henvist til.... sykepleier

[Gjest C.Tramell]

Selv om du er aldri så spesiell og interessant må du nok ta det du får, for det er ikke nok terapeuter til at alle kan velge fritt. Folk kan overraske positivt hvis man bare gir dem en sjanse, men du kan kanskje starte med å fortelle sykepleieren hvordan du helst ser at hun takler deg og hva du misliker? Kan ikke tenke meg at en terapeut har noe imot det.

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, en person som er eksentrisk har nok høyere sjanse for å gå overens med meg. 

Jeg ser ikke for meg at en psykolog skal gjøre noe for meg, sånn sett. Er ganske skeptisk til hele terapigreien generelt og lurer på om det egentlig er effektivt. Men noen som klarer sette ting i en større sammenheng, noen som er smartere enn meg selv slik at jeg slipper føle at jeg etterhvert blir terapeuten som må beskytte egoet til behandleren min fordi det er sart (noe som har skjedd før med både psykologer og leger), noen som tørr være ærlig, noen som tørr dykke ned i de dystre og mørke sidene ved mennesket

Anonymkode: b149a...202

Hvis du hovedsakelig er interessert i å samtale med interessante og innsiktsfulle mennesker, utforske menneskesinnet etc. Så tror jeg ikke psykolog er riktig for deg egentlig. Sånne ting er en del av psykologien selvsagt men hos en offentlig psykolog i Norge i dag så er det mer den praktiske behandlingen som er i  i fokus sånn som jeg har forstått det - lære folk å kontrollere problemene sine nok til at de kan fungere normalt i samfunnet og jobbe 8-16 basically. Jeg tror du bare kommer til å synes det er kjedelig uansett.

Vil heller anbefale deg å bli kjent med noen mennesker på fritiden med samme type interesser, som du kan ha disse samtalene med.

Anonymkode: 00237...603

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, husker ikke hvilken type sykepleier, men noe sånt. Jeg har aldri møtt en høyt intelligent sykepleier som kan forstå den mer kyniske siden ved menneskets natur, så ser ikke stor sjanse for det. Googlet henne og hun ser ganske 'normal' ut med et normalt liv. Jeg har møtt mange forståelsesfulle kvinner som ønsker å hjelpe (ikke nødvendigvis meg, altså), men det er da ikke en sånn personlighetstype jeg ønsker snakke med. 

Anonymkode: b149a...202

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, sikkert fint å prate til noen om man bare vil at noen skal fortelle en hvor spesiell og flink man er. Men som sagt, jeg ser ganske lett gjennom disse rutinene terapeuter har, og de mekaniske og uærlige frasene som skal 'validere' meg. Og det er ikke det jeg er ute etter.

Anonymkode: b149a...202

Psykiatriske sykepleiere er ofte folk som har jobbet lenge innen for psykiatri og har mye erfaring og som siden har valgt å ta videreutdannelse som kvalifiserer dem til å ha samtaleterapi. De kan være vanvittig dyktige, du burde virkelig gi henne en sjanse.

Anonymkode: f5e8d...dd6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, C.Tramell skrev:

Selv om du er aldri så spesiell og interessant må du nok ta det du får, for det er ikke nok terapeuter til at alle kan velge fritt. Folk kan overraske positivt hvis man bare gir dem en sjanse, men du kan kanskje starte med å fortelle sykepleieren hvordan du helst ser at hun takler deg og hva du misliker? Kan ikke tenke meg at en terapeut har noe imot det.

 

Jeg er verken interesant eller spesiell. Men jeg skiller meg ut fra de fleste mennesker jeg møter, det er mer eller mindre et faktum. Jeg har ikke noe behov for å være unik, men jeg merker at jeg skiller meg ut

Men det var et bra tips det med å være ærlig med vedkommende fra første time. Tidligere har jeg følt at jeg måtte beskytte psykologene jeg var hos, for de virket så usikre og skjøre. Det lyste veldig gjennom at de hadde et ego som lett kunne knuses. Skal sies at jeg leser mennesker veldig lett og ser ganske raskt de svake punktene folk har. Den type ting jeg kan si til mennesker kan føre til at de føler seg triste i flere dager i etterkant. 

