighet til å ta ut permisjon

2. i dag kan heller ikke arbeidsgivere nekte far i større grad enn mor å ta ut permisjon.

3. akkurat barnefødsel og den nærmeste tiden etter den er en av de situasjonene der menn og kvinner aldri kan likestilles.

Målet med likestilling er da vel ikke at menn og kvinner skal gjøre akkurat det samme??

Og når det gjelder å "drive menn tilbake til jobb", så blir da begge foreldre drevet tilbake til jobb etter noen få måneder uansett. Likevel viser det seg at mange klarer å være hjemme med barn i langt legere tid. Permisjon er altså slett ikke nødvendig for å kunne være hjemme med et barn. Permisjonen er kun en ekstra gave til nybakte foreldre.

Vi står i Norge i fare for å få en fødselsnedgang, slik vi har sett i mange land i Europa. Denne nedgangen skylde ikke menns mangel på å få være sammen med barna sine, men kvinners manglende muligheter til å kombinere arbeid og barn.

Dess lengere permisjon en mor får, dess større mulighet vil hun se til å kunne kombinere barn og arbeid. Dette er det viktig å holde på for å opprettholde fødselstallene i landet.

Det er slike ting som fødselstall staten har noe med å legge seg opp i. Hvordan oppgaver fordeles inne hjemmet synes jeg slett ikke at staten skal ha noe med!!

[Gjest Anonymous]

Det handler om det biologiske faktum at det er mor og hennes kropp som trenger resituering etter graviditet, fødsel og amming. At det skal være så klin umulig å forstå for noen - vel, det kan jeg dessverre ikke gjøre noe med.  

Nå har det blitt innført mulighet for kvinner til å ha permisjon nesten ett år etter en fødsel. Dette er en veldig veldig bra rettighet - nettopp fordi det tar bortimot ett år for kroppen å komme seg igjen.

Er norske kvinner noen pingler???? Spørsmålet er i høyeste grad relevant, siden kvinner i andre deler av verden fin kan føde barn uten å måtte gå hjemme i 12 måneder etterpå.

[Far til 2]

Nå må du skjerpe deg "far til 2"!! Godene ER jevn fordelt! I dag er det slik at noen få uker er kun mors og noen få uker er kun fars. Det aller, aller meste av tiden er like mye for begge to, og fordeles fritt av den enkelte familie.

Om du leser innlegge her inne ser du raskt at en del kvinner mener de har rett til å forbeholde permisjonen for seg selv.

Sett utifra andre kriterier tror jeg disse holdningene har litt med utdannelsesnivå og lønnsinntekter. For det er slett ikke like ille ved enhver anledning.

Det å "tvangsplassere" mer av denne tiden hos den enen eller andre av foreldrene har ingenting med likestilling å gjøre, men med innblanding fra det offentlige.

Hver enkelt familie får det best til om de selv kan finne ut hva som er best for dem.

Problemet er som jeg har nevnt før at frivillighet ikke gir det resultatet vi ønsker. På motorveien er det "frivillig" å kjøre under 80-100km/t. Men når folk ikke gjør det settes det inn tvangstiltak.

Når det gjelder fars ønske om å få større deler av en slik permisjon, er det noe ha må ta opp med mor. Akkurat som jeg forventer at alle kvinner selv klarer å kreve deling av husarbeid (det er ingen som har foreslått at vi skal lage en lov som regulerer inn en viss prosentandel av husarbeid på far, er det vel??)

Hadde det vært så vel som det du sier her. Men igjen vil jeg henvise til alle innleggene som signaliserer at mødre har enerett på en slik permisjon.

Men som Litjmæ sier ovenfor ligger dette ikke ene og alene på mødrene. Samfunnet forøvrig (med naboer, venner, familie, arbeidsgivere, etc, etc) forventer også at mor skal ta denne permisjonen alene. Og alt sammen er basert på tradisjoner og manglende ønske om å fordele slike goder (som permisjon er) fordi det i en del sammenhenger er fristende å ta alt selv. Det minner meg på sett og vis litt om reklamen som gikk på TV for en tid tilbake hvor det var snakk om å gi bort litt sjokolade.

