Pappapermisjon

[tingeling]

Far til 2 skrev:

 

Inntil permisjonen evt utvides må barnet få et minimum av muligheter til samvær med begge foreldrene. Mye av kontakten mellom barn og forelder legges til grunn i denne perioden.

:enig_animasjon:

Kunne ikke vært mer enig!

Undersøkelser i Sverige viser også at familier hvor far tar en lengre periode hjemme med barnet har færre skilsmisser.

Selvsagt kan man håpe på utvidet permisjon slik at vi kvinner ikke mister noe av permisjonen, men pr. i dag er realiteten slik at mange kvinner ser på permisjonen som sin. Det er også vanskelig for mange menn å si til sin arbeidsgiver at de skal ha mer permisjon enn en måned, siden dette ikke er noe de har krav på. Derfor er det bra at staten "gir" en større del av permisjonen til far.

Men for alles skyld bør det ikke være mer enn at denne perioden kommer etter at det er vanlig at barnet begynner å spise annen mat.

Når jeg selv får barn regner jeg med å ta 8-9 mnd rett og slett fordi jeg tror det er godt for alle parter at min samboer får kjenne på kroppen hva det vil si å være hjemme og fordi jeg tror det legger et godt grunnlag for videre farskap.

Tingeling

[Gjest Anonymous]

Nå må kvinner begynne å oppføre seg mere som menn! Lukk ørene om parteneren kjefter; ikke reager om ungen skriker, og sitt gjerne foran data'n så ofte som mulig.

[Gjest trude ikke innlogget]

Jeg syns flere her bør oppdatere seg på reglene for permisjon før de uttaler seg. Det er altså slik at far har rett til hele permisjonen om han vil(bortsett fra 3uker før fødsel og 4 uker etter) Dette har han faktisk RETT til, ingen arbeidsgiver i norge kan nekte han det. Hvis så mange fedre har lyst til å være hjemme med barnet så har de da full rett til det. Hvorfor de da ikke gjør det, er en annen sak.

Vi har stor valgfrihet her i norge når det kommer til fordeling av permisjon, hvem skal ta hvor mye, tidkonto ol. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor menn må TVINGES til å ta 3mnd permisjon. Og jeg skjønner heller ikke hvorfor kvinner er så opptatt av å tvinge menn til dette. Hvis dere har så lyst til at mannfolka skal være hjemme med barnet deres, så er det jo bare å gitt litt av deres permisjon. Og til alle menn som ønsker å være mer hjemme, snakk med kona/samboeren din da! Det kan da ikke være så vanskelig å komme til en løsning. Vi andre trenger da ikke lide for at folk ikke klarer å samarbeide!!

[Varja]

Fedrene får ikke lov av en del kvinner å ta del i mer av permisjon enn det loven forbeholder dem. Far til 2

Jeg er så lei av denne påstanden! Jeg tror rett og slett ikke på den. Hvis det var så innmari viktig for feder å få mer av permisjonen er jeg sikker på at de ville klare å komme fram til en avtale.

Når det er sagt er jeg enig med TomKrus at siden staten betaler har den lov å legge visse føringer på ordningen. Politikk handler jo ikke bare om fordeling av goder, men også om å signalisere verdier. Sånn sett hadde det vært veldig bra om mer av permisjonen var lovfestet til far. MEN jeg vil ikke gå inn for det før jeg kan være trygg på at fedrene faktisk kommer til å benytte seg av denne rettigheten.

[Gjest Anonymous]

Jeg er så lei av denne påstanden! Jeg tror rett og slett ikke på den. Hvis det var så innmari viktig for feder å få mer av permisjonen er jeg sikker på at de ville klare å komme fram til en avtale.

Jeg også! Det får være måte på hvor stakkarslige menn skal være. Hvem som skal ha hvor mange uker av permisjonen bør være opptil den enkelte familie å avgjøre. Det får være grenser for detaljstyring fra staten.

[Gjest Anonymous]

quote]

Jeg gir opp Far til 2. Du er en kvervuleringens mester

[Hermula]

Jeg skal være hjemme de første 4 månedene. Resten skal vi dele 50/50. Dette er første gangen for meg, så jeg vet selvsagt ikke hvor sliten jeg vil være, og hvor forferdelig det vil være for "meg" å "gi fra meg" mye av "min" permisjon.

