Elsker mannen min mer enn barna mine

[AnonymBruker]

Vel, min mor flyttet til utlandet med kjæresten sin av akkurat samme grunn som deg - han var viktigst. Etter noen år dumpet han henne, og da passet det plutselig for henne å være mamma igjen! Det gikk nok ikke som hun håpet på, da hverken jeg eller min bror ønsket å ha noe som helst med henne å gjøre. Nå er hun gammel, ensom og mutters alene, akkurat som fortjent. 

Det er frivillig å få barn, derfor bør det enkleste i verden være å ha dem som høyeste prioritet. Bare å tenke på det savnet du har tenkt å utsette dine altfor unge (!) barn for gir meg vondt langt inni sjela. De trenger mammaen sin. Synd at hun ikke trenger dem...

Anonymkode: f8b14...c9a

[Eustoma]

Først må jeg bare si at du er utrolig tøff TS som oppretter en tråd med dette temaet er på KB. Har ikke lest alle svarene, men ser du får mye "pæs". Dette handler nok om at du kvinne, og gamle kjønnsrollemønster som fortsatt henger igjen om det er mor som skal være omsorgspersonen. 

Når det kommer til problemstillingen din så er det du som vet best og det er til syvende og sist ditt valg. Du vet hva som er best for deg og dine barn. Forstå at barna har en flott og god far, så de kommer til nok til å ha det bra selv om du flytter. Tromsø er uansett ingen "Amerikareise". Forstår at du bor i Oslo i dag, og det ikke lange reisen om man reiser med fly. Gjør det som føles best og riktig. Barn er som regel god omstillingsevne og venner seg nok til at mor bor et annet sted. Tror ikke barna har godt av en mor som er trist og lei pga at mannen flyttet. Da må det vel bedre med en lykkelig mor som man ser noe sjeldnere skulle jeg tro.  

Lykke til

[AnonymBruker]

Synes TS uansett fortjener all honnør for å ikke ville ta med seg barna til Tromsø. Nok av kvinner som ville forsøkt det isteden. 

En bekjent av meg gjorde som TS pga utdannelse. Hun flyr til hjemstedet og har sønnen torsdag til søndag annenhver helg. Synes på ingen måte hun er en dårlig mor. 

Anonymkode: 6ed31...751

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Eustoma skrev:

Først må jeg bare si at du er utrolig tøff TS som oppretter en tråd med dette temaet er på KB. Har ikke lest alle svarene, men ser du får mye "pæs". Dette handler nok om at du kvinne, og gamle kjønnsrollemønster som fortsatt henger igjen om det er mor som skal være omsorgspersonen. 

Dette handler ikke om gamle kjønnsrollemønster, strukturell sexisme, kvinnehat eller noe som helst annet. Dette handler om at et forelder vurderer å forlate barna sine i flere år fordi hun "elsker mannen mer". Det er er en forkastelig ting å vurdere, uavhengig av om denne forelderen er en mamma eller en pappa. Når man velger å få barn er man ikke lenger fri til å gjøre det man synes passer seg selv best lenger. Når man velger å få barn har man først og fremst én rolle, nemlig rollen som forelder, uansett om man er mann eller dame eller gender fluid eller hva som helst. Å knytte dette opp mot feminisme og kjønnsroller framstår mer som en dårlig hersketeknikk enn noe annet. Det har ingenting med saken å gjøre. 

Anonymkode: f8b14...c9a

[AnonymBruker]

Stakkars barna som har en sånn forelde. Egoistisk. Fortjener ikke barna. 

Så du overlater ditt ansvar, plikt som forelde til barnas far. Tror ikke du at det er sliten for ham også? 

Anonymkode: c8c54...1a3

[AnonymBruker]

Moren min gjorde det samme mot min søster. Flyttet på andre siden av landet med sin nye kjæreste. De fikk barn sammen, altså meg. Søsteren min var på pliktbesøk i ferier. Moren min og søsteren min har i dag et ok forhold, men elefanten i rommet er alltid det at hun reiste fra henne som barn. Så over 35 år senere har hun altså fortsatt ikke tilgitt moren vår for det valget hun tok den gangen.

