henvist til.... sykepleier

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

noen som har blitt henvist til sykepleiere i stedet for psykolog? ser ikke at de kan ha noe slags kompetanse for samtaleterapi. skal sies at jeg allerede har hatt tre ulike psykologer og hadde ikke kjemi med noen av de, og syntes ikke noen av de var spesielt intelligente eller hadde god innsikt. jeg vil ikke ha noen som skal 'trøste' meg og synes synd på meg, jeg trenger noen som forstår mennesker som er annerledes enn majoriteten og som baserer seg mer på tanke enn følelser. noen som takler kontroversielle tanker og kyniske ideer uten å svare med trøsting eller forsøke appellere til de typiske empatifølelsene. 

Anonymkode: b149a...202

Det er billigere med sykepleier enn psykolog vettu! 

Anonymkode: 28c17...97e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke møtt mennesker jeg synes er interessante eller som jeg ønsker bli kjent med, bortsett fra han jeg snakket om som hadde bra innsikt. 

Jeg har liten interesse for å gjøre noe mer. Om jeg skulle dagdrømme hadde jeg ønsket jeg fant noen som jg kunne snakke dritt med. 

Selvsagt. Om man ikke er fornøyd med noe så må det selvsagt være en selv det er noe galt med. Det eksisterer ingen mennesker som er smartere enn psykologer flest. Mennesker er ganske disgusting

Nei, jeg er ikke narcissistic. Jeg har ikke opphøyede tanker om meg selv. Jeg merker at jeg er smartere enn mange, men det er ikke et behov eller ønske hos meg

Jeg er litt for trøtt til å høre på en youtube idag, kan sjekke den i morgen

Jepp, fordi den personen jeg møtte var uvanlig og ekstremt intelligent. Bare fordi man har en utdanning betyr ikke at man er intelligent

Jeg kan være interessert i selvutvikling. Men noen ganger kan jeg også være interessert i å ødelegge andre mennesker for egne fordeler. Jeg tenker det er bedr eå møte noen som kan holde meg på benken, enn å ødelegge andre sine liv

Anonymkode: b149a...202

Du har nok flere problemer enn depresjon

Anonymkode: 28c17...97e

[AnonymBruker]

Forstår at du er bekymret. Jeg har mange ganger opplevd at jeg sitter der og må ta ansvar for behandlers følelser og at samtalene har vært kunstige, og i beste fall unyttige. Noen ganger rett og slett destruktive. Mine personlighetstrekk gjør at jeg lett legger meg flat for andre, selv om jeg skjønner at noen jeg snakker med er altså så utrolig mye dummer enn det jeg er - blir redd for konsekvensene ved selvhevdelse.  

Det kan faktisk være at denne sykepleieren er det du ønsker, smartere enn deg. Det vet du jo ikke før du har møtt henne. Har hatt en psykiatrisk sykepleier som hovedbehandler over lengre tid for en del år tilbake. Hun hadde en del tilleggsutdanning på toppen av det igjen, psykoanalytisk. Opplevde ikke at jeg gikk i noen dårligere form for terapi. Men, da var jeg veldig dårlig også da. Psykologen jeg går til nå har flere av de trekkene du ønsker det, slik jeg opplever det. Samtidig som hun også er veldig empatisk. Det hender hun kommer med noen standardfraser, men jeg velger å legge det på tabbekvoten. Alle blir vel påvirket av et langt yrkesliv. Min fordom er det at jeg aller helst vil gå til noen som er eldre enn meg.

Anonymkode: ee2c2...d19

[Duckie]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, en person som er eksentrisk har nok høyere sjanse for å gå overens med meg. 

