henvist til.... sykepleier

[Skadeskutt]

4 timer siden, Snuppi skrev:

De fleste mennesker har faktisk vært lei seg og følt seg deprimert til tider!

Du sier at jeg burde sette meg inn i klinisk depresjon? Deprimerte mennesker er særdeles selvopptatte og selvfølgelig et offer da det er en enkel måte å leve på!

Du er ikke synsk eller smart!  Du er selvopptatt! 

Mange deprimerte blir selvsentrerte ja fordi sykdommen er så oppslukende. Det vil ikke si at man blir egoistisk og selvopptatt som er fryktelig negativt ladde ord. Selv har jeg strevet med alvorlig depresjon, langvarig innleggelse over lang tid nå hvor livet mitt dermed i store trekk handler om sykdommen min som jeg prøver å komme meg ut av. Likevel har jeg uten unntak fortsatt å vise omtanke for venner og familie og jeg har vist støtte til dem hvis de har trengt. 

Interesse for omverdenen har derimot vært fryktelig lav, men å svikte nære og kjære kommer ikke til å skje og heldigvis så stiller de opp for meg selv om det belaster dem. Tidligere har jeg vært den i vennskapet som har gitt mest støtte og omsorg fordi de har vært den som har slitt. Det er det som er så fint med vennskap. At hvem som stiller ekstra opp gjerne går i perioder slik at det skaper en balanse og styrke i forholdet framfor at den ene bare suger ut energien og ikke gir noe tilbake. 

Nå har jo jeg hele tiden vært bevisst på at det kan være energikrevende å være tett innpå en veldig deprimert person, så jeg har kanskje vært over snittet opptatt av å ivareta vennskap til tross for min lidelse.

___________

Ts: Når du har den holdningen fra starten av så kan det bli vanskelig å unngå at det blir nettopp slik. Hørt om selvoppfyllende profeti? 

Hadde du klart å jobbe med deg selv nå for å få et mer åpent sinn så vil du sannsynligvis få mer ut av møtet med sykepleieren. Tror ikke du det? 

Endret 27. mai 2017 av Skadeskutt

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Ts: Når du har den holdningen fra starten av så kan det bli vanskelig å unngå at det blir nettopp slik. Hørt om selvoppfyllende profeti? 

Hadde du klart å jobbe med deg selv nå for å få et mer åpent sinn så vil du sannsynligvis få mer ut av møtet med sykepleieren. Tror ikke du det? 

Ja jeg er kjent med de fleste grunnleggende konsepter som det. Hadde jeg hatt 0% åpent sinn hadde jeg avlyst timen allerede 

Anonymkode: b149a...202

[Skadeskutt]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg er kjent med de fleste grunnleggende konsepter som det. Hadde jeg hatt 0% åpent sinn hadde jeg avlyst timen allerede 

Anonymkode: b149a...202

Ok. Da ønsker jeg deg lykke til videre. Håper du finner den hjelpen du trenger.

Jeg har forresten prøvd ut tre psykologer selv. De som endte opp med å hjelpe meg var en klinisk sosionom og en psykiater/overlege. Begge har gitt meg fantastisk god hjelp. Det har mye med kompetanse og engasjement i eget arbeid å gjøre, men også mye med kjemi. Begge disse mennene har jeg veldig god kjemi med  Men jeg har også funnet ut at jeg har en særhet i meg. Jeg foretrekker at behandleren er mannlig. Derfor sliter jeg litt når jeg nå gradvis blir skrevet ut og jeg derfor mister psykiateren min. Da skal jeg tilbake til psykologen som jeg hadde før innleggelsen. Hun var veldig flink, men for meg virker det som at kvinner og menn har litt ulik tilnærming til sine pasienter. Ingen av de kvinnelige jeg har hatt har passet meg. Det handler så klart om individforskjeller også, men jeg er ikke i tvil om at det er kjønnsforskjeller i tillegg. Kvinner og menn er bare ikke like. Det går ikke an å påstå at det eneste som skiller oss er det fysiske. 

