Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Sannsynligvis vil vi da få en status quo når det gjelder denne fordelingen. Altså at mor tar 80-90 prosent av denne permisjonen. Ja, dere kjenner sikkert til enkelte tilfeller, men statistikken viser at per i dag er det kvinner som tar hoveddelen.

For å sette det på spissen så er det ikke naturgitt heller at mor og far er like gode omsorgspersoner. Det kan jo faktisk være slik at mor er en bedre omsorgsperson for barnet. Så kanskje er det slik at det er bedre for barnet om mor tar mesteparten av fødselspermisjonen?

Men skal man sette det opp mot andre forhold i samfunnet så kan man jo spørre seg hvorfor man i slike tilfeller skal tvinge frem endringer der? Hvorfor skal man etterstrebe at det skal være fler kvinner i mannsdominerte yrker? i ledende stillinger? i styrerom?

Det er er heller ikke noe gudegitt sannhet at kvinner passer inn her like godt. Bør det ikke i disse tilfellene være opp til den enkelte bedrift eller skole å avgjøre disse sakene? HVorfor skal man tvinges til å kvotere inn kvinner man mener ikke er godt nok skikket?

nå er jeg imot kjønnskvotering også da...begge veier. Jeg mener at man skal få jobb etter kvalifikasjoner og egenskaper ikke kjønn.

Videoannonse
Annonse
Gjest trude ikke innlogget
Skrevet

hei

jeg syns du kanskje begynne og lere degog regne før du skriver her vis far ikke tar ut de tre månedene så er banret ni måneder iog ikke seks jeg skriverog at jeg mener at man kan ha en grense på et år for at banret kan få plass i banrehagen og det er ikke vanskeligere for far og ta ut permsisjon en mor vis det vblir en retighet vil du ike at kvinerog men skal ha samme jobmulighet

hilsen

Og jeg syns du bør lære deg permisjonsrelene. Mange(inkl meg selv) tar ut permisjon i 42 uker med 100%lønn(alternativet er 52uker med 80% lønn). Hvis du da trekker fra 3uker før fødselen som er obligatorisk og de 3mnd far skal ha, er du nede i 6mnd. Jeg er flink å regne sjø....

Så hvordan kan du da ha en aldersgrense på 1år i barnehagene?

Og for en noen ER det vanskligere for far enn for mor å ta ut permisjon.

Gjest trude ikke innlogget
Skrevet

hei

jeg synsdett er ille jeg hadde ikke hørt om det før og studenter trenger ikke banrehageplsass slik som andre de lkan kombinere banret ogstudiene mer ne andrekan med jobb og de kan finne barnevakt når de må på forelsening eller ta en pause.....

hilsen

Hvordan kan du si at studenter ikke trenger barnehageplass like mye som yrkesaktive?

Hallo? Det er seriøst det dummeste jeg har hørt på lenge.

Skrevet

...

Enkelte ting er som de er fordi det er slik vi er skapt fra naturens side. Tror rett og slett at mor er villig til å ofre mer av karrieren sin til fordel for ungene fordi hun av natur har omsorgsinstinkter, mens far har beskyttelses-og forsørgelsesinstinkter, og det ligger da mer i hans natur å ville jobbe og forsørge familien enn selve hovedomsorgsdelen. Ikke dermed sakt at alle passer inn i det mønsteret, men veldig,veldig mange...

jeg er sterkt imot at kvinner skal være som menn, og menn skal være som kvinner, og at begge kjønn plutselig skal ha nøyaktig samme forutsetninger for å klare de forskjellige ting her i livet, for slik er det ikke.

Jeg må desverre tilstå at jeg er svært uenig med deg.

Tidligere ble det sagt at jenter ikke egnet seg til naturvitenskaplige yrker, basert på manglende forutsetninger i å lære matematikk.

Det er nå massevis av jenter som har gjort disse teoriene til skamme. Jenter har like gode forutsetninger som gutta. Karakterene fra grunnskolen bekrefter langt på vei dette.

Jeg kan imidlertid være enig i at menn og kvinner ofte har forskjellige interesseområder. Men mye av dette gir ingen indikasjoner om at evnene er forskjellig.