Jeg ser ikke for meg at en psykolog skal gjøre noe for meg, sånn sett. Er ganske skeptisk til hele terapigreien generelt og lurer på om det egentlig er effektivt. Men noen som klarer sette ting i en større sammenheng, noen som er smartere enn meg selv slik at jeg slipper føle at jeg etterhvert blir terapeuten som må beskytte egoet til behandleren min fordi det er sart (noe som har skjedd før med både psykologer og leger), noen som tørr være ærlig, noen som tørr dykke ned i de dystre og mørke sidene ved mennesket

Jeg har vært til 3 psykologer, det er inntrykket mitt så langt. Er du villig til å fortelle litt mer om hva han sier og mener som er 'hardt'? Du trenger ikke fortelle veldig personlige ting

Anonymkode: b149a...202

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er verken interesant eller spesiell. Men jeg skiller meg ut fra de fleste mennesker jeg møter, det er mer eller mindre et faktum. Jeg har ikke noe behov for å være unik, men jeg merker at jeg skiller meg ut

Men det var et bra tips det med å være ærlig med vedkommende fra første time. Tidligere har jeg følt at jeg måtte beskytte psykologene jeg var hos, for de virket så usikre og skjøre. Det lyste veldig gjennom at de hadde et ego som lett kunne knuses. Skal sies at jeg leser mennesker veldig lett og ser ganske raskt de svake punktene folk har. Den type ting jeg kan si til mennesker kan føre til at de føler seg triste i flere dager i etterkant. 

Innsiktsfulle mennesker, ja. Mennesker som tørr være ærlige og som kan få meg til å føle meg som en idiot når jeg er en. Ok, det var å sette det på spissen, men du skjønner hva jeg mener. Når det er sagt så ville jeg heller snakket med en arrogant type som faktisk hadde gode poeng, enn en ydmyk person som pakket ting inn

Jeg er klinisk deprimert og har ingen interesse av å snakke med mennesker i hverdagen. Alternativene mine er igrunn å enten bli bedre av terapi eller isolere meg helt. En del av meg ønsker bli bedre, den andre delen ønsker å drite i alt og alle og isolere meg. Jeg trenger en motstand til mine destruktive og isolerende tanker og impulser, en motstand jeg kan respektere og se logikken bak

Anonymkode: b149a...202

Det er jo ikke rart terapi ikke fungerer for deg, om du bare sitter og jatter med og sier det du tror de vil høre. Du må legge frem problemene dine akkurat slik du opplever de og hva du trenger hjelp til, psykologen/psyk. sykepleier passer på seg selv.

De psykiatriske sykepleierne jeg har vært borti, har alle vært bra. Mange av de har tidligere jobbet på institusjoner med alvorlig psyke personer, og har nok vært borti verre tilfeller enn en person med depresjon og sær personlighet.

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du vært aktiv på KG? Jeg har vært veldig av og på, men har forstått nå at å kritisere sykepleiere er som å hoppe naken, full og gal inn i løvens hule. Bare så du veit det... 

Håper virkelig for din del at den behandleren du har fått tildelt funger for deg!

Anonymkode: ee2c2...d19

[AnonymBruker]

Du overvurderer din egen intelligens og hvordan du kan "ødelegge andre menneskers psyke". Disse tankene viser stort sett bare din egen sårbarhet. Er det noe du vil lære ettersom du blir eldre, er det at andre mennesker gir seg stort sett en god faen i deg og hva du måtte mene om deres indre følelsesliv eller whatnot. Voksne folk har gått gjennom mange tøffe ting. Sterke følelser knyttet til sårbar selv-verdi er noe unge mennesker har i fasen der de danner en oppfattelse av egen identitet og sosial verdi. De som er voksne, bryr seg mest om å komme gjennom arbeidsdagen, for å så slappe av på sofaen, eller gjøre annet spennende på fritiden. Og en del ønsker å være til så god nytte som de kan i arbeidslivet, men voldsomt høye krav til seg selv, har ikke majoriteten. 

En psykolog eller psykepleier er et verktøy for at du skal kunne finne ut av deg selv. Hvor godt du klarer å anvende det verktøyet kommer an på din egen vilje og intelligens. Så langt virker du å slite med å forstå denne praktiske virkeligheten, at problemet handler om deg selv, ikke de andre.  

Anonymkode: 3f07c...c53

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykiatriske sykepleie har et år ekstra utdanning? Tror i så tilfelle jeg har takket nei,fremfor en psykolog som har studert i 6 år. Jeg fikk time til psykolog,men fant ut etter 2 t ar det ikke var noe for meg. Han var nyutdannet,og første jobben hans. Var vel det yngste du kan være etter ferdigstudert.  Han var nølende,og kunne lite om mitt tema. 