Så jeg jobber selv med å ikke bestemme meg for at jeg ikke vil få tilstrekkelig hjelp fra henne. At den eneste som kan hjelpe meg er psykiateren min. Lett er det ikke, men jeg trenger tett oppfølging så da må jeg gi det en sjanse. 

Kan sånn sett forstå hvor du kommer fra ts, selv om jeg synes det er litt spesielt å ha så høye tanker om seg selv at en nærmest ikke klarer å finne noen som er intelligent og interessant nok til å ta i mot hjelp fra. 

Men som sagt, lykke til.

Endret 27. mai 2017 av Skadeskutt

[AnonymBruker]

Ja, det har mest med kjemi å gjøre

3 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Kan sånn sett forstå hvor du kommer fra ts, selv om jeg synes det er litt spesielt å ha så høye tanker om seg selv at en nærmest ikke klarer å finne noen som er intelligent og interessant nok til å ta i mot hjelp fra. 

For meg er ikke det viktig å være smartere enn andre, det er bare noe jeg observerer at jeg er. Har selvsagt møtt mennesker smartere enn meg selv, men ikke så ofte jeg kunne tenkt meg. La oss ta et tenkt scenario, hva om jeg faktisk er så smart at jeg er smartere enn de fleste? Hva om jeg har rett? Du trenger ikke svare på dette, var bare en ettertanke

Anonymkode: b149a...202

[Skadeskutt]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det har mest med kjemi å gjøre

For meg er ikke det viktig å være smartere enn andre, det er bare noe jeg observerer at jeg er. Har selvsagt møtt mennesker smartere enn meg selv, men ikke så ofte jeg kunne tenkt meg. La oss ta et tenkt scenario, hva om jeg faktisk er så smart at jeg er smartere enn de fleste? Hva om jeg har rett? Du trenger ikke svare på dette, var bare en ettertanke

Anonymkode: b149a...202

Noen mennesker er helt klart mer intelligent enn andre ja. Men så kan man jo være intelligent på ett område, men veldig uintelligent på et annet. 

Og så klart, hvis det nå er tilfellet ditt at du er smartere enn de aller fleste så tenker jeg dette er noe du kan bruke på en positiv måte. Du må bare finne ut hva, dersom du faktisk er smartere. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Noen mennesker er helt klart mer intelligent enn andre ja. Men så kan man jo være intelligent på ett område, men veldig uintelligent på et annet. 

Og så klart, hvis det nå er tilfellet ditt at du er smartere enn de aller fleste så tenker jeg dette er noe du kan bruke på en positiv måte. Du må bare finne ut hva, dersom du faktisk er smartere. 

Det var hyggelig sagt. Men om jeg er intelligent eller tilbakestående spiller liten rolle da jeg er syk og kommer til å bli ufør. Noe som er helt ok- jeg blir utslitt å være rundt mennesker så jeg ser frem til å stenge meg inne og få fred

Anonymkode: b149a...202

[Skay]

Jeg fikk først psyk sykepleier. Så fikk jeg psykolog som jeg bruker nå. Merker ingen forskjell på dem egentlig. Begge ville høre om hvordan jeg er og barndommen min som jeg har snakket om 100 ganger før. Begge ville begynne med å utrede meg for alt mulig (psykolog ville begynne raskere enn psyk sykepleier).

[Skay]

Akkurat nå, Skay skrev:

Jeg fikk først psyk sykepleier. Så fikk jeg psykolog som jeg bruker nå. Merker ingen forskjell på dem egentlig. Begge ville høre om hvordan jeg er og barndommen min som jeg har snakket om 100 ganger før. Begge ville begynne med å utrede meg for alt mulig (psykolog ville begynne raskere enn psyk sykepleier).

