Den store depresjonstråden

[Elán]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det å ikke gidde å reise betyr mer for deg enn barnet ditt som har blitt tatt av barnevernet? Beklager men det høres ikke ut som om du tar morsrollen seriøst, og du virker lite interessert i å bli friskere. Du burde skjerpe deg isteden for å syte og klage her på forumet når du ikke gidder gjøre noe med det. 

Anonymkode: bb1fe...9aa

Du vet faktisk ikke hva jeg gjør med saken, så de nedlatende kommentarene dine trenger du ikke komme med. Også handler det ikke om "å gidde". Og bare så du vet det, så hjelper det for meg å ha et fristed å ytre tankene som jeg sitter alene med fordi jeg ikke har noen å snakke med og behandlere som gir seg langt faen i meg, som rett og slett ønsker jeg bare skulle dø.

[Gjest supernova_87]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det å ikke gidde å reise betyr mer for deg enn barnet ditt som har blitt tatt av barnevernet? Beklager men det høres ikke ut som om du tar morsrollen seriøst, og du virker lite interessert i å bli friskere. Du burde skjerpe deg isteden for å syte og klage her på forumet når du ikke gidder gjøre noe med det. 

Anonymkode: bb1fe...9aa

Åh, herlighet. 

Man skjerper seg ikke frisk. @Eláns innlegg skader ingen, men er som hun sier heller til hjelp for henne. Ditt innlegg derimot er skadelig og stigmatiserende både for den det gjelder men også andre som identifiserer seg med å ha det sånn. Det er lov å poengtere de depressive feilslutningene, kanskje kan det også være nyttig å bli møtt med motstand på slike ting, men å tro at det hjelper noen at du skriver det du gjør her blir bare dumt. Det som er skikkelig tungt med depresjon er at det nettopp er en del av sykdomsbildet med passivitet og manglende tro på bedring, dette gjør det ekstra vanskelig å gjøre de riktige tingene for å bli bra. 

Endret 7. september 2018 av Rainstorm

[Elán]

Akkurat nå, Rainstorm skrev:

Åh, herlighet. 

Man skjerper seg ikke frisk. @Eláns innlegg skader ingen, men er som hun sier heller til hjelp. Ditt innlegg derimot er skadelig og stigmatiserende både for den det gjelder men også andre som identifiserer seg med å ha det sånn. Det er lov å poengtere de depressive feilslutningene, kanskje kan det også være nyttig å bli møtt med motstand på slike ting, men å tro at det hjelper noen at du skriver det du gjør her blir bare dumt. Det som er skikkelig tungt med depresjon er at det nettopp er en del av sykdomsbildet med passivitet og manglende tro på bedring, dette gjør det ekstra vanskelig å gjøre de riktige tingene for å bli bra. 

Takk @Rainstorm. Har av og til så lyst å svare tilbake "å, skal jeg bare skjerpe meg? DET har jeg virkelig ikke tenkt på". 

 

[AnonymBruker]

3 hours ago, Rainstorm said:

Åh, herlighet. 

Man skjerper seg ikke frisk. @Eláns innlegg skader ingen, men er som hun sier heller til hjelp for henne. Ditt innlegg derimot er skadelig og stigmatiserende både for den det gjelder men også andre som identifiserer seg med å ha det sånn. Det er lov å poengtere de depressive feilslutningene, kanskje kan det også være nyttig å bli møtt med motstand på slike ting, men å tro at det hjelper noen at du skriver det du gjør her blir bare dumt. Det som er skikkelig tungt med depresjon er at det nettopp er en del av sykdomsbildet med passivitet og manglende tro på bedring, dette gjør det ekstra vanskelig å gjøre de riktige tingene for å bli bra. 

 

Hallo. Helsevesenet vil at hun skal legges inn, men hun nekter fordi hun ikke vil reise 4 timer. Les hva jeg siterte. Psykiske plager fritar en ikke for eget ansvar. 

 

3 hours ago, Elán said:

Du vet faktisk ikke hva jeg gjør med saken, så de nedlatende kommentarene dine trenger du ikke komme med. Også handler det ikke om "å gidde". Og bare så du vet det, så hjelper det for meg å ha et fristed å ytre tankene som jeg sitter alene med fordi jeg ikke har noen å snakke med og behandlere som gir seg langt faen i meg, som rett og slett ønsker jeg bare skulle dø.

Hva gjør du med saken? Samarbeide med sakkyndige gjør du tydeligvis ikke. Hvis barnevernet tar fra deg datteren din fordi du er for syk til å ha omsorg for henne samtidig som de mener at du bør legges inn, så er det eneste fornuftige at du faktisk blir innlagt. 

Anonymkode: bb1fe...9aa

[Elán]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hallo. Helsevesenet vil at hun skal legges inn, men hun nekter fordi hun ikke vil reise 4 timer. Les hva jeg siterte. Psykiske plager fritar en ikke for eget ansvar. 

