Den store depresjonstråden

[AnonymBruker]

Føler meg som en skikkelig a-Hole for tiden. Sliter veldig med angst og depresjon, det har toppet seg helt..får meldinger på fb fra folk jeg ikke orker å prate med, så jeg lar vær å svare. Vet jeg sikkert graver min egen grav ved å gjøre det, men jeg har ingenting å si..orker ikke og klarer ikke å bare late som for tiden.. Føler meg som en følelsesløs psycho  Av vane så scroller jeg på fb uten mål og mening. Burde kanskje deaktivert kontoen, men så er jeg medlem av noen grupper som kun deler info der, som jeg må ha med meg. Føler meg som en dritt..

Anonymkode: cf28a...49e

[Skadeskutt]

Æsj. Hva skjer med denne ekstreme sulten jeg har for tiden. Våkner midt på natten og er utsultet. Klarer ikke motstå å spise, og spiser alt for mye. Men nå må jeg skjerpe meg. Har ikke jobbet for å gå ned 20 kg for å gå de opp igjen. Jeg vil være på normalvekten min. Den vekten kroppen min er vant til å ha.

Antar jeg er i en fase nå hvor kroppen reagerer på å leve i underskudd i et halvt år. Må bare være streng med meg selv slik at jeg kommer gjennom fasen og får stabilisert vekten. 

Det stresser meg og gjør meg deppa. Det har vært lett som en lek å gå ned i vekt, mens nå er jeg plutselig sulte  heeele tiden. Selv når jeg er mett. Og når jeg sprekker og spiser midt på natta eller spiser noe usunt osv. Så blir jeg så sint på meg selv. Trener nesten hver dag og trenger så klart godt med mat, men ikke sånn som jeg har spist de fire siste dagene. 

På tide å hente seg inn nå ja. 

[Gjest making.a.mess]

Jeg har noen innlegg i denne tråden  som anonym. Jeg syntes det er en flott tråd for det er så viktig å vite at andre også strever.  Og tanker man har tenkt på som unormale egentlig er mye vanligere enn man tror. Takk til alle som bidrar i tråden, det er så godt å vite at jeg ikke er alene.

[Elán]

Jeg har det ikke helt greit akkurat nå... 

[Fantastica]

Vil du snakke om det? Kan jeg gjøre noe for deg?

 

[Elán]

2 minutter siden, Fantastica skrev:

Vil du snakke om det? Kan jeg gjøre noe for deg?

 

Vet egentlig ikke hva det er å si. Hodet mitt jobber på spreng og jeg er så sliten at hele kroppen verker og har vedvarende hodepine. Var hos ny behandler igjen i dag, fortalte en del om ting. Ble ringt for en og en halv time siden og skal til psykiater i morgen for å vurdere innleggelse og eventuelt øke dose med medisiner. Tok ny test for depresjon som viser at jeg er alvorlig deprimert i stedet for lett til moderat som den viste for et halvt år siden. Da innleggelse ble nevnt, fikk jeg panikk. Jeg ser ikke noe galt i at andre skal innlegges, men det er så mye stigma rundt temaet at jeg ikke ønsker å bli innlagt.

Ble ringt for én time siden igjen av min tidligere behandler som har vakt på akutten, så skal inn der i kveld. Gruer meg fælt.

[Gjest Daryl Dixon]

15 timer siden, Rainstorm skrev:

En vakker dag håper jeg at du og jeg kan grine uten å skamme oss! Uten å tillegge oss karakteristikker som pinglete! Uten å kritisere oss selv i hodet etterpå! 