Anonymkode: aa268...11b

3 år på sykepleien.  Deretter minimum 2 år klinisk praksis innenfor psykisk helsearbeid for å komme inn på videreutdanningen som tar 2 år. 

Anonymkode: 0877f...fe7

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere psykologer, men den flinkeste og den jeg fikk mest hjelp av var en psykiatrisk sykepleier. Hun var fantastisk på sitt område og var svært kunnskapsrik med mye erfaring. Jeg lærte så mye på de timene. Så man skal ikke dømme etter tittel eller googlesøk.

Anonymkode: 6ab79...fdb

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

😂😂😂😜 psykiatriker....

jadda! 

Tror nok en Psyk.sykepleier kan gi deg like god oppfølging som en psykolog, ts. Kanskje du, etter 3 psykologer og like store problemer, bare trenger enn som kan realitetsorientere deg og få deg til å skjønne at ditt liv er ditt ansvar, Get your shit together, ingen andre kan gjøre det for deg 😘

Anonymkode: 9ccb1...09f

Noe av greia er at jeg er klinisk deprimert- merk likegyldig til livet og har liten interesse av å bli bedre. Å gå til noen er et minimum av noe jeg gjør fordi jeg tenker jeg kan bli bedre på lang sikt. Men jeg kommer nok til å bli ufør slik jeg er nå, så jeg trenger ikke gjøre noe tiltak i det hele tatt for å bli bedre. Så nei, jeg trenger ikke get my shit together. Jeg har det ganske fint da jeg ikke føler noe tristhet

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forstår at du er bekymret. Jeg har mange ganger opplevd at jeg sitter der og må ta ansvar for behandlers følelser og at samtalene har vært kunstige, og i beste fall unyttige. Noen ganger rett og slett destruktive. Mine personlighetstrekk gjør at jeg lett legger meg flat for andre, selv om jeg skjønner at noen jeg snakker med er altså så utrolig mye dummer enn det jeg er - blir redd for konsekvensene ved selvhevdelse.  

Det kan faktisk være at denne sykepleieren er det du ønsker, smartere enn deg. Det vet du jo ikke før du har møtt henne. Har hatt en psykiatrisk sykepleier som hovedbehandler over lengre tid for en del år tilbake. Hun hadde en del tilleggsutdanning på toppen av det igjen, psykoanalytisk. Opplevde ikke at jeg gikk i noen dårligere form for terapi. Men, da var jeg veldig dårlig også da. Psykologen jeg går til nå har flere av de trekkene du ønsker det, slik jeg opplever det. Samtidig som hun også er veldig empatisk. Det hender hun kommer med noen standardfraser, men jeg velger å legge det på tabbekvoten. Alle blir vel påvirket av et langt yrkesliv. Min fordom er det at jeg aller helst vil gå til noen som er eldre enn meg.

Anonymkode: ee2c2...d19

Som sagt har jeg googlet henne og jeg kan lese mennesker til en viss grad bare av bilder. Skal fortsatt gå til henne, men jeg vet stort sett hvordan hun kommer til å oppføre seg bare fra bildene, og jeg vet allerede noen såre punkt hun har. Sannsyligvis blir det med den ene gangen

3 timer siden, Duckie skrev:

 

Det er jo ikke rart terapi ikke fungerer for deg, om du bare sitter og jatter med og sier det du tror de vil høre. Du må legge frem problemene dine akkurat slik du opplever de og hva du trenger hjelp til, psykologen/psyk. sykepleier passer på seg selv.

De psykiatriske sykepleierne jeg har vært borti, har alle vært bra. Mange av de har tidligere jobbet på institusjoner med alvorlig psyke personer, og har nok vært borti verre tilfeller enn en person med depresjon og sær personlighet.

Jeg kan si ting ærlig, men noe av problemet er at de kommer med en type svar som er 'empatisk' og ubrukelig, eller at de ikke foratår det jeg forklarer.