Og faktisk var psyk sykepleier litt mer tøffere. Gikk hardere til verks. Det likte jeg ikke. Og sluttet hos han, men ble dessverre sendt tilbake til DPS igjen. Men fikk da heldigvis ny person.

[Skadeskutt]

7 minutter siden, Skay skrev:

Og faktisk var psyk sykepleier litt mer tøffere. Gikk hardere til verks. Det likte jeg ikke. Og sluttet hos han, men ble dessverre sendt tilbake til DPS igjen. Men fikk da heldigvis ny person.

Men synes du ikke det er essensielt å utredes slik at de kan finne best mulig behandling og tilnærming? 

[Skay]

3 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Men synes du ikke det er essensielt å utredes slik at de kan finne best mulig behandling og tilnærming? 

Ja. Men fikk svar på det jeg kom dit for første gangen. Og da trodde jeg at jeg var ferdig. Men det var visst ikke nok for han. Ville finne ut om det var noe mer tydeligvis da. Og det var ikke i planen. Sto ikke at jeg skulle bli utredet engang i brevet. Fikk sjokk da jeg skulle det. Sånt liker ikke jeg. Jeg vil at det skal være tydelig og 100% sikkert hva som skal skje. For jeg vet med meg selv. At om det blir spontaitet og overraskelser. Så er det stor sjanse for at jeg faller gjennom. Noe som skjedde da. Liker det ikke.

[Gjest Snuppi]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, fin psykoanalysering. Men nei, det handler om at jeg har gjennom tidene fått tilbakemelding på at mennesker har blitt såret over ting jeg har sagt. Ikke alle mennesker takler å høre alt. Du har til og med de som sier de blir såret av hva folk skriver til dem på kg. At folk kan bli såret er ikke noe umulig scenario. Det handler bare om hva de tar seg nær av og i hvilke situasjoner. Jeg tror kanskje du ser for deg at jeg sier en tilfeldig kommentar til en fremmend? Det er ikke akkurat det scenario jeg ser for meg. Men selvsagt tar noen fremmende seg nær av hva andre sier, de blir kanskje ikke knust av en kommentar, men mange kan få dagen sin ødelagt av en kommentar på utseende, vekt eller lignende. Ikke alle, men noen. Tja, det finnes jo mennesker som er suicidale og veldig nær ved å bli totalt knust, så det er jo ikke 100% umulig å knuse noen med en kommentar sånn sett

Det er også fult mulig å bryte ned noen over tid. Har du virkelig aldri hørt om mennesker som var trygge på seg selv, som ble redusert over tid av en utspekulert partner eller kollega? Psykologer er også mennesker som kan bli brutt ned. Men jeg ser jo at de har lagd seg en vrangforestilling  som skal fungere som selvforsvar der alt det kjipe folk sier til dem må være resultat av en gærn pasient. 

Tåler ikke den brutale sannheten, hehe. Av en eller annen grunn klinger din første setning i øret mitt her, hmmmm.

Jeg har mange negative sider jeg er veldig klar over. Flaks for meg er jeg deprimert så jeg kan ikke føle noe sorg over det Når det er sagt, så ser jeg på selvklandring som ukonstruktivt, det er bedre å se fremover og forsøke endre seg, enn å mislike seg selv for feilene sine. 

lol

Takk for tilbakemeldingen

Hvor er repeatknappen, virker som om den har hengt seg opp.

Anonymkode: b149a...202

Du takler ikke å få tilbakemeldinger selv på egen atferd og du må tydeligvis få dette inn med teskje. Du er ikke smart eller synsk da du er selvopptatt og en fare for dine omgivelser! 

Endret 27. mai 2017 av Snuppi

[Duckie]

Men om det nå skulle vise seg at du er mer "intelligent" enn den psykiatriske sykepleieren - hva så? Jeg ser ikke helt problemet det skulle ha for behandling.