Det samme gjelder fedres egenskaper som omsorgspersoner. Når interessen er tilstede bør menn få delta i omsorgsarbeidet på samme måte som kvinner. Og andelen menn som ønsker å delta stiger med ekspress fart.

Slipp mannen til og du vil se at han gjør en like god jobb som de fleste kvinner.

Dette avhenger faktisk av mengde hormoner fosteret får tilført i livmoren tidlig i svangerskapet(omtrent på samme tid som kjønnet avgjøres). Det er bevist at interesser og instinkter ER avhengig av kjønn+testosteronmengde, ikke bare pga lært adferd. Feks er det forsket på at gutter velger gutteleker selv om de er opplært til å leke med typiske jenteleker. og omvendt. Mens typiske guttejenter feks fikk større mengde testosteron som foster, og interesserer seg mer for mer "guttete" leker....

Hva er det egentlig du sier i dette avsnittet (kombinert med foregående avsnitt) ?

Er mengden av de forskjellige hormonene som barnet blir tilført som foster avgjørende for dette menneskets evner som omsorgspersjon ?

Eller er det barnets "interesser" som påvirkes ?

Hvis det er interessene ser jeg liten grunn til å si at dette påvirker evnen. Og hvis det er evnen synes det som om denne "feildoseringen" av hormoner endrer seg etterhvert som barnet blir eldre, viser empati og evner til å ivareta ande behov enn egne. I motsatt fal kan det se ut som om enkelte kvinner har fått "en liten overdose" som desverre skader barnets behov for omsorg fra far mer enn det som er akseptabelt.

Greit at mor skal jobbe og at far er en god omsorgsperson, men det er ikke riktig å dra dette for langt, det strider rett og slett imot naturen, og det er nok derfor så mange mødre steiler over dette forslaget, det strider imot instinkter som har vært der siden mennesket ble til

At far tar del i omsorgen strider slett ikke mot naturens forutsetninger. I så tilfelle er det mange menn (og kvinner) som har fått tildelt handicap ved at de ikke følger din oppsatte fasit for evnen til omsorg ovenfor barna

Altfor mange barn er i dag sulteforet på voksenkontakt med menn. For en tid tilbake tok jeg meg fri en dag på jobben for å være med på et "juleverksted" hvor barna skulle lage div presanger til jul. Jeg kom i en gruppe med 4 damer + meg, samt ca 20 elever. Damene var mer eller mindre arbeidsledig, mens jeg som mann hadde 8-10 unger rundt meg hele tiden som ba om hjelp. Jeg mener dette viser litt av hvilket savn mange barn har mht voksenkontakt med fedre/menn.

Fødselspermisjonen kan være delaktig i at menn stiller mer opp en det de har gjort rent historisk mht omsorgsrollen.

I begynnelsen av denne debatten så var mange krasse mot mødrene som ville ha hele permisjonen, for det var BARNETS rettighet å ha foreldre hjemme, ikke MORS rettighet å få være hjemme osv. Men etterhvert som debatten har gått sin gang virker det jo som om mange mener at mor må bare finne seg i å ta den tiden hun får tildelt, mens FAR har krav og rettigheter...hvor ble det av barnest beste nå da? Er det far eller barnet man tenker på? Etter min mening er barnest beste det samme som familiens beste, og da bør det være opp til hver enkelt familie å avgjøre hva som er best for dem. Og jeg tror det er flere grunner til at far ikke benytter seg av rettighetene sine nå, enn at mor nekter han.

Du gir ganske sterke indikasjoner om at far ikke egner seg til omsorgsarbeid fordi det er noe med hormoner som deles ut til barnet under svangerskapet. Og jeg oppfatter deg dithen at disse hormonene gir mor instinkter som omsorgsforelder, mens far tildeles helt andre verdier.