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis du hovedsakelig er interessert i å samtale med interessante og innsiktsfulle mennesker, utforske menneskesinnet etc. Så tror jeg ikke psykolog er riktig for deg egentlig. Sånne ting er en del av psykologien selvsagt men hos en offentlig psykolog i Norge i dag så er det mer den praktiske behandlingen som er i  i fokus sånn som jeg har forstått det - lære folk å kontrollere problemene sine nok til at de kan fungere normalt i samfunnet og jobbe 8-16 basically. Jeg tror du bare kommer til å synes det er kjedelig uansett.

Vil heller anbefale deg å bli kjent med noen mennesker på fritiden med samme type interesser, som du kan ha disse samtalene med.

Anonymkode: 00237...603

Innsiktsfulle mennesker, ja. Mennesker som tørr være ærlige og som kan få meg til å føle meg som en idiot når jeg er en. Ok, det var å sette det på spissen, men du skjønner hva jeg mener. Når det er sagt så ville jeg heller snakket med en arrogant type som faktisk hadde gode poeng, enn en ydmyk person som pakket ting inn

Jeg er klinisk deprimert og har ingen interesse av å snakke med mennesker i hverdagen. Alternativene mine er igrunn å enten bli bedre av terapi eller isolere meg helt. En del av meg ønsker bli bedre, den andre delen ønsker å drite i alt og alle og isolere meg. Jeg trenger en motstand til mine destruktive og isolerende tanker og impulser, en motstand jeg kan respektere og se logikken bak

Anonymkode: b149a...202

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er verken interesant eller spesiell. Men jeg skiller meg ut fra de fleste mennesker jeg møter, det er mer eller mindre et faktum. Jeg har ikke noe behov for å være unik, men jeg merker at jeg skiller meg ut

Men det var et bra tips det med å være ærlig med vedkommende fra første time. Tidligere har jeg følt at jeg måtte beskytte psykologene jeg var hos, for de virket så usikre og skjøre. Det lyste veldig gjennom at de hadde et ego som lett kunne knuses. Skal sies at jeg leser mennesker veldig lett og ser ganske raskt de svake punktene folk har. Den type ting jeg kan si til mennesker kan føre til at de føler seg triste i flere dager i etterkant. 

Innsiktsfulle mennesker, ja. Mennesker som tørr være ærlige og som kan få meg til å føle meg som en idiot når jeg er en. Ok, det var å sette det på spissen, men du skjønner hva jeg mener. Når det er sagt så ville jeg heller snakket med en arrogant type som faktisk hadde gode poeng, enn en ydmyk person som pakket ting inn

Jeg er klinisk deprimert og har ingen interesse av å snakke med mennesker i hverdagen. Alternativene mine er igrunn å enten bli bedre av terapi eller isolere meg helt. En del av meg ønsker bli bedre, den andre delen ønsker å drite i alt og alle og isolere meg. Jeg trenger en motstand til mine destruktive og isolerende tanker og impulser, en motstand jeg kan respektere og se logikken bak

Anonymkode: b149a...202

Da forstår jeg ikke helt hva du mener egentlig... Ser du på en måte for deg deg denne personen og hvordan de kan hjelpe deg, har du opplevd noen som har snakket til deg på en måte som hjalp før? Eller har du bare et håp om at noen skal si si noen "magiske ord" som gir deg helt ny innsikt? Litt dårlig formulert men kanskje du skjønner hva jeg mener.

Jeg har ikke så mye tro på samtaleterapi som behandlingsform selv egentlig. Noen føler jo at det hjelper men de er sikkert veldig åpen for det og motivert for å arbeide med behandleren. Hvis du egentlig bare blir irritert av psykologene, synes samtaleterapi er svada og bare halvveis er interessert i å bli frisk så ser jeg vanskelig for meg hvordan det skal hjelpe. 

Anonymkode: 00237...603

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da forstår jeg ikke helt hva du mener egentlig... Ser du på en måte for deg deg denne personen og hvordan de kan hjelpe deg, har du opplevd noen som har snakket til deg på en måte som hjalp før? Eller har du bare et håp om at noen skal si si noen "magiske ord" som gir deg helt ny innsikt? Litt dårlig formulert men kanskje du skjønner hva jeg mener.

