Elsker mannen min mer enn barna mine

[AnonymBruker]

4 minutter siden, got2go skrev:

Skjønner ts godt jeg... Det er ikke så lett å finne kjærligheten, og når hun har en mann som hun elsker så høyt, og som elsker henne tilbake, så burde hun holde på det forholdet. Barna vil vel at mor skal ha det bra også, vel?

Barna  kunne ikke bry seg så veldig mye om det . De føler seg kun sviktet.  

Anonymkode: 67621...54f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, got2go skrev:

Skjønner ts godt jeg... Det er ikke så lett å finne kjærligheten, og når hun har en mann som hun elsker så høyt, og som elsker henne tilbake, så burde hun holde på det forholdet. Barna vil vel at mor skal ha det bra også, vel?

Barna er små uten forståelse for at kjærligheten er vanskelig å finne, hva som fungerer best for mor, eller om det er risiko for at kjæresten er utro. De er små og trenger nærhet, omsorg og ubetinget kjærlighet fra mor (far og).

Hvorfor kan ikke TS heller skype med kjæresten og besøke han annenhver helg istedenfor? 

Anonymkode: d4471...1d1

[palamina]

5 minutter siden, got2go skrev:

Skjønner ts godt jeg... Det er ikke så lett å finne kjærligheten, og når hun har en mann som hun elsker så høyt, og som elsker henne tilbake, så burde hun holde på det forholdet. Barna vil vel at mor skal ha det bra også, vel?

Hvis forholdet ryker fordi han flytter for å jobbe de årene så var det ikke Den store kjærligheten likevel.

[AnonymBruker]

DRA!!

Det vil uansett ikke være noe sunt for barna dine å måtte ha en mor som klandrer dem for å "ha mistet sitt livs store kjærlighet". Forholdet ditt til barna dine er forkludret allerede, siden du tenker på den måten du gjør. Hvis baby daddy sier at du kan dra, så drar du. Gi barna noe helt utrolige fine ferier og helger sammen med deg. Ikke sitt i Oslo og grin over spilt melk og la dem leve med byrden av å ha gjort mamma ulykkelig. Barna dine kommer noe aldri til å skjønne hvordan du noen gang kunne velge en mann over dem, men det er faktisk prisen du må betale.

Anonymkode: 87e99...536

[AnonymBruker]

Jeg har vært særbo med den store kjærligheten i mitt liv pga barna mine i flere år nå. Det er tøft men det jeg må gjøre. Du er klar over at du kommer til p gå glipp av masse med barns dine framover. Først skole dag . Se det lære å skrive og lese. Utvikling som virkelig tar fart  nå. Dette får du aldri igjen. 

Anonymkode: 67621...54f

[FluffyJuggernaut]

Jeg syns det er rart og ganske trist. Men du kommer ikke til å være alene i det at du prioriter en ny familie over den gamle. Men jeg syns synd i barna som blir å gå fra å se deg ofte til kun i ferie og annenhver jul og påske. Og om det ikke blir å fungere mellom deg og kjæresten, så har du skapt unødvendig distanse mellom deg og barna, noe som kan bli vanskelig å endre på i senere tid om du skulle angre. 

[Siggen]

Ville blitt hos barna 

[AnonymBruker]

Det handler da ikke om hvem du elsker mest, og det er ikke mannen din du setter først her, det er deg selv. Det er barna du har et ansvar ovenfor, det er dem det vil gå ut over, det er dem du svikter. Må du ofre kjærligheten/din egen lykke, ja, da må du det. Mannen din kan da pendle til Oslo og "ha samvær" med deg? Og du til han når du har barnefri. Dere kan da skype? Og møtes i helger og ferier. Er det mannen i ditt liv og den ene, store kjærligheten, vil det vare og holde. Det blir ekstra romantisk. Jeg har selv bodd i et annet land enn mannen min i to år. Det var fint på mange måter også. Jeg hadde ikke klart meg uten moren min i livet mitt da jeg var liten. Konsekvensene for barna er så mye større enn de er for deg og mannen.

Klart du kan ønske å sette deg selv først, men du har en moralsk forpliktelse i å ikke gjøre det.

Anonymkode: 36c4a...9aa

[Rotemor]

Siden du spør....

Det er et utilgivelig valg å reise fra barna sine pga en forelskelse. Alle vet at forhold og følelser forandrer seg; er kjærlighettn sterk så overlever den avstand.

En oppvekst kan aldri gjøres om igjen. Jeg kan aldri respektere et slikt valg og jeg kjenner heller ingen som vil respektere og forstå det. Du vil bli kraftig dømt av samfunnet tror jeg.

En annen ting er at en mann som tillater et slikt svik er heller ikke en god person når han setter seg selv foran to små barn.

Endret 18. mai 2017 av Rotemor

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

nå har jeg ikke barn, men jeg har mann.
for meg vil min mann alltid være det viktigste.

Det er han jeg skal leve livet mitt med til jeg blir gammel og kreperer.

om/når vi får barn kommer de aldri til å være på den førsteplassen.
de kommer til å være på nr 2.

dersom partneren ikke var far til barna ville det hele nok stilt seg annerledes.

jeg synes det er tåpelig med de som setter barn og venner og hobby fremfor sin livspartner. det er ikke rart at det er så mange skilsmisser som det er i dag når alt annet skal ha høyere betydning enn livspartneren sin.

Anonymkode: 15f37...359

Jeg håper og tror du vil se annerledes på dette etter at du har fåttt barn. Man vet ikke helt hva man snakker om før.