Før du fraskriver mannen egenskaper som omsorgsperson synes jeg du skal la han forsøke seg i en slik rolle. Altfor mange menn og kvinner ser på fødselspermisjonen som en selvskreven permisjonstid for mor. Basert på denne praksisen, sammen med flere andre uheldige tilfeller som skjer gjennom barnets 2-3 første leveår blir fedrenes rolle marginalisert til en "onkel på besøk". Arbeidsoppgavene i hjemmet er nå endret fra de samme oppgavene som mor har til å isteden bli vask av huset, oppvask og matlaging, etc. Kansje ikke så rart ettersom dette ikke er like interesant som å direkte delta i barnets omsorg.

Noen fedre ønsker å være hjemme og mor ønsker å jobbe. så la det bli slik i den familien. Hvis begge er enige om at far skal ha mest tid av permisjonen,så la de få ha det slik, og om de er enige om at mor skal ha mesteparten av permisjone så la det da få være slik da også!

Og hva om de ikke er enig ? Skal mors ønsker da bli avgjørende slik det er i dag ?

Og hva medfører en slik holdning mht fars deltagels for barna etterhvert som de blir større ? Gir det signaler om at far fortsatt skal ha begrenset påvirkning ?

Og hva gjør dette med våre barn ? Lærer vi dem at far er uønsket i en omsorgsrolle, noe de tar med seg inn i voksenlivet når den dagen kommer ?

Mannfolka i norge er vel ikke så stakkarslige at 90% av dem ikke tør å si til kona/samboeren som han har barn med at han vil ha sin del av permisjonen? Og jeg tror ikke at det er så mange av kvinnene som er så strenge,steile og fryktinngytende som flere her ønsker å fremstille dem som. De fleste som velger å bo i lag/gifte seg må da kunne snakke sammen, også om slike ting. Om far ikke tør å stille krav så er det da hans problem, for kvinnfolk flest er da vel ikke farlige?

Hvordan tror du maktfordelingen og forventningene til fars deltagelse er ETTER et samlivsbrudd ? Mener du at dette har endret seg vesentlig de 3 siste måndene FØR samlivsbruddet ?

Desverre er fedrenes rolle både før og etter et samlivsbrudd satt helt på sidelinjen. De få som ikke aksepterer mødrenes enrådende holdning til omsorgen må gå til domstolene. Og selv der møter de samme fedrene motforestillinger som uegnet pga tradisjonelle holdninger som ikke på noen måte holder vann rent faglig mht omsorgsrollen. Og resultatet av slike rettsaker skaper ytterligere konflikt, noe som altfor ofte går utover barna.

Derfor bør også fødselspermisjonen deles i den grad det er mulig i fremtiden. Det nye forslaget er et av flere tiltak som signaliserer en ny tid mht barns rett til omsorg fra begge foreldrene.

Far til 2

Skrevet

Leser du det jeg skriver? Eller i det minste det du siterer av meg? *hands-up*

Jeg "må ikke skjønne" noe som helst. Jeg er grunnleggende uenig i at menn skal dytte ansvaret over på kvinnene for at de selv ikke "får" nok kontakt med barna sine. Dette har jeg også skrevet flere steder. Menn må ta ansvar - også for barna sine.

Ellers er jeg enig i at det er uheldig for fars kontakt med barnet dersom han kun har fire uker permisjon OG mor er sammen med dem disse fire ukene. Men det er fars ansvar like mye som mors å få mer alenetid/forsørgertid.

Det er forøvrig fint mulig å få god kontakt med barnet sitt selv om man ikke er hjemme med det i tre måneder.

At det tar tid for far å bli "likestilt" med mor som har hatt barnet i magen i 9 måneder og deretter fullammet det i et halvår - klart. Tror ikke det løses ved å tvangsinnføre 3 måneders pappaperm. Bedre løsning om far lar være å jobbe overtid den første tiden kanskje....? Og hvorfor føler noen seg så truet av mors kontakt med barna? OVer tid utjevnes dette greit dersom far er tilstede i hverdagen.

