Den store depresjonstråden

[SesameStreet]

6 minutter siden, Fantastica skrev:

Så pussig at du skulle velge akkurat den sangen... Vet du hvilken sang som innleder filmen? Den med damekoret? Det koret har jeg sunget i.

Og pianotimer er ikke det verste man kan ta, altså. Verdien av å kunne spille et instrument er ENORM! Vi har piano hjemme (har vært pianolærer), så mine er pent nødt.  

Kor? Var det kor på reklamen din? 

Om vi hadde hatt piano hjemme, så kunne det hende min måtte gjøre det han også  Han spiller derimot noe annet, går på kor og har drevet med dansing i noen år.  

[AnonymBruker]

Føler jeg har mistet all håp. Det er bare mørkt. Praksis i regi av NAV starter opp igjen neste uke. Har null motivasjon til å fortsette. Gruer meg til å dra, fordi jeg vet at jeg blir helt utmattet etterpå. Ikke fordi jeg er lat eller fordi det er fysisk krevende. Veldig vanskelig å forklare for noen som ikke har opplevd det selv. Blir helt skutt psykisk og da går det fysiske rett til helvete også. Gruer meg til den følelsen fra jeg våkner til jeg er hjemme. Og så fort jeg er hjem, så begynner jeg å grue meg til neste dag. Er så sliten og lei. Lei av at alt skal være så forbaska vanskelig! Hvorfor kan det ikke være enkelt for meg, når det er så enkelt for andre? Sliten og dritt lei av alt og alle.  

Noen dager så lurer på hvorfor jeg orker å prøve å gå fremover. Alt går til helvete allikevel. 

Anonymkode: 02b68...f39

[Elán]

Nå er depresjonen tilbake og den er knallhard. Jeg har sovet omtrent i hele dag. Orker ikke stå opp. Jeg vet at på tirsdag må jeg begynne å pakke... jet vil ikke jenta skal se at jeg pakker...

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Elán skrev:

Nå er depresjonen tilbake og den er knallhard. Jeg har sovet omtrent i hele dag. Orker ikke stå opp. Jeg vet at på tirsdag må jeg begynne å pakke... jet vil ikke jenta skal se at jeg pakker...

hvorfor kan hun ikke se at du pakker?

Anonymkode: 02b68...f39

[Elán]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hvorfor kan hun ikke se at du pakker?

Anonymkode: 02b68...f39

Det er vel en tvangstanke jeg har. Vil ikke hun skal merke at jeg skal flytte.

[AnonymBruker]

Håper det er greit at jeg letter mine sorger her.. Det er så forferdelig vondt å gå rundt å savne en å dele livet med. 32 år og har hele livet slitt med angst, angst for å bli alene og for døden. Angsten gjør at jeg føler meg ensom, som igjen gjør meg deprimert..

Har fått venner i menigheten jeg er i, men de etablerer seg og får mann og barn fortløpende. Jeg derimot sitter og savner, gråter og har det forferdelig vondt inni meg. Ferier er et mareritt, alle har en å være med, reise på tur med og jeg ligger i senga og vet ikke hva jeg skal gjøre..

Ikke greier jeg å utdanne meg, jobbe eller reise alene og oppleve ting, så føler jeg lever i et fengsel. Jeg er utrolig glad i å være med folk, så skjønner ikke hvorfor jeg skal ha det så vondt inni meg. Frykten jeg sitter inne med, ensomheten og savnet etter å finne en å dele livet med er så stor og frykta for å bli alene like stor. Det er et mareritt jeg ikke kommer ut av. Alle opplever kjærligheten rundt meg, både en og to ganger og jeg føler meg mislykka for og ikke få oppleve den gleden i livet. liker jeg en, så blir jeg ikke valgt. Han finner seg ei og har det som plommen i egget, jeg derimot har hjertesmerte..

Nettdating er ikke bare bare det heller. Når jobb og utdanning er det man går etter, hva skal jeg si, er ufør og kjeder meg hjemme.. 

