Elsker mannen min mer enn barna mine

[Gjest Sugemerke]

Hvor mye elsker mannen din deg når han ber deg velge mellom ham og barna? 

[AnonymBruker]

Kvalmt og helt uvirkelig for meg! Regner med dette er en trolletråd for ser ikke for meg at det er mulig.

Men om det seriøst er tilfelle. Vil jeg tro barna har det best hos far om han er en oppegående omsorgsperson..

Anonymkode: 15d62...39f

[Forundret..]

Det er kanskje til det beste for barna at mor flytter når hun prioriterer som hin gjør.

Selv hadde jeg ikke flytta fra barna! 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde lett flyttet. Mannen min er mitt alt. Er ikke jeg lykkelig, så er ikke barnene mine lykkelige heller. 

Anonymkode: 3fe3b...20c

Dette er en så patetisk påstand. Tror du virkelig vanlige, oppegående og voksne folk tror på det egoistiske sitatet der? Det er ikke snakk om at du ikke får være lykkelig, men at du er en voksen person som en forventer at tar voksne ansvarlige valg for deg og dine barn som man har valgt å sette til verden. 

En mor skal klare å være lykkelig, selv om det innebærer å si nei til ting man ønsker, for det er det beste for barna. Man tar ikke irrasjonelle valg under dekke at mor fortjener å være lykkelig, når en har barn. 

 

Slike sitater dår deg bare til å frastå dum, irrasjonelle og impulsiv, noe som i sum gjør deg til et ganske stakkarslig vesen.

 

 

Anonymkode: 0f95f...393

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En mor skal klare å være lykkelig, selv om det innebærer å si nei til ting man ønsker, for det er det beste for barna. Man tar ikke irrasjonelle valg under dekke at mor fortjener å være lykkelig, når en har barn.

Anonymkode: 0f95f...393

Da foreslår jeg at alle kvinner som skiller seg og inngår forhold med ny mann, passer på at han også har barn slik at man slipper slikt drama. Eller også, hvis man bare skal leve for barna trenger man ingen partner - for han har jo ingen betydning tydeligvis. 

Anonymkode: b3235...d97

[AnonymBruker]

Å bare leve for barna er ikke nødvendigvis bare bra. Jeg kjente til ei som var gift og sammen hadde de tre barn. Den yngste holdt hun mest av. Han døde etter en bilulykke. Han var 3 år. De andre var 5 og 7 år. Hun gikk til graven hans hver dag og ble der i mange timer av gangen. Mannen hennes måtte ta seg av de to andre. Mannen hennes døde etter 20 år og da stelte hun graven hans siden den lå rett ved siden av. Så døde hun. Gravene blir aldri stelt. Mon tro hvorfor.

En i nær familie hadde blitt sammen med ei som hadde barn fra før. Hennes eksmann var psykopat og påvirket ungene negativt. Hun ønsket lykke og kjærlighet fra min slektning. Det varte en stund, men fordi ungene hennes og eksmann ble for mye for slektning så gjorde han det slutt. Hun tok livet sitt fordi min slektning var hennes store kjærlighet, og hun ville ikke leve uten ham. Skal man tro folket her inne, er verden bedre uten henne siden hun tenkte på egen lykke og ikke ungene sine. 

Anonymkode: b3235...d97

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da foreslår jeg at alle kvinner som skiller seg og inngår forhold med ny mann, passer på at han også har barn slik at man slipper slikt drama. Eller også, hvis man bare skal leve for barna trenger man ingen partner - for han har jo ingen betydning tydeligvis. 

Anonymkode: b3235...d97

Du Einstein, ikke vær vrang! Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Tåpelige og barnslige kommentarer du kommer med.

Anonymkode: 0f95f...393

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å bare leve for barna er ikke nødvendigvis bare bra. Jeg kjente til ei som var gift og sammen hadde de tre barn. Den yngste holdt hun mest av. Han døde etter en bilulykke. Han var 3 år. De andre var 5 og 7 år. Hun gikk til graven hans hver dag og ble der i mange timer av gangen. Mannen hennes måtte ta seg av de to andre. Mannen hennes døde etter 20 år og da stelte hun graven hans siden den lå rett ved siden av. Så døde hun. Gravene blir aldri stelt. Mon tro hvorfor.