 

Hva gjør du med saken? Samarbeide med sakkyndige gjør du tydeligvis ikke. Hvis barnevernet tar fra deg datteren din fordi du er for syk til å ha omsorg for henne samtidig som de mener at du bør legges inn, så er det eneste fornuftige at du faktisk blir innlagt. 

Anonymkode: bb1fe...9aa

Eh, det er EN person i helsevesenet som vil jeg skal legges inn. Fastlegen har nevnt det som en mulighet, men ikke nødvendighet. Jeg hører faktisk mer på fastlegen enn behandleren min og det er det flere grunner til, men det er ikke relevant i denne diskusjonen. Fastlegen min har tro på at jeg kommer gjennom dette selv. Åja, så jeg samarbeider ikke med sakkyndige? Jeg går ikke på medisiner som sakkyndige har tådet meg til selv om det var i mot mine prinsipper og jeg går ikke til behandler, psykiater, kommunens psykiatritjeneste samt fastlege ukentlig? Nei, jeg tar virkelig ikke tak i problemene mine. Sitter bare å klager på nettet da. I tillegg til alt overnevnte. I tillegg har jeg også kontakt med Ambulant Akutteam i helgene, de ringer meg både lørdager og søndager. 

Forøvrig snakket jeg med barnevernet i dag og de har ikke TATT fra meg datteren min på den måten jeg kanskje har ordlagt meg tidligere da jeg var sinna, frustrert og lei meg. De lar henne bo hos faren sin, men jeg kan treffe henne når jeg/hun ønsker det. De ønsker bare ikke at jeg har det fulle ansvaret dag og natt når jeg er så sliten som jeg er. Og nå sitter jeg og på en måte er lettet over det fordi nå har jeg kun meg selv å tenke på og når jeg har overskudd, kan jeg treffe datteren min.

[AnonymBruker]

4 hours ago, Elán said:

Takk @Rainstorm. Har av og til så lyst å svare tilbake "å, skal jeg bare skjerpe meg? DET har jeg virkelig ikke tenkt på". 

 

Du burde lytte mer til de følelsene, tenker jeg. Det viser i det minste at det er en del av deg som er uenig med hvordan ting et nå

Anonymkode: 58138...346

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Elán said:

Jeg hører faktisk mer på fastlegen enn behandleren min og det er det flere grunner til, men det er ikke relevant i denne diskusjonen. 

 

Fastlegen din har ikke kompetanse, med mindre h*n er utdannet psykolog. 

Quote

Forøvrig snakket jeg med barnevernet i dag og de har ikke TATT fra meg datteren min på den måten jeg kanskje har ordlagt meg tidligere da jeg var sinna, frustrert og lei meg.

Da har jeg misforstått og det er min feil, beklager. 

 

Anonymkode: bb1fe...9aa

[Elán]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fastlegen din har ikke kompetanse, med mindre h*n er utdannet psykolog. 

Da har jeg misforstått og det er min feil, beklager. 

 

Anonymkode: bb1fe...9aa

Behandleren min er heller ikke psykolog, men sykepleier, så da har vel ikke hun heller kompetanse 😉

[Ronaldo85]

Føler meg avvist av hele verden. Jeg orker ikke være en følsom person lenger, det gir bare nedturer.

Hele mitt voksne liv har vært nedturer og atter nedturer. Sluttet på skoler pga angst, aldri fått ordinær jobb, aldri opplevd gjensidig kjærlighet, vil si jeg ikke har venner, har et sortiment av angster på vanlige og trivielle ting. Slitt med tapet av min pappa som jeg mistet som 11-åring, + en del andre opplevelser. Mobbing, selvmordsforsøk i nær familie bl.annet.

Jeg vet ikke hvordan jeg ble en følsom person i en familie hvor det å klandre andre har vært mer vanlig enn å støtte.

Når skal det skje meg noe bra? Det er vanskelig å se at mennesker som later til å ikke ha angst eller opplever store nedturer, har jobb, gode venner, kjæreste og barn. Og har begge foreldrene i live.

Det føles som om noen får alt, mens andre får ingenting. 

Jeg tror alle som hadde prøvd mine sko ville fått visse tanker.

[Elán]

Det sies at når man har nådd bunnen, kan det bare gå oppover. Ikke faen i mitt tilfelle. Nå er jeg så drita lei hele jævla livet, orker faen ikke mer. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Elán skrev:

Det sies at når man har nådd bunnen, kan det bare gå oppover. Ikke faen i mitt tilfelle. Nå er jeg så drita lei hele jævla livet, orker faen ikke mer. 

Tips: Når ting går til helvete så tar du en sovetablett også går du å legger deg i noen timer.
Eller les bok, se film, se tv serie. Men for min del så fungerer det ikke når ting er skikkelig ille, da er det kun søvn som funker. 