Jeg vil så gjerne, men jeg har sperrer på å gjøre ting. Er så usikker av meg, så det blir til frykt og det igjen gjør at jeg gråter. Det er  tungt i hverdagen, savn og sorg etter å være noe for et annet menneske. Høre på hva alle andre får til, det som skal være normalt i denne verden og jeg føler meg bitte bitte liten, som sørger over livet som jeg drømmer om, men ikke jeg får til..

Huff, dette ble langt og rotete..

Anonymkode: bc2fc...dd3

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

(..)

Huff, dette ble langt og rotete..

Anonymkode: bc2fc...dd3

 Du er ikke alene om å føle det slik. Er nok mange andre der ute, meg inkludert. 

Anonymkode: 02b68...f39

[dillyduzit]

Tenk a dere, 60 sider. 

 

Jeg prøver å holde humøret oppe om dagen men jeg merker det er tungt. Synet har forverret seg, mistet motivasjon til å gjøre det som gjør meg glad. Hvorfor tenker jeg, hvorfor prøver jeg i det hele tatt, jeg kommer jo aldri til å bli flink nok. Satt tidligere i dag og spurte meg selv; hva gleder jeg meg til i morgen? Eller hva gleder jeg meg til fremover? Svært lite. Jeg har prøvd å holde meg unna denne tråden, prøvd å tenke positivt, prøvd å se etter lyset i tunnelen, starte på nytt. Det er folk som har det verre, de fortjener oppmerksomheten fra de som leser. De fortjener at noen ser dem. 

Folk rundt meg forteller meg hvor tøff jeg er som står i alt dette, forsikringsak etter forsikringsak, sykdom som forverrer seg fortere enn noen rekker å blunke. Magen spiller heldigvis på lag, men det er etter å ha gått opp nærmere ti kilo på en mnd. "Du er jo slank" forteller legen, joda sier jeg meg enig i. Hjemme står jeg forran speilet og tenker på hva som kan kuttes, hvor kan jeg være flinkere? Et kontrollbehov kommer sterkere tilbake enn hva det gjorde første gang. 

Noen ganger tar sorgen overhånd, sorgen over å ha mistet noen til en feil. Hjertet pumper ekstra når ambulansen med kun blålys kjører forbi, tårene er der enda, 15 år etter og like vondt. Jeg har følt mye på denne sorgen i det siste, hvorfor vet jeg ikke. 

Det eneste jeg vet er at jeg vil våkne hver morgen og gi mannen en klem. Han gir de beste klemmene. 

[AnonymBruker]

4 dager, 0 timer og 2 minutter og 26 sekunder skadefri. 
Bruker slutta-appen. Funker faktisk. Når trangen kommer så stirrer jeg på den klokka som teller sekunder. Fra sekunder til minutter. Har også spart 13,11 kr, og der gikk det opp til 13,24 kr  

4 dager er ikke mye, men det er en start. Prøver å si det om å om igjen. I stedet for "4 dager? Kan lik så godt bare start på nytt, ikke så farlig". Utrolig dum tankegang, men det er trangen som snakker. Så jeg prøver å tenke "4 dager er ikke mye, men det er en start og i morgen er det 5". 

Anonymkode: 02b68...f39

[Gjest Daryl Dixon]

Begynner å bli så utålmodig av å vente på meg selv. Er fryktelig sliten og lei. Sovet 2 timer nå i natt, og ellers bare ligget å kjent på en ulmende angst og plagsom hjertebank. Har fått beskjed om at jeg er anemisk og må behandles videre for det, det er forsåvidt greit, greit at det er noe som kanskje blir litt bedre fysisk. Men å være så lagt nede psykisk har jeg aldri vært og det sliter veldig på, og det påvirker folk rundt meg. Før har jeg klart å skjule det mer, selv om jeg da syntes det var ille. De blir bekymret, og jeg liker ikke den type oppmerksomhet det gir. Å gi opp er ikke er alternativ, selv om jeg har så inderlig lyst til det. 

[Gjest -Willow]

Jeg har innsett at jeg har et problem og har bestemt meg for å snakke med en profesjonell. Jeg kan ikke ha det sånn som jeg har det nå. Vet bare ikke hvordan jeg går frem eller i det hele tatt hvem jeg burde snakke med. Psykolog, coach, terapeut? Noen med erfaring fra flere hold? Vil snakke med noen som kan komme med konkrete forslag og utfordre meg. 