Det er mange som ville sagt at de har bra erfaringer med terapeuter, men noe av problemet er at folk flest har en gjennomsnittlig måte å se på virkeligheten, og de får da mer hjelp av gjennomsnittlige terapeuter. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du overvurderer din egen intelligens og hvordan du kan "ødelegge andre menneskers psyke". Disse tankene viser stort sett bare din egen sårbarhet. Er det noe du vil lære ettersom du blir eldre, er det at andre mennesker gir seg stort sett en god faen i deg og hva du måtte mene om deres indre følelsesliv eller whatnot. Voksne folk har gått gjennom mange tøffe ting. Sterke følelser knyttet til sårbar selv-verdi er noe unge mennesker har i fasen der de danner en oppfattelse av egen identitet og sosial verdi. De som er voksne, bryr seg mest om å komme gjennom arbeidsdagen, for å så slappe av på sofaen, eller gjøre annet spennende på fritiden. Og en del ønsker å være til så god nytte som de kan i arbeidslivet, men voldsomt høye krav til seg selv, har ikke majoriteten. 

En psykolog eller psykepleier er et verktøy for at du skal kunne finne ut av deg selv. Hvor godt du klarer å anvende det verktøyet kommer an på din egen vilje og intelligens. Så langt virker du å slite med å forstå denne praktiske virkeligheten, at problemet handler om deg selv, ikke de andre.  

Anonymkode: 3f07c...c53

Hvordan overvurderer jeg egen intelligens? 

Jeg har ingen ide om at mennesker gir en faen om andre ting enn seg selv og egen facebookprofil. Spar meg. Når det er sagt så bryr mennesker generelt seg veldig mye om hva andre mennesker mener om dem. Hvordan du kan tro noe annet fremstår for meg som merkelig. Kanskje du bare ikke er god nok på å lese mennesker der du kan se svakhetene deres. 

Sorry, men eldre mennesker kan være like lette å såre som unge mennesker. Det kommer selvsagt an på individet. Du viser jo selv at du er triggered av det jeg skriver, dvs du tar det innover deg selv om jeg ikke har fornærmet deg personlig en gang. 

'En psykolog eller psykepleier er et verktøy for at du skal kunne finne ut av deg selv.'

Et ekstremt dårlig verktøy i mange tilfeller, det er poenget mitt. Kan finne ut like om meg selv ved å snakke med en innlagt psykopatisk person som de fleste terapeuter 

Anonymkode: b149a...202

[AnonymBruker]

Jeg har gått til psykiatrisk sykepleier og det er det verste kvinnemennesket jeg har vært borti i mitt liv. Hun spurte om jeg var kriminell fordi jeg gikk i skinnjakke (kunne nevnt tusen andre ting, men denne taler vel for seg selv).

Anonymkode: 9b43f...405

[Gjest Snuppi]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noe av greia er at jeg er klinisk deprimert- merk likegyldig til livet og har liten interesse av å bli bedre. Å gå til noen er et minimum av noe jeg gjør fordi jeg tenker jeg kan bli bedre på lang sikt. Men jeg kommer nok til å bli ufør slik jeg er nå, så jeg trenger ikke gjøre noe tiltak i det hele tatt for å bli bedre. Så nei, jeg trenger ikke get my shit together. Jeg har det ganske fint da jeg ikke føler noe tristhet

Som sagt har jeg googlet henne og jeg kan lese mennesker til en viss grad bare av bilder. Skal fortsatt gå til henne, men jeg vet stort sett hvordan hun kommer til å oppføre seg bare fra bildene, og jeg vet allerede noen såre punkt hun har. Sannsyligvis blir det med den ene gangen

Jeg kan si ting ærlig, men noe av problemet er at de kommer med en type svar som er 'empatisk' og ubrukelig, eller at de ikke foratår det jeg forklarer.

Det er mange som ville sagt at de har bra erfaringer med terapeuter, men noe av problemet er at folk flest har en gjennomsnittlig måte å se på virkeligheten, og de får da mer hjelp av gjennomsnittlige terapeuter. 

Hvordan overvurderer jeg egen intelligens? 