Hvis de ikke forstår hva du forklarer (å snakke så andre ikke forstår er forøvrig ikke et tegn på at man er svært intelligent), så må du forklare det på en annen måte. Det viktigste er at du får frem hva dine problemer er på en måte slik at de kan hjelpe deg.

For det er det som er hele poenget, de er utdannet innenfor dette, og sitter på verktøy som kan gi deg en bedre hverdag. Men for at dere skal kunne benytte dere av dette, er det helt grunnleggende at de kan få en ordentlig forståelse av dine problemer og din situasjon. Hvis du synes det blir vanskelig, ta med deg en utskrift av denne tråden!

Og det er jo slik at folk med psykiske plager blir "ego" og har dårlig selvinnsikt. Hadde vi ikke fokusert på oss selv og/eller hatt løsningene for hvordan vi kunne endre oss til det bedre hadde det jo ikke vært noe problem som måtte løses i utgangspunktet. Tror kanskje det er litt her problemet ditt også ligger TS, du har på en måte innfunnet deg med situasjonen og akseptert at du er syk. Men det er mulig å bli bedre, om enn ikke bra, og det er så utrolig verdt det! Men det kan være vanskelig å se for seg når man er på et mørkt sted. Men den dagen man faktisk våkner opp og føler seg lettere til sinns, følelse av at i dag kan jeg faktisk utrette noe, ha lyst til noe, eller at ting ikke er helt håpløst, ser man hvordan livet faktisk kan være om man jobber for det.

[Ferny]

Helsevesenet i Norge kan man si mye positivt om, men en kan ikke forvente for mye heller. Det gjelder nok innenfor psykiatrien også. Jeg hadde tatt imot det jeg fikk (også hjelp fra sykepleier), og heller tatt sorgene på etterskudd om det ikke fungerer. Sånn jeg ser det, så konstruerer du problemer i hodet ditt som ikke er reelle (ennå...). Det er bortkastet å bruke energien sin på tenkte problemer (selv om det er vanskelig å la være). Kan hende denne sykepleieren er den samtalepartneren du trenger. Det vet du strengt tatt ikke ennå, du bare antar at hun ikke er det (uten at jeg skal si noe om sannsynligheten for at du har rett). Men per dags dato er dette tilbudet du har fått, og du taper ingenting på å prøve det ut.

[Gjest Snuppi]

6 timer siden, Skadeskutt skrev:

Mange deprimerte blir selvsentrerte ja fordi sykdommen er så oppslukende. Det vil ikke si at man blir egoistisk og selvopptatt som er fryktelig negativt ladde ord. Selv har jeg strevet med alvorlig depresjon, langvarig innleggelse over lang tid nå hvor livet mitt dermed i store trekk handler om sykdommen min som jeg prøver å komme meg ut av. Likevel har jeg uten unntak fortsatt å vise omtanke for venner og familie og jeg har vist støtte til dem hvis de har trengt. 

Interesse for omverdenen har derimot vært fryktelig lav, men å svikte nære og kjære kommer ikke til å skje og heldigvis så stiller de opp for meg selv om det belaster dem. Tidligere har jeg vært den i vennskapet som har gitt mest støtte og omsorg fordi de har vært den som har slitt. Det er det som er så fint med vennskap. At hvem som stiller ekstra opp gjerne går i perioder slik at det skaper en balanse og styrke i forholdet framfor at den ene bare suger ut energien og ikke gir noe tilbake. 

Nå har jo jeg hele tiden vært bevisst på at det kan være energikrevende å være tett innpå en veldig deprimert person, så jeg har kanskje vært over snittet opptatt av å ivareta vennskap til tross for min lidelse.

___________

Ts: Når du har den holdningen fra starten av så kan det bli vanskelig å unngå at det blir nettopp slik. Hørt om selvoppfyllende profeti? 

Hadde du klart å jobbe med deg selv nå for å få et mer åpent sinn så vil du sannsynligvis få mer ut av møtet med sykepleieren. Tror ikke du det? 