En i nær familie hadde blitt sammen med ei som hadde barn fra før. Hennes eksmann var psykopat og påvirket ungene negativt. Hun ønsket lykke og kjærlighet fra min slektning. Det varte en stund, men fordi ungene hennes og eksmann ble for mye for slektning så gjorde han det slutt. Hun tok livet sitt fordi min slektning var hennes store kjærlighet, og hun ville ikke leve uten ham. Skal man tro folket her inne, er verden bedre uten henne siden hun tenkte på egen lykke og ikke ungene sine. 

Anonymkode: b3235...d97

Elendige og tåpelige eksempler og forsøk på samenligninger Si meg er noen bare mindre begavet her på KG? Blir faktisk bekymret jeg nå...

Anonymkode: 0f95f...393

[AnonymBruker]

Når man får barn har man ikke lenger bare ansvar for egen lykke! Ja, det er bra for barna at mor er lykkelig. Men når prisen er å bli forlatt for noen viktigere så er det ikke lenger bra for barna. Håper far til barna var den som var hovedomsorgspersonen for barna fra før, slik at det ikke blir så stort sjokk for barna.

Anonymkode: e43a9...28a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å bare leve for barna er ikke nødvendigvis bare bra. Jeg kjente til ei som var gift og sammen hadde de tre barn. Den yngste holdt hun mest av. Han døde etter en bilulykke. Han var 3 år. De andre var 5 og 7 år. Hun gikk til graven hans hver dag og ble der i mange timer av gangen. Mannen hennes måtte ta seg av de to andre. Mannen hennes døde etter 20 år og da stelte hun graven hans siden den lå rett ved siden av. Så døde hun. Gravene blir aldri stelt. Mon tro hvorfor.

En i nær familie hadde blitt sammen med ei som hadde barn fra før. Hennes eksmann var psykopat og påvirket ungene negativt. Hun ønsket lykke og kjærlighet fra min slektning. Det varte en stund, men fordi ungene hennes og eksmann ble for mye for slektning så gjorde han det slutt. Hun tok livet sitt fordi min slektning var hennes store kjærlighet, og hun ville ikke leve uten ham. Skal man tro folket her inne, er verden bedre uten henne siden hun tenkte på egen lykke og ikke ungene sine. 

Anonymkode: b3235...d97

Hva er poenget med disse historiene? De er jo ikke relevante i det hele tatt. Denne tråden genererer så mange tåpelige eksempler at jeg blir bekymret. 

Det første eksempelet ditt handler ikke om noen som "levde" for barna, men en kvinne som taklet dødsfallet til et av barna spesielt dårlig og neglisjerte de andre som følge av det. Det andre eksempelet ditt gir ingen mening. Du insinuerer av en eller annen underlig grunn at alle som kritiserer TS..... ville foretrukket det dersom hun døde? Altså, hæ??? 

Anonymkode: f8b14...c9a

[Carrot]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forelsket blir feil å si, men jeg elsker dem så mye at jeg kunne dødd for dem. Mannen hadde jeg ikke ofret livet mitt for. Så for meg går det ikke an å elske noen høyere enn barna mine.

Anonymkode: cb259...4fb

Jeg hadde dødd for mannen såvel som ungene, men jeg skjønner at for noen er det veldig provoserende at TS er ærlig. Likevel, jeg liker ærlighet mer enn påtatt "dette er normen så det gjør vi - holdninger" spesielt når man ikke har gått en mil i den andres sko før man mener en hel masse. 

For meg ville det vært et umulig valg å ta, jeg ville hatt tårevåte søvnløse netter og sannsynligvis revet ut håret i fortvilelse over å måtte velge mellom det kjæreste jeg har, mannen på den ene siden og ungene på den andre! 

Men si meg - ville det vært bedre om TS valgte ta med ungene? Bort fra BF og alt de kjente, eller er det slik at hun for å være en "god mor" i denne tråden må ofre mannen og kjærligheten og bli der hun er - punktum! Fins ingen nyanser? Virkelig? 

[AnonymBruker]

1 time siden, Carrot skrev:

Jeg hadde dødd for mannen såvel som ungene, men jeg skjønner at for noen er det veldig provoserende at TS er ærlig. Likevel, jeg liker ærlighet mer enn påtatt "dette er normen så det gjør vi - holdninger" spesielt når man ikke har gått en mil i den andres sko før man mener en hel masse. 

De som ikke støtter TS er nok ikke påtatte "dette er normen så det gjør vi - holdninger". For det fleste av oss er det faktisk fra hjertet ufattelig at noen kan elske barna sine mindre enn en mann hun har vært sammen med i noen få år. Tenk så sårt for barna. Det er forferdelig nok å føle at ens mor ikke er så glad i en. Men når det faktisk er sant? Jeg skjønner jo at TS har hatt det hardt i barndommen. Blitt forlatt av foreldre, og nå "pays it forward" til ungene sine. Akkurat som ungene skylder henne det. Akkurat som det er deres feil at TS ble forlatt. Kanskje de ikke fortjener bedre enn henne?