Anonymkode: 63c3a...f03

[AnonymBruker]

Veldig mange som skriver her. Jeg leser alle kommentarene, men det blir for mye å sitere alle. Jeg skriver heller en samle-melding:

Det er litt vanskelig å spørre om råd for jeg kan jo ikke ramse opp hele livshistorien min her. Ting kommer frem litt stykkevis og delt, så blir man angrepet når noe blir misforstått, eller all info ikke kommer frem. Da jeg skrev at jeg hadde lyst til å sette meg selv først, er det ikke kun fordi jeg er utslitt av å ha hatt barn i bare 5 år. Da jeg var 14 ble min mor alvorlig syk, jeg (og delvis min far) har tatt vare på henne til hun døde for 2 år siden. Min søster taklet dårlig at vår mor ble syk, hun ble narkoman. Jeg tok meg også av henne noen år,  men hun "gikk under jorden" da min mor døde og jeg har ikke hatt kontakt med henne siden.

Da jeg var 6 år var min far nødt til å flytte ett år pga jobb, jeg har fortsatt et bra forhold til han, selv om jeg kun så han 4 ganger det året.

Jeg skjønner at dere synes jeg er et forferdelig menneske og en grusom mor som ikke fortjener å være mor. Men jeg kutter jo ikke kontakten med de. Ja jeg valgte å få barn, men jeg valgte også å ha de barna sammen med en mann. Han var, som nevnt tildligere, utro pga dårlig sexliv etter sistefødte. (Jeg revnet ned til anus under fødsel og er nå inkontinent for avføring, så sex var ikke min førsteprioritert... men nok om det.)

Ekte kjærlighet er utrolig vanskelig å finne. Hvertfall for meg. 
Det er da mange barn som lever med kun en foreldrene sine. Sliter alle de barna? Jeg skjønner det kan bli vanskelig for dem, men jeg tror det kommer an på hvordan det gjøres. Jeg kommer jo selvfølgelig ikke til å si: Hei dere, jeg elsker en annen mer enn dere. Suck it up. Vi sees om 3 år. 


TS

Anonymkode: 7a1d3...4dd

[AnonymBruker]

Er det ingen aleneforeldre her som har funksjonelle barn?
Eller er det ingen foreldre her hvor den ene forelderen er mye borte i jobbsammenheng? Hva med folk som jobber i forsvaret og er stasjonert i utlandet? Folk som jobber i leger uten grenser eller er annet helsepersonell eller frivillige som jobber i u-land? Eller folk som jobber på oljeplattformer eller hvilke som helst andre jobber som krever at man er borte over lengere tid? Har ikke de unger som har det bra?

Får btw menn som ikke har barna sine 50%, mye pes i det daglige?

TS

Anonymkode: 7a1d3...4dd

[Sh999]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig mange som skriver her. Jeg leser alle kommentarene, men det blir for mye å sitere alle. Jeg skriver heller en samle-melding:

Det er litt vanskelig å spørre om råd for jeg kan jo ikke ramse opp hele livshistorien min her. Ting kommer frem litt stykkevis og delt, så blir man angrepet når noe blir misforstått, eller all info ikke kommer frem. Da jeg skrev at jeg hadde lyst til å sette meg selv først, er det ikke kun fordi jeg er utslitt av å ha hatt barn i bare 5 år. Da jeg var 14 ble min mor alvorlig syk, jeg (og delvis min far) har tatt vare på henne til hun døde for 2 år siden. Min søster taklet dårlig at vår mor ble syk, hun ble narkoman. Jeg tok meg også av henne noen år,  men hun "gikk under jorden" da min mor døde og jeg har ikke hatt kontakt med henne siden.

Da jeg var 6 år var min far nødt til å flytte ett år pga jobb, jeg har fortsatt et bra forhold til han, selv om jeg kun så han 4 ganger det året.