Likestilling handler om like muligheter, ikke om å ta like valg! (ergo er jeg også mot kvotering, akkurat som mange andre kvinner)

Vi må kunne kalle en spade for en spade og se at det faktisk ikke er like muligheter reelt sett. Dermed er heller ikke "valgene" (som faktisk ikke er noen reelle valg) tilstede i denne saken. Og når det hverken er muligheter eller valg må myndighetene gripe inn å definere dette.

Jeg antar at du er en av de som ikke ville delt mer av permisjonstiden med far ettersom du er så sterk motstander av at far skal få en slik mulighet

Far til 2

[Gjest Melk]

Skulle tro kvinner ble så handikappet og sliten i månedsvis etter en fødsel at det er et under hvordan de klarer dette i andre land. Selvfølgelig er det ikke slik for de fleste.

Jeg er fullt ut enig med Tom og Far til 2.

[floyel]

Hei!

Herlig innlegg, TomKrus!

I denne debatten diskuteres sjelden likestillingen på arbeidsmarkedet. I alt snakket om valgfrihet, så savner jeg mer fokus på kvinnenes valgfrihet i arbeidsmarkedet. Så lenge normen fremdeles er at mor tar ut 11 måneder av permisjonen, så vil mange unge arbeidssøkende kvinner diskrimineres i søkeprosessen, nettopp fordi sjansen for at de blir borte et helt år er stor. Tall fra likestillingsombudet viser at mange som er gravide eller i permisjon, forbigås på jobben. Er ikke det også et problem?

Vår mødregenerasjon kjempet hardt for at arbeidslivet skulle legges til rette for småbarnsfamilier. Ammende kvinner har bl.a. fått rett til betalte ammepauser i arbeidstida. Samtidig er det mye mer som kan gjøres for at tilværelsen som småbarnsforeldre og arbeidstaker kan bli bedre, både på samfunns- og arbeidsplassnivå. Bedre barnehagedekning er en mulighet. Fleksibel arbeidstid, hensyn ved valg av møtetidspunkt, og reduksjon av reisevirksomhet er andre muligheter. Jeg savner fokus på disse rettighetene også, ikke bare mulighet til å ta ut permisjon.

Rent personlig kunne jeg aldri tenke meg å få barn med en mann som ikke var villig til å ta sin del av permisjonen. Men slik føler tydeligvis ikke alle det, og det må jeg respektere. Min begrunnelse for å være for tvungen deling av permisjonen, er at "valgfriheten" i permisjonsspørsmålet begrenser valgfriheten til kvinner (både barnløse og mødre) i arbeidsmarkedet.

mvh

Fløyel

[L@dy]

Jeg er veldig enig med mye av det Far til 2 sier i denne saken. Permisjonstiden er ikke ment mer for mor enn for far, og jeg vil tro at de aller fleste fedre vil kunne klare dette like godt som mor. Men om det skal være pålagt hvor lenge permisjon far og mor skal ha ( mer enn hva det er i dag) er jeg i svært tvil om. Det må nok en holdningsendring for å få dette til, og kanskje ER den eneste løsningen og pålegge far f.eks x antall mnd. Men det med at det er mor som har permisjonen er tross alt en veldig innarbeidet rutine...sånn har det vært i "alle" år. Mine venninner som har barn er det mor som har vært hjemme, både i den "vanlige" permisjonstiden og utvidet permisjon. Men, i mange tilfeller har dette med økonomi å gjøre. Mor tjener ofte mindre enn far, og da blir det ofte ikke et tema heller.

Hvordan jeg og min samboer kommer til å gjøre dette, det vet vi ikke.