Anonymkode: e43a9...28a

[AnonymBruker]

På 18.5.2017 den 15.46, AnonymBruker skrev:

Jeg håper og tror du vil se annerledes på dette etter at du har fåttt barn. Man vet ikke helt hva man snakker om før.

Anonymkode: 3c080...c44

akkurat som det å få barn gjør at man plutselig skjønner meningen med livet, universet og alt- og de som ikke har unger er på et lavere plan. please.

Anonymkode: 15f37...359

[Carrot]

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

De som ikke støtter TS er nok ikke påtatte "dette er normen så det gjør vi - holdninger". For det fleste av oss er det faktisk fra hjertet ufattelig at noen kan elske barna sine mindre enn en mann hun har vært sammen med i noen få år. Tenk så sårt for barna. Det er forferdelig nok å føle at ens mor ikke er så glad i en. Men når det faktisk er sant? Jeg skjønner jo at TS har hatt det hardt i barndommen. Blitt forlatt av foreldre, og nå "pays it forward" til ungene sine. Akkurat som ungene skylder henne det. Akkurat som det er deres feil at TS ble forlatt. Kanskje de ikke fortjener bedre enn henne?

Anonymkode: e43a9...28a

Å erkjenne at det en selv tenker og føler ikke nødvendigvis er fasit for andre er vanskelig, det er mange foreldre som ikke føler for sine barn som meg, det er helt greit - jeg kan ikke av den grunn mene noe om dem som mennesker, de kan være flotte folk på sin måte. Jeg mener at det beste er om TS flytter nettopp fordi hun ikke føler for sine barn som jeg gjør for mine, hvorfor skal barna vokse opp og risikere føle at mamma heller vil være et annet sted? Selv om jeg ikke ville valgt som TS er det ikke riktig av meg å komme med stygge svar til henne eller dra henne ned, sette tvil ved henne som menneske osv. Det er ikke en slik person jeg vil være, en som tråkker på noen som helt klart ikke står sterkt og stødig på alle måter. Jeg tror det er sårere for noen å vokse opp og føle at man har holdt foreldrene tilbake fordi jeg så det med noen nær meg, som i relativt voksen alder fikk vite at "foreldrene ofret livet som individer for dem" det har satt stygge spor i dem. Jeg har sett det på min far som vokse opp hos sine besteforeldre med mor og hennes "nye familie" vegg i vegg uten å få delta i deres liv - det er bedre for barna om TS flytter, de er fortsatt små - hun kan holde kontakten, de kan se henne, de har en god far, og når de er 8 og 6 kan de øke kontakten igjen. 

Det er mange familier som ikke lever A4, at jeg er en typisk hønemor betyr ikke at alle mødre må være som meg...

[Gjest GoldenLioness]

5 timer siden, Carrot skrev:

Jeg hadde dødd for mannen såvel som ungene, men jeg skjønner at for noen er det veldig provoserende at TS er ærlig. Likevel, jeg liker ærlighet mer enn påtatt "dette er normen så det gjør vi - holdninger" spesielt når man ikke har gått en mil i den andres sko før man mener en hel masse. 

For meg ville det vært et umulig valg å ta, jeg ville hatt tårevåte søvnløse netter og sannsynligvis revet ut håret i fortvilelse over å måtte velge mellom det kjæreste jeg har, mannen på den ene siden og ungene på den andre! 

Men si meg - ville det vært bedre om TS valgte ta med ungene? Bort fra BF og alt de kjente, eller er det slik at hun for å være en "god mor" i denne tråden må ofre mannen og kjærligheten og bli der hun er - punktum! Fins ingen nyanser? Virkelig? 

Om noen sto over mann og barn med en hagle og du ikke hadde hatt tid å tenke vel og lenge. Hva hadde du valgt? For meg er iallefall svaret soleklart. 

At det valget ikke er like klart for alle er en annen sak, men for min del så hadde jeg alltid valgt barnet mitt først.

Om det gjelder lykke, liv eller død.

Jeg elsker mannen. Vi har snart vært gift i 10 år. Han er den eneste jeg virkelig har elsket. Men ærlig talt så er den kjærligheten en dråpe i havet mht hvor høyt jeg elsker sønnen min.