Det er i alle fall det jeg får inntrykk av fra omverdenen at jeg gjør. Jeg skal ha barn med en mann som ønsker å være hjemme, og jeg ønsker at han skal få lov til det. Akkurat nå kjenner jeg jo litt på egoismen - at det kanskje ville vært kjekt å vært hjemme lengre.

Når jeg ser rundt meg i min vennegjeng, deler de fleste tradisjonelt. Ofte "får" far ta sine 4 uker permisjon når mor tar ut ferie. Jeg mener oppriktig at vi har mye å hente på at far skal være mer hjemme med barna, og da må kanskje endel av oss damer ha litt spark bak for å klare å "gi fra oss" "vår" permisjon!

[Laban]

Jeg skal være hjemme de første 4 månedene. Resten skal vi dele 50/50. Dette er første gangen for meg, så jeg vet selvsagt ikke hvor sliten jeg vil være, og hvor forferdelig det vil være for "meg" å "gi fra meg" mye av "min" permisjon.

Det er i alle fall det jeg får inntrykk av fra omverdenen at jeg gjør. Jeg skal ha barn med en mann som ønsker å være hjemme, og jeg ønsker at han skal få lov til det. Akkurat nå kjenner jeg jo litt på egoismen - at det kanskje ville vært kjekt å vært hjemme lengre.

Når jeg ser rundt meg i min vennegjeng, deler de fleste tradisjonelt. Ofte "får" far ta sine 4 uker permisjon når mor tar ut ferie. Jeg mener oppriktig at vi har mye å hente på at far skal være mer hjemme med barna, og da må kanskje endel av oss damer ha litt spark bak for å klare å "gi fra oss" "vår" permisjon!

Din løsning er nøyaktig slik jeg ville gjort!!

Bra for alle parter; barnet, mor, far, forholdet, ja selv arbeidsgiver kommer heldig ut i denne situasjonen. Jeg synes det bør oppfordres til at par kan utarbeide en plan for hvordan de skal løse barselpermisjonen selv, siden forhold, personer og forutsetninger er totalt ulike i mange tilfeller.

[Gjest Melk]

Jeg er så lei av denne påstanden! Jeg tror rett og slett ikke på den. Hvis det var så innmari viktig for feder å få mer av permisjonen er jeg sikker på at de ville klare å komme fram til en avtale.

Enhver undersøeklse på temaet bekrefter det som Tom her sier, så det er mer enn en påstand. Man kan jo forøvrig lese en del innlegg om samme tema her inne, om hvor lite mange kvinner ønsker å dele, fordi det er DE som fortjener denne goden, da det er DE som har vært gravide.

[Varja]

Enhver undersøeklse på temaet bekrefter det som Tom her sier, så det er mer enn en påstand. Man kan jo forøvrig lese en del innlegg om samme tema her inne, om hvor lite mange kvinner ønsker å dele, fordi det er DE som fortjener denne goden, da det er DE som har vært gravide.

Nei, enhver undersøkelse bekrefter ikke dette. Jeg har sett en undersøkelse referert i Aftenposten (+ at jeg leste undersøkelsen som lå bak artikkelen). Det stod så vidt jeg husker at mor og far var uenige om hvordan permisjonen skulle fordeles. Det kan jo like gjerne bety at mor ønsket at far skulle ta mer, men han ønsket det ikke. Slik spørsmålet var formulert var ikke svaret entydig. Når det gjelder ønske om å slippe far til blant brukerne av Kvinneguiden kan jeg vise til følgende tråd:

http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php...0464&highlight=

87% svarte JA på spørsmålet om de var villige til å la far ta mer enn 4 uker av permisjonen. Nå holder selvfølgelig ikke en sånn uformell rundspørring mål statistisk, men siden du nevnte at andre tråder her på KG støtter ditt syn.

[Gjest Melk]

http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/12/07/416801.html

Åtte av ti både kvinner som menn er positive til at ti uker av ett års permisjon forbeholdes far.

Sju av ti mener kvinner må gi fra seg «noen uker» for å gi far anledning til å være hjemme i småbarnstida. Det er liten forskjell på kvinners og menns mening om dette. 38 pst. kvinner er «helt enig» og 32 pst. «delvis enig» i at mor må gi fra seg noen uker.