Hører du på podcast? Legen min tipset meg om noen interessante podcaster, en som het Kraft med ei dame som het det til etternavn, husker ikke hva hun het. Men uansett ene podcasten heter "Redd for folk" og den handler om sosial angst da, men beskriver også en del om vanlig angst. Og noe interessant som nevnes er hvordan vår fysiske holdning, og våre handlinger, helt aktivt påvirker angsten. For amygdala er litt skvetten av seg. Driver og reagerer når det ikke er hensikt. Men når kroppen agerer som om det ikke er noen ytre fare forteller man idiotene i styrrommet i amygdala om at "hei, kutt ut, dette er jo bare chill", f.eks, med å åpne armene, og stille seg laglig til for hogg, eller gå nærmere det man er redd. Jeg har prøvd det litt ut, og det er ganske interessant hvordan kroppen reagerer. Vanligvis før ville jeg krympet meg, skjult meg, sunket sammen, og alt dette er jo for å gjøre oss mindre utsatt for angrep, å ikke bli sett, og ikke bli truffet av angrepet, men det forteller samtidig hjernen at "ja, her må du jammen passe på". Det er helt snodig, og det tar jo ikke hele brodden bort, men jeg ble overrasket over at det faktisk helt tydelig har noe å si. Vet ikke om noe av det ga mening. For meg hjalp det å innse at denne angsten ikke er helt uforklarlig, men at det er helt konkrete ting som skjer i hjernen som får kroppen til å føles så stram og ekkel, og hele hjernen til å nærmest shut down. I en fight or flight situasjon kan du jo ikke drive å vurdere hva du skal ha til middag eller reflektere over verdensproblemer, du må ha fullt fokus på omgivelsene, og det er jo også derfor man nærmest zoomer inn på det rundt, og blir hyperoppmerksom på andres blikk. Det å skjønne at dette er reaksjoner hjernen gjør for å hjelpe meg, men som er trigget i helt feil situasjoner fikk meg til å bli litt sånn som en slags barnehageonkel til hjernen "hallaien hjerne, jeg skjønner at du prøver å hjelpe meg, men jeg tror ikke du tenker klart nå" og så fysisk agere motsatt av det amygdala forteller meg, og se hvordan jeg gjenvinner funksjon i pannelappen og den mer tenkende hjernen. Snodigsnodig. Interessant synes jeg. Nå babler jeg. Tenkte kanskje det kunne være interessant for noen andre. Blablabla.

https://podtail.com/no/podcast/nrk-kraft/redd-for-folk/

Det er nok denne her da? Deler så flere kan høre. Den var veldig bra. Hørte den først alene, og så med en sykepleier. Hun ba meg huske den til fredag. 

Å gråte uten skam hadde vært godt det, men hadde vært fint å slippe å gråte flere ganger daglig og..

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du som har vært igjennom så mye har vært veldig sterk, du er ikke pinglete. Man sier jo at de som blir rammet av angst og depresjon, er de som har vært sterk for lenge. Er det like flaut å gråte om man har fysiske smerter eller er syk fysisk? Hva går det ut på at du ikke vil ha besøk? 

Jeg synes det er flott at du nå får skikkelig hjelp. 

Anonymkode: 678af...b79

Jeg synes ikke at det blir så synlig og så voldsomt når det er pga fysisk sykdom/smerter. Det er litt vanskelig å forklare. Vil ikke ha besøk pga to ting.

1. Vil ikke at det skal fortelles historier som begynner med "Husker du da jeg besøkte deg på psykiatrisk institusjon?"

2. Jeg tror det er grusomt vondt å si hadet, når folk drar, og jeg ikke kan dra.. 

På sykehuset på fredag møtte jeg partneren min, det var ikke planlagt fra min side, han planla det siden han jobber der. Det var ikke så kult å si hadet når han hadde fulgt meg til bilen, og jeg måtte sitte i bilen alene med en sykepleier, og prøvde å holde maska.. prøver vel å skåne meg for det da. Det er kanskje dumt.

[Elán]

Nå skal jeg legges inn... hjernen jobber på høygir...

[Fantastica]

2 minutter siden, Elán skrev:

Nå skal jeg legges inn... hjernen jobber på høygir...

Godt å høre at du blir ivaretatt. Det er ikke et nederlag, det er et tegn på styrke å be om hjelp. Vær forberedt på at det vil bli veldig rart i begynnelsen, men det kommer til å bli bedre ganske raskt. Bruk tiden godt, og ta vare på deg selv.  Vi er her for deg.

[Gjest Daryl Dixon]

8 minutter siden, Elán skrev:

Nå skal jeg legges inn... hjernen jobber på høygir...

Lykke til.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Fantastica skrev:

Godt å høre at du blir ivaretatt. Det er ikke et nederlag, det er et tegn på styrke å be om hjelp. Vær forberedt på at det vil bli veldig rart i begynnelsen, men det kommer til å bli bedre ganske raskt. Bruk tiden godt, og ta vare på deg selv.  Vi er her for deg.

«Rart men blir bedre raskt...  »

Hvorfor blir det bedre raskt. Jeg har vært innlagt men det skjedde ikke så mye der..  noen hvite og rosa piller, mye soving..  ikke som dr.phil show som jeg hadde håpet...  

Anonymkode: 7d1e7...898

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Elán skrev:

Nå skal jeg legges inn... hjernen jobber på høygir...

Lykke til! Innleggelse hjelper meg utrolig mye i depressive episoder. Sist innleggelse varte i 3 uker og jeg gikk fra alvorlig til mild depresjon på disse ukene, så dette har jeg tro på!