Mannen vet dette og han forstår. Han sier det er helt OK. Han har ingen problem med å være nr 2 fordi han føler akkurat det samme som meg.

Jeg tenker heller hva mann hun er gift med som synes det er OK at hun faktisk forlater barna sine for ham. Hva om de får barn sammen og det ryker mellom dem. Skal hun fly etter neste mann også? 

Og de som sammenligner det med foreldre som drar bort pga jobb. Det er faktisk ikke det samme. Det er foreldre er for å forsørge familien sin. Det er noe barna kan forstå og respektere, ikke en som stikker av for å "egen lykke".

Og til TS som mener at det er bedre at hun forlater barna for sin egen lykke enn at de er sammen og barna vil merke at hun er ulykkelig; du har rett. Dra! La far ta seg av dem. Ikke bli en av de mødrene som lar barna lide fordi de lar barna bli syndebukk for at de ikke er "lykkelig". De vil merke det. At du mener de er grunnen til at du ikke klarer å være lykkelig. 

 

[Gjest Regn]

Barna bør komme først,

[Gjest Tutte]

6 timer siden, Carrot skrev:

Jeg hadde dødd for mannen såvel som ungene, men jeg skjønner at for noen er det veldig provoserende at TS er ærlig. Likevel, jeg liker ærlighet mer enn påtatt "dette er normen så det gjør vi - holdninger" spesielt når man ikke har gått en mil i den andres sko før man mener en hel masse. 

For meg ville det vært et umulig valg å ta, jeg ville hatt tårevåte søvnløse netter og sannsynligvis revet ut håret i fortvilelse over å måtte velge mellom det kjæreste jeg har, mannen på den ene siden og ungene på den andre! 

Men si meg - ville det vært bedre om TS valgte ta med ungene? Bort fra BF og alt de kjente, eller er det slik at hun for å være en "god mor" i denne tråden må ofre mannen og kjærligheten og bli der hun er - punktum! Fins ingen nyanser? Virkelig? 

Finnes ingen nyanser? Nei, det gjør faktisk ikke det i denne saken. Ser du i det hele tatt hva TS skriver? Bare se på overskriften på tråden her. Hadde det enda vært at hun valgte og ikke ta med ungene for det du nevner. Hun nevner ikke med et eneste ord hva som er best for sine barn. Hun tenker bare på seg selv og at hun ikke kan leve uten sin mann, men fint kan leve uten sine barn fordi hun elsker mannen mer enn barna. Og her snakker du om nyanser?

Endret 20. mai 2017 av Tutte

[AnonymBruker]

På 18.5.2017 den 11.39, Rufino skrev:

Nå er vel TS skilt fra barnefaren, så forholdet mellom mor og far er i dette tilfellet over. Nå er hun sammen med en ny mann som hun elsker over alt på jord. Om tre år kan det hende hun er sammen med samme mann, men det kan også hende at hun har funnet seg en ny mann.

Det vi kan vite med sikkerhet er at TS vil være mor til de samme barna livet ut. Og de vil bære med seg at deres egen mor forlot dem/nedprioriterte dem.

Jeg synes det er egoistisk å la barna bli ofrene i dette.

Wow, da er det sannelig mange egoistiske mennesker her i verden, hvis barn som lever hos én forelder er "ofre". Rart det der hvordan det er greit at mannen i forholdet er tilnærmet ute av bildet, mens kvinnen blir kalt alt mulig av stygge ting dersom hun velger å være helgemamma og la faren ha hovedansvaret.
Man kan diskutere opp og i mente hvordan det ville føles å forlate sitt eget barn, men dette er subjektivt. Objektivt sett kan ungene ha det like bra dersom far har hovedansvaret og mor bare er helge/ferie-mamma. Jeg vil påstå at hovedsaken er at barna har et stabilt og forutsigbart liv fylt av kjærlighet og omsorg. Dette kan så absolutt faren gi dem, og moren har da heller ikke forlatt dem og nektet å ha mer med dem å gjøre, hun er fremdeles der selv om hun er langt unna.
Jeg skal ærlig innrømme at det for min del føles rart at en kvinne bor langt unna barna sine og lar faren ha hovedansvaret, men det er jo bare fordi jeg er oppflasket på at det alltid er kvinnen som skal ha foreldreansvaret mens mannen kan velge selv hvor mye han gidder å involvere seg eller måtte kjempe forgjeves for å få være far for barna sine. Det er liksom bare sånn det er.