Bare 29 pst. av kvinnene mener permisjonen bør deles likt. Menn er mer tilbøyelige til likedeling enn kvinner.

Kvinner er virkelig generøse. Tenk; 30 % vil ikke engang gi fra seg noen UKER av permisjonen sin!!!

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner ikke dette veldige fokuset på den betalte permisjonen. Den utgjør jo uansett bare en svært liten del av foreldretiden.

For oss vil det legge kjepper i hjulene om det blir mer tid "plassert på" far.

Vår plan er nemlig som følger;

Jeg tar ut så mye av permisjonen som jeg har lov til. Så tar far over hjemme: først sin del av permisjonen og så et år ubetalt permisjon. Vi skal prøve å "time" neste graviditet så jeg føder rett før han skal tilbake på jobb (blir det overlapp uten noen foreldre hjemme kan min far steppe inn som "dagpappa" til eldstemann en tid). Igjen tar jeg ut så mye som mulig av fødselspermisjonen.

Hva vi skal gjøre etter barn nr to og permisjonen er over vet vi ikke. Men at vi begge skal være i full jobb da er uaktuelt.

Uansett så håper jeg på mest mulig frihet til å velge selv. Så får vi lov til å lage vår plan for nå hvem av oss skal være hjemmeværende (noe vi begge skal i perioder)

[Far til 2]

Jeg skjønner ikke dette veldige fokuset på den betalte permisjonen.

Et av problemene er at mange nybakte foreldre ikke har økonomi til å ta ubetalt permisjon. Dagens boligkostnader kan være delaktig i dette. Mens en bolig for 20 år siden kostet ca 2 x vanlig lønnsinntekt er boligprisene nå oppe i over 4 x vanlig lønnsinntekt.

Den utgjør jo uansett bare en svært liten del av foreldretiden.

Problemet er at dette er en svært viktig tid for barns tilknytning til far. Hadde praksis medført at fedre reelt sett hadde hatt mulighet til mer permisjon, samtidig som han benyttet seg av disse mulighetene, ville sikkert situasjonen vært en helt annen mht slik lovregulering som forslagene tilsier.

Uansett så håper jeg på mest mulig frihet til å velge selv. Så får vi lov til å lage vår plan for nå hvem av oss skal være hjemmeværende (noe vi begge skal i perioder)

Desverre ser det ut til at 30% av kvinnene (ref Melk's innlegg ovenfor) klarer å frata folk flest muligheten til å velge selv. Ihht tall fra SSB kombinert med tall fra Melk er det ca 25.000 barn (tyvefemtusen) som ÅRLIG opplever at mor ikke vil gi barn mulighet til å ha far hjemme på permisjon. Det blir veldig mange barn iløpet av f.eks 20 år.

Men jeg er i utgangspunktet enig i at det beste hadde vært om hver enkelt familie kunne velge. Når motstanden mot en barnevennlig løsning er så stor som den er mht fars del av permisjonen føler tydligvis myndighetene at de må gjøre noe.

Men problemet ligger ikke ene og alene hos kvinner som motsetter seg dette. Det er sansynligvis like vanskelig å få gjennomslag hos en del fedre, og ikke minst en del eldre menn ? i sjefsstillinger som selv var totalt fraværende under barnas oppvekst.

For å finne gode løsninger på et problem må en finne årsaken til problemet. I dette tilfellet er kansje årsaken mer sammensatt enn i andre tilfeller, noe som tilsier at lovendring er eneste praktisk gjennomførbare løsning.

Far til 2

[Varja]

http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/12/07/416801.html

Kvinner er virkelig generøse. Tenk; 30 % vil ikke engang gi fra seg noen UKER av permisjonen sin!!!

Uff, nok et eksempel på lemfeldig omgang med statistikk! Stiller man folk spørsmålet om hvorvidt de ønsker at far skal få en lovbestemt rett til større del av permisjonen, så får man svar på akkurat det. Altså hvorvidt folk ønsker at far skal få en LOVBESTEMT rett til større del av permisjonen.

Det kan være mange årsaker til at kvinner svarer nei på dette. Det ser man eksempler på i denne tråden. Her er noen mulige:

1) man ønsker å beholde mest mulig permisjon selv

2) man vet at far ikke kommer til å ta ut sin del og at barnet dermed må i barnehage ved 1/2 års alder, eventuelt må man selv ta ut ulønnet permisjon i 6 måneder.