Ja, de er selvopptatt og selvsentrert grunnet sykdommen som gjør at det kan bli vanskelig å forholde seg til vedkommende. Jeg vil ikke si at du er lik ts på noen områder da han innbiller seg at han er den smarteste personen og alle andre er dumme. I tillegg er du klar over hvordan du kan bli oppfattet av omverdenen, noe som ts ikke bryr seg om. Vedkommende vil egentlig ikke ha hjelp.

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med å forstå dette her. Hvorfor snakker du i det hele tatt om intelligens, TS? Jeg går ut ifra at du snakker om konvensjonell intelligens, altså IQ. Først "skryter" du av at du er meget intelligent selv, før du mener at intelligens egentlig er irrelevant. 

Om man man finner kjemi med og kan få hjelp av andre mennesker, det være seg behandlere eller andre, har vel svært lite å gjøre med hvem som er flinkest til å plassere trekanter, streker og firkanter i riktig rekkefølge på IQ-tester.

EQ, derimot ... Har du reflektert over din grad av EQ? 

Fra mitt ståsted (som kan være helt feil for alt jeg vet), er du mest ute etter å få bekreftet at en psykiatrisk sykepleier ikke kan hjelpe deg, slik at du slipper å ta jobben det faktisk er å forbedre sin egen psyke. Du blir usikker og engstelig, fordi du har ikke helt kontroll over situasjonen nå. Du kjenner jo ikke dette mennesket. Du har en hel rekke med argumenter klar for hvorfor dette mennesket du aldri har møtt ennå, ikke skal kunne hjelpe deg. Så du har jo egentlig bestemt deg. Eller? Hadde behovet for å få en forbedring i livet vært på 0% så tror jeg ikke du hadde vært såpass interessert i andres synspunkter at du startet denne tråden. Ikke hadde du gått med på å møte sykepleieren heller. Problemet nå, er at veldig mange av de som svarer deg her, ikke kan gi deg den bekreftelsen du trenger på at alle "psykepleiere" er ubrukelige. Dette passer ikke inn i virkelighetsbildet ditt, eller den virkeligheten du har behov for å skape for å føle deg tryggere.

Alle har ulike erfaringer både med seg selv og andre mennesker, sånn sett er det helt ubrukelig å stille slike spørsmål her. Andres erfaringer med helt andre mennesker kan ikke hjelpe deg på noe vis. De erfaringene du trenger for å få svar på det du lurer på, er det kun du som kan skaffe deg. Gå til timen og gjør deg opp en mening etterpå, i stedet for å sitte og dyrke at dette kommer til å gå til helvete. For da får du jo rett  

Anonymkode: eecff...615

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Duckie skrev:

Men om det nå skulle vise seg at du er mer "intelligent" enn den psykiatriske sykepleieren - hva så? Jeg ser ikke helt problemet det skulle ha for behandling.

Hvis de ikke forstår hva du forklarer (å snakke så andre ikke forstår er forøvrig ikke et tegn på at man er svært intelligent), så må du forklare det på en annen måte. Det viktigste er at du får frem hva dine problemer er på en måte slik at de kan hjelpe deg.

Se for deg at du har studert biologi i 3 år. Så møter du en person som har lest et par bøker innenfor biologi som så skal lære deg om biologi. Tenk deg så at du kunne tenkt deg å diskutere biologi med noen som har samme kunnskaper som deg selv i faget. Det er problemet med å gå til en behandler som ikke er spesielt smart eller ikke har god innsikt. 

47 minutter siden, Duckie skrev:

For det er det som er hele poenget, de er utdannet innenfor dette, og sitter på verktøy som kan gi deg en bedre hverdag. Men for at dere skal kunne benytte dere av dette, er det helt grunnleggende at de kan få en ordentlig forståelse av dine problemer og din situasjon. Hvis du synes det blir vanskelig, ta med deg en utskrift av denne tråden!