Det er en helt annen ting - jeg er sterkt uenig i bl.a. Far til 2s utsagn om at det første leveåret er så kjempeviktig for videre kontakt. Jeg kjenner fedre som overhode ikke har vært tilstede for barna sine deres første leveår, og som har verdens beste kontakt med skoleungene sine i dag, fordi de har hentet seg inn, tatt ansvar og vist omsorg i barneårene etterpå. Tror ikke barn husker stort fra første leveår uansett. Med det forsøker jeg ikke å si at det ikke er viktig å være pappa også da. Men at det gjør uopprettelig skade i barn/far-forholdet dersom far ikke er alene i månedsvis første leveår, er ikke tilfelle.

hei

nå synsj eg du maå set at når du sier at det er begges ansvar at begge for kontakt med barnet at det er mors ansvar vis hun ikke slipper far til og er der ssammen med han i pappapermisjonstiden og det må det gå an og i kvinnene ansvar for, jegmener at men må¨ stå på mer men kvinnene må også stole mer på dem og slippe dem til

når det gjelder det med permisjonen så tro ikke jeg det er en uoprettlig skade for banr far forholdet om far ikke er til stede i det første leve året men jeg tror at sjangsen for at han stiller opp senere er større vis han er til stedet det handler ikke bare om at banret ikke husker det men han for mer kontkatm ed banret og ser mer sin rolle og at han har betydning for det jeg tor og det er bra ofr kvinnene og se at deti kke bare er deres barn, en anen ting er at jeg troir det kan gjøre det lettere for far og få permisjon og det kan gjøre det lettere for mor vis det er noe på joben som gjør at hun vil tilbake

hilsen

Skrevet

Veldig enig i dette. Det nytter ikke å klage over at moren "ikke slipper far til". Alle foreldre må selv ta ansvar for å være en omsorgsperson for sine barn. Dette innebærer også å ta ansvar for klesvask, husvask og andre ting som må gjøres for å få hjulene til å gå rundt i en familie.

hei

vbis en far skal slippe til må og mor stole på han og i de fleste tilfeller torr jeg de gjør det men ikke noen gnager det jelper ikke vis en far prøver og stille opp og mor dytter han unna eller vis mor insisterer på og ta ferie samtidig med far ha farspermisjon for og overvåke ne da for en ikke bloit kjent med banret, jeg hørte om en far som skulle vere hjemme alene med banret sitt første gang moren skulle ut med noen venner farne var nervevrak men det gikk bra og more n sa hu skulle slippe han til litt lfere gnager etter det jeg tor og noe nkvinner lager god mye ris til sin egne bak når de ikke sliper far til vis de slipper han mer til så for de ko mer frihet

hilsen

Skrevet

så veldig ung er jeg ikke, og kanskje det er flere her som burde begynne å se seg om her i verden, og iallefall lese inleggene ordentlig før de svarer.

Jeg har ikke sakt at far ikke er egnet som omsorgsperson, men jeg mener at pga instinkter velger/ønsker mødrene i de fleste tilfeller å være hjemme med barnet, mens av samme grunn velger far å ville være "forsørgeren". Jeg er da fullt klar over at pappaene kan ta like godt vare på barna sine som mødrene, men da må de få velge det selv, rett og slett fordi det ikke er like naturlig for alle å være hovedomsorgsperson.

At du, Tule, ikke tror noe særlig på det jeg skrev om testosteronmengden fosteret får tilført kan ikke jeg gjøre noe med. Men du kan kanskje sette deg ned og lese deg frem til hva som bestemmer kjønn på barnet og når det skjer og slikt. At det er gjort forskning på dette, og at jeg tror på det er min sak, at du ikke tror på det er din sak. Men det forskningen kom fram til er at det er en misforstått myte at barnas interesser mht feks leker påvirkes så mye av læring og oppvekst i så stor grad som det er vanlig å tro, nettopp pga testosteronmengden. De barna i undersøkelsen har vært med siden før de ble født, og også nøye observert under oppveksten. Det har vært bestemt på forhånd hvile sorter leker barnet skal få tilbudt og slikt. Da viste det seg at selv om jenter har blitt tilbudt typiske gutteleker fra de ble født, så valgte de dukker og pyntesaker når de fikk velge selv, og omvendt med guttene. Jeg tror dette stemmer fordi vi har litt av det samme hjemme hos oss. Først fikk vi gutt, og han har fått mest gutteleker, og noen få dukker og slikt. Så fikk vi jente. Hun har vokst opp med broren sine gutteleker, for vi syns det var unødvendig å kjøpe nytt når vi hadde så mye hjemme. frem til 2 års alder har hun vært fornøyd med guttelekene, men fra da av har hun foretrukket jenteleker, og det er jenteleker hun ser på når vi går i butikker. Mens guttungen vår fortsatt foretrekker gutteleker, og leker også mer "guttete" ute i hagen og skogen, mens jenta vår er mer forsiktig, og foretrekker å samle på fine kongler og stener enn å løpe rundt og klatre og herje....