3) man ønsker ikke at staten skal legge føringer på hvordan den enkelte familie skal organisere seg

Å trekke den konklusjonen at det er kun svaralternativ 1 som er årsak til at kvinner er imot å utvide fars del av permisjonen blir rett og slett feil.

__________________

Til Far til 2. Jeg har full forståelse for din situasjon. Det er klart det forekommer at kvinner "ikke slipper mannen til på hjemmebane". Dette har jo vært diskutert før. Skulle man innføre en lovbestemt deling av permisjonen så er det klart at menn som opplever dette vil få bedret sin situasjon. Jeg er heller ikke i tvil om at barna vil ha stor fordel av at far er mer hjemme når de er små! (Som sagt, ser det med egne øyne her hjemme). Problemet er da at du får en ny gruppe barn som taper på denne ordningen. Det er barna av de federene som ikke tar ut permisjonen sin. De får totaltsett mindre foreldrekontakt. Jeg tror tross alt det er bedre å være sammen med mor i 11 måneder enn å være hjemme med mor i 6 månder og så i barnehage.

[Gjest Anonymous]

Poenget mitt er at det å være foreldre ikke har så mye med "permisjonstiden" som alle har så fokus på her.

Vi har som sagt tenkt at jeg skal ta ut så mye som mulig (helst alt om det hadde gått) av denne "permisjonstiden", men vi skal begge være hjemme med barna i perioder. Det er bare mest praktisk at jeg tar mest av denne første tide pga amming og pga at vi begge vil være borte fra jobben i "bolker" heller enn å gå frem og tilbake (lettest å få med arbeidsgiver også, da)

Dersom det blir slik at far må ta ut minst 3 måneder av det første året blir vi som prioriterer å bruke tid med barna framfor å eie hus osv, tvunet til en "hit og dit" løsning på hvem som er hjemme. Noe som vil være slitsom for både oss og arbeisgiverene. Og desverre til og med kan resultere i at vi ikke får muligheten til å ta ut ubetalt permisjon nok til å "dekke" vårt barnepassbehov i denne perioden.

Det som blir resultatet for oss dersom dette forslaget blir gjennomført er at vi neppe får mulighet til et helt år med ubetalt permisjon (fordi vi da måtte dele på det også..!) og resultatet vil for oss bli at jeg må si opp jobben og bli hjemmeværende. Altså at far ikke får sin hjemmeværende periode. Kan ikke skjønne hvem som blir tjent med det..

Uff!! Statlig innblanding er noe stor tull!!

[Far til 2]

Til Far til 2. Jeg har full forståelse for din situasjon. Det er klart det forekommer at kvinner "ikke slipper mannen til på hjemmebane". Dette har jo vært diskutert før. Skulle man innføre en lovbestemt deling av permisjonen så er det klart at menn som opplever dette vil få bedret sin situasjon. Jeg er heller ikke i tvil om at barna vil ha stor fordel av at far er mer hjemme når de er små! (Som sagt, ser det med egne øyne her hjemme). Problemet er da at du får en ny gruppe barn som taper på denne ordningen. Det er barna av de federene som ikke tar ut permisjonen sin. De får totaltsett mindre foreldrekontakt. Jeg tror tross alt det er bedre å være sammen med mor i 11 måneder enn å være hjemme med mor i 6 månder og så i barnehage.

Du har helt klart rett i at det kan skape problemer for et mindretall av barn. Spesielt i en overgangsperiode. Det så vi også da fedre fikk forbeholdt retten til 4 ukers pappapermisjon. De 4-5 første årene steg prosentvis fedreandel som benyttet seg av muligheten gradvis. Ingenting skjer over natten. Om jeg husker rett lå de siste tallene som henviste til fedre som ikke benyttet seg av løsningen på ca 7-8%. Dette kan vel stemme sånn ca med det samme antal mødre som er hjemme uansett hvilke løsning som velges (dvs mødre som ikke er aktive i arbeidslivet eller som uansett hadde tenkt å slutte å jobbe) ?