Jeg har ingen ide om at mennesker gir en faen om andre ting enn seg selv og egen facebookprofil. Spar meg. Når det er sagt så bryr mennesker generelt seg veldig mye om hva andre mennesker mener om dem. Hvordan du kan tro noe annet fremstår for meg som merkelig. Kanskje du bare ikke er god nok på å lese mennesker der du kan se svakhetene deres. 

Sorry, men eldre mennesker kan være like lette å såre som unge mennesker. Det kommer selvsagt an på individet. Du viser jo selv at du er triggered av det jeg skriver, dvs du tar det innover deg selv om jeg ikke har fornærmet deg personlig en gang. 

'En psykolog eller psykepleier er et verktøy for at du skal kunne finne ut av deg selv.'

Et ekstremt dårlig verktøy i mange tilfeller, det er poenget mitt. Kan finne ut like om meg selv ved å snakke med en innlagt psykopatisk person som de fleste terapeuter 

Anonymkode: b149a...202

Ja, du er tydelig på at du er deprimert og flertallet vet at psykisk syke mennesker er særdeles ego. Du vil dyrke deg selv og bare deg selv! Du blir ikke ufør av å være trist.....

Du kan ikke lese et menneske ut av et bildet som du har googlet på nettet! 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Snuppi skrev:

Ja, du er tydelig på at du er deprimert og flertallet vet at psykisk syke mennesker er særdeles ego. Du vil dyrke deg selv og bare deg selv! Du blir ikke ufør av å være trist.....

Du kan ikke lese et menneske ut av et bildet som du har googlet på nettet! 

 

Hva man blir ufør av varierer, men i mitt tilfelle kan jeg si at jeg er i ferd med å bli ufør. Jeg har ikke et spesielt behov for å dyrke meg selv, hva mener du i det hele tatt med det? Som sagt, så er jeg ganske fornøyd med min tilværelse og å gå til terapeut er noe jeg gjør til tross for det. Egentlig kunne jeg vært likeglad med livet mitt slik det er nå, noen ganger frykter jeg dessverre at mine destruktive impulser kunne gå utover andre mennesker, så derfor velger jeg 'rasjonelt' å gå til terapi. 

Om man vet hvordan man kan lese mennesker får man ekstremt mye informasjon ut av et bilde på internett. Å forstå mennesker godt er nesten som å være synsk når man sammenligner seg med et gjennomsnittlig menneske

 

Anonymkode: b149a...202

[Gjest Snuppi]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva man blir ufør av varierer, men i mitt tilfelle kan jeg si at jeg er i ferd med å bli ufør. Jeg har ikke et spesielt behov for å dyrke meg selv, hva mener du i det hele tatt med det? Som sagt, så er jeg ganske fornøyd med min tilværelse og å gå til terapeut er noe jeg gjør til tross for det. Egentlig kunne jeg vært likeglad med livet mitt slik det er nå, noen ganger frykter jeg dessverre at mine destruktive impulser kunne gå utover andre mennesker, så derfor velger jeg 'rasjonelt' å gå til terapi. 

Om man vet hvordan man kan lese mennesker får man ekstremt mye informasjon ut av et bilde på internett. Å forstå mennesker godt er nesten som å være synsk når man sammenligner seg med et gjennomsnittlig menneske

 

Anonymkode: b149a...202

Deprimerte mennesker dyrker veldig ofte seg selv da alt handler om dem. 

Å fårstå et menneske er ikke som å være synsk.... Du vil nyte godt en samtale med noen som kan hjelpe deg. 

[AnonymBruker]

Da jeg var deprimert ble jeg henvist til en psykiatrisk sykepleier, og makan til flink dame! Hun gjorde det fra starten klart at dersom hun oppfattet at jeg trengte hjelp som var utenfor hennes kompetanse, så måtte hun si fra slik at jeg heller kunne komme til psykolog. Det bidro til at jeg følte meg godt ivaretatt. Men hun gav meg uansett kjempegod hjelp! 

Anonymkode: 70704...721

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Snuppi skrev:

Deprimerte mennesker dyrker veldig ofte seg selv da alt handler om dem. 