Men tilbake til pappapermisjonen. I begynnelsen av denne debatten så var mange krasse mot mødrene som ville ha hele permisjonen, for det var BARNETS rettighet å ha foreldre hjemme, ikke MORS rettighet å få være hjemme osv. Men etterhvert som debatten har gått sin gang virker det jo som om mange mener at mor må bare finne seg i å ta den tiden hun får tildelt, mens FAR har krav og rettigheter...hvor ble det av barnest beste nå da? Er det far eller barnet man tenker på? Etter min mening er barnest beste det samme som familiens beste, og da bør det være opp til hver enkelt familie å avgjøre hva som er best for dem. Og jeg tror det er flere grunner til at far ikke benytter seg av rettighetene sine nå, enn at mor nekter han.

Noen fedre ønsker å være hjemme og mor ønsker å jobbe. så la det bli slik i den familien. Hvis begge er enige om at far skal ha mest tid av permisjonen,så la de få ha det slik, og om de er enige om at mor skal ha mesteparten av permisjone så la det da få være slik da også!

Mannfolka i norge er vel ikke så stakkarslige at 90% av dem ikke tør å si til kona/samboeren som han har barn med at han vil ha sin del av permisjonen? Og jeg tror ikke at det er så mange av kvinnene som er så strenge,steile og fryktinngytende som flere her ønsker å fremstille dem som. De fleste som velger å bo i lag/gifte seg må da kunne snakke sammen, også om slike ting. Om far ikke tør å stille krav så er det da hans problem, for kvinnfolk flest er da vel ikke farlige?

hei

når det jgelder den forksningen så må du se visse problemer med den, for det første så vet jeg va som bestemmer kjønnet på menneske sedcellen fra far inneholder et kjønskrommosom er det et y krommosom så blir det gutt og er det et et x krommosom ser er det emn jente gutter er som kjent xy og jenter er xx

den undersøkelsen syns jegi kke er så mye og se på, vel kan det vere riktig med det de sier ove dokker, vis det er som du sier at jenter insitinktivt skal ha banr så represneter jo dukker banr og jenter må jo ta seg av banra den første tiden med amming når det gjelder de nadre tingene så er det stort sett tillert du må huske på at ting som biler og husholdningsting er skapt etter at mennesket som art er skapt holdningen til dewt er derforbetinget gjennom sosiologiske itng otilert i mange generasjoner, og va med byggeklosse vilket kjønnvil du si det er og psill, og vorfor har hester blitt en jente ting hester i bruk i arbeid ble mye brukt av menn det r kommersilee interesser osm harbygd vaer og gjennom forkesmeple my little ponny har skapt jente og gutte ting fra naturens side vatr det ikke slik og de banran du referer til har vel ikke hller vookst opp i et vakum så de er vel og preget av andre banr de har vokst opp sammen medco g du kan heller ikke si vor dye testosteron de har vert utsatt ofr det blir hypoteser ofg det kan komme nye og alle gutter og jenter er forksjellige bgutten og jenten di nkunne og vert motsatt du kan ikke bruke det som intekt for temaet mange gutter samler og på kongler og stener det er helt naturlig og mange jenter er også ville det er ikke gutte og jentete

det testosteron mengden kan a ne invirking på er legnig og forksempel trnaseksualitet men jeg skjønner ikke vordan du kna på vise at noen er mer utsatt for testosterin jeg syns det blir for dumt banr leker med ting ofrdi andre gjør det va de gjør hjemme lbir en annen ting