Jeg har ikke så mye tro på samtaleterapi som behandlingsform selv egentlig. Noen føler jo at det hjelper men de er sikkert veldig åpen for det og motivert for å arbeide med behandleren. Hvis du egentlig bare blir irritert av psykologene, synes samtaleterapi er svada og bare halvveis er interessert i å bli frisk så ser jeg vanskelig for meg hvordan det skal hjelpe. 

Anonymkode: 00237...603

Jeg møtte en person en gang for en stund siden som jeg snakket med om personlige ting. Jeg må innrømme at 5min med han gav meg mer innsikt og hjelp enn alle mine 3 psykologer til sammen. Så ja, jeg tror det eksisterer mennesker som kunne hjulpet meg. Han var ufør og uten utdanning, men han hadde en forståelse av mennesklig natur og sinn som jeg aldri har møtt ellers

Ikke at jeg forventer at psykologer eller sykepleiere skal være som han, men om de kunne møtt meg halvveise tror jeg det kunne hjulpet. Jeg tror ikke på magiske ord, jeg tror på ærlighet, innsikt og intelligens

Sånn egentlig er jeg fanget mellom å gi opp alt håp og forsøke noe som kan hjelpe. Noen ganger er jeg også bekymret for at jeg kan bli mer destruktiv på en måte som også kan skade andre mennesker

Jeg tror ikke at jeg er unik, jeg tror ikke at andre mennesker skylder meg noe. Dette handler kun om mitt ønske om å finne en kilde som kan være konstruktiv motmakt mot mine dårlige sider. Mitt ønske om å finne mennesker som er 'bedre' enn meg selv

Anonymkode: b149a...202

[AnonymBruker]

Ja, det er litt derfor jeg foreslår å møte mennesker på fritiden. Det er mer innsiktsfulle og interessante mennesker der ute kanskje blant andre grupper enn f.eks psykologer om sykepleiere - dette er jo mennesker som har tatt en sikker utdannelse med høyt snitt, mange av dem er nok helt vanlige vellykede, normale, kjedelige mennesker uten noe spesielt å tilby til din problemstilling dessverre selv om de helt sikkert kan hjelpe noen.

Ellers, har du vurdert om du er deprimert fordi omgivelsene dine er lite stimulerende for deg? At du kan forandre på dette i stedet for å prøve å forandre deg selv?

 

Anonymkode: 00237...603

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, husker ikke hvilken type sykepleier, men noe sånt. Jeg har aldri møtt en høyt intelligent sykepleier som kan forstå den mer kyniske siden ved menneskets natur, så ser ikke stor sjanse for det. Googlet henne og hun ser ganske 'normal' ut med et normalt liv. Jeg har møtt mange forståelsesfulle kvinner som ønsker å hjelpe (ikke nødvendigvis meg, altså), men det er da ikke en sånn personlighetstype jeg ønsker snakke med. 

Anonymkode: b149a...202

Du sier du heller ikke mente psykologene var intelligente, så du bør kanskje se at er ditt syn på intelligens som er problemet og ikke det at de du snakker med faktisk ikke er oppegående. Det kan f.eks være en del av sykdomsbildet som gjør at du opplever det slik. 

 

Anonymkode: 9965f...21b

[AnonymBruker]

Du har meget høye tanker om deg selv samtidig som du har nedsettende tanker om andre. Du sier du er kynisk og ikke liker at de appeller til empatien din..

Har du en type narsissistisk personlighetsforstyrrelse?

Anonymkode: b1a1a...d2b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Psyiater*

Anonymkode: a02d2...a07

Psykiater*

Anonymkode: a5cc8...8b9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Psykiatriske sykepleiere og vernepleiere samt kliniske sosionomer har ofte samtaleterapi. Det finnes ikke nok psykologer. De kan være vel så fine å prate med da de også har utdanning innen dette.

Anonymkode: ed001...578

Psykiatriske sykepleie har et år ekstra utdanning? Tror i så tilfelle jeg har takket nei,fremfor en psykolog som har studert i 6 år. Jeg fikk time til psykolog,men fant ut etter 2 t ar det ikke var noe for meg. Han var nyutdannet,og første jobben hans. Var vel det yngste du kan være etter ferdigstudert.  Han var nølende,og kunne lite om mitt tema. 