[Elán]

3 timer siden, -Willow skrev:

Jeg har innsett at jeg har et problem og har bestemt meg for å snakke med en profesjonell. Jeg kan ikke ha det sånn som jeg har det nå. Vet bare ikke hvordan jeg går frem eller i det hele tatt hvem jeg burde snakke med. Psykolog, coach, terapeut? Noen med erfaring fra flere hold? Vil snakke med noen som kan komme med konkrete forslag og utfordre meg. 

Så flott at du vil ta tak i problemene dine! Det første du bør gjøre er å snakke med legen din. Nå har du ikke sagt mye om nøyaktig hva du sliter med, så det er vanskelig å komme med konkrete forslag. Hva du vil trenge er avhengig av hva du plages med. Nå må jeg bare si det at jeg har gått til psykolog flere ganger, sosionom en annen gang og sosial konsulent og jeg likte bedre sosionomen og sosial konsulenten bedre enn psykologen, jeg fikk mer hjelp av de.

Det som er viktig å tenke på når du skal få hjelp er at det er faktisk utrolig viktig med kjemi. Det lærte jeg da jeg begynte hos nåværende psykolog at om ikke kjemien stemmer, så MÅ jeg si i fra, enten om å få bytte eller fortelle hva som ikke stemmer og hvordan det kan bedres. Det samme gjelder når det kommer til behandlingsmetode da det finnes flere.

[Gjest Daryl Dixon]

7 minutter siden, Elán skrev:

Det samme gjelder når det kommer til behandlingsmetode da det finnes flere.

Beklager at jeg blander meg! Men får du vite hva slags behandling psykologen bruker? 

[Elán]

8 minutter siden, Daryl Dixon skrev:

Beklager at jeg blander meg! Men får du vite hva slags behandling psykologen bruker? 

Min psykolog forteller meg hva vi skal prøve i allefall. I første omgang prøvde vi kognitiv terapi, men så sluttet hun, så jeg har ikke fått vite om det har funket ennå. Ble også spurt i mitt første møte med en annen psykolog som skulle kartlegge litt hvilke behov jeg trengte om hvilke(n) behandlingsmetode(r) jeg tror ville hjulpet meg.

[Gjest Daryl Dixon]

1 minutt siden, Elán skrev:

Min psykolog forteller meg hva vi skal prøve i allefall. I første omgang prøvde vi kognitiv terapi, men så sluttet hun, så jeg har ikke fått vite om det har funket ennå. Ble også spurt i mitt første møte med en annen psykolog som skulle kartlegge litt hvilke behov jeg trengte om hvilke(n) behandlingsmetode(r) jeg tror ville hjulpet meg.

Takk for svar. Hørtes jo veldig greit ut. Kanskje litt lettere å sette seg inn i det selv og, om man vet hvilken metode som brukes. 

[Gjest -Willow]

55 minutter siden, Elán skrev:

Så flott at du vil ta tak i problemene dine! Det første du bør gjøre er å snakke med legen din. Nå har du ikke sagt mye om nøyaktig hva du sliter med, så det er vanskelig å komme med konkrete forslag. Hva du vil trenge er avhengig av hva du plages med. Nå må jeg bare si det at jeg har gått til psykolog flere ganger, sosionom en annen gang og sosial konsulent og jeg likte bedre sosionomen og sosial konsulenten bedre enn psykologen, jeg fikk mer hjelp av de.

Det som er viktig å tenke på når du skal få hjelp er at det er faktisk utrolig viktig med kjemi. Det lærte jeg da jeg begynte hos nåværende psykolog at om ikke kjemien stemmer, så MÅ jeg si i fra, enten om å få bytte eller fortelle hva som ikke stemmer og hvordan det kan bedres. Det samme gjelder når det kommer til behandlingsmetode da det finnes flere.