Ta med utskrift. Der måtte jeg le høyt. Jeg maskerer selvsagt de sidene ved meg selv som er triggering eller 'sjokkerende' for andre mennesker. Jeg ser ikke noe vits i å være åpen og ærlig hos et menneske som blir like triggered og skal tolke meg i negativt lys slik som menneskene i denne tråden. Merk hvor mange som leter etter svakheter eller negative personlighetstrekk fordi de misliker det jeg skriver. Det er viktigere å 'ta' meg enn å addressere det jeg skriver. Tross alt er det ingenting som stanser disse behandlerene fra å skrive kjipe ting om meg i journalen min. 

Dette kommer sikkert som en bombe, men folk flest liker meg. De liker at jeg har en ikke-dømmende holdning ovenfor dem personlig, de liker at jeg er laidback og de slapper av rundt meg. Som sagt så leser jeg folk bra, og jeg vet hvilken oppførsel folk liker å se i meg. Derfor er det enkelt å bli likt. På en måte er jeg ganske ikke-dømmende ovenfor individet nettopp fordi jeg ser de større sammenhengene bak hvorfor den er som den er, og jeg ser at mange personer er 'uungåelige'

47 minutter siden, Duckie skrev:

Og det er jo slik at folk med psykiske plager blir "ego" og har dårlig selvinnsikt. Hadde vi ikke fokusert på oss selv og/eller hatt løsningene for hvordan vi kunne endre oss til det bedre hadde det jo ikke vært noe problem som måtte løses i utgangspunktet. Tror kanskje det er litt her problemet ditt også ligger TS, du har på en måte innfunnet deg med situasjonen og akseptert at du er syk. Men det er mulig å bli bedre, om enn ikke bra, og det er så utrolig verdt det! Men det kan være vanskelig å se for seg når man er på et mørkt sted. Men den dagen man faktisk våkner opp og føler seg lettere til sinns, følelse av at i dag kan jeg faktisk utrette noe, ha lyst til noe, eller at ting ikke er helt håpløst, ser man hvordan livet faktisk kan være om man jobber for det.

At jeg kommer til å bli ufør kan ikke unngås, dette er noe jeg har akseptert. Om jeg skal velge å forsøke bli bedre fra den kliniske depresjonen er mer likegyldig. Jeg skal jo bli ufør uansett, så jeg trenger ikke bli frisk. Depresjonen gjør at jeg mangler motivasjonsfølelse, føler meg heller ikke trist. Så der er ingen grunn til å forsøke behandle det, annet enn at jeg rasjonelt vet at der er ting jeg kunne fått utbytte av om jeg hadde mer følelser

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter litt med å forstå dette her. Hvorfor snakker du i det hele tatt om intelligens, TS? Jeg går ut ifra at du snakker om konvensjonell intelligens, altså IQ. Først "skryter" du av at du er meget intelligent selv, før du mener at intelligens egentlig er irrelevant. 

Om man man finner kjemi med og kan få hjelp av andre mennesker, det være seg behandlere eller andre, har vel svært lite å gjøre med hvem som er flinkest til å plassere trekanter, streker og firkanter i riktig rekkefølge på IQ-tester.

EQ, derimot ... Har du reflektert over din grad av EQ? 

Nei, jeg snakker egentlig ikke om IQ tester og den slags. Jeg har et syn på intelligens som er mer spektrum-aktig. Intelligens er ikke bare en kvalitet eller evne. Å ha god evne til å lese mennesker er også en indikator på intelligens slik jeg ser det, en undervurdert en. Noen kan ha veldig skeive evner, andre kan ligge jevnt over veldig høyt eller lavt. 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fra mitt ståsted (som kan være helt feil for alt jeg vet), er du mest ute etter å få bekreftet at en psykiatrisk sykepleier ikke kan hjelpe deg, slik at du slipper å ta jobben det faktisk er å forbedre sin egen psyke. Du blir usikker og engstelig, fordi du har ikke helt kontroll over situasjonen nå.