Anonymkode: 9b919...a50

[Skadeskutt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

«Rart men blir bedre raskt...  »

Hvorfor blir det bedre raskt. Jeg har vært innlagt men det skjedde ikke så mye der..  noen hvite og rosa piller, mye soving..  ikke som dr.phil show som jeg hadde håpet...  

Anonymkode: 7d1e7...898

Vil tro hun mener at det å være innlagt kan føles rart og utrygt i begynnelsen, men at man etter hvert senker skuldrene mer. Ikke at man plutselig skal bli frisk av en innleggelse. 

Det å få sovet mye og bli litt skjermet og noen å snakke med når det trengs kan være til hjelp. For noen hjelper det veldig, mens for andre fungerer det ikke likevel.

-------

Jeg skal skrives ut i morgen. Har vært mest hjemme de siste to ukene, men kjenner likevel jeg får klump i magen. Ender vel opp med å ringe og be om brukerstyrt plass etter bare noen dager. Har en planlagt innleggelse om fire uker, men fire uker er lenge. Har ikke klart meg fire uker uten akuttinnleggelser siden min første innleggelse desember 2016..Men denne gangen har jeg et skikkelig ettervern og tett oppfølging selv om jeg ikke skal være innlagt, så håper det vil gjøre det lettere. Har også hatt noen lengre innleggelser i rusbehandling og på dps. Men ja. Jeg er ikke god på å klare meg alene. Og jeg er så ensom og isolert i hverdagen..

Jeg gruer meg.   Selv om jeg strengt tatt er lei av å være på sykehus. 

Endret 24. april 2018 av Skadeskutt

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Må ha noe å se på, noe å okkupere tankene med. Men hva! Prison Break? Gilmore girls? White collar? Klarer ikke å bestemme meg!! Vanligvis så har jeg ei lita liste, over hva jeg skal se. Nå er den helt tom og ingenting frister. Ingenting er bra nok! Jeg må ha noe, kan ikke sitte her med tankene mine. 
 

Anonymkode: 02b68...f39

[Elán]

Tårene renner. Tror ikke jeg har flere igjen. Ligger i sengen på psykehuset. Vil bare hjem. Tok med en ekstra pute så jeg kan gi den en klem i natt om jeg trenger det...

[Fantastica]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

«Rart men blir bedre raskt...  »

Hvorfor blir det bedre raskt. Jeg har vært innlagt men det skjedde ikke så mye der..  noen hvite og rosa piller, mye soving..  ikke som dr.phil show som jeg hadde håpet...  

Anonymkode: 7d1e7...898

Det er veldig rart å skulle være et nytt sted med nye rutiner og annet fokus, og den første tiden kan være fylt av motløshet pga dette. Men man venner seg til å være der etterhvert, og snart vil det sannsynligvis føles trygt og forutsigbart, selv om det er rart. Ingen forventer vel å bli frisk av en akutt innleggelse? Det er jo bare en time out for en kort stund, for å samle krefter og hente seg inn.

[AnonymBruker]

da skal du se westworld på hbo, den er kjempebra.

Anonymkode: 96cb4...077

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg som en skikkelig a-Hole for tiden. Sliter veldig med angst og depresjon, det har toppet seg helt..får meldinger på fb fra folk jeg ikke orker å prate med, så jeg lar vær å svare. Vet jeg sikkert graver min egen grav ved å gjøre det, men jeg har ingenting å si..orker ikke og klarer ikke å bare late som for tiden.. Føler meg som en følelsesløs psycho  Av vane så scroller jeg på fb uten mål og mening. Burde kanskje deaktivert kontoen, men så er jeg medlem av noen grupper som kun deler info der, som jeg må ha med meg. Føler meg som en dritt..

Anonymkode: cf28a...49e

Føler med deg. Kunne skrevet dette selv

Anonymkode: 40eed...f81

[AnonymBruker]

Jeg er så sur at jeg rister, og så såra at jeg vil grine.

Hvorfor skal jeg alltid være den som ofrer alt og slipper alt jeg har i hendene når noen ber meg om noe, men når jeg spør så er det ikke så nøye med meg, hva jeg vil, hva jeg tenker?! Hva faen har jeg gjort i et tidligere liv for å bli tråkka på, igjen og igjen? Hvorfor får jeg aldri noe til gjengjeld? Er det virkelig sånn at jeg ikke fortjener det eller at jeg ikke betyr noe for noen?

Anonymkode: f47ab...e63

[Elán]

Da blir jeg skrevet ut i dag. Tankekjøret har rowt seg litt.