Takk for svar og tips, det setter jeg pris på. Jeg skal snakke med legen min. Det er mye vondt som har hendt meg det siste året som gjør at jeg føler jeg står nære ved å bli ordentlig deprimert. Redd for å falle ned i hullet jeg kan se at venter på meg. Har også begynt å få anfall av noe slag hvor jeg hyperventilerer av ting som stresser meg eller gjør meg ukomfortabel. Det er veldig slitsomt. Er det vanlig at leger har mye kunnskap om de ulike behandlingsmetodene og profesjonelle? 

[Elán]

10 timer siden, -Willow skrev:

Takk for svar og tips, det setter jeg pris på. Jeg skal snakke med legen min. Det er mye vondt som har hendt meg det siste året som gjør at jeg føler jeg står nære ved å bli ordentlig deprimert. Redd for å falle ned i hullet jeg kan se at venter på meg. Har også begynt å få anfall av noe slag hvor jeg hyperventilerer av ting som stresser meg eller gjør meg ukomfortabel. Det er veldig slitsomt. Er det vanlig at leger har mye kunnskap om de ulike behandlingsmetodene og profesjonelle? 

Det høres ut som du kan ha noe angst også. Noen leger kan litt, men de vil nok henvise deg til en psykiatrisk klinikk/DPS for å kartlegge din situasjon. Deretter kan vedkommede du snakker med deg vite hvilken behandlingsmetode som kan passe deg. 

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 27/2/2017 den 12.26, AnonymBruker skrev:

Først og fremst: det triste er at jeg vil være anonym.  Føler meg som en dårlig person som ikke vil stå for det å være deprimert. Vanligvis er jeg den første til å fremholde vekten av å avdekke tabuer.

 

Jeg må dessverre bare innse at jeg har blitt deprimert på nytt. Forrige gang var vel over ti år siden jeg gikk i veggen, ble sykemdlt, psykolog og antidepressiva. Husker ikke helt, men tror jeg sluttet med det etter 1,5-2 år senere.

 

Denne gangen er symptomene annerledes, mer kroppslige problemer. Legen har vært inne på tidlige demenssymptomer, cyste på hjernen, lavt stoffskifte, diabetes, vitaminmangel, ME, og så videre , alle prøveresultater har vært normale.

Jeg er rett og slett bare deprimert!

Finnes sikkert en haug med årsakssammenhenger som kan knyttes opp til hvorfor akkurat jeg er deprimert. Men jeg orker ikke gå til psykolog, som dessuten koster for mye penger.

 

Så jeg tenkte forsøke selvhjelp først. Problemet er at jeg gjorde alle disse sakene da jeg ble deprimert! Jeg trener, jeg er flink til å slappe av, gjøre saker jeg liker, jeg spiser bra mat, har familie og venner, studerer mitt drømmeyrke, har ingen økonomiske eller andre bekymringer, bruker legge meg i lysterapi når det er sol ute (ligger på soffan med solen rett på meg og lar tankene flyte. BARE MEG SELV! Og det er det som gjør meg så oppgitt. Er jo rett og slett bare et dårlig menneske.

 

 

Sånn, det rekker for nå. Kommer sikkert tilbake.  

Anonymkode: cb7dc...505

Du er ikke et dårlig menneske pga depresjon. Det er ikke en sykdom du har valgt å ha, og tanker om at man er et dårlig menneske kan være et symptom på denne diagnosen. Vær god med deg selv. Du er god nok som du er. Klem❤️

[Gjest -Willow]

3 timer siden, Elán skrev:

Det høres ut som du kan ha noe angst også. Noen leger kan litt, men de vil nok henvise deg til en psykiatrisk klinikk/DPS for å kartlegge din situasjon. Deretter kan vedkommede du snakker med deg vite hvilken behandlingsmetode som kan passe deg. 

Takk igjen, du er god. Det høres litt skummelt ut. Er så redd for at problemene mine skal bli bagatellisert når de blir lagt under lupen og at jeg ikke skal bli tatt på alvor. Typ, hvorfor skjerper du deg ikke bare? Men jeg får vel bare hoppe i det. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, Daryl Dixon skrev:

Takk for svar. Hørtes jo veldig greit ut. Kanskje litt lettere å sette seg inn i det selv og, om man vet hvilken metode som brukes. 

Vet du ikke hvilken metode behandleren din bruker? 

Anonymkode: 678af...b79