Selv om jeg kanskje ville valgt annerledes synes jeg det er helt feil å stemple ts som egoisisk og hjerteløs. Så lenge hun og barnefar er enige om ordningen og sørger for at barna har alt de trenger, så er ikke denne situasjonen annerledes enn den situasjonen mange barn er i; at de nesten aldri ser faren sin. Å leve med én forelder er ikke ensbetydende med å få en traumatisk barndom der man er såret og bitter over å ha blitt forlatt av den ene forelderen.

Ts: du velger selv. Så lenge du og barnefar er enige om at han kan ha hovedansvaret for barna og du synes det føles greit å flytte fra dem og overlate ansvaret til han, så gjør du det. Barna kommer til å savne deg og sikkert lure på hvorfor du velger å flytte, men de vil nok godta det etterhvert og innse at de kan få et utmerket liv selv om mamma er langt unna. Når de blir eldre kan de også velge å flytte nærmere deg.

Et lite spørsmål på tampen: hva om ett eller flere av barna ønsker å flytte med deg nordover?

Anonymkode: c6b4d...149

[AnonymBruker]

13 timer siden, Tutte skrev:

Finnes ingen nyanser? Nei, det gjør faktisk ikke det i denne saken. Ser du i det hele tatt hva TS skriver? Bare se på overskriften på tråden her. Hadde det enda vært at hun valgte og ikke ta med ungene for det du nevner. Hun nevner ikke med et eneste ord hva som er best for sine barn. Hun tenker bare på seg selv og at hun ikke kan leve uten sin mann, men fint kan leve uten sine barn fordi hun elsker mannen mer enn barna. Og her snakker du om nyanser?

Mener du det er bedre om TS tar barna med seg? Bort fra en far de har det bra med? Er ikke det egoistisk?

Anonymkode: ad4a7...a2c

[Kontormus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Wow, da er det sannelig mange egoistiske mennesker her i verden, hvis barn som lever hos én forelder er "ofre". Rart det der hvordan det er greit at mannen i forholdet er tilnærmet ute av bildet, mens kvinnen blir kalt alt mulig av stygge ting dersom hun velger å være helgemamma og la faren ha hovedansvaret.
Man kan diskutere opp og i mente hvordan det ville føles å forlate sitt eget barn, men dette er subjektivt. Objektivt sett kan ungene ha det like bra dersom far har hovedansvaret og mor bare er helge/ferie-mamma. Jeg vil påstå at hovedsaken er at barna har et stabilt og forutsigbart liv fylt av kjærlighet og omsorg. Dette kan så absolutt faren gi dem, og moren har da heller ikke forlatt dem og nektet å ha mer med dem å gjøre, hun er fremdeles der selv om hun er langt unna.
Jeg skal ærlig innrømme at det for min del føles rart at en kvinne bor langt unna barna sine og lar faren ha hovedansvaret, men det er jo bare fordi jeg er oppflasket på at det alltid er kvinnen som skal ha foreldreansvaret mens mannen kan velge selv hvor mye han gidder å involvere seg eller måtte kjempe forgjeves for å få være far for barna sine. Det er liksom bare sånn det er.

Selv om jeg kanskje ville valgt annerledes synes jeg det er helt feil å stemple ts som egoisisk og hjerteløs. Så lenge hun og barnefar er enige om ordningen og sørger for at barna har alt de trenger, så er ikke denne situasjonen annerledes enn den situasjonen mange barn er i; at de nesten aldri ser faren sin. Å leve med én forelder er ikke ensbetydende med å få en traumatisk barndom der man er såret og bitter over å ha blitt forlatt av den ene forelderen.

Ts: du velger selv. Så lenge du og barnefar er enige om at han kan ha hovedansvaret for barna og du synes det føles greit å flytte fra dem og overlate ansvaret til han, så gjør du det. Barna kommer til å savne deg og sikkert lure på hvorfor du velger å flytte, men de vil nok godta det etterhvert og innse at de kan få et utmerket liv selv om mamma er langt unna. Når de blir eldre kan de også velge å flytte nærmere deg.

Et lite spørsmål på tampen: hva om ett eller flere av barna ønsker å flytte med deg nordover?

Anonymkode: c6b4d...149

Tror du overser noe vesentlig. Ts velger mann fremfor barn. De færreste skjønner dette valget. Og så er spørsmålet hvilke følelsesmessige konsekvenser det får for barna, og temaet er ikke om hvorvidt de har det like bra med bare en forelder til stede.Det er dessuten ingen som syns det er bedre når far stikker fra ungene sine pga en ny kvinne, jeg har i alle fall ikke lest det noe sted her.