Det er med andre ord massiv oppslutning blandt fedre mht den hjemmeværende perioden som er forbeholdt dem. Sansynligvis nærmere 100%. Samtidig ser vi at flere menn enn noen gang øker permisjonstiden utover de lovbestemte 4 ukene. Men denne gruppen øker slik jeg oppfatter det veeeeeeldig sakte. Og dette er sterkt medvirkende til at politikerene nå ønsker å gjøre noe for å bedre situasjonen.

Far til 2

[Gjest Turi]

Det er klart det vil bli enklere for fedre å ta mer tid hjemme i permisjon dersom tiden er forbeholdt dem.

Dere kan snakke så mye dere vil om "rett til permisjon" og "arbeidsgiver kan ikke nekte". For mange menn vil det av arbeidsgiver oppfattes som utidig dersom man tar permisjon utover det påkrevde, og dette skaper problemer på arbeidsplassen.

Spesielt gjelder dette menn i dag, fordi det er kutyme at kvinnen er hjemme. Dette kan gå ut over mannens forfremmelsesmuligheter, lønnsutvikling osv.

Det GÅR allerede utover kvinners forfremmelsesmuligheter, lønnsutvikling etc alt før de blir gravide, fordi det forutsettes fra arbeidsgiverhold at de blir hjemme nesten et år med barn i nærmeste fremtid om de er i "riktig" alder.

Dvs at et par der kvinnen og mannen deler likt, rammes dobbelt i dag. Kvinnen rammes alt før svangerskapet av en forventning om at hun blir borte, mannen rammes av at han "ikke tar ansvar for jobben sin" når han velger å være hjemme mer enn en måned. Dette kan vi unngå ved å regulere dette for alle. Sannsynligvis vil det etter en periode være mulig å oppheve reguleringen igjen.

Ellers er jeg skremt av at mange oppegående kvinns mener permisjonen tilhører dem. Permisjonen tilhører barnet, og gir det rett til å være hjemme med en av foreldrene sine første leveår. At kvinnen skal "gi fra seg" permisjon er en absurd problemstiling.

[Tule]

Litt elementær opplæring til noen: Det er KVINNER som går gravide, føder og ammer. Med andre ord: det er hennes kropp og psyke som får "unngjelde" i denne perioden. Mannens rolle i dette er helt "uvesentlig".

Så lenge dette er biologiske fakta er det helt absurd å skulle pukke på likestilling for babyens første leveår.

Det blir helt feil.

Jeg kjenner etterhvert mange som har fått barn (meg selv inklusive) og for ganske mange kvinner er det helt håpløst å skulle ut i jobb igjen etter 6 mnd. Det betyr ikke at fars rolle på noe vis underkjennes - men det betyr at det første året burde mor få lov til å "ha i fred" slik at hun også kan komme seg igjen. Og dersom menn flest er så stakkarslige at de trenger å tilrettelegges for for å prioritere sine barn - ja da har vi et kjempeproblem. (ut fra mine venner og bekjente synes det ikke å være spesielt problematisk - de fleste fedrene fungerer helt utmerket som fedre og tar sitt ansvar, selv om mor tar mesteparten av permisjonen).

Det man burde gjort, er selvsagt å utvide permisjonen, og da kunne den delen heller vært forbeholdt far. Men å si at permisjonen skal være som idag - men en større del går til far, blir helt feil.

hei

det der henger ikke på et greip, at kviinner ikke skulle klare og gå ut i jo igjen etter et hlavt år i mange land har de ikke så mye permisjon som her og vis du bil ha full lønn må du ta ba<re ni måneder dak an du klare eetr med det om far får tre eder er smålig og ike kunneunnehan det det er like mye hans barn ille at slike swom deg ofr banr med en slik holdning til far du er en egoist det går og an og ha serordniger for de som skulle ha flere skader vorfro skulle det vere så verre for norkdse kvinner en andre

hilsen

[Tule]

Jeg synes oppramsing var kjempefin, men avsluttet du den ikke litt raskt ?

Det du mente å si var vel:

"Litt elementær opplæring til noen: Det er KVINNER som går gravide, føder og ammer. Med andre ord: det er hennes kropp og psyke som får "unngjelde" i denne perioden og dermed hennes barn. Mannens rolle i dette er helt "uvesentlig". "

Jeg er helt klart av den oppfatning at selv om det er dere som går gravide, føder, osv, osv medfører det IKKE at fedre er mindre egnet til å ivareta barnets behov for omsorg.