Å fårstå et menneske er ikke som å være synsk.... Du vil nyte godt en samtale med noen som kan hjelpe deg. 

Oppdaterte akkurat tråden før jeg skal legge meg

Jeg tror du burde lese deg opp på klinisk depresjon, du har et bilde av hva depresjon er som er feil. Mange tror at dersom man er veldig trist er man klinisk deprimert, men den type depresjon er noe helt annet enn å være trist og lei seg. Noe av problemet mitt er at jeg ikke bryr meg noe særlig om meg selv. Jeg bryr meg også lite om andre mennesker, som sagt. For å si det på en enkel måte som kanskje illustrerer alvorligheten- jeg er like følelsesløs som en psykopat pga depresjonen. 

I øynene til et gjennomsnittlig mennesker er det nærmest som å være synsk. Jeg har bokstavlig talt hatt en venn som lurte på om jeg var synsk fordi jeg sa ting om han som han aldri hadde fortalt til noen. Når du kjenner noen kan du til og med få et inntrykk av hvordan foreldrene til vedkommende var og hvordan de påvirket personligheten dens. Det er mye informasjon du kan få om et menneske som aldri blir fortalt eller vist, om du forstår hvordan mennesker fungerer

Sånn til slutt, tenker du virkelig at din måte å skrive på er en bra ting? Du er ikke redd for at du skal påvirke meg til å snu til mine destruktive sider og skade noen ved å skrive på den måten du gjør? Flaks for deg så gir jeg en god faen i hva du mener, men det er ikke sikkert du er like heldig hver gang. Hadde jeg verdsatt din mening så hadde jeg umiddelbart droppet all form for terapi og verdsatt mennesker enda mindre. Det hadde vært farlig

Anonymkode: b149a...202

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noe av greia er at jeg er klinisk deprimert- merk likegyldig til livet og har liten interesse av å bli bedre. Å gå til noen er et minimum av noe jeg gjør fordi jeg tenker jeg kan bli bedre på lang sikt. Men jeg kommer nok til å bli ufør slik jeg er nå, så jeg trenger ikke gjøre noe tiltak i det hele tatt for å bli bedre. Så nei, jeg trenger ikke get my shit together. Jeg har det ganske fint da jeg ikke føler noe tristhet

Som sagt har jeg googlet henne og jeg kan lese mennesker til en viss grad bare av bilder. Skal fortsatt gå til henne, men jeg vet stort sett hvordan hun kommer til å oppføre seg bare fra bildene, og jeg vet allerede noen såre punkt hun har. Sannsyligvis blir det med den ene gangen

Jeg kan si ting ærlig, men noe av problemet er at de kommer med en type svar som er 'empatisk' og ubrukelig, eller at de ikke foratår det jeg forklarer.

Det er mange som ville sagt at de har bra erfaringer med terapeuter, men noe av problemet er at folk flest har en gjennomsnittlig måte å se på virkeligheten, og de får da mer hjelp av gjennomsnittlige terapeuter. 

Hvordan overvurderer jeg egen intelligens? 

Jeg har ingen ide om at mennesker gir en faen om andre ting enn seg selv og egen facebookprofil. Spar meg. Når det er sagt så bryr mennesker generelt seg veldig mye om hva andre mennesker mener om dem. Hvordan du kan tro noe annet fremstår for meg som merkelig. Kanskje du bare ikke er god nok på å lese mennesker der du kan se svakhetene deres. 

Sorry, men eldre mennesker kan være like lette å såre som unge mennesker. Det kommer selvsagt an på individet. Du viser jo selv at du er triggered av det jeg skriver, dvs du tar det innover deg selv om jeg ikke har fornærmet deg personlig en gang. 

'En psykolog eller psykepleier er et verktøy for at du skal kunne finne ut av deg selv.'