når det jgelder det med permisjonen så mener jeg det er greit at far får tre måneder vorfor er du så i mot og vofor er det så vanskelig og innse at noen kvinner holder far unna jeg er enig med sissan jeg er prinsipiell motstnadder av tvang men jegmenr det kan bli nødvnedig ofr og få fgar til og ta mer av arbiredet jeg mener og at når staten betalr dette så syns jeg og de kan ha noe med og lovti log bestemme vordan det skal fordeles når far ikke er med nok jeg tror det er greit at mor ser at det ikke bare er huns permisjon

hilsen

Skrevet

Og jeg syns du bør lære deg permisjonsrelene. Mange(inkl meg selv) tar ut permisjon i 42 uker med 100%lønn(alternativet er 52uker med 80% lønn). Hvis du da trekker fra 3uker før fødselen som er obligatorisk og de 3mnd far skal ha, er du nede i 6mnd. Jeg er flink å regne sjø....

Så hvordan kan du da ha en aldersgrense på 1år i barnehagene?

Og for en noen ER det vanskligere for far enn for mor å ta ut permisjon.

hei

vis viu endret reglene så vile det ikke vere vnaskeligere for far og de fleste tar ut femtito uker med åttprosnet lønnvisd de gjør so deg bør vi ha andre regler for eksempel at far bare bør ha en måned men dette bør voi vere enige om og jeg trodde du sa at du hadde vert hjemme et år jeg mener at det kasn vere hundreprosent lønn men kan far og ta ut fire ulker fasrpermisjo nvis man har hundreprosent lønn jeg har ikke vert helt sikker på det men vet at det er fire uker ved åttiprosnetlønn men min meninger atfolk bør vere hjemme i et år og at banret ikke bør i banrehagen før det det er ikke bra for banret og endre omsorgsituasjon før det og et banr som er under uet år har ikke noe igjen for og gå i banrehagne og banrets beste må gå foran foreldrenes beste

hilsen

Skrevet

Hvordan kan du si at studenter ikke trenger barnehageplass like mye som yrkesaktive?

Hallo? Det er seriøst det dummeste jeg har hørt på lenge.

hei

eg mener ikke at de ikke trenger banrehageplass men de trenger det ikke første året og jeg mener at det er lettere for dem og tilpasse verdagen en for de so mjobber dette har jeg ta fra en sprørreundersøkelse blandt studenter etter at det var skat så mye om at folk ikke burde får barn mens destuderte de fleste sa at det var lettere ogtilpasse dagen og komdinere det med banr og studier emn med job

hilsen

Skrevet
Dette avhenger faktisk av mengde hormoner fosteret får tilført i livmoren tidlig i svangerskapet(omtrent på samme tid som kjønnet avgjøres).

:ler: Denne syns jeg var litt morsom da :ler: . Når du leser seriøs forskning, bør du KANSKJE ta det med en klype salt dersom den hevder at barnets kjønn bestemmes omtrent samtidig som fosteret får hormoner. Det er barnelærdom (tror jeg?) at barnets kjønn bestemmes i befruktningsøyeblikket. Kromosomer, som det ble nevnt over her også.

Forøvrig tror jeg ikke menn trenger tvangsinnført større deler av permisjon pga uenige kvinnfolk, men for å klare å gå på tvers av samfunnets og arbeidsgiveres forventninger om at de skal ta ut absolutt minimum...

Skrevet

:ler: Denne syns jeg var litt morsom da :ler: . Når du leser seriøs forskning, bør du KANSKJE ta det med en klype salt dersom den hevder at barnets kjønn bestemmes omtrent samtidig som fosteret får hormoner. Det er barnelærdom (tror jeg?) at barnets kjønn bestemmes i befruktningsøyeblikket. Kromosomer, som det ble nevnt over her også.

Forøvrig tror jeg ikke menn trenger tvangsinnført større deler av permisjon pga uenige kvinnfolk, men for å klare å gå på tvers av samfunnets og arbeidsgiveres forventninger om at de skal ta ut absolutt minimum...

hei

jeg er enig i det du sier jeg torr vi er en del enige selv om det ikke altid er slik

hilsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...