Menn kan HELT SIKKERT ivareta barn på f.eks. 6-7 månder med 80% lønn på en ypperlig måte selv om du som kvinne mener noe annet. Alt annet vil være å nedvurdere manens egenskaper som far og omsorgsperson.

Du mener altså at menn er stakkarslige som ønsker å ta del i barnas oppvekst når de er på denne alderen. Men er det ikke den "stakkarslige holdningen" mange kvinner har inntatt gjennom mange år. Ikke minst for å bli mer likeverdig med mennene. Om vi menn inntar nogenlunde samme holdning blir det altså kritisert som "stakkarslig". Når kvinner inntar rollen blir det sett på som en dyd av nødvendighet (likestillingen).

Jeg får meg liksom ikke til å ta slike innspill alvorlig om at "mor må få ha permisjonen i fred".

Jeg har stor forståelse for at mor ønsker mest mulig tid sammen med barnet. Men påstandene til Sissi signaliserer at mor ikke skal ta hensyn til at far skal få mer tid sammen med barnet. Den holdningen er muligens sterkt medvirkende til at fedre i dag ikke har større del av barselspermisjonen enn det de har. "For den skal forbeholdes mor". Håper du ser urimligheten i det utsagnet.

Inntil permisjonen evt utvides må barnet få et minimum av muligheter til samvær med begge foreldrene. Mye av kontakten mellom barn og forelder legges til grunn i denne perioden. Å indirekte si at slik kontakt ikke er ønskelig faller derfor på sin egen urimlighet.

La fedrene få prøve seg som omsorgspersoner og du vil se at de gjør en fantastisk jobb, - selv om de er menn.

Far til 2

hei

jeg er helt enig

applaus

hilsen

[Tule]

Det måtte jo komme - far til 2 har nok en gang bevist at han ikke kan lese. Han har også nok en gang bevist at det ENESTE han er opptatt av er SEG SEG SEG (under den vikarierende overskriften fedre).

Dette handler faktisk ikke om menns evne som omsorgspersoner. Det handler om det biologiske faktum at det er mor og hennes kropp som trenger resituering etter graviditet, fødsel og amming. At det skal være så klin umulig å forstå for noen - vel, det kan jeg dessverre ikke gjøre noe med.

Nå har det blitt innført mulighet for kvinner til å ha permisjon nesten ett år etter en fødsel. Dette er en veldig veldig bra rettighet - nettopp fordi det tar bortimot ett år for kroppen å komme seg igjen. Det er også et faktum at det er bra for baby å ammes det første året - og det at mor kan ha såvidt lang permisjon legger til rette for det også. Med andre ord: en ordning som gavner både mor og barn. OG FAR - dersom han ikke er totalt dust i huet (ingen nevnt - ingen glemt).

Dessuten - hvorfor iallverdens navn og rike skal fedre "få prøve seg som omsorgspersoner"???? Må de virkelig ha en "prøvetid" - hvis det ikke går - så kan de bare slutte da??

De aller fleste barn får et godt forhold til begge sine foreldre - SELV OM DE IKKE VAR NØYAKTIG LIKE MYE SAMMEN MED BEGGE TO I SITT FØRSTE LEVEÅR.

Heldigvis vet og forstår de fleste dette - så får heller de få som åpenbart ikke gjør det fortsette å surre i sin egen verden.

Sissi

hei

for det første de fleste kvinner er restituert lenge før det va med de e nadre land som ikke får så mye permisjon og mange for og et barntil under et år senere slå den

og vis man vil hga ful lønnkan man bare ta ni måneder og vofor skulle ddet da ver fglat at far resten for tre måneder og nå får man bare elleve måneder far skalha ne og je tror oikke det er noen som emner dette er feil

og det med ammingen et banr trenger egentlig ikke og ammes mer en ni måneder og det går an med amme pauser

jeg syns det er gnient vis mna ikke kan unne far tre måneder

dete ble inført for atforeldrene skulle kan ta seg av banra det første året og da mener jeg politikerene har også lov til og legge føringer for vorfdan dette bør gjøres

og det er ikke så lett for fedre og stille opp vis de ikke for permmisjon på arbeidsplassen derfortrenger de retigheter

hilsen