Anonymkode: aa268...11b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke for meg at en psykolog skal gjøre noe for meg, sånn sett. Er ganske skeptisk til hele terapigreien generelt og lurer på om det egentlig er effektivt. Men noen som klarer sette ting i en større sammenheng, noen som er smartere enn meg selv slik at jeg slipper føle at jeg etterhvert blir terapeuten som må beskytte egoet til behandleren min fordi det er sart (noe som har skjedd før med både psykologer og leger), noen som tørr være ærlig, noen som tørr dykke ned i de dystre og mørke sidene ved mennesket

Anbefaler virkelig denne:

 

Anonymkode: b5b58...6c8

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykiatriske sykepleie har et år ekstra utdanning? Tror i så tilfelle jeg har takket nei,fremfor en psykolog som har studert i 6 år. Jeg fikk time til psykolog,men fant ut etter 2 t ar det ikke var noe for meg. Han var nyutdannet,og første jobben hans. Var vel det yngste du kan være etter ferdigstudert.  Han var nølende,og kunne lite om mitt tema. 

Anonymkode: aa268...11b

2 års ekstra utdanning + kurs i samtaleterapi. Altså minimum 5 års utdanning. 

Anonymkode: 9965f...21b

[Gjest førstedamen]

Jeg går bare til en psykiatrisk sykepleier, hver 3 uke. Har hatt mange behandlere men best kjemi med henne. 

[AnonymBruker]

Jeg har gått til to psykologer. Det ble ikke orden på hodet og problemene før jeg kom til pskiatrisk sykepleier. Ikke ta sorgen på forskudd!

Anonymkode: 50cd1...97c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Anbefaler virkelig denne:

https://www.youtube.com/watch?v=K83D-jY7BtU

 

Anonymkode: b5b58...6c8

EDIT: Hør spesielt fra 59:00.

Anonymkode: b5b58...6c8

[AnonymBruker]

Altså jeg er langt ifra noe fan av psykologer og ser også lett gjennom psykopratet deres. Men du har jo en helt merkelig innstilling.

Forøvrig er dette noe jeg har tatt opp med alle psykologer jeg har hatt, at jeg ikke stoler på metodene, også har vi diskutert det. Det som hjalp for meg var gruppeterapi.

Hun har kanskje ikke tittelen "psykolog", men du sa selv at den du møtte en gang hjalp mer enn noen av de andre har gjort. Kanskje hun er en sånn? Jeg synes selv at de som har jobber nærmere på psykisk syke i en mer åpen setting (feks DPS) er flinkere enn de som kun sitter på kontor (ikke ment negativt). Det handler mye om hvordan man fungerer og reagerer utenfor kontoret også.

Anonymkode: b625f...e17

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tidligere har jeg følt at jeg måtte beskytte psykologene jeg var hos, for de virket så usikre og skjøre. Det lyste veldig gjennom at de hadde et ego som lett kunne knuses. Skal sies at jeg leser mennesker veldig lett og ser ganske raskt de svake punktene folk har. Den type ting jeg kan si til mennesker kan føre til at de føler seg triste i flere dager i etterkant. 

Når du oppfører deg sånn beskytter du bare deg selv. Er du egenlig interessert i behandling?

Jeg har aldri gått i terapi på tross av at jeg er deprimert, har angst, har falt utenfor arbeidslivet, sliter med nære forhold etc., rett og slett fordi jeg ikke stoler nok på noen til å slippe dem innpå meg. Men det har gått fint uten også, jeg sliter mye mindre nå enn jeg gjorde før. Jeg er også selvdestruktiv men det går på å tenke negative tanker om meg selv, jeg skader ikke meg selv fysisk.

Anonymkode: 45505...1c1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er litt derfor jeg foreslår å møte mennesker på fritiden. Det er mer innsiktsfulle og interessante mennesker der ute kanskje blant andre grupper enn f.eks psykologer om sykepleiere - dette er jo mennesker som har tatt en sikker utdannelse med høyt snitt, mange av dem er nok helt vanlige vellykede, normale, kjedelige mennesker uten noe spesielt å tilby til din problemstilling dessverre selv om de helt sikkert kan hjelpe noen.