Anonymkode: eecff...615

Ikke egentlig. Jeg lever et ganske trygt og forutsigbart liv. Skal snart bli uførtrygdet, som sagt. Om jeg velger å oppsøke hjelp for depresjonen eller ikke spiller ingen rolle annet enn at jeg rasjonelt tenker at der er noen fordeler med å være ikke-deprimert. Men den type depresjon jeg har er en likegyldig variant der jeg ikke føler meg trist. Så jeg våkner opp og føler meg helt nøytral. Sover normalt og spiser normalt. Åja, det glemte jeg å nevne, jeg føler heller ikke frykt eller angst. Har merket at jeg til og med tåler bedre å se groteske bilder på internett

Jeg er ikke redd for terapi, jeg bare irriterer meg over den bortkastede tiden til både meg og behandler om det blir total bom- igjen. Som sagt så har jeg allerede vært hos 3 behandlere, og det var som å snakke til en vegg. Fokusering på ting jeg ikke bryr meg om, kommer med spørsmål og innspill som er verdiløse og generelt var det som å ha en samtale med en venninne som skal gi råd, men som er dårlig på det. Sikkert mange som har opplevd en venn som det. Faktisk så opplever jo alle som starter tråder på kg dårlige råd hele tiden

Sitat

Alle har ulike erfaringer både med seg selv og andre mennesker, sånn sett er det helt ubrukelig å stille slike spørsmål her. Andres erfaringer med helt andre mennesker kan ikke hjelpe deg på noe vis. De erfaringene du trenger for å få svar på det du lurer på, er det kun du som kan skaffe deg. Gå til timen og gjør deg opp en mening etterpå, i stedet for å sitte og dyrke at dette kommer til å gå til helvete. For da får du jo rett  

Dette er din overtolkning av det jeg skriver. Jeg er i stand til å ha flere tanker i hodet samtidig. 

Når det er sagt føler jeg meg overraskende mindre overbevist om at det er lurt å gå nå, enn da jeg startet tråden. 

Anonymkode: b149a...202

[AnonymBruker]

Du virker jo så utrolig tafatt ts. Hvis du har medfødt høy intelligens så bør gjøre noe for å opprettholde den! Hjernen visner når du bare sitter inne og ikke omgås noen eller opplever noe. Du kommer til å bli akterutseilt både når det gjelder modenhet og intelligens. Hvis du fortsetter sånn kommer du til å bli like dum som menneskene du forakter, skremmer det deg ikke? Blås i samtaleterapien. Høres jo ut som du står helt fast så det å sitte å jatte hjelper ikke. Du burde dra på en spennende reise, eller kanskje psykedelika er en bra terapi for deg?  Nye inntrykk er bra både mot depresjonen og for selvutviklingen din. 

Helt ærlig jo mer jeg leser i denne tråden jo mer tviler jeg på fremstillingen din av deg selv. Høyt intelligente mennesker virker sjelden så tafatte og kjedelige. Mulig det bare er et trekk ved depresjonen nå, men etter hvert kommer du til å bli sånn hvis du ikke gjør noe.

Hadde forresten en eks for lenge siden som var veldig opptatt av at han liksom kunne "knuse andre" og visste akkurat hva han skulle si for å treffe der det såret aller mest etc... Det der er bare noe du (og han) henger dere opp i. Alle med noenlunde sosiale antenner har evnen til å oppfatte et annet menneskes svake sider, og spille på disse om man så ønsker. Noen er mer subtilt manipulative enn andre, klart, og det kan være ubehagelig eller skremmende - men du er ikke noe ondt geni bare fordi du klarer å såre noen så slapp av.