Jeg skjønner at dere synes jeg er et forferdelig menneske og en grusom mor som ikke fortjener å være mor. Men jeg kutter jo ikke kontakten med de. Ja jeg valgte å få barn, men jeg valgte også å ha de barna sammen med en mann. Han var, som nevnt tildligere, utro pga dårlig sexliv etter sistefødte. (Jeg revnet ned til anus under fødsel og er nå inkontinent for avføring, så sex var ikke min førsteprioritert... men nok om det.)

Ekte kjærlighet er utrolig vanskelig å finne. Hvertfall for meg. 
Det er da mange barn som lever med kun en foreldrene sine. Sliter alle de barna? Jeg skjønner det kan bli vanskelig for dem, men jeg tror det kommer an på hvordan det gjøres. Jeg kommer jo selvfølgelig ikke til å si: Hei dere, jeg elsker en annen mer enn dere. Suck it up. Vi sees om 3 år. 


TS

Anonymkode: 7a1d3...4dd

Skjønner at du ikke har hatt det så lett, men vær forsiktig med å bruke det som en unnskyldning for valgene du tar. Det virker som du har funnet en mann som dekker savnet og blir en slags erstatning for de du har mistet. Pass deg så du ikke blir for avhengig av han.

[AnonymBruker]

Skype kan da ikke erstatte omsorg, armkrok, nærhet, nattaklem osv. osv. Du burde virkelig tenke deg om TS, barna er små bare en gang og tro meg den tiden går veldig, veldig fort. Dette er år du aldri vil få igjen og du velger i tillegg bort 3 av dem. Hør på denne nydelig sangen av Louis Jacoby: "Hverdag"

 

Anonymkode: cb259...4fb

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Sh999 skrev:

Skjønner at du ikke har hatt det så lett, men vær forsiktig med å bruke det som en unnskyldning for valgene du tar. Det virker som du har funnet en mann som dekker savnet og blir en slags erstatning for de du har mistet. Pass deg så du ikke blir for avhengig av han.

Jeg bruker ikke det som en unnskyldning. Det var en forklaring på utsagnet mitt "jeg ønsker å sette meg selv først". Flere poengterte at jeg hadde ikke hadde hatt barn så lenge, ergo hadde jeg kun tenkt på meg selv i årevis.

TS

Anonymkode: 7a1d3...4dd

[Miss.Wildfox]

La meg gjette, den nye kjæresten din har hyponotisert deg?

[Sh999]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bruker ikke det som en unnskyldning. Det var en forklaring på utsagnet mitt "jeg ønsker å sette meg selv først". Flere poengterte at jeg hadde ikke hadde hatt barn så lenge, ergo hadde jeg kun tenkt på meg selv i årevis.

TS

Anonymkode: 7a1d3...4dd

Forsto at det var det du ville frem til, og det er greit. Er bare redd du vil angre en dag, og som en annen bruker skrev så er det for sent å komme tilbake og være mor hvis forholdet ryker, da er skaden allerede skjedd. Men det er ditt liv og du gjør som er best for deg selvfølgelig.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skype kan da ikke erstatte omsorg, armkrok, nærhet, nattaklem osv. osv. Du burde virkelig tenke deg om TS, barna er små bare en gang og tro meg den tiden går veldig, veldig fort. Dette er år du aldri vil få igjen og du velger i tillegg bort 3 av dem. Hør på denne nydelig sangen av Louis Jacoby: "Hverdag"

Anonymkode: cb259...4fb

Ok.
Dere leser jo bare det dere vil lese. Jeg skjønner at jeg ikke kan gi en klem over skype. Men jeg kan vise kjærelighet over skype og klemme når vi treffes.

Jeg gir meg nå. Kommer ikke til å skrive noe mer her inne. Jeg spurte om deres synspunkter og det har jeg nå fått.
Tusen takk for alle kommentarer.

Mvh
TS

Anonymkode: 7a1d3...4dd

[Hactar]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

En ting til: har dere god nok økonomi til at du kan jobbe redusert, eller jobbe litt overtid og så ta fri for å besøke mannen din i ukene hvor du ikke har barna? Eller f.eks gå ned i stilling i Oslo og ta noen nattevakter i Tromsø? Eller få deg ren nattevakt jobb med mye fri, eller jobb på institusjon med medleverturnus slik at du har en uke fri om gangen. Tror det er mye du kan gjøre ift jobb som gjør deg mer fleksibel, og Tromsøturer kan bli til et romantisk lyspunkt i hverdagen.