Et ekstremt dårlig verktøy i mange tilfeller, det er poenget mitt. Kan finne ut like om meg selv ved å snakke med en innlagt psykopatisk person som de fleste terapeuter 

Anonymkode: b149a...202

Har du hørt ordtaket: "Man ser ikke verden som den er, man ser den som en selv er"? Vi filtrerer alle virkeligheten gjennom våre egne behov, styrker, interesser og svakheter. Og du tror at sårede følelser har noe å si for folk flest som lever i den praktiske virkeligheten, og som har en hektisk hverdag, fra en fremmed nobody. Og du tror at en mening har stor betydning i andres liv som er fullt av nære, kjære, tidsklemma, alvorlige utfordringer som mange har, måloppnåelser, beinhard arbeid, suksess, hus og hjem. Men så kommer du, med meningen din, og så går alt bare i knas? Det er en ganske overdreven ønskedrøm. 

Kanskje du er vant til å henge med sårbare mennesker, med psykiske problemer, og tomme liv, slik som deg selv? Eller kanskje du skulle ønske at de var like sårbare, til tross for at de har massiv kontroll og suksess i livene sine, for da kan du føle deg litt mektig, og ikke så maktesløs? I tomme liv blir små ubetydelige ting veldig store og viktige. Håper du får hjelp med vanskene dine, særlig siden du ikke tåler den brutale sannheten, når den ikke setter deg selv i et positivt lys. Jeg tar det ikke innover meg, jeg interesserer meg litt for casuser som deg, men ikke så mye.  

Anonymkode: 3f07c...c53

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg verdsatt din mening så hadde jeg umiddelbart droppet all form for terapi og verdsatt mennesker enda mindre. Det hadde vært farlig

Anonymkode: b149a...202

Nemlig..for du bryr deg ikke om andres meninger, det er bare alle andre som gjør det. Slik kan du være mektig og farlig. Mennesker med voldelige tendenser har som oftest en hjerneskade. Håper du får hjelpen du trenger. 

Anonymkode: 3f07c...c53

[Arabella]

Jeg har ikke lest hele tråden, men det inntrykket jeg har fått av deg, TS, er at du er megaloman og føler deg høyt hevet over folk flest, har forakt for dem.

[Gjest Snuppi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Oppdaterte akkurat tråden før jeg skal legge meg

Jeg tror du burde lese deg opp på klinisk depresjon, du har et bilde av hva depresjon er som er feil. Mange tror at dersom man er veldig trist er man klinisk deprimert, men den type depresjon er noe helt annet enn å være trist og lei seg. Noe av problemet mitt er at jeg ikke bryr meg noe særlig om meg selv. Jeg bryr meg også lite om andre mennesker, som sagt. For å si det på en enkel måte som kanskje illustrerer alvorligheten- jeg er like følelsesløs som en psykopat pga depresjonen. 

I øynene til et gjennomsnittlig mennesker er det nærmest som å være synsk. Jeg har bokstavlig talt hatt en venn som lurte på om jeg var synsk fordi jeg sa ting om han som han aldri hadde fortalt til noen. Når du kjenner noen kan du til og med få et inntrykk av hvordan foreldrene til vedkommende var og hvordan de påvirket personligheten dens. Det er mye informasjon du kan få om et menneske som aldri blir fortalt eller vist, om du forstår hvordan mennesker fungerer

Sånn til slutt, tenker du virkelig at din måte å skrive på er en bra ting? Du er ikke redd for at du skal påvirke meg til å snu til mine destruktive sider og skade noen ved å skrive på den måten du gjør? Flaks for deg så gir jeg en god faen i hva du mener, men det er ikke sikkert du er like heldig hver gang. Hadde jeg verdsatt din mening så hadde jeg umiddelbart droppet all form for terapi og verdsatt mennesker enda mindre. Det hadde vært farlig

Anonymkode: b149a...202

De fleste mennesker har faktisk vært lei seg og følt seg deprimert til tider!

Du sier at jeg burde sette meg inn i klinisk depresjon? Deprimerte mennesker er særdeles selvopptatte og selvfølgelig et offer da det er en enkel måte å leve på!

Du er ikke synsk eller smart!  Du er selvopptatt! 