Anonymkode: 3c080...c44

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper og tror du vil se annerledes på dette etter at du har fåttt barn. Man vet ikke helt hva man snakker om før.

Anonymkode: 3c080...c44

Jo, folk kan uttale at de aldri vil forlate barna sine ettersom det kun er noen svært få egoister som gjennomførere det. Man har lært hvor galt det er basert på empati og frykt for å miste egne foreldre.

Anonymkode: 6a1c0...8eb

[AnonymBruker]

Stakkars barna som har en sånn forelde. Egoistisk. Fortjener ikke barna. 

Anonymkode: c8c54...1a3

[Gjest Axl Rose]

5 timer siden, Rufino skrev:

Kjenner jeg får vondt av barna som har en mor som synes de tar mer energi enn de gir. Håper inderlig at de har en far som elsker dem over alt på jord, og som aldri ville tvilt på å prioritere dem høyest.

Dette er et sterkt bevis på at det er ikke bare og få barn i dag!! Folk må tenke seg om 10000 ganger før de velger å få barn! Plutselig sitter du i det og ikke klarer å elske barna skikkelig. Ja det er slitsomt å få barn og ikke alle takler det. Dessverre. Men barn skal man ha..Alle andre har det jo!!!

[Sh999]

Får en følelse av ts knytter seg usunt til kjæresten, det blir noe "tvangsmessig" over ¨det, og da er det stor fare for at dette forholde vil ryke etter en tid. Da er det for sent å angre. Du har valgt og få barn, det innebærer at vi må sette oss selv til siden og prioritere dem først. Jeg kjenner flere som er bitter ovenfor foreldre som ikke har vært til stedet eller fulgt de opp i barndommen. Menn kan komme å gå, men ungene dine er ubetinget kjærlighet. Jeg hadde uten tvil valgt å bli hjemme og heller hatt et avstandsforhold i 3 år. Rart at denne mannen ikke reagerer syne jeg. Jeg hadde i hvert fall begynt å lure litt hvis en mann hadde valgt meg fremfor sine egne barn.

[GammelKaktus]

Sønnen min kommer foran alt annet. At noen velger en kjæreste foran sitt barn er for meg helt ubegripelig.

[AnonymBruker]

Hvis barnefaren er en bra fyr, så synes jeg bare du skal flytte, TS. Jeg tror det er like greit at far har hovedomsorgen når du føler som du gjør. Hvis forholdet ditt til din nåværende mann blir ødelagt, så tipper jeg dette vil gå utover barna uansett. Det er en tap-tap-situasjon for barna her. 

Anonymkode: 40052...7f8

[AnonymBruker]

Jeg ville vurdert om jeg hadde noen emosjonelle problemer. Det er ikke normalt eller sunt å være så desperat etter å være limt til partner at man villig oppgir barna i 3 år.

Anonymkode: 963dd...a68

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt rart at du ønsker å flytte når du vet at det er en begrenset periode til mannen din kan flytte tilbake igjen, og siden du har barna 50%. Hadde utgangspunktet vært at du bare hadde noe samvær og ikke deltok i den daglige oppfølgingen, og at mannen din måtte flytte på ubestemt tid, hadde jeg hatt mer forståelse.

Er det slik at barna ser på far som den tryggeste omsorgspersonen av dere to og ønsker å være mest hos ham uansett? 

Hvis du velger å flytte bør du tenke igjennom hvordan det blir presentert for barna, viktig å fokusere på at det må være sånn, ikke at du har valgt det. Selv om de kanskje skjønner at du hadde et valg når de blir eldre. Noen barn har foreldre som jobber på utenlandsoppdrag eller er borte mange måneder som fisker, men de aksepterer det lettere fordi «det måtte vær slik».

Anonymkode: 6651f...a1f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er litt rart at du ønsker å flytte når du vet at det er en begrenset periode til mannen din kan flytte tilbake igjen, og siden du har barna 50%. Hadde utgangspunktet vært at du bare hadde noe samvær og ikke deltok i den daglige oppfølgingen, og at mannen din måtte flytte på ubestemt tid, hadde jeg hatt mer forståelse.

Er det slik at barna ser på far som den tryggeste omsorgspersonen av dere to og ønsker å være mest hos ham uansett? 

Hvis du velger å flytte bør du tenke igjennom hvordan det blir presentert for barna, viktig å fokusere på at det må være sånn, ikke at du har valgt det. Selv om de kanskje skjønner at du hadde et valg når de blir eldre. Noen barn har foreldre som jobber på utenlandsoppdrag eller er borte mange måneder som fisker, men de aksepterer det lettere fordi «det måtte vær slik».

Anonymkode: 6651f...a1f

En ting til: har dere god nok økonomi til at du kan jobbe redusert, eller jobbe litt overtid og så ta fri for å besøke mannen din i ukene hvor du ikke har barna? Eller f.eks gå ned i stilling i Oslo og ta noen nattevakter i Tromsø? Eller få deg ren nattevakt jobb med mye fri, eller jobb på institusjon med medleverturnus slik at du har en uke fri om gangen. Tror det er mye du kan gjøre ift jobb som gjør deg mer fleksibel, og Tromsøturer kan bli til et romantisk lyspunkt i hverdagen.

Anonymkode: 6651f...a1f

[AnonymBruker]

Når du føler det slik er det jo like greit å fullføre. Det kan funke for deg og din familie, men det er nok noe som folk flest ville latt være.

Anonymkode: 3c545...df3