Anonymkode: 79f48...0ca

[Elán]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tips: Når ting går til helvete så tar du en sovetablett også går du å legger deg i noen timer.
Eller les bok, se film, se tv serie. Men for min del så fungerer det ikke når ting er skikkelig ille, da er det kun søvn som funker. 

Anonymkode: 79f48...0ca

Vel, står fast midt i ødemarka, så det kan jeg ikke nå. Har ekstra god tid på å tenke på metoder for å straffe meg selv.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Elán skrev:

Vel, står fast midt i ødemarka, så det kan jeg ikke nå. Har ekstra god tid på å tenke på metoder for å straffe meg selv.

Ro deg ned og pust. Tenk på noe annet, syng en sang, tell småstein. Slå av hodet. Du må ikke sitte der og mate de mørke tankene. Du må få dem vekk, så jobb med dem i et trygt miljø som hos fastlege eller psykolog. 

Anonymkode: 79f48...0ca

[Elán]

Shit! Jeg er muligens veldig dum. En fyr jeg ble kjent med for 12 år siden, som jeg ikke har snakket med på 6 år, spurte etter overnattingssted. Jeg sa ja til at han kunne overnatte hos meg noen dager. Enten er jeg veldig dum eller veldig smart som pusher meg selv ut av komfortsonen min. 

Var hos legen min i dag. Hun er bare så herlig, hun lytter til meg, tar seg god tid, og har alltid godt humør. Jeg føler meg alltid mye lettere etter å ha vært hos henne. Det er en god følelse. Må innrømme at jeg venter på en ny nedtur nå.

Må å hente nye sovetabletter. Orker ikke nå. Kanskje senere.

[Ronaldo85]

Noen ganger er det godt å tenke på at livet bare er noe forbigående.. En sykdom, et virus.

[Gjest Daryl Dixon]

Jeg har vært innlagt en stund nå, vært sløvet og tåkete. Jeg hadde et forsøk, som ikke gikk, husker det ikke selv. Men "våknet" opp fra den sløvende tåka og innså hva som faktisk skjedde rundt meg nå. Det er mye som ordnes og mases om, litt kaotisk, men i hodet mitt er alt tomt og stille, som vakum. 

[Elán]

Jeg kjenner så på ensomheten for tiden. Jeg har ingen. Føler det er godt, men trist at barnet mitt ikke ser meg så ofte. Savnet etter henne er så intenst selv om jeg ser henne nesten daglig. 

Jeg tenker mye på å skaffe meg et dyr. Et lite burdyr. Jeg trenger noe med liv her, går snart på veggene. Problemet er at husleiekontrakten sier jeg ikke har lov å ha dyr. Må vel bare slutte å fantasere om det... Kanskje jeg da slipper å bli så skuffet. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg så utrolig ensom. Jeg kjenner jo folk ,men de har sine travle liv og jeg har opplevd så mye trist de siste årene så skjønner jeg ikke er så morsom å henge med. Jeg hører mer enn gjerne folk fortelle om sine liv og hva de gjør, det er jo også morsommere enn å forholde seg til mitt liv. Likevel så føler jeg meg så utenfor, om vi er flere sammen så kan alle fortelle om reiser og karrierer. Jeg har stort sett opplevd død og er ikke i jobb akkurat nå. Jeg har aldri nye fine ting som andre kan beundre. jeg kan ikke fortelle om en morsom reise eller noe som skjedde på fest, for jeg er bare hjemme. Og stort sett alene. Nå føler jeg meg så utrolig ensom , men orker ikke ringe/tekste folk for jeg orker ikke bli avvist. Selvom jeg alltid blir avist på en høflig måte, de har ikke tid osv. Ser jo på Instagram at de har tid til å møte andre enn meg. Dette har skjedd så mange ganger nå at jeg begynner å tro det er noe med meg. Kanskje har de som har sagt stygge ting til meg rett. Jeg har så dårlig samvittighet for å ha fått meg kjæreste, han kunne fått noen bedre enn meg. Jeg klarer ikke å holde motet oppe. Jeg er så sliten. 

Anonymkode: eaaf8...d05

[Gjest Daryl Dixon]

I dag røk vakumbobla litt, i en kort tid, var litt lettere å fokusere, og klarte å holde en kort samtale uten å falle helt av. Fremdeles er jeg helt uten motivasjon, jeg lever liksom ikke, bare eksisterer. Og det er slitsomt å eksistere når man rett og slett ikke vil. En av personalet ville se på dette "Else-programmet" med meg, etter 5 minutter klarte jeg ikke mer og sa stopp. Jeg orker ikke. 

[Elán]

Jeg er ferdig. Orker ikke mer. Klarer ikke mer.