Endret 27. mai 2017 av Snuppi

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du hørt ordtaket: "Man ser ikke verden som den er, man ser den som en selv er"? Vi filtrerer alle virkeligheten gjennom våre egne behov, styrker, interesser og svakheter. Og du tror at sårede følelser har noe å si for folk flest som lever i den praktiske virkeligheten, og som har en hektisk hverdag, fra en fremmed nobody. Og du tror at en mening har stor betydning i andres liv som er fullt av nære, kjære, tidsklemma, alvorlige utfordringer som mange har, måloppnåelser, beinhard arbeid, suksess, hus og hjem. Men så kommer du, med meningen din, og så går alt bare i knas? Det er en ganske overdreven ønskedrøm. 

Kanskje du er vant til å henge med sårbare mennesker, med psykiske problemer, og tomme liv, slik som deg selv? Eller kanskje du skulle ønske at de var like sårbare, til tross for at de har massiv kontroll og suksess i livene sine, for da kan du føle deg litt mektig, og ikke så maktesløs? I tomme liv blir små ubetydelige ting veldig store og viktige. Håper du får hjelp med vanskene dine, særlig siden du ikke tåler den brutale sannheten, når den ikke setter deg selv i et positivt lys. Jeg tar det ikke innover meg, jeg interesserer meg litt for casuser som deg, men ikke så mye.  

Anonymkode: 3f07c...c53

Hehe, fin psykoanalysering. Men nei, det handler om at jeg har gjennom tidene fått tilbakemelding på at mennesker har blitt såret over ting jeg har sagt. Ikke alle mennesker takler å høre alt. Du har til og med de som sier de blir såret av hva folk skriver til dem på kg. At folk kan bli såret er ikke noe umulig scenario. Det handler bare om hva de tar seg nær av og i hvilke situasjoner. Jeg tror kanskje du ser for deg at jeg sier en tilfeldig kommentar til en fremmend? Det er ikke akkurat det scenario jeg ser for meg. Men selvsagt tar noen fremmende seg nær av hva andre sier, de blir kanskje ikke knust av en kommentar, men mange kan få dagen sin ødelagt av en kommentar på utseende, vekt eller lignende. Ikke alle, men noen. Tja, det finnes jo mennesker som er suicidale og veldig nær ved å bli totalt knust, så det er jo ikke 100% umulig å knuse noen med en kommentar sånn sett

Det er også fult mulig å bryte ned noen over tid. Har du virkelig aldri hørt om mennesker som var trygge på seg selv, som ble redusert over tid av en utspekulert partner eller kollega? Psykologer er også mennesker som kan bli brutt ned. Men jeg ser jo at de har lagd seg en vrangforestilling  som skal fungere som selvforsvar der alt det kjipe folk sier til dem må være resultat av en gærn pasient. 

Tåler ikke den brutale sannheten, hehe. Av en eller annen grunn klinger din første setning i øret mitt her, hmmmm.

Jeg har mange negative sider jeg er veldig klar over. Flaks for meg er jeg deprimert så jeg kan ikke føle noe sorg over det Når det er sagt, så ser jeg på selvklandring som ukonstruktivt, det er bedre å se fremover og forsøke endre seg, enn å mislike seg selv for feilene sine. 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nemlig..for du bryr deg ikke om andres meninger, det er bare alle andre som gjør det. Slik kan du være mektig og farlig. Mennesker med voldelige tendenser har som oftest en hjerneskade. Håper du får hjelpen du trenger. 

Anonymkode: 3f07c...c53

lol

4 timer siden, Arabella skrev:

Jeg har ikke lest hele tråden, men det inntrykket jeg har fått av deg, TS, er at du er megaloman og føler deg høyt hevet over folk flest, har forakt for dem.

Takk for tilbakemeldingen

4 timer siden, Snuppi skrev:

De fleste mennesker har faktisk vært lei seg og følt seg deprimert til tider!

Du sier at jeg burde sette meg inn i klinisk depresjon? Deprimerte mennesker er særdeles selvopptatte og selvfølgelig et offer da det er en enkel måte å leve på!

Du er ikke synsk eller smart!  Du er selvopptatt! 

Hvor er repeatknappen, virker som om den har hengt seg opp.

Anonymkode: b149a...202