Anonymkode: 6651f...a1f

Dette! Dette er muligheten din til å få i pose og sekk. Du kan få være mye mer sammen med mannen din enn det samværet du nå planlegger for dine barn, og fortsatt opprettholde en hverdag med barna dine. Hvis forholdet til mannen ikke overlever det, så ser jeg ikke helt hvorfor du tror forholdet til barna dine skal overleve på enkelthelger, ferier og skype.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

En ting til: har dere god nok økonomi til at du kan jobbe redusert, eller jobbe litt overtid og så ta fri for å besøke mannen din i ukene hvor du ikke har barna? Eller f.eks gå ned i stilling i Oslo og ta noen nattevakter i Tromsø? Eller få deg ren nattevakt jobb med mye fri, eller jobb på institusjon med medleverturnus slik at du har en uke fri om gangen. Tror det er mye du kan gjøre ift jobb som gjør deg mer fleksibel, og Tromsøturer kan bli til et romantisk lyspunkt i hverdagen.

Anonymkode: 6651f...a1f

Takk for godt forslag på en løsning

Anonymkode: 7a1d3...4dd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Hactar skrev:

Dette! Dette er muligheten din til å få i pose og sekk. Du kan få være mye mer sammen med mannen din enn det samværet du nå planlegger for dine barn, og fortsatt opprettholde en hverdag med barna dine. Hvis forholdet til mannen ikke overlever det, så ser jeg ikke helt hvorfor du tror forholdet til barna dine skal overleve på enkelthelger, ferier og skype.

Takk for godt forslag på en løsning

Anonymkode: 7a1d3...4dd

[AnonymBruker]

Jeg tenker jeg er trist for at jeg leste denne tråden. Trist over å vite at det finnes noen som setter seg selv og sin lykke over barnas behov og barnas selvfølelse. Det handler ikke om din kjærlighet til din  mann men at du setter deg selv og dine behov forran det faktum at dine barn vil sitte igjen knust over at de ikke var vintige nok til at mamma kunne bli. Dette vil prege dem resten av livet, da det rokker ved noe grunnleggelse i oss som mennesker når våre foreldre VELGER å forlate oss. Det setter evige spor i egen følelse av selvverdi.

Så tro at dette handler om din fantastiske kjærlighet for din mann, når det egentlig handler om at du enkelt og greit er egoistisk og vil ha romantikk og MER AVSLAPPING for deg selv på bekostning av dine barns selvverd for resten av livet. Håper dine barn avskriver deg så snart de kan, så slipper du noen gang å se snurten av dem igjen siden de er så krevende og litt romantikk var viktigere. 

Anonymkode: b185a...ae7

[AnonymBruker]

Jeg har hatt  syke foreldre som jeg tok meg av samtidig som min x ble psykisk syk. Jeg fikk 100 % omsorg samtidig som min far nå på dødsleiet. X viste seg å være homofil og reiste bort for å leve med mannen han ville ha. Ungene ser han sånn litt det passer han. Han må jo dyrke kjærligheten sier han .  Fortjener  litt Lykke. Jo da helt greit det.  Men nå som ungene har bitt større. Har de sluttet  å bry seg om han. Så det er noe som kan skje deg. Den elste er utrygg og tro ikke noen andre kan elske henne pga pappa  ville ikke ha henne. . Jo hun går til terapi. . Jeg under x kjærligheten og lykke men jeg synes ungene er 1 prioriter.

 

Anonymkode: 67621...54f

[AnonymBruker]

Moren min flyttet fra meg da jeg var 12. Jeg er i tyveårene nå, og det er først nylig jeg har tatt opp kontakten med henne. Hun flyttet fra meg, og det gjorde såpass vondt at jeg kuttet henne ut. Kan ikke se for meg hvor vondt det er å ha en forelder som flytter vekk når man er så ung.

Anonymkode: 963dd...a68