Ellers, har du vurdert om du er deprimert fordi omgivelsene dine er lite stimulerende for deg? At du kan forandre på dette i stedet for å prøve å forandre deg selv?

 

Anonymkode: 00237...603

Har ikke møtt mennesker jeg synes er interessante eller som jeg ønsker bli kjent med, bortsett fra han jeg snakket om som hadde bra innsikt. 

Jeg har liten interesse for å gjøre noe mer. Om jeg skulle dagdrømme hadde jeg ønsket jeg fant noen som jg kunne snakke dritt med. 

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier du heller ikke mente psykologene var intelligente, så du bør kanskje se at er ditt syn på intelligens som er problemet og ikke det at de du snakker med faktisk ikke er oppegående. Det kan f.eks være en del av sykdomsbildet som gjør at du opplever det slik. 

 

Anonymkode: 9965f...21b

Selvsagt. Om man ikke er fornøyd med noe så må det selvsagt være en selv det er noe galt med. Det eksisterer ingen mennesker som er smartere enn psykologer flest. Mennesker er ganske disgusting

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har meget høye tanker om deg selv samtidig som du har nedsettende tanker om andre. Du sier du er kynisk og ikke liker at de appeller til empatien din..

Har du en type narsissistisk personlighetsforstyrrelse?

Anonymkode: b1a1a...d2b

Nei, jeg er ikke narcissistic. Jeg har ikke opphøyede tanker om meg selv. Jeg merker at jeg er smartere enn mange, men det er ikke et behov eller ønske hos meg

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anbefaler virkelig denne:

 

Anonymkode: b5b58...6c8

Jeg er litt for trøtt til å høre på en youtube idag, kan sjekke den i morgen

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså jeg er langt ifra noe fan av psykologer og ser også lett gjennom psykopratet deres. Men du har jo en helt merkelig innstilling.

Forøvrig er dette noe jeg har tatt opp med alle psykologer jeg har hatt, at jeg ikke stoler på metodene, også har vi diskutert det. Det som hjalp for meg var gruppeterapi.

Hun har kanskje ikke tittelen "psykolog", men du sa selv at den du møtte en gang hjalp mer enn noen av de andre har gjort. Kanskje hun er en sånn? Jeg synes selv at de som har jobber nærmere på psykisk syke i en mer åpen setting (feks DPS) er flinkere enn de som kun sitter på kontor (ikke ment negativt). Det handler mye om hvordan man fungerer og reagerer utenfor kontoret også.

Anonymkode: b625f...e17

Jepp, fordi den personen jeg møtte var uvanlig og ekstremt intelligent. Bare fordi man har en utdanning betyr ikke at man er intelligent

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du oppfører deg sånn beskytter du bare deg selv. Er du egenlig interessert i behandling?

Jeg har aldri gått i terapi på tross av at jeg er deprimert, har angst, har falt utenfor arbeidslivet, sliter med nære forhold etc., rett og slett fordi jeg ikke stoler nok på noen til å slippe dem innpå meg. Men det har gått fint uten også, jeg sliter mye mindre nå enn jeg gjorde før. Jeg er også selvdestruktiv men det går på å tenke negative tanker om meg selv, jeg skader ikke meg selv fysisk.

Anonymkode: 45505...1c1

Jeg kan være interessert i selvutvikling. Men noen ganger kan jeg også være interessert i å ødelegge andre mennesker for egne fordeler. Jeg tenker det er bedr eå møte noen som kan holde meg på benken, enn å ødelegge andre sine liv

Anonymkode: b149a...202

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psyiater*

Anonymkode: a02d2...a07

😂😂😂😜 psykiatriker....

jadda! 

Tror nok en Psyk.sykepleier kan gi deg like god oppfølging som en psykolog, ts. Kanskje du, etter 3 psykologer og like store problemer, bare trenger enn som kan realitetsorientere deg og få deg til å skjønne at ditt liv er ditt ansvar, Get your shit together, ingen andre kan gjøre det for deg 😘

Anonymkode: 9ccb1...09f