Det heter ikke "etterhvert" "narcicisstic" "ukonstruktivt" eller "tørr" forresten. Kanskje forfallet har startet allerede. Kjøp deg en seilbåt og reis i morgen TS! Dette haster tydeligvis 

Anonymkode: 00237...603

[LeilaS]

Merker jeg blir helt matt av folk som dømmer og nekter plent i å dra til p sykepleier. Nei, de SKAL til psykolog. Ferdig med den saken 

Jeg har gått til begge og merket ingen forskjell faktisk. Var veldig fornøyd med hun jeg var til. Altså p sykepleier. Skjønner ikke helt hvorfor de får et dårlig rykte. De gjør en god jobb, så skjerpings!

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du virker jo så utrolig tafatt ts. Hvis du har medfødt høy intelligens så bør gjøre noe for å opprettholde den! Hjernen visner når du bare sitter inne og ikke omgås noen eller opplever noe. Du kommer til å bli akterutseilt både når det gjelder modenhet og intelligens. Hvis du fortsetter sånn kommer du til å bli like dum som menneskene du forakter, skremmer det deg ikke? Blås i samtaleterapien. Høres jo ut som du står helt fast så det å sitte å jatte hjelper ikke. Du burde dra på en spennende reise, eller kanskje psykedelika er en bra terapi for deg?  Nye inntrykk er bra både mot depresjonen og for selvutviklingen din. 

Personlighet har endret seg, ja. Jeg er ikke så utadvendt som jeg pleide være og jeg har mistet noen personlighetstrekk

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig jo mer jeg leser i denne tråden jo mer tviler jeg på fremstillingen din av deg selv. Høyt intelligente mennesker virker sjelden så tafatte og kjedelige. Mulig det bare er et trekk ved depresjonen nå, men etter hvert kommer du til å bli sånn hvis du ikke gjør noe.

Hadde forresten en eks for lenge siden som var veldig opptatt av at han liksom kunne "knuse andre" og visste akkurat hva han skulle si for å treffe der det såret aller mest etc... Det der er bare noe du (og han) henger dere opp i. Alle med noenlunde sosiale antenner har evnen til å oppfatte et annet menneskes svake sider, og spille på disse om man så ønsker. Noen er mer subtilt manipulative enn andre, klart, og det kan være ubehagelig eller skremmende - men du er ikke noe ondt geni bare fordi du klarer å såre noen så slapp av.

Om det er så lett å såre andre mennesker, hvorfor klarer du ikke en gang provosere meg selv om du prøvde veldig hardt ved å kalle meg tafatt og kjedelig?

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det heter ikke "etterhvert" "narcicisstic" "ukonstruktivt" eller "tørr" forresten. Kanskje forfallet har startet allerede. Kjøp deg en seilbåt og reis i morgen TS! Dette haster tydeligvis 

Anonymkode: 00237...603

Jeg er ikke norsk, så akkurat det plager meg ikke. Jeg husker at jeg brukte den engelske autokorrekten min på narsissistisk fordi jeg var for full til å stave det selv. På det punktet strevde jeg litt med å treffe tastene....

Anonymkode: b149a...202

[AnonymBruker]

Jeg prøver ikke såre noen TS. Da misforstår du meg. Jeg sitter her og og skriver så mye til deg fordi jeg kjenner meg igjen i en del ting du skriver og håper at du skal komme deg ut av situasjonen og bli bedre. Men personlig synes jeg det høres ut som du er på feil vei. Har allerede nevnt noen ting jeg tror er mer vits i å prøve enn samtale.

Du virker tafatt og kjedelig. Det må jeg kunne si uten at du oppfatter det som er angrep, du sier jo selv at du isolerer deg fullstendig, delvis ikke bryr deg om å bli frisk, ikke har følelser, er suicidal.. hva skal man kalle det da? Livsbejaende og fargerik?  Men jeg håper jo at den delen av deg som ønsker å bli frisk ikke har lyst å være sånn, og at du en gang blir motivert til å ta deg ut av det.

Anonymkode: 00237...603